tirsdag 25. november 2014

Sandmannen

Til vanlig leser jeg ikke så mye krim lenger. (jeg skal innrømme at jeg synes mye av det ligner på hverandre) Men jeg fikk denne boken i gave så da måtte jeg jo prøve meg. Utrolig nok (synes jeg) ble jeg positivt overrasket!

Sandmannen av Lars Kepler (Innbundet)
Bildet er hentet fra: www.cappelendamm.no


Når de fleste tenker på sandmannen, tenker de ofte automatisk på Jon Blund eller Ole Lukkøye, som ifølge gamle sagn kaster sand i øynene på barna om kvelden slik at de får sove. Rollen Sandmannen har i boka kan minne om hvordan Jond Blund opptrer i eventyrene, med unntak av at her er Sandmannen umenneskelig og ubegripelig ond.

Godnatteventyrene om Sandmannen ble fortalt til Mikael og Felicia, av sin mor før begge barna forsvinner uten et spor. Barna blir erklært døde etter flere år, noe moren dem ikke takler og tar sitt eget liv da hun ikke greier å leve med tapet lenger. Barnas far har drikker hardt og jobber som forfatter. Men det er ikke bare disse barna som har blitt borte, gjennom flere år har mange forsvinninger skjedd i samme område og en dag blir en mann tatt på fersk gjerning når har prøver å putte en kvinne ned i en åpen grav. Manner er Walter Jurek og har blitt dømt for flere kidnappinger og drap og sitter nå innesperret på en lukket, psykiatrisk avdeling. I alle år har politiet vært overbevist om at Jurek har en medhjelper utenfor asylet, men dette har aldri blitt bekreftet.

Men en hutrende kald vinternatt i Stockholm kommer en ung, nedkjølt, mann med legionærsyken gående på en jernbanebro. Han er sterkt nedkjølt og på sykehuset finner de ut at mannen ble erklært død for flere år siden og at han og søsteren hans var en av Jurek`s siste ofte før han ble tatt. Spørsmålet blir da hvem har holdt den unge mannen innesperret alle årene han har vært borte? Selv kan han ikke huske annet enn mørke og har et vagt minne av at søsteren er i live...


Mye av handlingen foregår på den psykiatriske avdelingen hvor Jurek sitter Han er svært vanskelig å forholde seg til, alle er redde for ham da han manipulerer seg inn i hodet på folk. Politiet med Joona Linna i spissen forsøker å knekke Jurek for infomasjon, samt at de har grunn til å tro at også søsteren til Mikael enda er i live. Dette gjør at boken kjennes mer som en psykologisk thriller enn en krim-bok. Boken har også en del makabre, grove scener som man lever seg inn i og det er ikke overraskende hvis man får noen frysninger på ryggen før boken er lest ferdig. Det er nesten så man får en slags Hannibal Lecter følelse av det hele. Juer er i hvert fall minst like gal...

Sandmannen ligger et stykke unna den klassiske svenske krimmen som oversvømmer bokmarkedet for tiden, Det er et spenningsnivå så det monner, og cliffhangere på annenhver side. Mysteriet blir løst, men langt ifra på den måten du forventer!

Discosatan av Vera Micaelsen

 Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Kine er 13 år, og ønsker mest av alt i hele verden å bli god til å danse discojazz. Hun vil gjerne danse i det proffe dansestudioet der klassevenninnene, men Kines mor som er alenemamma sliter allerede med å få endene til å møtes, og sier de ikke har råd til å betale for den dyre treningen. Omsider gir mamma etter, og Kine får trene med de kule jentene. Men hun er jo ikke like flink som dem. Og har helt annerledes dansestil enn dem. Og hun har ikke de riktige klærne. Og hun må sykle til og fra trening midt på vinteren fordi mamma er på jobb og har ikke tid til å kjøre henne. Det blir fort tydelig at hun trenger privattimer for å komme seg opp på nivå med de andre jentene. Kine blir så desperat at hun oppsøker faren sin, som hun aldri har kjent, og som dessverre viser seg å ikke være noen man vil bli kjent med heller. Kine går hjem med uforrettet sak. 

Men så en kveld på vei hjem fra trening møter hun en litt skummel dame i parken. Damen viser seg å være Satan sjøl, og tilbyr Kine å bli discojazzmester mot at hun får sjelen hennes. Kine blir usikker. Trenger man sjelen, egentlig? Ja? Hun lander etter hvert på "nei", og tar bussen til Vormsund for å skrive kontrakt med djevelen. 

Dette er en fantastisk morsom ungdomsbok, jeg lo og lo. Og innimellom satt latteren litt fast i halsen, for selv om boka er ustyrtelig morsom tar den også opp vanskelige, og ikke minst viktige ting, som det å føle at man ikke hører til, mobbing og gruppepress.

mandag 24. november 2014

Fleur av Marit Tusvik



Maria er 19 år og reiser til Tunisia på en internasjonal dugnadsleir for å rydde opp etter en flom. Hun har lyst til å reise og se seg om i verden, og hun synes dugnaden høres meningsfull ut.

I leiren blir Maria og Aziz fort kjent. Han er arabisk fra Tunisia, og han kaller henne Fleur - blomst på fransk. Maria og Aziz er tiltrukket av hverandre fra første stund. Han er en god forteller og snakker godt fransk. Han forteller Maria om oasen i ørkenen hvor han er fra, og han tenner en lyst i henne om å bli med han dit, treffe familien hans, sove på taket, se på månen, dyrene, spise den lokale maten, alt dette eksotiske som Maria drømmer om å oppleve. Og ettersom forelskelsen utvikler seg mellom dem blir Maria med ham.

Jeg synes dette er en god bok om å føle seg tiltrukket av det eksotiske i en annen kultur og selvfølgelig om forelskelsen og forholdet mellom Maria og Aziz. Maria er veldig positiv til hans kultur, nesten mer enn han selv av og til. Hun kommer godt overens med familien hans. Likevel finnes det ting som er vanskelig: Hvorfor går hun med så korte skjørt, hva slags gud tror hun på?Mange tror hun er rik fordi hun kommer fra et land hvor "alle har alt". Og Aziz vil gjerne tjene penger, kjøpe nye ting: "Ikke bare alltid dette gamle skitne. Jeg syns det er pent, sa Maria".

En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken.

fredag 21. november 2014

Harpesang av Levi Henriksen

Hentet fra www.gyldendal.no
 
 
Jim er musikkprodusent, men er i grunnen ganske lei av musikkbransjen og temmelig uinspirert. Ny inspirasjon kommer til han fra uventet hold. Jim er i dåp i hjembygda og hører vakker og gripende sang fra benken bak. Hvem er disse mystiske søsknene Thorsen som synger så vakkert? Jim blir besatt av å finne ut mer om de aldrende søsknene og å få dem til å synge for ham. Aller helst vil han gi ut en plate med dem. Dette viser seg å ikke være så lett. Spesielt Timoteus er vanskelig å komme inn på. Jim flytter til bygda og tar seg jobb som elektriker og bruker fritiden sin på søsknene.
 
Dette er en morsom, spennende, levende og engasjerende bok om vennskap, kjærlighet, bilkjøring, gamle historier, mandoliner, sang og ikke minst gammel kjærlighet. Boka er varm og humoristisk og veldig godt skrevet.

Oslo noir


Brutal, ærlig og rå beskrivelse av undergrunnsmiljøet i Oslo på 90-tallet!

Bildet er hentet fra www.goodreads.com 

En brutal og ærlig skildring av Oslos undergrunnsmiljø på 90-tallet. Detter er jeg glad jeg ikke var med på! I boken møter vi Peter, Morten og Omar som er noen av de "kule" gutta i byen. Det tror de i hvert fall selv! I starten ser vi guttene er involvert i mindre alvorlig kriminalitet, men etterhvert involveres de gradvis inn i mer alvorlige saker som handel og salg av dop og alt dette innebærer av gjenger, vold og etterhvert drap.

En pose «e» som er på avveier, er nemlig sentral i den videre intrigen, som også inneholder sossegutter på vestkanten, de røffe gutta på østkanten, svarte penger og babes av alle aldre, samt en interessant miljøskildring av motpolene Oslo vest og Oslo øst. Det er prestisje og det er jag etter "de store penga".


Det er høyt tempo og karakterer som driver deg videre, dialogene er røffe, men språket kunne godt hevet boken mer opp. Vi får et godt innblikk i gjeng- og subkulturene, noe som gjør miljøskildringene interessante. Vi får se de store forskjellene på vest- og østkanten i Oslo, samt hvor vanskelig det var å bli integrert i Norge på denne tiden når du kom til byen med utenlandsk opprinnelse og alle mistenker deg for å være kriminell, eller har rasistiske holdninger. Boken avsluttes slik at man sitter igjen med en følelse av antiklimaks. Ble det så enkelt?

torsdag 20. november 2014

Visitor in lunacy


Jeg tenkte jeg endelig skulle våge meg inn på en engelsk bok og da var det Vicitor in lunacy, av Stephen Curran som ble den heldige! Angrer ikke på det, siden boken viste seg å være både spennende og original!


Bildet er hentet fra: http://www.amazon.co.uk


Historien åpner med at vi  befinner oss på rommet til Dr Richard Renfield (et navn leserne av Dracula kanskje kjenner igjen - her kan man trekke interessante flere linjer) som er innlagt på Carfax Criminal Lunatic asylum og året er 1987. Dr Richard Renfield er døende fra skader som han har pådratt seg på rommet, når en vakt oppdager at han ligger livløs på gulvet. Man skjønner fort at det er umulig at skadene Dr. Renfield  har pådratt seg umulig kan være selvpåført. Døren hans er barrikadert fra innsiden og nattevakten sverger på at det er ingen som har kunnet gå inn eller ut. Med sine siste ord formidler Dr Richard Renfield noe som lyder som en advarsel: "Han er her."

Deretter blir vi tatt med tilbake i tid, slik at vi får være med på hendelsene som førte til åpningsscenen i boken. Historien dreier seg fortsatt om Dr Richard Renfield som er en respektert lege og inspektør for galehus, en Visitor in lunacy (besøkende i galskap) som reiser fra asylum til asylum. 

Dette hoppet i tid var noe overraskende, men når historien kommer igang utvikler boken seg til en interessant og godt skrevet historie. Vi følger Dr Richard Renfield, som er et fryktet og respektert medlem av regjeringens "Lunacy-kommisjon" til han er en person som blir innelåst i ett av de galehusene, han selv en gang overså. Dette er en bisarr og foruroligende fortelling om hukommelse, anger og gru. Og om hvordan de forferdelige hemmelighetene til en persons barndom kan forme ens senere liv.

Språket er godt utformet og har en stemning som gjenspeiler tiden vi er i, forfatteren har gjort sin forskning og henviser til korrekte ord og uttrykk i boken.Jeg er ærlig talt ikke så vant til å lese engelsk litteratur, (jobber med saken) slik at jeg synes språket virket noe vanskelig. Dette kan også ha noe med å gjøre at det snakkes mye om medisinske termer og medisinsk utstyr, som man ofte ikke har så god kjennskap til. 

Boken skiller seg ut fra mye annet jeg har lest, har en mørk og dyster, men interessant stemning gjennom historien og er helt klart verdt å ta en titt på!

onsdag 19. november 2014

Middagen av Herman Koch


Den psykologiske thrilleren "Middagen" av Herman Koch fikk bli med meg hjem denne gang. Her møter vi to brødre som med hver sin kone skal møtes til middag på en dyr og fornem restaurant i Amsterdam. Faktisk utspiller hele bokas handling seg under denne middagen. I løpet av måltidet avsløres grusomme hemmeligheter og skjulte sider ved middagens deltakere.  Handlingen er elegant bygd opp, og " fryserpåryggenfaktoren" stiger mot slutten av boka. Jeg diskuterte boka med en kollega, og vi var begge overrasket over hvordan boka traff oss. Den vekket mange følelser; vemmelse, skam mm.
 Som en tysk anmelder så treffende sa det: "et restaurantbesøk blir aldri det samme igjen etter å ha lest denne boka". Det aller mest tankevekkende er at den bygger på en sann historie...det er virkelig til å fryse på ryggen av!
Vel verdt lesning, filmrettighetene er solgt til Hollywood:)

tirsdag 18. november 2014

Hvit som snø av Salla Simmuka

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Tidligere i år leste jeg Rød som blod og likte den kjempegodt, så da falt det seg naturlig å lese bok to om Lumikki også.

Lumikki har tatt seg en pause fra Finland og tilbringer sommerferien i Praha. Så fint det skal bli å bare være turist, å tusle rundt i den stekende sola på et sted der ingen kjenner henne. Men så blir hun kontakta av Lenka, ei jente som påstår at de er halvsøstre, at Lumikkis far har hatt et forhold til Lenkas mor før han møtte Lumikkis mor. Først tenker Lumikki at dette ikke kan være sant, men samtidig har hun vage minner fra barndommen om ha hatt noen andre der i tillegg til foreldrene, kanskje en storesøster? I tillegg er det noe litt pussig ved Lenka som Lumikki ikke helt kan sette fingeren på.

Neste gang de møtes vil Lenka gjerne at Lumikki skal møte familien hennes, de som har tatt seg av henne etter at moren døde noen år tidligere. Men da de kommer fram til huset (som ligger veldig avsides) begynner Lenka å diskutere med en av de andre i familien, og det ender med at Lumikki ikke får slippe inn der allikevel. Lumikki syns stadig dette blir mer mystisk, og etter hvert klarer hun å finne ut av at "familien" til Lenka egentlig er en sekt. Sammen med journalisten Jiri begynner Lenka å nøste i den denne mystiske sekten som viser seg å være veldig farlig.

Denne boka fortsetter i samme stil som Rød som blod. Det er lettlest, spennende, og Lumikki er fortsatt tøff og kul. Jeg gleder meg til siste bok i trilogien.

torsdag 13. november 2014

Mine fem år som far av Bjarte Breiteig

Bildet er henta fra www.aschehoug.no


Når det dukker opp overgrepssaker i media (og det gjør det dessverre ofte) lurer vi på hva som får mennesker til å begå overgrep mot barn. Hva skjuler seg i sinnet til disse menneskene? I Mine fem år som far får vi et innblikk i en overgripers sinn.

Martin Havn er tobarnsfan. Han og samboeren Gina har sønnene Jonas og Tor. Gina er veldig karrierefokusert, og Martin er den som tar seg av de fleste gjøremål i huset, og han er også den som tilbringer mest tid sammen med barna. I tillegg viser han stor omsorg for ekskjæresten Lillian og den lille datteren hennes Selma. En dag mens familien spiser middag ringer politiet på og lurer på hvor Martin var forrige søndag. Det viser seg at Selma er utsatt for overgrep og at Martin er mistenkt. 

På mange måter kunne dette vært en helt vanlig historie om en helt vanlig mann. Og på mange måter er det det. Men samtidig er det noe ved Martin som skurrer. Han er ikke en god kjæreste, han er ikke en god sønn, han har nesten ingen venner og bryr seg visst ikke så mye om det heller. Men han legger sjela si i å være en god pappa, om ikke annet. Litt etter litt avdekkes Martins mørke sider og jeg følte at jeg så ned i en dyp avgrunn der det bare var mørkt. 

Jeg leste denne boka i to korte jafs, og tror ikke jeg har vært oppe i høyere "bla-hastighet" på iPad-en siden jeg leste Renbergs Vi ses i morgen. For blant alt dette alminnelige som beskrives nesten ned til det kjedsommelige (noe som i seg selv er et genialt grep), vil jeg vite. Hva er det som får Martin til begå denne ugjerningen mot den lille jenta som stoler så på han? 
Det er skummelt. Det er urovekkende. Og det er veldig, veldig bra.

onsdag 12. november 2014

Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes

Bildet er henta fra www.aschehoug.no


Hvilke bøker jeg velger ut for tida baserer seg stort sett på to ting: Hva som snakkes om i Twitter-feeden min og hva som finnes i ebokbib-appen. Kaoshjerte har kommet opp begge steder i det siste. 

Vi møter Minja som bor sammen med mora si på Stovner. En dag midt i sommerferien våkner hun på sofaen, forslått og kledd i et antrekk hun ikke kjenner igjen, og de siste to ukene er et stort høl i hukommelsen. Hun prøver å få tak i bestekompisen Josef, men finner han ikke noe sted. Familien til Josef ringer Minja og lurer på om vet hvor han er. Bestevenninna Silje sender sms og spør hvorfor Minja aldri dukka opp på hytta hennes i løpet av sommerferien, sånn som hun hadde lovt. Så tikker det inn en sms fra ei som heter Lea, som Minja ikke aner hvem er. 

Så husker Minja hvor hun har vært. Hun har prøvd å besøke mormor, som mammaen hennes har gjort de klinkende klart at de aldri skal ha noe med å gjøre. Og så blir vi kasta inn i en skikkelig pageturner der det urbane møter det tradisjonelle. Folketro møter skepsis. Menneskene møter de underjordiske. 

I likehet med Tonje Tornes' "Hulder" som jeg leste tidligere i år er dette en ungdomsroman som tar for seg gammel folketro og kulturarv. Og den er superspennende. Hvis jeg skal ta på meg den kritiske hatten så er jeg litt usikker på om jeg syns alt er heeelt troverdig, men ærlig talt, jeg gidder ikke å ta på meg den kritiske hatten. For jeg digger Minja. Blir nesten litt forelska i Josef. Og språket er utrolig godt, muntlig, lett, og helt perfekt til målgruppa. Jeg håper det kommer flere bøker om Minja og Josef, for de er noen av de fineste folka jeg har møtt i norsk ungdomslitteratur de siste åra. 

Not that kind of girl av Lena Dunham

Bildet er henta fra www.randomhouse.com


Lena Dunham er i vinden for tida. Hun er ung og kul og folk liker henne fordi hun er ærlig og oppriktig om det som for mange kanskje er litt vanskelig å snakke om; kropp, sex, overvekt og psykiske lidelser.

De aller fleste som har lest eller vurderer å lese denne boka har sikkert sett tv-serien Girls, som er skrevet og regissert av Dunham, og er antakeligvis kjent med kleinhetsfaktoren i serien. Denne er også temmelig gjeldene i boka, og for meg som har temmelig lav flau-terskel, ble det til at jeg leste boka litt som jeg ser på serien: litt vendt bort fra skjermen og med hyppige pauser. 

Det er ingen tvil om at Lena Dunham kan skrive. Hun skriver om oppvekst, foreldrene, søsteren, venninnene, New York, om å gå i terapi og om forskjellige forhold hun har hatt. Boka er temmelig utleverende, og jeg tar meg selv i å lure på om hun har klarert med de hun skriver om før boka ble gitt ut, eller om hun bare har kjørt på fordi hun føler det er viktig å fortelle historien sin. Noen ganger tenker jeg at hun kanskje er i overkant selvopptatt, og andre ganger tenker "yes, dette er helt spot on". For eksempel når hun snakker om å være i et forhold selv om man ikke er lykkelig i det forholdet: 

When someone shows you how little you mean to them and you keep coming back for more, before you know it you start to mean less to yourself.

Dette er jo supersant, og jeg tror det er nettopp dette som gjør at damer som Lena Dunham, Caitlin Moran og Amanda Palmer er viktige stemmer for vår tid, fordi de tør å konfrontere oss med det alvorlige og og litt skumle.

Det er mange bra tekster i boka, men helhetlig fremstår den som noe uferdig. Noe er reine essays, noe er lister over forskjellige ting, noe er usendte e-poster og noe rett og slett litt i overkant eh... selvsentrert. Men alt i alt liker jeg det hun skriver. Dette er pute-tv i bokform.

tirsdag 11. november 2014

Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

bokklubbene.no
Dette er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese uten å gjøre det. Av en eller annen grunn så jeg for meg at den var så tykk. Da jeg fant den i biblioteket på skolen så jeg at det bare var en flis på knappe hundre sider, og saken var avgjort.

Den gamle mannen er en avdanket fisker på Cuba. Han har ikke lengre den store fiskelykken og hjelpegutten hans har etter pålegg fra faren måtte bytte hvilken fisker han jobber for. Den gamle mannen vil dra på en siste fisketur for å vise at han fortsatt duger. Og hvilken fisketur det blir! Han får napp av en svær sverdfisk som tar ham med på en drakamp som tar livet av en av dem.

Boken er skrevet i ett! Det er ingen kapitler eller avsnitt som gir leseren pusterom. Vi får føle på Santiagos utmattende fisketur og desperasjonen han føler ute på det store blå. Selv om boken er tynn er den ikke spesielt lettlest. Men jeg anbefaler den på det varmeste. Les gjerne Pappaen og havet av Tove Jansson etter å ha lest denne.

Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen

flammeforlag.no
"Dyr jeg har møtt er en samling små historier: eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk tenkemåte", står det skrevet bak på boken. "Jaha", tenkte jeg. "Det får vi nå sjekke ut". Boken ser tilforlatelig grei og enkel ut med sine 95 sider omhandlende ulike dyrs betraktninger rundt forskjellige temaer. Noen er bare på noen linjer, andre går over flere sider. Her et eksempel på vepsens betraktninger rundt vennskap:

"Når vennen til vepsen blir forelder, forvandles vepsen til foreldrenes fulle venn i bakgrunnen på alle bildene" (s. 88).

Uten sammenlikning med sitatet over er det flere av tekstene man kan kjenne igjen seg selv og andre i. Lettlest er boken ikke, men den er tynn. I etterordet oppsummeres alle betraktningene som en repetisjon av Eurosong-deltakere før avstemningen. Jeg føler ikke at dette er en bok jeg ikke kan leve uten å lest, men det var litt artig. Jeg vet ikke hvilken etikett jeg skal sette på boken, så det blir "tynn bok".

mandag 10. november 2014

Nemesis av Philip Roth

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 
Det er 1944 og verdenskrigen raser. 23-årige Bucky Cantor fikk ikke lov til å verve seg på grunn av sitt dårlige syn. Bucky er igjen i den jødiske bydelen i Newark hvor han er fritidsleder for skolebarna i sommerferien. Det er kvelende hett og den fryktede sykdommen polio kommer snikende og snart er epidemien et faktum. Sykdommen rammer i stor grad barn og unge, og sorgen er stor da polioen rammer noen av barna som Bucky har ansvar for. Usikkerheten rundt hvordan sykdommen smitter sprer frykt og mistanke i befolkningen, og dette går inn på Bucky.
 
Buckys kjæreste jobber på en sommerleir i fjellene, og lederen der tilbyr Bucky en jobb. Nå må Bucky velge om han skal bli i byen eller reise til kjæresten og flykte fra epidemien. Aller helst ville han vært soldat i krigen sammen med kameratene sine. Kan det riktige valget lette Buckys dårlige samvittighet?
 
Philip Roth har et langt og godt forfatterskap bak seg og Nemesis skuffer ikke. Den intense varmen og redselen for sykdommen er veldig godt skildret. Jeg føler med Bucky når han må ta sine vanskelige valg, og kjenner på følelsen av at det aldri blir helt riktig uansett.

lørdag 8. november 2014

Solitaire av Alice Oseman


Lydbok er så bra! Jeg har hørt på Solitaire på appen Storytel, en abonnementstjeneste der du kan lytte ubegrenset til lydbøker via en mobil- app eller en datamaskin. 
Forfatter av boka er unge  Alice Osman . Her møter vi Tori Spring, en ganske normal tenåring. Hun elsker å sove og blogge. Hun går på skolen, men har ikke altfor mange gode venner. Hun synes hun har et grått og kjedelig liv, og det beste ved dette livet er å skrive på bloggen og leve livet online. Så møter Tori Michael Holden, som hun utvikler et vennskap med.

 Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med fra boka er at denne MÅ det være lett for ungdom å kjenne seg igjen i. Forfatteren har lykkes godt med å beskrive de ulike sidene, fordeler og baksider ved tenåringslivet. Jeg tror helt sikker det er fordi hun selv er ung (født i 1994). 
I forhåndsomtalen til boka reklamerte forlaget med at den vil passe for lesere som allerede er fan av forfattere som John Green og Rainbow Rowell. Jeg har lest flere titler av begge disse forfatterne, og er helt enig. 
Dette er god, realistisk ungdomslitteratur etter min mening:)
-Kristin-

Oseman, A. (2014). Solitaire. Harper Collins.

mandag 3. november 2014

The Maze Runner av James Dashner



Bildet er hentet fra http://jamesdashner.com


The Maze Runner er første bok i en ungdomsbok-triologi. 

Tenåringen Thomas våkner i en verden hvor det bare er andre unge gutter. Han husker ikke hvor han kom fra eller hvordan han kom dit. Guttene har bygget et fungerende samfunn, men ingen at dem vet hvorfor de er der, hvordan de kom dit eller hvem de får forsyninger fra. Nykommeren Thomas får en tøff start, men den forrige nykommeren, Chuck, gjør det han kan for å hjelpe Thomas. Ved "The Glade" hvor guttene bor er det en stor labyrint. Dørene til labyrinten åpnes hver morgen og stenges hver kveld. Og du vil ikke bli fanget i labyrinten om natta. 

Det plager Thomas veldig at ingen kan svare på alle spørsmålene hans om verden utenfor, hvordan guttene kom til The Glade og hvorfor. Men han lærer seg fort de sosiale kodene og hvordan ting fungerer i guttesamfunnet. Han finner blant annet ut at det kommer en ny gutt en gang i måneden. Men dagen etter Thomas ankomst kommer det for første gang en jente! Guttene blir helt satt ut og har probelmer med å takle forandringene. Det skjer nemlig flere mystiske og uventende ting. Og plutselig er Thomas en Maze Runner som må prøve å finne veien ut av den gigantiske labyrinten. 

The Maze Runner er spennende fra første stund, og spenningen holdt seg til siste side. Den passer både til gutter og jenter, unge og voksne. Jeg gleder meg til å lese mer om Thomas og til å se filmen. 

Boken er filmatisert i 2014, og her er traileren: