fredag 31. oktober 2014

Kjære av Linnéa Myhre

Bildet er henta fra www.tiden.no


Kjære er en bok om uønskede karvefrø i rødbetelaken, om taco, om å ha et anstrengt forhold til mat, om kjærlighet, om leverpostei, usikkerhet, suketter og uhøflige restaurantansatte. Og om å være psykisk syk, da. Og om så uendelig mye mer. Den er både ekstremt morsom og veldig trist. Og ikke minst utrolig ærlig. Dette er en bok du leser på et par timer, men innholdet blir med deg lenge. 

Boka består av brev. Brev til matvareprodusenter. Brev til undulaten. Brev mammaen. Brev til pappaen. Brev til psykologer. Brev til bloggleser som insisterer på at det er kult å ha en spiseforstyrrlese.

Jeg kjenner at jeg sliter litt med å sette ord på hvor bra dette er, så jeg tar snarveien og siterer i steden litt fra brevet til rødbeteprodusenten:

"På toppen av det hele, har jeg nettopp fått meg kjæreste, som til min store sorg og glede også liker leverpostei med rødbeter. Uten karvefrø. Tror jeg. Siden det er jeg som er den mer erfarne i faget, er det naturlig at jeg smører hans brødskiver også. Egentlig mest fordi jeg insisterer, da. Innerst inne tror jeg ikke han ville kommet til å fjerne karvefrøene hvis det var opp til ham, men det betyr ikke at han ikke synes det er irriterende, han også.
Jeg holder oppriktig talt ikke ut tanken på at jeg kanskje blir stående i totalt 180 timer det kommende året og pirke karvefrø ved kjøkkenbenken. Dere må redde meg."


 

onsdag 29. oktober 2014

Og været skiftet og det ble sommer også videre av Pedro Carmona-Alvarez


Hva skjer med et menneske som opplever en sorg som er så stor at den overtar hele livet? Hvordan går det med de som skal være de nærmeste? Det handler boka Og været skiftet og det ble sommer også videre av Pedro Carmona-Alvarez om.



Her kommer det en spoiler, for det går ikke an å fortelle om boken uten å røpe en av hovedhendelsene: Et ungt ektepar opplever sorgen ved å miste begge barna sine. Det i seg selv er jo så utenkelig vondt at det gjør fysisk vondt å lese den delen av boka. Sikkert fordi jeg er mamma selv. Så hva skjer etter noe slikt? Kan man starte på nytt da og klare den enorme oppgaven det er å skape en ny familie? Boken er en blanding av historien til faren i familien hvis voksenliv startet så rosenrødt og kjærligheten var så sterk, men hvordan går det nå? Den andre delen av historien fortelles av datteren de får etter ulykken. Hun vet litt om fortiden, men hun er også skånet for mye. Kan man forstå hvorfor ting er som de er? Hjelper det noe om man forstår? Det er en oppvekstroman som skildrer hvordan det er å vokse opp med en ustabil mor (og hvem kan vel klandre henne?) og det er historien om en mann som mister det «gode»livet han hadde, og som på mange måter gjør sitt beste, uten at det nødvendigvis blir så bra. Er det lov at alle svikter, eller må man ta seg sammen og gjøre så godt man kan? Jeg skal ikke røpe mer av handlingen annet enn at jeg likte boken samtidig som den var vond å lese, og jeg er helt sikker på at handlingen lett kan knyttes til problemstillinger og skoleoppgaver:)

Carmona-Alvarez, P., Carmona-Alvarez, Pedro. (2012). Og været skiftet og det ble sommer og så videre: roman. Oslo: Kolon Forlag.

-Anne Brit-

Rettstridig forføyning : en roman om kjærlighet av Lena Andersson


Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Boka åpner sånn: "Ester Nilsson het et menneske". Den kunne også åpna sånn: "Ester Nilsson het et sjalu, masete, urimelig og utholdende menneske"

Fordi ærlig talt, aldri har jeg har vært borti et mer slitsomt kvinnemenneske. Eller jo. Det har jeg. Vi har alle vært dette slitsomme kvinnemennesket. I hvertfall alle som har vært ulykkelig forelska. 

Ester Nilsson er lyriker og essayist, og får plutselig i oppdrag å holde et foredrag om den kjente og kontroversielle kunstneren Hugo Rask. Hun jobber iherdig med foredraget, og det blir svært godt tatt i mot, spesielt av kunstneren selv. Ester føler øyeblikkelig en dragning mot Hugo, og på null komma svisj er hun hodestups forelska i han, og ingenting annet betyr noe. Ikke engang forholdet til Per, som hun har vært sammen med i flere år. Etter hvert legger hun ikke lenger skjul på at hun møter Hugo, og Per tar omsider mot til seg og spør om det er noe vits i at de fortsetter forholdet. Det er det jo ikke, for Ester elsker Hugo og ser for seg at de skal leve lykkelig sammen i alle sine dager. 

Men det viser seg at Hugo er en gjøk. En gjøk som vil ha i pose og sekk, og som noen ganger virker ivrig over å treffe Ester, men som for det meste er unnvikende og til tider avvisende, og om litt blir det også åpenbart at han har minst en annen kvinne samtidig som han treffer Ester. Men det stopper ikke Ester. Hun tar rett og slett ingen hint, og analyserer alt opp og ned i mente. Hvorfor svarer han ikke på min trettiende tekstmelding i dag? Hva mente han med akkurat den ene setningen han sa for to måneder siden? Hvorfor har jeg ikke hørt fra han på flere uker? Han ser jo at jeg har ringt, hvorfor ringer han ikke tilbake? Hvorfor sa han at han tenkte på meg da han så den og den boka i bokhandelen hvis han ikke har tenkt til å ta kontakt med meg? 

Og sånn holder hun på. Herrejøsses, denne dama har issues tenkte jeg. Men så tenkte jeg at kanskje hun irriterte meg nettopp fordi jeg kjenner meg så innmari igjen. Riktignok har jeg aldri vært så masete og standhaftig som Ester, men jeg har nok kanskje vunnet ett og annet mesterskap i overanalysering opp gjennom årene. Selv om tittelen indikerer at det er en roman om kjærlighet vil jeg heller si at det er en roman om ulykkelig forelskelse og kanskje delvis besettelse. Og om å ikke ønske å innse at slaget er tapt.

mandag 27. oktober 2014

Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg



Ida Jacksons bok Morfar, Hitler og jeg gjorde et dypt inntrykk på meg. Det er en bok som er skrevet for å komme seg ut av fortrengningen og familiehemmeligheten om at morfaren var en idealistisk nazist under andre verdenskrig.

Morfaren, Per Pedersen Tjøstland, var både redaktør for tidsskriftet Germaneren med idealistisk NS profil, og han var en av de første i Norge som meldte seg frivillig til å kjempe på nazistenes side på østfronten. Her ble han vitne til store folkemord og jødepogromer i nåværende Ukraina. Divisjon Wiking, som Per Pedersen Tjøstland var med i, skulle gjennom dette herde sitt germanske vikingblod og rense vekk alt uønsket slik som jøder, sigøynere og folk med funksjonshemming. Han var med på og var vitne til helt ufattelige mennesklige lidelser, samtidig var det dette nazistene, inkludert han selv, ønsket og oppfordret til.

Ida Jacksen oppsporer kilder og intervjuer familiemedlemmer for å følge i morfarens fotspor, og hun løser oppgaven veldig godt. Hun har stor vilje til å sette seg inn i hva som kunne få morfaren til å melde seg inn i NS og handle slik han gjorde. Han er tross alt en av hennes nærmeste og en morfar som hun var svært glad i og som var en støttende person for henne i oppveksten. Nettopp det at hun har et så sterkt personlig forhold til den Per Pedersen Tjøstland, gjør at vi som lesere får et unikt innblikk i biografien til en nazist og nazismen som ideologi i praksis.

Selv om jeg har lest om dette i historiebøker tidligere, levendegjorde denne personlige historien temaet på en sterk måte, og den gir god innsikt i nazistenes ideologi og propagandavirksomhet. Dette er en god bok som jeg vil anbefale både til elever og lærere i vgs.

fredag 24. oktober 2014

The things we did for love av Natasha Farrant

Tilfeldigvis har jeg lest en ny bok med handling fra andre verdenskrig i Rysjelesetiden. The things we did for love av Natasha Farrant. Som titelen tilsier er boken på engelsk.



Boka er både en kjærlighetshistorie og en historie om livet i en fransk landsby under andre verdenskrig. Vi møter tyskerne som innser at krigen snart er tapt, og spesielt den tyske soldaten Alois, som lengter hjem til sin kone og sønn. Han forsøker å distansere seg fra grusomhetene han både ser og selv begår. Skildringene av krigshandlinger er i starten veldig vage og hovedfokuset ligger på kjærlighetshistorien.

I den franske landbyen møter vi Arienne som er forelsket i Luc. Følelsene er gjensidige og det utvikler seg gradvis et kjærlighetsforhold. I landbyen bor også Remy, som er ulykkelig forelsket i Arienne. Jeg synes boken balanserer fint mellom det naive i kjærliget og sjalusi og det virkelige i krig og grusomheter. Ungdommenes hverdagsliv lar seg i starten ikke overskygge av krigen som foregår i den store verden, de lever lenge nesten som normalt. Det gjør at boken først og fremst kan leses som en kjærlighetshistorie. Dessverre kommer også krigens grusomheter til landsbyen og de dumme valgene som tas i forelskelsens rus får fatale konsekvenser. Boken avsluttes ganske så sjokkerende og det ble ikke bedre da det viser seg at det hele bygger på en sann historie.

Farrant, N. (2013). The things we did for love. London: Faber.

-Anne Brit-

Mens Blücher sank av Axel Hellstenius

Jeg har denne gang lest Mens Blücher sank av Axel Hellstenius (Hellstenius, 2009).Den handler om timene før og etter krigsskipet Blucher blir senket av batteriene på Oscarsborg festning i det skipet er på vei til Oslo som en del av den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940.


Boken har 3 hovedpersoner. Bjørg, en ung kvinne som bor i Drøbak med sin psykisk syke mor. Hun har nylig mistet sin far i en ulykke og livet er slett ikke enkelt. Den andre hovedpersonen er den tyske soldaten Karl, som befinner seg på Blücher. Det er en forbindelse mellom disse to, som de ikke vet om selv, men som er med på å øke spenningen for leseren. Kommer de til å møtes? Den siste hovedpersonen er Herman, som er dusten i historien. Rett og slett. Skikkelig kjip type. Han bringer inn en porsjon virklighet som er stadig aktuell og kan lære leseren hvordan man IKKE bør oppføre seg. Han er også med på å løfte spenningen i en historie som i utgangspunktet er spennende nok i seg selv.

Jeg føler at jeg har lært en del om Blücher, selv om forfatteren påpeker at dette er fiksjon og ikke virklighet. Som den kildekritiske personen jeg er tar jeg ingenting for god fisk, og har selvsagt forsøkt å finne ut hva som stemmer med virkligheten og
denne artikkelen gir god informasjon om hva som skjedde med Blücher.

Jeg tenker at boken kan passe til de fleste, og at den er god for de leserne som gjerne vil ha en kort, lettlest og spennende bok:)



(Blücher (fotografi), 1940)


Kilder:

Blücher (fotografi). (1940). Hentet fra http://www.nrk.no/norge/70-ar-siden-senkingen-av-blucher- 1.7070888

Hellstenius, A. (2009). Mens Blücher sank. [Oslo]: Cappelen Damm.


-Anne Brit-

torsdag 23. oktober 2014

Fangirl av Rainbow Rowell







Du er enegget tvilling, vokser opp med kun pappaen din tilstede og skal nå avgårde på University. Du elsker å skrive fanfiction (har mange tusen følgere på nett) og tar det som en selvfølge at du skal bo med og kan "gjemme deg bak" søsteren din (noe du har gjort hele livet).

Det er bare ett problem; søsteren din har ikke den samme planen. Hun vil løsrive seg og bo med en annen...og det gjør vondt.

Slik opplever Cath starten på sitt freshman-year. Hun vegrer seg for det meste nytt; vil ikke spise i kantina, gruer seg til timene osv. Det som tilsynelatende redder henne er flukten inn i skrivingen av fanfiction. "Fanfiction ("fanfic") eller fanfiksjon er
tekster og fortellinger som er skrevet av et lesende publikum om allerede etablerte og kjente rollefigurer og historier, særlig fra litteratur og film."(«Fanfiction», 2014). Cath er skuffet over søsteren sin, men sakte men sikkert finner hun seg bedre tilrette på skolen. Hun får venner, skyr ikke lenger kantina og opplever også å bli forelsket i Levi. Han er en godgutt som jeg får masse sympati for. Han lar Cath få den tiden hun trenger ift forholdet deres, og han viser seg også å være en virkelig god venn når livet blir vanskelig for Cath.

Denne boka er en ungdomsroman med temaer som alle ungdommer (og voksne) kan kjenne seg igjen i. Jeg likte den veldig godt, og synes at forfatteren har lykkes med å tegne et realistisk bilde av hvordan ungdommer tenker, handler og lever i dagens USA. Forfatteren har også skrevet en annen populær ungdomsroman: "Eleanor og Park".

Om jeg hadde fått i oppgave å lese en engelsk roman på videregående, ville jeg lest denne!

Fanfiction. (2014, oktober 6). I Wikipedia. Hentet fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fanfiction&oldid=13444100

Fangirl. (udatert). Hentet 7. oktober 2014, fra http://candy8496.deviantart.com/art/Fangirl-442798869

Rowell, R. 1973-, Aakre, T. B. 1976-, & Gorovoy, A. (2014). Fangirl. [Oslo]: Fontini forl.

mandag 20. oktober 2014

Angrep fra alle kanter av Tore Renberg

Bildet er hentet fra www.oktober.no
 
 
Hillevågsgjengen er tilbake! Og jeg håper de snart kommer tilbake igjen!

Rudi, Cecilie og Jan Inge prøver å leve et nytt og bedre liv, huset skal pusses opp, flyttebyrået skal på internett og de skal være spreke og positive til babyen kommer. Men for å få råd til alt må de gjøre et stort brekk. Og for å få gjort et stort brekk trenger de flere folk i gjengen.

Hjelpen kommer fra uventet hold, blant annet fra Rudis nevøer i Sandnes. Ben og Rikki er i midten av tenåra, sniffer bensin og sliter med foreldrene. Mora har store psykiske problemer, faren er voldelig og gjerrig, de har med andre ord ikke hatt den best oppveksten. Faren er så gjerrig at han har masse penger gjemt i sitt eget hus. Lillebror Ben har et fast grep om Rikki og store ambisjoner. Men Rikki vil helst bare sniffe bensin og ta livet med ro.

Kjærligheten blomstrer, kuppet planlegges, grenser sprenges og vennskap formes.

Renberg er virkelig en av mine favoritter, dette er spennende, morsomt, forferdelig, frastøtende, merkelig, herlig og ikke minst velskrevet. Anbefales på det heteste!

 
 
 

Juni, juli, august av Mari Ulset

Bildet er hentet fra oktober.no
Det sommeren før Anna skal begynne på videregående. Hun har få forhåpninger til hva som skal skje. Foreldrene pusser opp huset og broren jobber på gården til noen slektninger. Venninnen Elin jobber i stallen og er opptatt med hestene. Anna selger lodd på nærbutikken sammen med Elin da Han kommer inn. Han er Karl, en fremmed mann som leier et av sommerhusene. Anna blir fascinert og oppslukt av ham. Ingen har sett på henne slik han ser på henne. Hun oppsøker ham i hemmelighet, lengter og savner uten at hun vet noe mer om ham enn navnet hans.

Juni, juli, august er en slentrende roman som gir gode følelser om late sommerdager med slumring i hammocken og en venten på at noe skal skje. Mari Ulset skildrer Annas dirrende lengsel etter noen hun ikke kjenner og som er ganske uoppnåelig for henne. Boken er på 212 sider med korte kapitler delt opp i flere avsnitt.

mandag 13. oktober 2014

Skyggene i sal 31



Dette er spesiell bok som er preget med en underlig og mystisk stemning, som er gjennomgående i hele boken. 

                                               "Skyggene i sal 31 - roman" av Ingvild Sørensen
Bildet er hentet fra http://www.haugenbok.no/bok/I9788281040601 
Boken handler om et manuskript som forlagsredaktør Emyl får til vurdering. Han er en mann som gjør jobben sin så godt han kan, og leser alle manuskriptene han får fra fra begynnelsen til sluttent, i jakten på "den neste store romanen". Manuskriptet han nå leser byr han litt imot, men han føler at han må fullføre dette manuskriptet også, før han avskriver det helt. Manuskriptet handler tilsynelatende om to venner som kan flytte seg fra sin verden til en annen verden gjennom drømmer. Deres oppdrag er å hindre disse to verdenene i å blande seg sammen.
Samtidig som Emyl leser dette manuskriptet, begynner underlige ting å skje. En bisarr opplevelse i Sal 31 på et kunstgalleri der hans kone forsvinner sporløst er bare begynnelsen. Han blir selvfølgelig hovedmistenkt i saken, men politiet finner ingen bevis mot han. De klarer heller ikke å finne hans kone som er og blir borte. Samtidig finner Emyl avisnotiser i bokhyllen sin, men disse notatene forsvinner igjen, akkurat som hans kone har gjort det.
             "Verden har hatt det med å liste seg innpå meg bakfra og overrumple meg. Den                                    har rispet i meg og hvisket slike ting som at ondskap gror når det gode                       mennesket lukker øynene."
Samtidig som dette står på begynner enda merkelige ting å skje. Emyl, får sin tilværelse forandret til et mareritt som følge av det foruroligende manuskriptet sammen med sporløse forsvinninger og uforklarlige hendelser. Emyl blir dratt inn i manuskriptet på en underlig måte, og det blir stadig vanskeligere for ham å skille mellom fiksjon og virkelighet, mens sannheten om hvordan man hindrer verdenene i å blande seg med hverandre, avdekkes langsomt. 
Boken har et gjennomgående godt språk, men boka er vanskelig å plassere sjangermessig. Den har elementer av både spenningsroman, thriller, fantasy og godt skrevet drama. Boken er absolutt lesverdig hvis du som meg, liker mystikk og spenning med et hint av fantasy i bøkene du leser!




Miss Peregrine og øyas hemmelighet


En ettermiddag jeg var i biblioteket, fikk jeg tilfeldigvis øye på denne boken av Ransom Riggs og plukket den opp. Det angret jeg ikke på!


                                          "Miss Peregrine og øyas hemmelighet" av Ransom Riggs 
Bildet er hentet fra http://www.schibstedforlag.no

Riggs samler visst på gamle fotografier i virkeligheten, og noe av det som trigget meg til å lese boken, er de flotte autentiske gamle fotografiene som er gjennomgående i boken. Riggs har bygd hele historien rundt disse forografiene som har samlet ved hjelp av egne og andre samleres bilder. (Med hjelp av en lite smule bildemanipulering) Resultatet er blitt en fantastisk fortelling med vakre svart-hvitt fotografier som illustrasjoner!

Boken handler om Jacob som har vokst opp i trygge omgivelser med en velstående familie i Florida. Helt siden han var liten har han hatt et spesielt godt forhold til farfaren sin, Bestefar Portman, som har fortalt Jacob de mest fantastiske historier om en magisk øy utenfor Wales der hvor han bodde på et barnehjem som lignet et kråkeslott med en stor fugl som bestyrerinne og barn med spesielle emner som beboere. Både Jacob og resten av omverden har avskrevet disse historiene som det reneste tøv fra en aldrende mann, men når bestefaren dør på en mystisk måte utenfor huset sitt, finner Jacob et album når foreldrene hans bestemmer seg for å selge huset til bestefaren.

I albumet er det bilder av barna med de spesielle evnene som også bodde på barnehjemmet sammen med bestefaren. En jente kunne lage flammer ut av den ene hånden sin, mens en annen gutt var usynlig. Menneskene på bildene må være de samme barna som bestefaren snakket om mens han levde. På grunn av sjokket etter bestefar Portman sin død og noe forvirring rundt de gamle historiene hans, går Jacob til psykolog. Der blir det blir bestemt at det beste for Jacob, er om han og faren reiser til øya utenfor Wales, slik at de kan undersøke dette barnehjemmet nærmere. På denne måten kan Jacob selv se at det ikke finnes noe "magisk" på denne øya. Etter  kort tid på øya går det derimot opp for Jacob at bestefaren hadde snakket sant hele tiden.

I Miss Peregrine og øyas hemmelighet er settingen lagt til en verden lik vår, og i denne verdenen finnes det tidssløyfer, monstre og barn med overnaturlige evner. Tilsetter du ingredienser som mennesker som forandrer seg til fugler, vetter, hulånder og sper dette med gamle mysterier, mord, blod, kjærlighet,underlige barn med rare evner og en hel masse annet så har du oppskriften på en god og litt annerledes lesestund foran deg i sofaen. 

Fortellingen i denne boken er original og spenningsnivået høyt. Det er et tempo og et driv i boken som gjør den til en skikkelig pageturner! Språket er godt, boka er humoristisk og illustrasjonene er helt fantastiske. Jeg ble faktisk sittende å bla frem og tilbake for å studere fotografiene i boken! Konseptet med å finne bilder fra gamle dager, og å dikte en historie rundt disse, appellerte til meg.



Tim Burton er i tillegg i gang med filmatiseringen av boka, og filmen kommer sommeren 2016.


                                                                      Boktrailer:



Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson


Bildet er henta fra www.aschehoug.no

I går leste jeg ferdig denne boka. I natt har jeg hatt mareritt om Østfronten. 

Ida Jackson fant ut at morfaren hadde vært nazist ved å google seg selv. Hun fant en kort og mangelfull biografi på Wikipedia, og begynte å nøste i morfarens fortid. Familien hadde hele tida unnlatt å snakke om Per Pedersens fortid, fordi den var ubehagelig, vond og helst bare burde glemmes. Men Ida blir mer og mer interessert, og plutselig har han brukt mange år på å finne ut så mye hun kan om morfaren. Og denne boka er produktet av alt hun har funnet ut. 

Dette er velskrevet. Og vondt. Og uhyre reflektert. Å finne ut at en du er veldig glad i har  deltatt i folkemord må være grusomt. Og det legger ikke forfatteren skjul på at det er, heller. Men på sitt eget finurlige vis klarer hun å gå under huden på morfaren, prøve å tenke hva han kan ha tenkt, og ved å sammenligne med sitt eget politiske engasjement (riktignok i helt andre enden av det morfaren stod for), gjør hun det lettere for leseren å forstå hvordan de som ble nasjonalsosialister og SS-menn kan ha tenkt. 

Dette er kanskje en av de viktigste bøkene som gis ut i høst. Den er også spot on for elever som er interessert i andre verdenskrig, og jeg tenker at den passer fint til fordypningemnet.

Råta av Siri Pettersen

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

For noen uker siden var jeg så heldig at et forhåndseksemplar av Råta dumpa ned i postkassa mi. Råta er oppfølgeren til Odinsbarn som jeg leste og blogga om på denne tida i fjor. Jeg skalv på henda og fikk klump i halsen da jeg åpna konvolutten. Det er noe hemmelig og fantastisk med å få lov til å lese en bok før den slippes i bokhandelen. Det kjentes litt som da jeg jobba i bokhandel og sneik Harry Potter-bøkene med meg hjem noen dager før releasedato.

Råta foregår i vår verden. Siri Pettersen sa på slippfesten for Råta at hun trodde noen av leserne kanskje blir skuffa fordi boka ikke foregår i verdenen de forelska seg i i forrige bok.  Hun sa: ”Vi leser fantasy fordi vi ikke liker vår verden. Men det gjør ikke Hirka heller, om det kan være noen trøst”.

Og nei, Hirka liker ikke vår verden. Her er eksisterer hun egentlig ikke, hun er papirløs, har ikke personnummer, og uansett hvor mye folk spør og graver er det umulig for dem å finne ut av hvor hun kommer fra. Menneskenes verden er kald og våt og masete og døende og all maten smaker søppel og teen smaker støv. Og man kan ikke stole på noen. Men her er hun altså da. Fader Brody lar henne bo i kirka, og hun jobber på en café sammen med venninna Jay. Hirka lærer seg nye ord hver dag, og skriver dem ned i ei bok så hun kan fortelle alt til Rime når de sees igjen. Om de sees igjen.

Rime er fortsatt i Mannfalla, lengter etter Hirka og ikke minst etter sannheten. Sannheten om seeren. Sannheten om Evna.

I vår verden blir Hirka forfulgt. I tillegg blir ravnen Kuro svakere og svakere. Hun spør fader Brody om han kan ringe etter en veterinær, men han sier at menneskene ser på ravner som skadedyr og at det vil bli vanskelig å få en veterinær til hjelpe fuglen. Hirka bestemmer seg for å forlate kirka og heller prøve å finne urter som kan gjøre Kuro frisk. Og herfra ruller og går historien i et heftig tempo, og det er verken spart på kruttet eller på overraskelsene.

Det er storslått. Finurlig. Samfunnskritisk. Blodig. Misantropisk. Mesterlig sydd sammen. Men kanskje mest av alt: vakkert. Det er så velskrevet at jeg fikk gåsehud. Før side 60 hadde jeg grini tre ganger. Det er noe eget med forfattere som klarer å få leserne til å føle at de er inne i historien. Og det er jeg her. Jeg kan er så nærme karakterene at jeg nesten kan ta på dem. Jeg kan høre dem puste. Jeg kan se soten som klistrer seg til de gule støvlene til Hirka. Og jeg løper etter Rime og er redd, ja, nesten angstfylt, for at han kan ha tøysa det til for seg sjæl. Jeg elsker disse menneskene/ætlingene/blinde og det gjør vondt i hjertet å lukke boka og vite at jeg ikke ser dem igjen før om et år.


Men den som venter på noe godt, osv. Og vi kan vente i ett år, i to år, i ti år, i tjue år. 
Fordi dette er awesome.
 



fredag 10. oktober 2014

Where'd you go, Bernadette av Maria Semple

Bildet er henta fra www.hachettebookgroup.com


Noen bøker er sånn at du vil stryke litt på coveret, passe på dem og kanskje legge dem under puta mens du sukker henført over hvor fantastisk leseopplevelen var. Dette er en sånn bok.

Arkitekt-Bernadette bor sammen med Microsoft-utivklermannen Elgie og datteren Bee (egentlig Balakrishna, men hallo, det kan man jo ikke kalle et barn) i et svært falleferdig hus i et velstående strøk i Seattle. Bee er 15,  superflink på skolen og skal snart reise avgårde for å gå på kostskole. Det hun ønsker seg aller mest i hele verden er at familien skal reise på tur til Antarktis. Bernadette har utviklet sterk sosial fobi og går svært sjeldent ut av huset, så hun forbereder seg til turen ved å la en assistent i India stå for alt av innkjøp og planlegging. I tillegg er Bernadette (tilsynelatende) årsaken til at en rekke problemer oppstår i foreldreforeningen på skolen til Bee, og Elgie begynner etterhvert å lure på hvordan det står til med Bernadettes mentale helse. Og plutselig en dag, rett før avreisen til Antarktis-turen, er Bernadette borte. Bee er sønderknust, men bestemmer seg for å samle sammen alt hun kan finne av informasjon om morens forsvinning.

Boka er satt sammen av e-poster, brev, faxer, handlelister, rapporter og dokumenter. På den måten får vi mange fortellerstemmer (og den aller morsomste er kanskje når Elgies assistent har funnet en pc med ødelagt tastatur på internettcafé i Sør-Amerika og skriver konsekvent Pernadette i steden for Bernadette. Min humor.), mange synsvinkler og etter hvert en noen tilståelser.

Dette er noe av det aller, aller beste og morsomte jeg har lest på lenge.Det nære båndet mellom Bee og moren er så bra skildret, og selv om Bernadette mange ganger fremstår som sprøyte gal tenker jeg at hun kanskje er den aller beste mammaen i hele verden. I tillegg tar historien stadig nye vendinger, og det er forfriskende å lese noe som er så uforutsigbart, hysterisk morsomt og uendelig trist. Terningkast 10!

torsdag 9. oktober 2014

Innsirkling av Carl Frode Tiller

Bildet er henta fra www.aschehoug.no


David har mista hukommelsen. En avisannonse oppfordrer familie, venner og kjente til å skrive brev til han for å fortelle han ting som gjør at han kanskje kan få hukommelsen tilbake. Kameraten Jon, stefaren Arvid og venninna Silje bestemmer seg for å skrive brev til David, og innimellom brevene får vi glimt fra livene til de tre brevskriverne. 

Premisset for denne romanen er veldig godt og åpner for mange muligheter. For eksempel ser vi at Jon og Siljes historier om de samme tingene er forskjellige, og at de begge forteller ting om Arvid, men når Arvid forteller får vi et helt annet inntrykk av hvordan ting har vært. Dette gjør at jeg lurer på hvem som snakker sant og hvem som pynter på sannheten for vinne David tilbake. 

Utover dette syns jeg kanskje det blir vel mye detaljer og at en del av historiene er for langtekkelige til at jeg klarer å virkelig like denne boka. Jeg kunne ønska meg mer brev og mindre om personenes liv. Men samtidig er jeg nysgjerrig på hvordan det går med David, så det er ikke utenkelig at jeg leser de neste to bøkene også.

Stoner av John Williams


Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

I min Twitter-feed var det i sommer innmari mye buzz om Stoner, antakeligvis fordi boka nylig er kommet på norsk. Noen ganger lar jeg hype være hype og noen ganger gir jeg etter for hypen. Jeg ga etter.

I denne boka følger vi en manns liv fra barndom til død. William Stoner er født i en fattig familie. Helt fra han er liten hjelper han til på gården til foreldrene, og ser for seg at han skal ta over gården etter foreldrene. Etter hvert foreslår faren at han skal studere agronomi slik at han kan komme tilbake til gården og være mer rustet til å drive den. Som sagt så gjort. Stoner begynner på universitetet. Han sliter litt med å finne sin plass på universitetet og er en ensom ulv. Han bestemmer seg for å ta et litteraturfag, og ved hjelp av litteraturen og en inspirerende foreleser forelsker Stoner seg i bøkene og bestemmer seg for å droppe jordbruksfagene og satse på litteratur. Det er ikke før han har tatt avgangseksamen at han forteller foreldrene at han ikke kommer til å reise tilbake til gården sammen med dem. Foreldrenes blir skuffet, men respekterer valget hans. Stoner blir tilbudt en undervisningsstilling ved universitetet, og universitetet blir hans arbeidsplass resten av livet. Han gifter seg med Edith, som er fra en langt mer velstående familie enn han. Videre følger vi Stoners svært ulykkelige ekteskap og delvis ulykkelige liv fram til han dør. 

Da jeg jobba i bokhandel var det en kunde som spurte meg om jeg jeg likte en bestemt boktittel. Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde sansen for den forfatteren og at jeg ikke likte boka. Da sa kunden "Det er nok bare fordi du ikke skjønner boka, da vettu". (Jeg kan innrømme at jeg ikke er rakettforsker, men Alkymisten er altså ikke den mest kompliserte romanen på markedet).

Jeg føler at det er litt det samme med denne boka (selv om den på ingen måte kan sammenlignes med Alkymisten, verken innholdsmessig eller kvalitetsmessig). "Alle" priser den opp i skyene og tror kanskje at du har mistforstått noe hvis du sier at du ikke liker den. Jeg skjønner hvorfor den har blitt populær, men den treffer meg bare ikke helt. Språket er nøkternt og fortellerstilen likedan. Noen bøker er sånn at du føler du virkelig er tilstede i fortellingen. Her føler jeg mer at jeg står på en kilometers avstand og titter på William Stoners liv med kikkert.

Song for Eirabu : slaget på Vigrid av Kristine Tofte


 Bildet er henta fra www.tiden.no

Det går mot krig og verdens ende i Eirabu. Vi møter søstrene Ragna og Berghitte, femten og fjorten år, oppvokst på gården til smeden. Begge er viktige brikker i spådommen om verdens ende, og begge har store drømmer om å komme seg bort fra gården. I starten av boka blir Ragna sendt til kongsgården for å gå i lære hos offerprestinna Okar. Ragna rives opp fra alt det hun kjenner og det nære forholdet hun har til søsteren blir liksom litt brista i det Ragna reiser og Berghitte blir stående igjen på tunet. Det er flere parallelle historier i boka, men det er Ragna og Berghitte vi følger tettest, og det er også de to jeg blei mest glad i.

Det er et magisk univers Kristine Tofte har skapt, og det er helt up there med Game of Thrones kvalitetsmessig. Nynorsken kommer virkelig til sin rett her. Faktisk tror jeg ikke boka hadde vært like bra om den var skrevet på bokmål. Og alle de viktigste karakterene er kvinner. Sterke, tøffe, reflekterte og til tider utspekulerte kvinner. Jeg gleder meg skikkelig til å anbefale denne til fantasyleserne våre. Også gleder jeg meg til å lese bok to i serien. Den ligger klar på lesebrettet.