onsdag 5. mars 2014

Hjertet mitt er en motorsykkel av Cathrine Grøndahl

 
Jeg har lest flere dikt i det siste. Det er skjønnlitterært program på gang på skolen og elevene kommer til biblioteket og leter etter dikt og noveller med ulike temaer. Kjærlighet er alltid et stort og viktig tema, men krigen, byen, feminisme, mannsrolle, humordikt, psykiske lidelser, er bare noen få av de temaene som dukker opp. Vi på biblioteket er veldig glad for den store, flotte samlingen av diktbøker som vi har på Lillestrøm vgs. Her kan elevene finne det meste.

En av bøkene jeg har lest i heter Dikt til deg - Kjærlighet utvalgt av Merete Morken Andersen, Arnstein Bjørkely og Ivar Havnevik. Den har en seksjon som heter Kjærlighet i norske dikt mot årtusenskiftet. Der fant jeg et av Cathrine Grøndahl som jeg synes er fascinerende.
Det har en slående utålmodighet i seg både i rytmen, språkbruken og hele diktet som ikke har et eneste punktum, men bare fortsetter videre i et heseblesende tempo. Som en motorsykkel? Det er et dikt som man gjerne leser flere ganger: Hva er det jeget mener som ikke har begynt? Hva er hun så utålmodig etter, hva er det hun egentlig lengter etter, er det Ham med stor H eller?


Hjertet mitt er en motorsykkel

Hjertet mitt er en motorsykkel uten sidevogn
med sete for en bloddreven racerkjører,
skrensende langs innvollene, ikke en og to og
tre hurtiggående elskere Og enda har jeg ikke
begynt Mitt hjerte er skrudd inn i en gal kropp
i en gal tid, er skrudd opp til et hurtig liv,
hvor hjerterkongen skal ha solvogn og døgnet være
drevet til vanvidd Og enda, og enda har jeg ikke
begynt Og mitt hjerte har en skittentøyhaug
liggende her i det innerste kammeret og hiver snart
etter pusten bak en lukket hjerteklaff Mitt
hjerte har også en trygghetsalarm, ulende uavbrutt
utover langs arteriene, lik en barnløs ulvinne
Og enda hjerte mitt er et innbydende kjøttstykke,
stekt i rødvin, vendt i rosmarin, stenket med
sukkersøt glasur, har ingen bitt seg fast,
for enda har jeg ikke begynt Mitt hjerte er
en trofast traver, drømt nord og ned, beina fra
i bråkjekk blygsel av riddere med sjumilsstøvler
Og enda har jeg ikke begynt, men mitt hjerte
har en muskel som kan løfte Ham på strak arm
en gang Han er enda vektløs som en uklar sekvens
i mine drømmer

Cathrine Grøndahl
Opprinnelig fra Riv ruskende rytmer 1994


Cathrine Grøndahl i Store Norske Leksikon:

http://snl.no/Cathrine_Gr%C3%B8ndahl

NRK om Cathrine Grøndahl:

http://www.nrk.no/kultur/litteratur/mamma_-advokat-og-poet-1.6968995



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar