onsdag 23. oktober 2013

Parissyndromet av Heidi Furre

 
 
Mange av oss har drømt om å reise til Paris, lære fransk, se alle de kjente stedene, vandre på broer og i gater, drikke vin og spise baguette på små hyggelige kafeer - klisjene om byen over alle byer er mange, og det er kanskje lett å bli skuffet i møte med virkeligheten når forventningene er så høye. Derav tittelen Parissyndromet. Visste dere at det faktisk er en diagnose som man gir til japanske turister som kommer til Paris og får alle drømmer knust? Man får en fysisk reaksjon, feber, hjerteklapp, panikk og mest av alt kjenner man seg bedratt når man ser at Paris er full av hundedritt, fattigdom og faenskap.
(Furre s.50 )

Hovedpersonen i boka drar til Paris etter studier, vil komme seg ut, oppleve noe nytt. Hun har fått jobb som barnevakt hos en amerikansk overklassefamilie. Boka har en jeg-forteller som vi kommer nær innpå. Erfaringen med å komme alene til Paris, finne seg et sted å bo, finne venner, streve med språket, kjenne seg veldig alene i en fremmed storby er fint beskrevet. Også hjemlengselen:  plutselig, når man får alt på avstand, er Oslo med trikken, kafeer, snø og mennesker med ullgensere et sted å lengte tilbake til.

Men hun treffer venner, flytter inn sammen med en annen norsk jente i et bofelleskap og de deler mange parisiske hverdager sammen. De går også ut på byen, fester, treffer mennesker. De utvikler et sterkt og varig vennskap. Det gode vennskap er faktisk sentralt i romanen.

Dette er en debutroman av en ung forfatter Heidi Furre, som skriver godt om erfaringer som mange på et eller annet tidspunkt vil kjenne seg igjen i. Anbefales.

Gitt ut på Fakkel forlag 2013

fredag 4. oktober 2013

Serena av Ian McEwan

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Serena Frome er på vei ut av det trygge redet og vet ikke mye om den store verden. Hun har lyst til å studere litteratur, hun elsker å lese romaner. Men hun ender opp med å studere matematikk, litt mot sin vilje. Studiene ved Cambridge fullfører hun med middelmådige karaterer. Og hva nå? Serena blir rekruttert til MI5 av sin eldre elsker. Forholdet ender dramatisk, men Serena begynner på gulvet i MI5. Hun syns jobben er kjedelig, og ser hvordan mannlige kollegaer stiger mye raskere i gradene enn kvinnene. Et at Serenas oppdrag er å vaske en leilighet, ellers er det lite spionviksomhet og mye kontorarbeid. 

Serena fortsetter å lese romaner og dette kommer sjefene for øret, og Serena får i oppdrag å ta seg av en ung forfatter, Tom Hadley. Gjennom operasjon "Søtmons" skal Serena skal tilby et stipend gjennom en falsk stiftelse, forfatteren skal ikke vite at han er støttet av MI5. Hun skal sørge for at Hadley skriver i tråd med regjeringens politiske standpunkter. Men hva gjør Serena? Jo, hun forelsker seg i Tom. Jobben holder hun skjult, hun lever et liv på jobb mandag-fredag og i helgene er hun sammen med Tom som er lykkelig uvitende om hvem som finansierer stipendet hans. 

Jeg følte virkelig med Serena og To, og jeg skjønner at dette ikke kan vare. Serena kan ikke klare å holde dette skjult for Tom til evig tid, og hvordan skal hun klare å kontrollere hva kjæresten skriver? Det er også andre skjær i sjøen i forholdet deres, og Serena har problemfylte forhold til familie, venner og kollegaer. Boka er både spennende og velskrevet, og en god og litt annerledes kjærlighetshistorie.