tirsdag 30. april 2013

Det var grønt av Kjersti Anfinnsen

Bildet er hentet fra kolonforlag.no

Hovedpersonen i Det var grønt holder seg stort sett for seg selv. Han jobber som tannlege eller sitter hjemme alene i leiligheten sin og ser på tennis. Han treffer skjelden andre mennesker utenom på jobb, men han har litt kontakt med sin alkoholiserte mor. Det har blitt noen forhold, men han har avsluttet alle før det ble for seriøst. Nå holder han seg heller til horer, det er mye greiere. Livet møter han med angst og en negativ holdning.

En dag kommer det en brev fra barnevernet. En ekskjæreste er død, og spørsmålet er om han vil ha kontakt med sønnen. Han vet om sønnen fra før, han har bare aldri brydd seg noe om han. Men 11 år gamle Steffen vil ha kontakt, og oppsøker faren helt selv. Etterhvert slipper han Steffen inn i livet sitt, han skaffer seg en katt og begynner å jobbe litt mindre. Men alt føles ikke bra allikevel. Han blir redd for hva han kan gjøre når angsten tar overhånd. Endringene som skjer hos hovedpersonen er veldig godt skildret. 

Boka er engasjerende, sår og spennende. Jeg heier på Steffen og pappaen hans. Boka har et muntlig og enkelt språk. Kjersti Anfinnsen var debutant i 2012, og jeg håper hun snart kommer med ny bok! 

fredag 26. april 2013

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland

Bildet er hentet fra bjornsortland.no
Ivar er en kristen fundamentalist med sterk tro på sin gud og ekteskapet. Han er ikke gift og mener selv at han forelsker seg i alle kvinner han er alene i et rom med. Han er også forfatter på eget forlag. En dag får han en forespørsel fra en fengselsprest om han kan holde et skrivekurs for to eksnarkomane kvinner som bor sammen i en leilighet. Der bor også Sonya, en rødhåret dame opprinnelig fra Russland. Hun bruker venninnene leilighet som dekkleilighet mens hun er på flukt fra en ganske stor narkogjeld.

Ivar forelsker seg i Sonya og foreslår at alle fire drar til Spania og fortsetter kurset der nede. Tanta til Ivar har en leilighet der nede som de kan bo i og Ivar spanderer villig på jentene. Etterhvert forstår han at noen er ute etter Sonya, og at han må hjelpe henne ut av uføre.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er en humoristisk bok om flere alvorlige temaer. Boka ser tykk ut, men med et lite format og 205 sider (med hyppige illustrasjoner) er den ikke helt uoverkommelig. Omslagsbildet og tittelen på boka kan virke tiltalende og inspirerende.

torsdag 25. april 2013

Ho som var så søt av Rune Belsvik

Bildet er hentet fra cappelendamm.no
Da Berit gikk det siste året på videregående ble hun voldtatt mens hun leste til eksamen på et stille hotell. Dette gir henne et skjevt syn på seksuelle forhold og sin egen seksualitet.

I boken møter vi henne som en godt voksen dame. Hun sliter med angst og har blitt avhengig av beroligende piller. Jan, mannen hennes som hun møtte i studietiden elsker henne høyt og steller for henne så godt han kan. Hun får jevnlig besøk av en psykiatrisk sykepleier som driver terapi i hjemmet.

Historien veksler mellom Berit i dag og Berit som barn, ungdom og student. Det er ofte når Berit har tatt piller og hun er sløvet ned eller når hun sover at vi går tilbake i tid. Hun bruker pillene for å glemme, men jo mer hun tar, jo mer husker hun tilbake. Ved de første vekslene er det ikke alltid så lett å forstå at det foregår et tidssprang, men man venner seg til det raskt. Berit som ungdom og student er en ganske annen enn Berit som voksen. Hun er svært usikker på innsiden med mye skyldfølelse, med et selvsikkert ytre. Gutter bruker hun til både å oppnå nærhet og for å kunne såre dem. Hun opplever flere overgrep før hun til slutt møter Jan.

Ho som var så søt er en gripende historie om hvordan en voldtekt eller annet seksuelt misbruk kan ødelegge et liv og få større konsekvenser for offeret enn man kanskje tenker å til vanlig. Boken er på 171 sider.

Vareopptelling av Erlend Loe

Foto: Kine


Det er jo ingen hemmelighet at bøkene til Erlend Loe er ganske rare. Og "Vareopptelling" var som forventa ganske rar. Men jeg liker det rare. Jeg liker å le av karakterene, bli forferda av deres til tider uortodokse handlinger, flire av den enkle, men fantastiske dialogen. Jeg liker Erlend Loe, og kommer nok til å lese alt han gir ut.

Boka handler om Nina Faber, en aldrende lyriker som endelig har kommet seg litt til overflaten etter mange ugreie år. Nå har hun gitt ut bok igjen, hun gjør comeback, og venter spent på at anmeldelsene skal tikke inn. Det kommer ikke så mange anmeldelser. Og de som dukker opp, er ikke så positive. Faktisk er de såpass dårlige at Nina Faber føler hun må ta affære. Og når bokhandelen hun skal ha opplesning i plutselig ringer og sier at hun ikke kan komme fordi de skal ha vareopptelling, er nok nok. Hevnaksjonen er i gang. 

Denne leses på en time. Ypperlig for de som vil ha seg en god latter og en litt absurd historie.

Furuset av Linn Strømsborg


Bildet er hentet fra flammeforlag.no
                                                     

Jeg har ikke vokst opp på Furuset, men allikevel kjenner jeg meg igjen i veldig mye av denne boka. Jeg leste flere anmeldelser da den kom, og gleda meg til å lese boka, men var litt redd for at dette med forfatterens forhold til bandet Kent skulle ta litt overhånd. Jeg liker nemlig ikke Kent. Men det gjorde ikke noe. Dette er ei bok du leser med et smil om munnen og en klump i halsen, samtidig. Den er fin, lett, skjør, den handler om alt, den handler om ingenting. Jeg elsker bøker som handler om ingenting, men som allikevel handler om alle de viktige tingene. Dette er ei sånn bok. 

Boka handler om Eva, som nettopp har gjort ferdig masteroppgaven sin. Kollektivet hun har bodd i løses opp, og Eva må flytte ut. Hun gjør ingen innsats for å finne et sted å bo, og som resultat ender hun opp hos foreldrene sine på, ja du gjetter riktig, Furuset. Stedet hun aldri skulle tilbake til, stedet som kvalte henne litt da hun var 15. Men nå sitter hun her igjen, og aner ikke hva hun vil med livet. Det viser seg at den gamle vennegjengen hennes fortsatt bor her, alle sammen. Og plutselig er hun en del av gjengen igjen. Hun begynner å henge med bestekompisen fra gamle dager, hun tar seg jobb i den lokale videosjappa, steker pizza og selger smågodt er ganske fornøyd med det. Hun stiller få krav til livet og har det egentlig helt greit med å bo på jenterommet og spise middag med foreldrene sine hver dag. 

Boka skifter fortellerstemme innimellom, og det funker forbausende bra. Kapitlene er korte, språket er lett, muntlig og herlig å lese. Denne kan anbefales til alle som vil ha en lettlest roman om livet i fortid, framtid og nåtid. En ny favoritt i oppvekstromansjangeren.

onsdag 24. april 2013

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter på rad, først Monstermenneske som kom ut i fjor, og etter å ha lest den fikk jeg lyst til å lese debutboka hennes som heter Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Monstermenneske handler om hvordan Kjersti Annesdatter skrev debutboka og om ME-sykdommen, så de to romanene henger sammen på en måte. Men det er debutboka jeg vil omtale nå: Den handler om Mathea. Hun er en gammel orginal dame. Hun er gift med Epsilon, og forholdet deres er nokså skrantete på flere måter. Han jobber i statistisk sentralbyrå og er ganske nerdete innenfor sitt felt. Selv om de har en godhet for hverandre, klarer de ikke å nå helt fram til hverandre.

Mathea har alltid hatt problemer med å bli sett og med sosiale relasjoner. Etter mange års ekteskap med Epsilon har ikke dette endret seg, heller tvert i mot, og hun gjør noen ganske desperate forsøk på å bli sett. Den er en veldig trist tekst, men skrevet med komiske innslag. Selv når Mathea er så full av sorg og ensomhet at hun vil gjøre slutt på livet ligger tragikomikken på lur:

Jeg legger brudekjolen på bakken ved siden av meg. Så tar jeg av meg skoene og strømpebuksa, og trusa kaster jeg borti en busk.

Jeg setter føttene på den grumsete bunnen, vannet er kaldt, og jeg trekker lua lengre nedover ørene. Jeg er ikke redd for å dø lenger, jeg er bare redd for å dø alene og det har jeg allerede gjort.

Det er en helstøpt liten roman, bare 124 sider. Men den trenger slett ikke være lenger. Kjersti Annesdatter Skomsvold har skapt et underfundig lite romanunivers.


tirsdag 23. april 2013

Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg har hørt Bernhard Hvals forsnakkelser på lydbok. Bernhard Hval er det man kan kalle en pussig skrue. Selv kaller han seg kantete. Han har mengder med tics, hangups og tvangstanker og glir ikke helt inn i mengden.

Bernhard ble født i 1900 og vokser opp på beste vestkant på Besserud i Kristiania. Faren har en nålefabrikk og lenge går det veldig bra, før det plutselig ikke går bra i det hele tatt. Moren ansetter og avskjediger hushjelper veldig hyppig, og ryktene går på Besserud. Berhard skjønner etterhvert at moren har et spesielt forhold til mange av hushjelpene. Skolegangen er ikke enkel for Bernhard, han passer ikke inn og både elever og lærere syns han er rar. Men han er flink og gjør det godt på skolen. Etter endt skolegang begynner Berhard å studere medisin og han blir kjent med Sigrid som han blir forlovet og senere gift med. Han blir også kjent med doktor Lund og hans kone som tar seg litt av Berhard. 

Men den viktigste personen i Berhards liv er Notto Fipp. Berhard møter Notto Fipp når Notto gjør det han liker best, han går. Notto går og går og tilbakelegger lange strekninger og er som Bernhard kantete. Bernhard er facinert av Notto, på grensen til besatt. De utvikler et slags vennskap og Bernhard er Nottos lege og trener og skaffer oppmerksomhet rundt Nottos kappgang.

Boken veklser mellom fortid og nåtid, hvor Bernhard er en gammel mann. Handlingen hopper litt hit og dit, men det går greit å følge med. Boken er godt skrevet og jeg ble både provosert og facinert. Jeg likte veldig godt skildringene av Bernhard og familien hans, det syns jeg er det beste i boka. Det som handlet om Bernhard og Notto syns jeg blir vel merkverdig, og noen av skildringene fra Bernhards karriere som lege blir vel detaljerte for meg. Men alt i alt en lesverdig bok.

fredag 19. april 2013

Until I find you av John Irving

                                                     Bildet er hentet fra forfatterens nettside



Etter noen måneders lesetørke var jeg litt skeptisk til å starte på denne mursteinen. Men skepsisen forsvant fort. Her har vi 850 sider fylt med det John Irving gjør best, nemlig interessante, rare og komplekse karakterer som man følger gjennom 40 år. Jeg har valgt denne bort i mange år, nettopp pga. av nevnte mursteinutseende. Men plutselig var jeg midt inni en fantastisk historie om Europareiser, tatovører med trebein, prostitusjon, nære vennskap, vanskelige familieforhold, Hollywood-glamour, Hollywood-glamourens bakside, boksing, kostskoler, hvite løgner og svarte løgner. Dette høres jo mye ut, og det er det. Men samtidig er alt utrolig fint sydd sammen, og Irving rører stadig ved det såre og kompliserte ved det å ha et vanskelig forhold til familien sin.
 Dette er en roman jeg vil anbefale til alle som liker en god historie. Jeg leste den på engelsk, og om den ikke var direkte lettlest, så syns jeg ikke den var spesielt tung heller.
Hva handler så denne mursteinen om?

Vi møter Jack Burns, fire år. Han bor sammen med moren, Alice, som er tatovør og alenemor. Sammen legger Jack og Alice ut på en lang reise i Europa, for å finne William, faren til Jack. William har forlatt dem, og Alice mener det er på høy tid at han blir kjent med sønnen sin. Alice skaffer seg lærlingplass i flere tattoosjapper rundt om i Europa, og jakten på William er i gang.
Europareisen er starten på denne romanen. Alice og Jack møter mange interessante folk underveis på reisen, og Jacks minner formes av det Alice forteller han. Men er alt egentlig sant? Og hvorfor mister Jack og Alice kontakten mer og mer etter hvert som Jack blir eldre? Og finner de William? Det finner du ut hvis du leser boka.


fredag 12. april 2013

Stasia av Peter Franziskus Strassegger

Bildet er hentet fra cappelendamm.no
Armin og Stasia bor hos mormor i Norge. Foreldrene deres driver en omreisende entreprenørvirksomhet i Europa. En dag kommer de for å hente barna sine. Det kommer frem at mormor er syk og ikke kan ta vare på dem lengre. De reiser gjennom Europa til Slovakia der faren og onkel Janko bygger et hus. Hos foreldrene blir Armin og Stasia utsatt for omsorgssvikt. Barna sover innelåst i bilen og det er mye fyll og krangling mellom de voksne. Av og til utvikler kranglingen seg til vold og slåssing.

Stasia er 15 år og på vei til å bli voksen. Hun vil tjene penger på egenhånd og rømme fra foreldrene. På en gjennomreise i Tyskland selger hun seg til menn på toalettene langs Autobahn. Armin drømmer om at han skal bli som henne bare han får hår i rompa. En dag forsvinner Stasia mens hun er på et toalett med en mann. Etter det blir Armins virkelig vanskelig å følge med på og det blandes inn mye fantasi i historien.

Det er Armin som har fortellerstemmen i boken. Vi får ikke vite hvor gammel han er, men i løpet av boken kommer han i puberteten og oppdager sin egen seksualitet. Det er barnets naive stemme som forteller, og med tanke på alt det mørke og triste som fortelles skapes det store kontraster mellom det som fortelles og det som faktisk skjer. Virkeligheten Armin skildrer er så brutal at det ikke er lett for leseren å skille mellom det som faktisk skjer, indre handling og Armins fantasier.

Historien provoserte meg, og jeg lurer på hvor mye misbruk og omsorgssvikt det er mulig å stappe inn på 168 sider? Tydeligvis mye! Men det at jeg får en reaksjon på boken er et kvalitetstegn for meg. Det er en godt fortalt historie som du skal være svært kald for ikke å bli beveget av.

Stasia er Peter Franziskus Strasseggers debut og er utgitt i serien 20 under 30 fra Cappelen Damm.

fredag 5. april 2013

Demonenes by av Cassandra Clare


Folkens! Jeg har funnet en bok som er vannvittig, fantastisk spennende! Det er første bok i serien Skyggejegerne Demonenes by (Clare, 2013). 
Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Denne boka er et funn for deg som liker demoner, helter, vampyrer, hekser, drama, kampen mellom det onde og det gode, vanskelige familieforhold og ulidelig komplisert kjærlighet!  Det beste er at boken er lang, slik at vi kan lese lenge, og at det skjer noe nytt og spennende absolutt hele tiden! Godt gjort! Jeg som vanligvis ikke har særlig god tid til å lese måtte bare frese gjennom denne boka.

I boken møter vi Clary Fray som ved en ren tilfeldighet oppdager at hun tilhører en skjult verden. Bakgrunnen hennes er slett ikke som hun alltid har trodd og på et blunk er hele hennes verden snudd opp og ned. Vi får en dose vanskelig kjærlighet i forholdet mellom barndomskompisen, Simon, og den usannsynlig kjekke demonjegeren, Jace, som plutselig blir en del av bildet. Når demoner blir hverdagskost er det ikke lenger så ille å ha en sprø nabokjerringa med tarotkort og katter . Vi møter vampyrene som har inntatt et gammel nedlagt hotell, kloke men skumle munker i en underjordisk katedral og det avdekkes en stor og skjult verden i New York. Denne verden kan selvsagt kun  sees av Clary og hennes likemenn som tilhører den (slik det ofte er i denne typen bøker.). Jeg kan vel driste meg til å røpe at Clarys mor forsvinner og at kampen for å redde henne er i gang. 


-Anne Brit-

Clare, C. (2013). Demonenes by (Vol. 1). Oslo: Schibsted

torsdag 4. april 2013

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er hentet fra simonandschuster.com
Etter å ha sett filmen The perks of being a wallflower måtte jeg lese boken. Det som er spennende er at forfatteren, Stephen Chbosky, også har skrevet manus og regissert filmen. En skulle tro at det ville gjøre filmen nær romanen, men det er flere mindre forskjeller som tilsammen utgjør ganske mye. Men selve grunnhistorien er den samme.

Handlingen skriver jeg ikke noe om, den kan du lese i bloggposten min om filmen. Boken er skrevet i epistelform der Charlie skriver brev til en for oss ukjent person. Det fremkommer at Charlie vet hvem det er, men vedkommende vet muligens ikke hvem Charlie er.

Jeg har lest romanen på engelsk ettersom den norske oversettelsen ikke er forventet utgitt før senere i år. Det er ikke så ofte jeg leser skjønnlitteratur på engelsk, men det var ingen problemer for min del når det gjaldt språket. Charlie sitt språk er ungdommelig og ganske greit. Han bruker ikke mange fremmedord og jeg hadde ikke behov for å slå opp noen ord i ordbok.

I romanen får vi en dypere innsikt i Charlies psyke, den lettere dysfunksjonelle familien hans og det seksuelle misbruket han opplevde som barn. Noen karakterer blir mer utbrodert og vi får et bedre bilde av dem som personer og historiene deres, mens andre karakterer er mindre synlige enn i filmen.

Boken er på 231 sider, så det er langt i fra uoverkommelig. At den er skrevet som brev gjør at det både er mye luft og det er stor variasjon på hvor lange kapitlene er. Charlie har mye på hjertet, og det er lett å la seg rive med.

tirsdag 2. april 2013

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring

Bildet er hentet fra oktober.no
Venterommet i Atlanteren er en fin liten bok om Olivia. Olivia er 25 år, har nettopp blitt singel og jobber på smelteverket selv om hun egentlig ville bli arkitekt. Hun ble på det lille stedet hvor hun vokste opp fordi moren ikke ville at hun skulle reise avgårde for å studere. Allikevel virker det ikke som hun har et veldig nært forhold til moren sin, og faren er helt fraværende.

Men så skjer det to ting som blir vendepunkter i Olivias liv. Hennes gamle tante dør, og testamenterer overraskende nok sin villa i Reykjavik til Olivia. Bé dukker også opp i Olivias liv. Først vet ikke Olivia helt hvordan hun skal forholde seg til verken Reykjavik eller Bé, hun er forvirret i forhold til det meste i livet. Høvring skriver godt om kvinner, forhold og om å finne seg selv. Boka er skrevet på samnorsk, men det plaget ikke meg, jeg vil ikke tro det er noe de fleste legger så mye merke til.