mandag 16. september 2013

Noen roper navnet mitt av Eva Jensen



Monika er 17 år og vet ikke helt hva hun vil, og hun vil helst ikke tenke for mye på hva hun skal gjøre med livet sitt. Etter moren nesten forsvinner ut av Monikas liv står hun litt forvirret tilbake. Faren er heller ikke så mye til stede, hans fokus er på Monikas småsøsken. Men hun skal bo hos faren hvor hun ikke føler seg helt hjemme. Det er sommerferie og hun orker ikke ta stilling til om hun skal fortsette på skolen til høsten.

Sommerferien tilbringer hun i morens hjembygd. Der slår Monika forsiktig rot, men alle forventer at hun skal reise tilbake til faren og familien, og fortsette på skolen. Monika må ta noen valg som hun må leve med lenge.

"Noen roper navnet mitt" er en fin liten bok om familie, identitet og de vanskelige valgene. Og med sine 72 sider er den rask å pløye gjennom.

fredag 13. september 2013

Farmor har kabel-TV. Videogutten. av Tore Renberg

Farmor har kabel-tv og Videogutten er to kortromaner utgitt som én bok. Begge romanene har handling fra Stavanger-området på 80-tallet da de aller fleste kun hadde én kanal på TV-en. Kabel-tv og video var stas og noe utenom det vanlige, og det er med på å drive handlingen fremover i de to historiene.

I Farmor har kabel-tv møter vi de to guttene Jonas og Arve. De synes det er blodig urettferdig at de ikke har Sky Channel hjemme. De vil se musikkvideoer, og da må man ha Sky. En dag møter de Atle sin farmor på S-laget. Atle har ikke hatt kontakt med henne på mange år og kjenner henne knapt. Han oppdager at farmor bor i lavblokkene, og der har de kabel-tv. Da får han en motivasjon til å besøke farmor. Sammen med Jonas kommer de på daglig besøk etter skoletid for å se på musikkvideoer, noe som er til glede for alle tre så lenge det varer. Farmor er en gammel dame som egentlig er klar for å dø, men daglige besøk av ungdommen gir henne et nytt syn på livet.

I Videogutten møter vi Hasse og Pål som er kamerater. Det er stort sett bare de to som henger sammen. Den nye gutten i klassen inviterer dem til en som kalles Videogutten, en merkelig figur som bor tilsynelatende alene i et hus litt i utkanten. Her kommer det flere underlige typer for å se voldelige filmer på VHS, drikke cola og røyke. Det er helt klart at det foregår mer i huset enn bare filmtitting. En dag de er hos Videogutten går Pål på do. Når han kommer tilbake er han helt forandret.

Hele boken er på 219 sider, hver av kortromanene er på drøye 100 sider hver. Videogutten er filmatisert.
De to kortromanene er ganske forskjellige. Der Farmor har kabel-tv er hyggelig men trist er Videogutten gjennomgående guffen og vemmelig.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay



Julia Jarmond bor i Paris, er journalist i et magasin og får i oppgave å dekke 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. I Frankrike og i Julias svigerfamilie er det knyttet sterke følelser til de tragiske hendelsene under andre verdenskrig. Tusenvis av jøder ble samlet sammen og sendt til konsentrasjonsleirer av fransk politi. Julia blir besatt av å finne ut mer om disse hendelsene og om Sara spesielt. 

Sara bor i Paris frem til juli 1942 sammen med sine foreldre og lillebror. Under oppsamlingen av jødene låser Sara lillebroren inne i et skjult skap i leiligheten. Hun vil komme tilbake og slippe han ut senere. 

Saras nøkkel er en spennende og til dels gripende bok hvor jeg lærte mye om Frankrike under andre verdenskrig. Jeg likte best de delene av boka som handler om Sara, og jeg er facinert over at jeg stadig lærer nye ting om andre verdenskrig. Andre deler fenget ikke like mye, det er noen litt langtekkelige deler om Julias liv mot slutten av boka. Boka rommer familietragedier, hemmeligheter, mysterier, konflikter, krig og kjærlighet, den er en typisk god fortelling og "fin bok".

Boken har blitt en bestselger og er også filmatisert. 

Looking for Alaska

                                                    Bildet er hentet fra forlagets nettside


Miles er 16 år og har bestemt seg for å gjøre ferdig high school på en internatskole. Han har få venner på hjemstedet og vil bare starte på nytt. Han får seg venner ca to minutter etter han har ankommet skolen. Han er endelig en del av en gjeng, føler seg godtatt og har det gøy. I tillegg til kompisene får han også en jentevenn, Alaska. Alaska er tøff. Søt. Pen. Vågal. Og har kjæreste. Miles blir forelska, men tar til takke med å bare være venner med henne. Gjengen gjør vanlige ting vennegjenger gjør når de er 16. Smugrøyker. Drikker vin. Finner på practical jokes. Sladrer. Spiller Playstation. Gjør lekser. Spiser junkfood. Men så en dag skjer det noe uventa som får store konsekvenser for vennegjengen. 


Helt til jeg kom halvveis i denne boka var jeg sikker på at det skulle være en slags fantasybok. Det er det ikke. Det er derimot en fin, morsom og sår bok om å være ungdom, og om å skjønne at man ikke er uovervinnelig selv om man er 16 og har livet foran seg. Første halvdel av boka er litt så som så, men vendepunktet er en skikkelig knyttneve i magen. Dette er en ungdomsbok, men kan gjerne leses av voksne også. 

Game of thrones


                                                      Bildet er hentet fra forfatterens nettside


Da jeg jobba i bokhandel syns jeg alltid han derre George R. R. Martin var skrekkelig irriterende, for jeg huska aldri rekkefølgene på bøkene, noen var delt opp, de var dødstjukke og tok opp all plassen i hylla og stakkars Terry Pratchett fikk nesten ikke plass til noen titler. Og etter å ha falt av lasset halvveis i Wheel of time tenkte jeg at jeg aldri skulle begynne på herr Martins bøker. 

Men i sommer slang jeg meg på bølgen og så Game of thrones-serien, alle episodene på to uker. Også syns jeg universet var ganske spennende. Også lasta jeg ned boka på Kindle. Også etter noen uker med iherdig lesing på bussen til og fra jobb hadde jeg lest åtte hundre sider om Eddard, Arya, Sansa, Jon og co. 

Det er duket for kamp om tronen i Westeros. Eddard Stark fra Winterfell blir utnevnt til å være kongens høyre hånd. Fra det øyeblikket Eddard Stark kommer til King's Landing, hovedstaden, skjønner han at noe ikke er helt som det skal. Han begynner å etterforske. Det skal koste ham dyrt. 

Det tar for lang tid å ramse opp all handlingen her, men jeg kan si at boka handler om maktspill, intriger og politikk. Det er mulig jeg hadde hoppet av boka halvveis dersom jeg ikke hadde sett tv-serien fra før og følte at jeg "kjente" karakterene. For det kan til tider bli ganske tungt. Men samtidig tenker jeg at det er et fascinerende, og ikke minst ekstremt stort univers. Jeg tar av meg hatten for herr Martin og ber om unnskyldning for at jeg syns han var irriterende for noen år siden. Nå har jeg begynt på bok nummer to. 


Parissyndromet



                                                       Bildet er hentet fra forlagets nettside

Hovedpersonen i boka vil bort. Hun velger seg Paris. Paris velger seg ikke henne sånn helt i starten, men etter hvert går det seg liksom til, litt etter litt. Hun leier en liten leilighet sammen med en annen norsk jente, Anna. Anna går på teaterskole og har planene klare. Bokas hovedperson, not so much. Hun må kanskje lære seg litt fransk. Og få seg en jobb. Og noen venner. Hun får seg jobb som barnepike for en amerikansk jente. Og hun får seg en venninne til. Fransken går det så som så med. Innimellom lengter hun hjem, ganske mye. Til han hun var sammen med før. Til bestevenninna Benedikte. Og ikke minst til bestemor. Livet i Paris går seg sakte men sikkert til. Hun får flere nye venner, drar på fester, begynner på franskkurs. Men samtidig er det mye som ikke er som det skal. Er Paris riktig by? Er Oslo riktig by? Er noen by i det hele tatt riktig?

Denne boka handler kanskje ikke om så mye. Men stemninga dere, stemninga! Vakkert språk, og fantastiske "bilder" av Paris. Hvis denne boka hadde vært en film ville den vært en krysning mellom Lost in Translation og Den fabelaktige Amelie fra Montmartre. Jeg gleder meg allerede til neste bok av Heidi Furre.