fredag 31. januar 2014

Ankomsten av Shaun Tan

Ankomsten forteller historien om en far som emigrerer over det store havet fra et utarmet land til et land hvor han håper å finne et nytt håp. Tilbake sitter kone og datter og venter på at han skal etablere et liv for familien i det nye landet.

Det nye landet er svært forskjellig fra det han reiser fra. Han kan ikke språket og må tegne for å vise hva han spør om. Selv det visuelle uttrykket er annerledes enn det han kjenner fra før.

Han møter andre mennesker som har reist fra krig og slaveri. De hjelper hverandre og de forteller sin historie.

Ankomsten er historie med mye håp. Mannen reiser i håp om å finne et nytt liv som han kan dele med familien sin. Kulturmøtet han opplever kan sammenliknes med det immigrantene som kom til Ellis Island i New York opplevde.

Tegningene formidler historien på en vakker, surrealistisk og gammelmodig måte. Frykten i landet han reiser fra er tegnet som dragehaler, og vi skjønner gjennom historien at dette er en frykt som har traumatisert ham. En annen mann forteller om landet sitt som ble renset av kjemper. Tegningene er så uttrykksfulle at tekst ville være overflødig i denne historien.

Ankomsten har blant annet prisen for beste tegneserie under Angoulême-festivalen i 2008.

Drageløperen tegnet roman av Khaled Hosseini (ill. Fabio Celoni og Mirka Andolfo)

Dette er en adaptasjon av Drageløperen, en roman som brukes mye i engelskundervisningen på min skole.

Vi er i Afghanistan på 70-tallet og møter Amir og Hassan. På tross av at Amirs far er husets herre og Hassans far er tjeneren hans er guttene bestevenner. Under den årlige drageturneringen i Kabul blir Hassan utsatt for et tragisk overgrep og vennskapet mellom guttene blir ødelagt. Senere må Amir og faren flykte til USA under den sovjetiske invasjonen. I 2001 mottar Amir en telefonsamtale som fører til at han vender tilbake til landet han forlot, et land som nå er styrt av Taliban og ført langt tilbake i tid. Det er fortsatt mulig å gjøre godt igjen det som skjedde med Hassan.

Den tegnede romanen har med seg essensen i historien fra romanen. Allikevel er det fasetter som ikke kommer fram for leseren. Om de savnes er et spørsmål. Historien er skåret til benet og forteller hovedtrekkene fra romanen uten at den virker hverken forhastet eller fragmentarisk, enda den er svært komprimert (130 sider tegneserie mot 380 sider i romanen). Tegningene er uttrykksfulle og forteller mye handling uten ord. Tegneserien står både for seg selv og som et supplement. Det er Hosseinis italienske forlag som står bak produksjonen. 

Forfatteren har ikke hatt noe med utgivelsen å gjøre selv, men han skal ha uttrykket at han er fornøyd med resultatet. 

Jeg tenker dette kan brukes i fordypningsemnet i norsk om man vil se på adaptasjon fra roman til tegneserie og kanskje ta med filmen i tillegg.

tirsdag 28. januar 2014

Vinternoveller av Ingvild Rishøi


Jeg hadde gledet meg til å lese den nye novellesamlingen av Ingvild Rishøi - Vinternoveller. Flere anmeldere har påpekt at denne samlingen på tre noveller har nok varme til å rekke hele vinteren gjennom. Og sant nok: Er det noe som karakteriserer Ingvild Rishøi, så er det evnen til å få fram empati og godhet for de karakterene hun beskriver.

I hverdagslige situasjoner, uten store fakter, skriver hun om menneskeskjebner som har kommet på kant med livet sitt: Alenemoren med dårlig råd, en ung gutt som nettopp har kommet ut av fengsel og som lengter etter å ta fatt på nytt, den eldste jenta i en søskenflokk som må være den som tar ansvar, men som ikke alltid er sterk nok til det.

Hverdagssituasjonene og alle detaljene rundt gjør fortellingene realistiske, og empatien hun omgir personene med drar oss lesere med og gjør at vi også ønsker at det skal gå godt for dem. Jeg syns Ingvild Rishøi behandler karakterene sine med respekt, og får oss leserne til å gjøre det samme. Det virker så enkelt, og det godt gjort. Hun har et blikk og et hjerte for dem som ikke alltid mestrer livet, særlig barn og unge. Jeg håper mange finner veien til denne lille samlingen. Og jeg ser allerede fram til neste bok av Ingvild Rishøi.

mandag 27. januar 2014

En uvanlig leser av Alan Bennett

Denne boken fant jeg da jeg skulle kassere romaner på biblioteket vårt, og den fanget interessen min. Uvanlige og uvillige lesere er fascinerende for meg som elsker å lese. At historien i tillegg handler om en som ikke er interessert i bøker og lesing overholdet gjør at jeg blir nysgjerrig.

Dronning Elisabeth II kommer helt tilfeldig over bokbussen som står parkert på sitt faste stopp bak slottet. Hun låner en roman av høflighets skyld og kommer i snakk med Norman, en kjøkkengutt fra Slottet. Han vinner Dronningens gunst og blir straks forfremmet til Dronningens amanuensis for å inspirere til lesing.

Det hele faller ikke god jord, hverken hos hoffet eller hos statsministeren. Og dermed er intrigene i gang. Alle ønsker Dronningens gunst. Dronningen ønsker kun å få lese i fred. Det blir heller ikke bedre da Dronningen begynner å skrive...Har noen britiske monarker skrevet bøker tidligere?

En uvanlig leser er en kort og tynn roman på 117 sider i lite format, men den er ikke nødvendigvis lettlest. Språket er greit å lese, men noen ord, uttrykk og vendinger fra det royale miljøet kan tynge noe.

onsdag 22. januar 2014

Bikubesong av Frode Grytten

Bikubesong er en kollektivroman som omhandler ett år i Murboligen, en arbeiderbolig i Odda, og menneskene som bor der.

Vi møter Oddas største Morrissey-fan som må finne seg en kjæreste før mora dør, Prinsessa av Burundi som finner kjærligheten, den lokale alkisen Gerhardsen med bremsespor i undiken, partisekretæren som ikke klarer å holde seg tørr og den helt gjennomsnittlige Ola Nordmann som bare vil gå langs veien som en vanlig mann.

Boken er bygget opp i kapitler etter husnummeret på oppgangene i Murboligen. I hvert kapittel er det seks fortellinger. Fortellingene utgjør tilsammen en helhet, og flere av dem er flettet inn i hverandre.

Flere av fortellingene i boken er dramatisert i oppsetningen Bikubesong ved Det norske teatret.

tirsdag 21. januar 2014

Bellman & Black av Diane Setterfield

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no


Handlingen i boka er satt til 1800-tallets England. William Bellman er knallgod med sprettert. Så god at han som tiåring skyter en kornkråke. Det skal vise seg at det ikke var så lurt, for kornkråker glemmer aldri.
William vokser opp alene med moren, men blir tatt inn i varmen på onkelens spinneri. Han er et naturtalent, og når onkelen dør er det naturlig at William overtar i stedet for fetteren. Det går strålende med bedriften, William møter en søt jente han gifter seg med og får fire barn.
Dessverre dør Willams mor. I begravelsen ser William en svartkledd og merkelig mann som han ikke har sett før. Det blir ikke siste gangen han møter den svartkledde. Snart rammes Williams kone og barn av en alvorlig sykdom og livet tar en trist og uventet vending. Bellman føler seg presset til å gjøre en avtale med Mr.Black og en dyster epoke i Williams liv begynner.
For de rundt han virker det som han tar merkelige valg og han oppfører seg ikke som før. Han trekker seg tilbake og går helt opp i sitt nye livsverk. Mr.Black lurer i bakgrunnen og det er ikke lett å få grep om hvem han egentlig er og hvilken rolle han spiller.
Bellman & Balck er facinerende og velskrevet, mørk og mystisk.


fredag 17. januar 2014

De håpefulle av Nicolai Houm

er en lettlest og lett satirisk familiesaga på nesten 700 sider (!) der handlingen spenner fra 60-tallet og fram til i dag. Boka var veldig underholdende å lese.
Vi blir kjent med de tre voksne søsknene Lindberg og deres foreldre. Romanen gjør flere sprang i tid og forteller om oppveksten i et tilsynelatende harmonisk og velbeslått hjem på Oslos vestkant og om ulykken som preget barndommen deres så sterkt. Bildet tegner seg etter hvert av en familie der slett ikke alt går på skinner, til tross for materiell velstand og sosial vellykkethet.  
Den eldste av søsknene er individualisten Thea, som er blitt ballettdanser, men som etter hvert gjør seg til uvenns med ballettsjefen og må se seg forbigått når rollene skal besettes. Når boka starter har hun og mannen oppsøkt lege for å utrede hvorfor de ikke får barn. Legen forteller da at sædkvaliteten til mannen er for dårlig, men det rare er at prøvene til Thea viser at hun er gravid…
Broren hennes, Joachim, drømmer om å bli forfatter, men klarer ikke å mobilisere nok viljestyrke til å strukturere hverdagen på en måte som gjør at han kan arbeide. Det er mye morsommere å leve fra hånd til munn i utlandet med venner og surfe i Middelhavet. Idet boka starter har han endelig etter flere år fått utgitt sin første roman, som har fått strålende kritikker. På vei hjem til familien for å feire jul, får han en tekstmelding som kaster han tilbake ut i kaos: Jeg vet at det ikke er du som har skrevet boken. Det er over. Hva er dette?

Yngstemann i søskenflokken er blitt prest og tjenestegjør i Afghanistan. Der begår han siste dag i tjenesten en tabbe som fører til at flere blir drept og skadet.

Hvordan kunne det gå så galt for søsknene Lindberg? Gjennom opprullingen av viktige hendelser i fortiden og familiens historie, får vi et spennende blikk på det norske samfunnets utvikling gjennom 70-, 80- og 90-tallet og fram til vår tid.

torsdag 16. januar 2014

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez



Foto: Kine Johnsen





Johnny er fra New Jersey, Kari er fra Oslo. De møtes i New York på 50-tallet, forelsker seg og gifter seg. De får to døtre, Ann og Vera, og idyllen er et faktum. Helt til en gal mann kjører inn i huset deres og Ann og Vera blir drept. Alt kan ikke repareres. Johnny og Kari trenger forandring og flytter til Oslo. Johnny kveles av mørket og kulda, Kari låser seg inne i seg selv. Ett år etter får de datteren Marita. Kan Marita være et lyspunkt i mørket? Eller minner hun dem bare om Ann og Vera? 

Dette er en sterk roman om to voksne mennesker som opplever det verste av det verste, om et barn som må leve med foreldrenes sorg over de døde søstrene hun aldri fikk bli kjent med, og om å prøve å reparere noe som aldri kan bli helt igjen. Det nære forholdet mellom Marita og faren, og den stadig voksende avstanden mellom Kari og Johnny er rørende skildret. Johnny finner en viss glede i musikk, Bruce Springsteen surrer igjen og igjen på platespilleren, og Kari finner ikke glede i noen ting, men tung sminke, trange klær, pub og vodka gjør livet litt lettere å leve. Dette er en sånn bok der man bare venter på det neste triste som skal skje, men samtidig klarer i hvert fall Johnny og Marita og finne såpass mange lyspunkter at det ikke blir fullstendig svart. Så godt skrevet at man får vondt i hjertet på en god måte.

mandag 13. januar 2014

Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm



                                                     Bildet er henta fra forlagets nettside

Dette er en stillferdig, underlig men samtidig kraftig fortelling.

Eva og Simon snakker ikke om fortida. Hvorfor skal de belemre seg selv, eller enda verre, døtrene med det fortida? Den er ubehagelig og er jo over uansett. Stillheten og alt de unnlater å si, pakkes inn i bomull, og uten at det egentlig skjer så mye er dette en skikkelig spennende roman, man lurer og lurer på hvorfor dette ekteparet ikke snakker om tingene som har skjedd tidligere i livet, og gradvis får vi små drypp, eller snarere sjokk, som sakte, men sikkert oppklarer hvorfor hushjelpen de var så glad i plutselig måtte slutte, hvorfor Simon aldri har klart å fortelle døtrene om fortida, hvorfor Eva har bygd en slags mur av likegyldighet rundt seg. 

Dette er en utrolig god og velskrevet roman. Stille og sterk. Les den.

torsdag 9. januar 2014

Mors gaver av Cecilie Enger




                                                   Bildet er henta fra forlagets nettside



Jeg må slutte å tro at alle bøker med pent omslag er typiske «damebøker». Heldigvis klarer jeg å innrømme at jeg tar feil.

Moren til Cecilie har Alzheimers og bor på sykehjem. Cecilie og søsknene har vedtatt at huset skal selges. Når de rydder ut av huset finner Cecilie morens julegavelister fra langt tilbake i tid. Her er det systematisk og sirlig oppført hvilke familiemedlemmer som har fått hva, og hva familien har fått i gaver tilbake. Listene gjør at Cecilie begynner å tenke tilbake på barndommen, morens liv og alle disse gjenstandene som er utvekslet mellom familie og venner gjennom årenes løp.

Denne boka er bra på flere måter. Historien om morens sykdom og Cecilies tanker rundt sykdommen og morens liv fungerer som en ramme for romanen. Så har vi historien rundt de forskjellige gavene, og vi blir bedre kjent med mottakerne av disse gavene. Den tredje «tråden» er Cecilies filosofering rundt dette med julegaver, hva det betyr for oss, hvorfor vi gir gaver, hvorfor vi får dårlig samvittighet hvis vi mottar en mer kostbar gave enn det vi gir, osv. Disse tre elementene er elegant sydd sammen, og skaper en vakker og tankevekkende roman.


Fallteknikk av Inga H. Sætre




                                                       Bildet er henta fra forlagets nettside



Rakel flytter hjemmefra for å gå siste året på videregående. Hun og bestevenninna Ingrid spiller i band og begynner på kampsport. Selv om livet tilsynelatende skal være bra, føler Rakel seg litt utafor, og plutselig skjer det noe som gjør at livet til Rakel blir drastisk forandret.

Jeg leste denne tegneserien som en roman. Det vil si at jeg ikke tenkte så veldig over at det var en tegneserie. Rakel er til tider en ganske ordknapp frøken, men der hun sier/tenker lite kommer tegningene henne til unnsetning. Inga H. Sætres strek er både som en knyttneve i magen og gåsehud på en gang. Tekst og tegninger skildrer utrolig godt hvordan det er å være ung, ha venner men samtidig føle seg utafor, være hjelpeløs, og å miste kontrollen. Dette er ikke noen «happy go lucky»-bok, men forfatteren balanserer det triste og det fine, det såre og det fortvilende, og klarer å beskrive en vond situasjon uten at det blir for trist.

Jeg kommer til å anbefale denne boka til elever som vil skrive om temaet oppvekst i fordypningsemnet. Og til alle som liker en god tegneserie og/eller roman.

Døde fedre av Jens M. Johansson




                                                      Bildet er henta fra forlagets nettside



Forfatteren har intervjuet noen av mine favorittmenn (Murakami, Renberg, Lindqvist), og på magisk vis har han fått dem til å snakke om spennende, rare og interessante ting. De deler av seg selv på en måte som gjør at man kommer innunder huden på dem. 

Å lese disse intervjuene føles litt som å stå stå bak gardina i kjøkkenvinduet og spionere på naboen (det har vi vel alle gjort på ett eller annet tidspunkt? Nei? Jo?). Boka kan være et fint supplement til f.eks et forfatterstudie, eller man kan gjøre som meg, å lese den på fangirlvis og la meg begeistre over artige ting man ikke visste om disse fine mennene.

Leksikon om lengsel av Hilde Østby





                                                                 Bildet er henta fra forlagets nettside

Hilde Østby har skrevet et leksikon om kjærlighet.

"Leksikon om lengsel" var en av de aller beste leseopplevelsene mine i 2013.

Boka tar for seg mer eller mindre kjente historier som omhandler kjærlighet på en eller annen måte, sortert i alfabetisk rekkefølge. Her er Romeo og Julie, Lolita, Anne Boleyn, Napoleon, Jeanne D’Arc, Judas, Venus fra Milo ++. I starten var jeg usikker på om dette leksikonet kunne sies å være særlig faktabasert, men det blir ganske fort klart det er det ikke. Forfatteren juger så det renner av henne. Og det er nettopp det som er det geniale med denne boka. Den er intet mindre enn en genistrek, og jeg vil anbefale den til alle som har sansen for den gode (og minimalt suppete) kjærlighetshistorien.