tirsdag 26. november 2013

Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle


 
Biblioteket har kjøpt inn to av Guy Delisles tegnede reisedagbøker. Guy Delisle er fra Canada og har fått internasjonal oppmerksomhet rundt sine tegnede beskrivelser fra Kina, Burma og Pyongyang i Nord Korea. Med både tekst og bilder får vi førstehånds innblikk i steder og regimer som vi ellers ikke vet så mye om. Fascinerende og lærerikt på en gang.

Vi har anskaffet Pyongyang - a Journey in North Korea og den siste fra 2013 - Opptegnelser fra Jerusalem.

I Jerusalem er Delisle småbarnsfar med kone som arbeider for Leger uten grenser og vi får et unikt bilde på hvordan Israel-Palestina konflikten innvirker på folks hverdag og hvordan man må innrette seg etter forholdene. Dette er journalistikk på en personlig og original måte. Anbefales å prøve!

fredag 22. november 2013

Matched-trilogien av Ally Condie

Trilogien om Cassia består av Matched, Crossed og Reached (norske titler Cassias valg, Flukten og Opprøret). Jeg har lest bøkene på engelsk, derfor bruker jeg de engelske titlene. Denne trilogien føyer seg inn i rekken med dystopiske ungdomsromaner og kan sammenlignes med Hunger Games og Uglies som jeg leste for et par år siden. Disney har kjøpt filmrettighetene, så forhåpentligvis kommer det en serie med filmer etter hvert. Matched-serien har jeg lest over et par år, og jeg forsøker å skrive om serien som en helhet.

Bildet er hentet fra www.mangschou.no
 
I Matched lever Cassia i et dystopisk samfunn som er gjennomregulert av funksjonærene. De bestemmer hva du skal spise, hvor du skal jobbe, hvem du skal gifte deg med, hvordan du kan tilbringe fritiden din, ja de bestemmer stort sett alt, til og med når du skal dø. Innbyggerene har ikke lov til å skape noe selv og de har et veldig smalt utvalg av litteratur, film osv.

Cassia, moren, faren og lillebroren lever et helt vanlig liv og følger samfunnets regler. Når Cassia skal matches dukker bestevennen Xanders ansikt opp på skjermen, og det virker helt logisk for Cassia. Men plutselig dukker et annet ansikt opp, nemlig Kys. Ky er mystisk og spennende og Cassia blir trukket mot han. I Matched gjør Cassia et valg mellom Xander og Ky samtidig som hun finner ut mer om samfunnet hun lever i og hvordan samfunnet var før. Cassias familie er mer spennende enn de virker ved første øyekast. Kan hun bli på sin velregulerte plass når hun vet det hun vet, og føler det hun føler?

 Bildet er hentet fra www.mangschou.no
 

I Crossed har Cassia gjort et valg, både i forhold til kjærligheten og i forhold til hvordan og hvor hun vil leve livet sitt. Men dette valget gjør at hun ikke kan bli i samfunnet. Hun må flykte i ødemarken med en gruppe ungdommer på jakt etter andre som lever utenfor samfunnet. Hvem er den mystiske Piloten? Nytter det å gjøre opprør mot samfunnet?

Bildet er hentet fra www.mangschou.no

I Reached(norsk tittel Opprøret) avsluttes historien og Cassia. Opprøret er i gang og det er godt organisert. Er det litt for velorganisert? Sykdom herjer og Cassia, Xander og Ky hjelper til så godt de kan. Men det er ikke lett å vite hvem man kan stole på. De lever i en usikker verden, men også en verden som sakte begynner å blomstre.

Serien er ikke lettlest på engelsk, men spennende og engasjerende. Fremdriften i bøkene er noe varierende, men alt i alt en god leseopplevelse.

Rydde ut av Helene Uri


Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I Rydde ut følger vi to historier, forfatterens egen og romanfiguren Elinors fortelling.

Helene Uri skriver på en ny bok om språkforskeren Elinor Smidt. Elinor har ingen lysende karriere, og er ikke veldig engasjert i jobben sin. Allikevel blir hun tilbudt en prosjektstilling i Finnmark hvor hun skal forske på sjøsamisk språk. Litt mot sin vilje blir hun engasjert i prosjektet og menneskene hun møter. Samtidig har hun dårlig samvittighet for sin gamle demente far som er på sykehjem hjemme i Oslo. Faren er den eneste Elinor har av nær familie. Forholdet mellom Elinor og faren er godt og rørende skildret, og gjenkjennende for de som har opplevd demens på nært hold.

Helene Uri skriver ikke bare på den nye romanen, hun tar seg også av sin gamle mor og bedriver litt slektsforskning. Hun finner plutselig og uventet ut at farfaren hennes var same, og hun blir nysgjerrig og vil finne ut mer om farens familie. Men hun har ingen å spørre, faren døde for flere år siden. Gjennom samtaler med andre slektninger og litt graving i historien, finner hun ut flere ting hun ikke visste om sin fars familie.

Midt oppi det hele dør Uris egen mor og det utløser en stor sorg. Denne sorgprosessen er nydelig skildret, jeg følte med henne og lot meg virkelig rive med.

Rydde ut er engasjerende, trist, spennende og nydelig skrevet om å både finne og miste noe viktig i livet.

fredag 15. november 2013

Brenn huset ned

                                                         Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg liker Frode Grytten. Jeg liker The Clash. Da liker jeg sikkert denne boka, tenkte jeg. Og det gjorde jeg. 

Denne lille boka handler om The Clash, deres storhetstid og fall. Den er fin og sår og ikke minst trist, og gir et godt bilde av hvordan det var å være pønker på åttitallet (innbiller jeg meg da). Boka skildrer turnélivet, og det er temmelig uglamorøst. Faktisk på grensa til ugreit. Jeg liker språket til Grytten. Det er kort, det er ribba for jåleri, og det er ekte.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at denne boka er ganske smal, og at den nok passer best for The Clash-fans eller folk som er interessert i pønk. Men de er det jo noen av, heldigvis.

fredag 8. november 2013

Vi ses i morgen

                                                       Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg er alltid klar for ny bok av Renberg. Og da jeg skjønte at det ikke var nok en Jarle Klepp-bok blei jeg ekstra glad, for det finnes få karakterer her i verden som irriterer meg mer enn Jarle Klepp (men jeg fortsetter å lese bøkene om han, fordi bikarakterene er fantastiske og Renberg skriver sabla godt). 
Å lese denne boka er som å konstant våkne opp fra mareritt og ha panikkangst. Og for de som ikke er så kjent med hvordan det funker kan jeg nevne stikkord som hjertebank, skrekk og paralysering. Ordentlig trivelige saker, med andre ord. Denne boka er stressende. Språket fosser avgårde. Det er nesten som om noen har putta en femmer på Renberg og latt han skrive hele boka på tjue minutter. Ikke sånn å forstå at denne boka er noen form for hastverksarbeid. For det er den på ingen måte. Den er sydd sammen på en elegant måte. Men den er så intens. Og stemninga er så ekkel. Og jeg blei kvalm. Og jeg bare leste, og leste, og leste. Boka har seks hundre sider og jeg kunne sikkert lest den i en jafs hvis det ikke hadde vært for at man må gjøre sånne kjedelige ting som å jobbe, spise og sove. 
I boka møter vi igjen noen av karakterene fra kortromanen "Videogutten" (men man trenger ikke å ha lest "Videogutten" for lese "Vi ses i morgen"), men vi møter også en del andre triste skjebner. Faktisk bare triste skjebner. Pål (fra "Videogutten") som har gjeld og trenger en million kroner. Emo-Tiril som er sint på verden. Jesus-Sandra på 16 som har funnet den store kjærligheten i Daniel som har slitt ut to fosterfamilier. Adhd-Rudi og Jan Inge og Cecilie (også fra "Videogutten") som er selve definisjonen av white trash. Handlinga i romanen går over tre dager. Tre ekstremt intense dager. 

Jeg anbefaler denne boka, men advarer om at den har en gjennomgående ekkel stemning.

fredag 1. november 2013

Bryllup og begravelser


                                                            Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg leste en anmeldelse av denne i natt og dag. Anmelderen var imponert og jeg fikk lyst til å lese boka. Så lettpåvirkelig er jeg. 

Boka handler om Jens, som mistet faren sin da han var 22. Selv om han hadde et godt forhold til faren, har han hele livet følt seg litt oversett, eller tilsidesatt. Familien er stor. Begge foreldrene er gifit og skilt, Jens har mange søsken og familieforholdet er et aldri så lite sammensurium (men heldigvis står de viktigste karakterene lista opp i permen på boka slik at leseren skal holde tunga rett i munnen). Jens gifter seg med Tea, og sammen får de to barn. Vi følger Jens i en hulter til bulter-beskrivelse av barndom, nåtid, framtid.Han funderer på hvem han er, han sitter litt fast, han er litt lei, og han funderer på om hjerteproblemene som tok livet av faren også vil ramme han.

Jeg er ikke like begeistra som natt og dags anmelder. Denne boka er litt mitt på treet i oppvekstromansjangeren. Men innimellom glimter den til med noen skikkelige finurlige og velformulerte sekvenser, og derfor blir den liksom litt over middels allikevel. 


Odinsbarn

                                                               Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg fikk høre om Odinsbarn via Twitter og ble nysgjerrig. Fra før visste jeg egentlig bare at Siri Pettersen var kul på Twitter, jeg visste ikke at hun var forfatter også. Det viser seg at hun faktisk er en innmari god forfatter. 

Hirka er femten. Hun mangler hale. Den stakk ulven av med da hun var liten. Det er i hvert fall den offisielle historien. Men etter hvert begynner det å bli en del brister ved denne historien faren har servert henne i alle år. Faren forteller henne at hun er et odinsbarn og at hun fører råttenskap med seg inn i verden. Hun mangler også Evna, som alle andre har. Dette har hun klart å holde skjult enn så lenge, men nå nærmer Ritet seg. Når Rådet finner ut at hun ikke har Evna er hun dødsdømt. Hirka må rømme. Men hvor? Og hvorfor er det flere enn Hirka og far som kjenner den sanne historien? Hvem kan hun stole på? Kan hun stole på noen i det hele tatt?

Det er minst fire grunner til at denne boka er så bra. 

  • Godt språk. Er det labert språk i ei bok legger jeg den fra meg tvert. Men her er det god flyt, det er lekent, og fremmede navn og uttrykk glir lett inn i språket, det virker ikke unaturlig selv om det er ting vi aldri har hørt om før. 
  • Et univers SOM FUNKER. Det er tydelig at forfatteren har tenkt nøye gjennom hvordan denne verdenen er bygd opp. Alt er sydd svært godt sammen. 
  • En ujålete hovedkarakter som man ikke kan annet enn å bli glad i. Jeg liker outsidere. Er kanskje litt outsider sjæl. Tøff jente som rundlurer alle opptil flere ganger? Ja takk. 
  • Original historie. Dette er en god og spennende historie med skikkelig driv. Og den er ikke skrevet etter lånemetoden, altså at man kan se tydelig hvilke andre fantasybøker forfatteren har henta handling og karakterer fra. F.eks. er Harry Potter litt Bilbo Baggins. Men Hirka er bare Hirka. Og det er kult. 

 "Odinsbarn" kan anbefales til alle som vil ha en god fantasybok, eller rett og slett en god bok. Man trenger ikke å være så veldig nerd for å ha glede av boka.