onsdag 28. november 2012

Det fine som flyter forbi av Ida Løkås

Bildet er hentet fra schibstedforlag.no
Debutanten Ida Løkås vant Schibstedts manuskonkurranse med denne boka og har fått mye positiv omtale.
Historien er egentlig på mange måter trist. Men den er fortalt på en vakker måte, og miljøet og personene framstår som ekte. Det er også mange glimt av medmenneskelighet og varme.
Det handler om oppvekst under vanskelige kår i våre dagers London. Hovedpersonen er en 14 år gammel gutt, Jamie, som bor i slumområdet Little Venice, på feil side av elva. Han bor sammen med moren og hennes stadig skiftende kjærester, som flytter inn og ut. Det er en del vold i hjemmet – ikke alle kjærestene er helt gode. Men forholdet mellom Jamie og mora er varmt og nært, og de har sterk omsorg for hverandre. Jamie er nok mer voksen enn hans fysiske alder skulle tilsi. Han er glad i å tegne og har skisseblokk med seg når han er ute. Ellers henger han med kompisene og tenker at lite og ingenting skjer i nabolaget der han bor. Men det gjør det.
Den litt tuslete naboen Mr. Allen med ”pedobrillene” dukker opp, ”[…] en litt halvgammel fyr som ingen kjenner, men som alle baksnakker” (s.6) Kompisene mobber Mr. Allen, men Jamie tar sjansen på å bli kjent med han, og det viser seg at han driver med fotografering og har sans for kunst og detaljene i omgivelsene, akkurat som Jamie. Måten forfatteren skildrer disse møtene på, gjør at leseren lenge stusser på om det faktisk hefter noe suspekt ved Mr. Allen, i og med pedo-ryktene og fotograferingen. Fin beskrivelse av hvordan ondsinnede rykter ødelegger.
Jamie blir også kjent med den 19 år gamle Ariel, som bor i kjelleren. Han lyver på alderen og opplever en romanse med henne. Forfatterens beskrivelser av Jamies følelser og erotiske erfaringer framstår også veldig troverdig og ekte.
Ellers hører vi om gjenger, festing og slåssing, småkriminalitet og vold. Heldigvis viser Jamie selv modenhet og personlig styrke og tar et voksent valg mot slutten av boka. Dermed framstår han som en helstøpt person, som det er håp for til tross for den triste tilværelsen han sliter med i oppveksten.
Tom Egeland anmeldte boka i VG og kalte den ”en perle av en debutroman”. Han mente at bokas styrke først og fremst ligger i språket. Sjekk bare den poetiske tittelen... Forfatteren har en tone som kler temaet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar