Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen

 

En dag dør broren min. Det er en ulykke. Han faller ned i den gamle brønnen og det er ingen som ser det. Det er ingen som hører det. Det er ingen som ser at den lille kroppen hans forsvinner i det svarte hullet. Det er ingen av oss ser det, verken mamma, pappa eller jeg for vi er ikke der. Det er bare bestemor og bestefar som er der, og de er ikke der heller. De sitter på hytteverandaen og kan ikke se brønnen fra der de sitter (s.7)

Denne ulykken er rammen rundt romanen. Den er fortalt av den litt større søsteren, Sofie. Den første delen av romanen har et tydelig barneperspektiv. Sofie mister lillebroren sin Jonas, som ikke var helt slik som andre. Han var ofte i sin egen verden, og trengte mye tilsyn. Autisme er nevnt. Sorgen og tapet som hun selv opplever, og som hun opplever hos de vokse er vanskelig for henne å sette ord på. De voksne blir fjerne og ser ikke hennes behov. Spørsmål om skyld melder seg også. Det er en roman om en familie som blir satt på prøve, om den vanskelige veien videre. Et godt språk med mange metaforer, som for eksempel gjennomsiktighetsmetaforen i tittelen, og mange gode iakttagelser gjør den til en fin leseropplevelse.

Dette er Mirjam Kristensens debutroman som kom ut i 2000 og hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den. Boka er ikke lenger i handel, men Fylkesbiblioteket har den, og den finnes digitalt på Bokhylla.no
http://www.nb.no/nbsok/nb/84b80a2cb7c7032fb14ed1a43bdc2011?index=0#3

Morgon og kveld av Jon Fosse

 

 

Jon Fosses Morgon og kveld handler om liv og død. Johannes har blitt en gammel mann. En morgen når han står opp er alt litt annerledes. Han føler seg yngre, han snakker med en avdød venn, med kona si som også har gått bort. Han vandrer inn i fortiden, og hendelser fra før i livet hans kommer tilbake til ham. Fiskeren Johannes, faren, ektemannen, vennen - alt som har vært livet hans blir på nytt så nært at det blir virkelig for han her og nå.

 

Fosse skaper et litterært rom hvor nåtid og fortid flyter sammen og han klarer å fange opp den spesielle mentale tilstanden til et menneske som nærmer seg døden. Jeg vil kalle det en slags "stream- of-consciousness" metode å skrive på.

 

Det er en nydelig roman, Fosse skriver vakkert og poetisk om en gammel manns siste dag. Hvis man har lyst til å oppleve Fosses spesielle litterære univers er den absolutt å anbefale.

Det Norske Samlaget 2000

Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald

                                                        Bildet er henta fra www.gyldendal.no


                                                        

På mystisk vis har jeg  klart å rote meg borti en "feelgoodroman". Jeg tror jeg ble lurt av at det hørtes koselig ut at hovedpersonen starter bokhandel, for det har nemlig jeg også drømt om. 

Sara fra Sverige og Amy fra USA (nærmere bestemt Broken Wheel, en støvete, forlatt by i Iowa) er brevvenner. Når bokhandelen Sara jobber i i Sverige blir nedlagt, inviterer Amy henne på besøk til Broken Wheel. Sara overrasker seg selv ved å faktisk reise. So far so good. Det er bare det at når hun kommer til Broken Wheel er Amy død. Sara har ingen andre planer, så hun bestemmer seg for å bli i Broken Wheel. Hun blir kjent med innbyggerne der (og på sett og vis kjenner hun dem litt fra før, fra Amys brev). De sjarmerer henne. Sara bestemmer seg for å starte en bokhandel i Amys gamle butikklokale, for hun syns folka i Broken Wheel leser for lite. I Broken Wheel er det forresten også elementer som Kjekk Mann, Masete Kvinne, Kjederøykende Kvinne og Gamle Intriger.

Her er det duket for god gammeldags søtsuppe av beste (eller evt. verste) sort. Vanligvis setter jeg pris på bøker som handler om bøker, men denne handler jo i grunnen bare om dårlige bøker, og det er litt skuffende. Ikke er den spesielt godt skrevet heller. Den er vel hva kundene på bokhandelen jeg jobba i før ville kategorisert som en "fiiiiin" bok. Om jeg vil anbefale "Leserne i Broken Wheel anbefaler"? Tja.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Hovedpersonen er ferdig med videregående og flytter på hybel for å studere. «Jeg flytter til Oslo for å komme meg unna det som har vært livet mitt. Jeg skal rett og slett begynne på nytt» (s.7). Til å begynne med humrer jeg litt over jenta, som forteller ærlig og rett fram om hvordan hun etter skolen «forstår sine begrensninger» (s.5) selv om hun har lært at man har valgmuligheter og kan bli akkurat hva man vil.  Men snart viser hun seg urovekkende handlingslammet og likegyldig også i sin nye tilværelse.

Kjæresten støter hun fra seg ved sin tafatthet og redsel for å bli såret. Hun slutter å studere og lever på eksistensminimum ved hjelp av penger fra Lånekassen, mens hun murer seg inne på hybelen og lyver til foreldrene om hvor bra det går med henne både sosialt og i studiene. Hun føler bare forakt for andre mennesker og slipper ingen innpå seg. Det er vanskelig å leve opp til alle krav. Hun er fornøyd med å være middels, og bokas tittel er betegnende for holdningen hennes.

Heldigvis går det bedre etter hvert, når hun endelig lar en annen pirke en sprekk i skallet hennes og tør å gi slipp på noen av forsvarsmekanismene.

Boka har korte kapitler, de færreste er på mer enn 2 sider, og et friskt og muntlig språk. Den er skrevet i en naivistisk stil, er lett å lese og anbefales også av Leser søker bok.

Lola oppned av Monika Fagerholm

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Dette er en thriller fra finlandssvensk småbymiljø. Vi møter en mengde personer med innbyrdes tilknytning og forhold på kryss og tvers seg imellom.

En gjeng ungdommer som bor i den rike og fine bydelen Skitviken fester med og hos hverandre og farter ute om nettene.  

En tenåringsjente som er død av spiseforstyrrelser, er begravet på kirkegården der barnearmeen Skjelettfuglene holder merkelige ritualer på graven hennes. En muskelsyk 19-åring er bundet til rullestolen i toppen av Møllen. Hun har en merkelig makt over disse barna. Hun tilbringer ellers tiden med å legge et puslespill med 20 000 brikker i håp om å finne fram til et bilde av en engel. Puslespillet har hun fått av sin stefar, som har begått selvmord i et varehus.

En annen ung jente har et kjærlighetsforhold til en mye eldre kommunepamp, som hun jevnlig treffer på stranden om natten for deretter å oppsøke hytta til politimannen "lille Berglund", der hun tuter som en ugle for at han skal slippe henne inn så hun kan overnatte. En filledukke som kalles Lola oppned, inneholder farlige hemmeligheter. En prest og en tidligere varehusdetektiv fører lange samtaler med 17 års mellomrom.

Den avgjørende hendelsen, som hele historien starter med, er funnet av tenåringen Flemming Petterson, myrdet i et sandtak etter en fest i en av villaene i Skitviken. Han blir funnet av 14 år gamle Jana Morton, som for alltid kommer til å preges av denne rystende opplevelsen.  Noe seinere blir den unge Anna Svanberg, utvekslingselev nettopp hjemkommet fra USA, også funnet død i et båthus. 

Jana Morton er den den første vi møter av bokas personer,17 år etter at de grusomme hendelsene som fant sted på nittitallet. Hun er på vei til en gjenforeningsmiddag hos en av de andre jentene fra den gang. Denne middagen skal komme til å oppklare hva som virkelig har skjedd - hvem som har vært hvor og når, med hvem, den skjebnesvangre natten da Flemming, og seinere Anna, ble myrdet.

Det er mange tråder å holde i og mye som skal nøstes sammen på 470 sider, men spenningen holder hele veien. Heldigvis er det en oversikt over personene og deres relasjoner fremst i boka og en innholdsfortegnelse bakerst. Anbefales for de som er glad i å lese gode historier hvor det som foregår mellom mennesker avdekkes gradvis...

Zombie nation av Øystein Stene

                                                       Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Zombier er litt kule. Og litt ekle. Og litt rare. Jeg er jo en sånn som liker det litt kule og det litt ekle og det litt rare, så da jeg titta gjennom eBokbib etter en ny bok og fant denne som ordet "zombie" i tittelen ble jeg nysgjerrig.

På den hemmelige øya Labofnia dukker det stadig opp nyankomne... folk. De har svært redusert tale- og bevegelsesevne, og går med armene stivt foran seg mens det eneste intelligente de klarer å ytre er "øøøøøøh". I hvertfall helt til de har vært på seminar for å lære seg å bevege seg smidigere, lære seg å snakke og lære seg å late som de er sultne og som de puster. Seminaret holdes av en labofnier ved navn Beate, som ser langt friskere ut en alle de andre på øya.

Hovedpersonen i boka, som får tildelt navnet Johannes van der Linden. Johannes får jobb i arkivet Ettersom det er boligmangel på Labofnia blir Johannes innkvartert hos Pedro, en litt snodig type som gjerne er borte i dagesvis av gangen.

Snart blir Johannes kontaktet av Walter, som ber han å infiltrere en hemmelig gruppe, Züblinerne. Pedro er en del av denne gruppa. Etter hvert finner Johannes ut hva som foregår i katakombene under den slitne puben züblinerne møtes på. De skader hverandre. For når en labofnier kjenner smerte kommer nemlig minner fra et tidligere liv fram.

Dette er en spennende, og ikke minst veldig morsom zombiebok, som dessverre halter litt i siste halvdel. Boka er også litt for kort, jeg savner mer om rare og interessante Labofnia. Denne kan anbefales til lesere som liker litt snåle historier.