mandag 21. september 2015

Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen





Birger Brunkeberg lever i en leilighet for seg selv uten så mye kontakt med andre mennesker og omverdenen, med unntak av naboen som klager på at han spiller alt for høy rockemusikk.

Birger verken jobber eller bidrar til samfunnet på noen nevneverdig måte. Han tilbringer dagene sine med å isolere seg med musikk og kan på alle måter kalles en einstøing. Han synes ikke at han passer inn i malen for samfunnet, så da holder han seg like så godt utenfor hvor han kan dyrke den enorme platesamlinga si  til alle døgnets tider. Han har nemlig over 3000 plater som han har stilt opp i stua si og mener det er finnes en sang eller et band som passer til enhver situasjon.

De sosiale ferdighetene til Birger er noe svake og han har fast kontakt med ett eneste menneske: Fritjof som han kaller for sin "beste venn", men egentlig ikke er noe særlig til venn likevel. Fritjof sitter i fengsel, slik at Birger besøker han noen ganger i måneden der de planlegger å stikke til Mexico når Fritjof klarer å stikke av fra fengselet. Birger sitt liv blir derimot satt helt på hodet når en 17-årig sønn han ikke visste at han hadde braser inn i livet hans med en knyttneve, aggresjon og rusproblemer! På den annen siden har sønnen arvet Birgers musikkinteresse...

Musikkreferansene som kommer som perler på en snor i boken, kan etterhvert virke noe overflødige og i overkant mange. Det er nesten så det blir litt for intenst mange sanger og band som ramses opp, fordi Birger kopler låter til alle opplevelser. Det er nesten så man må stoppe og trekke pusten når man leser, for å klare å komme seg videre. På denne måten føler man seg veldig fanget i Birger sitt tankemønster når man leser boken og man forstår hvorfor det er vanskelig for Birger å være sosial til tider. Jeg liker historien i boka veldig godt, men ble ikke så begeistret for alle musikkreferansene som ble ramset opp i store deler av boken, Det ble rett og slett litt for mye musikkhenvisninger for min del.

onsdag 16. september 2015

Bienes historie av Maja Lunde

Bildet er hentet her

Ved første øyekast var det omslaget og tittelen som fenget meg ved denne romanen. Bienes historie, dette kan da ikke være noe for meg??..men det var det!
Romanen følger tre personer og deres familier i tre tidsepoker og på tre forskjellige kontinent. Fellesnevneren for disse er altså bier.

  • William lever i England på 1850-tallet, og hans store livsprosjekt er å utvikle en helt ny type bikube som kan revolusjonere måten man holder bier på. 
  • Tao lever i fremtidens Kina. Her har utryddelse av bier ført til at landet ansetter mange arbeidere til å utføre håndpollinering. Tao lever for de korte stundene hver morgen og kveld hun kan tilbringe sammen med sin lille ettbarnsfamilie. En dag opplever hun alle foreldres mareritt, sønnen forsvinner. Dette driver Tao ut på hvileløs leting etter sin sønn i dette fremtidssamfunnet. 
  • George lever i nåtidens USA som birøkter. Han strever med å finne ut av sin egen lille familie, og spesielt med sitt anstrengte forhold til sønnen. Birøktingen blir både hans flukt, lidenskap og store mestringsarena. En dag inntreffer katastrofen; alle biene forsvinner.
Bildet er hentet her

Maja Lunde holder disse tre historiene veldig godt sammen for meg som leser, og jeg sitter igjen med inntrykket av at denne romanen virkelig er et Kinderegg. Her får jeg både en dystopi, en nåtidsroman og en historisk roman i en pakke. Jeg beveges sømløst mellom personene, og jeg liker godt at det er merket på hver side hvilken persons historie vi nå leser om. 
Som en paraply over hele romanen svever miljøperspektivet. Det kommer tydelig frem gjennom historiene at forfatteren er sterkt engasjert i dette, og at om vi ikke tar bedre vare på vår klode så vil det ha store konsekvenser for oss som menneskehet. Direkte fortalt; bienes død as we speak vil føre til matmangel. 
Jeg likte denne romanen veldig godt. Det er forfatterens første voksenroman, og forhåpentligvis ikke den siste. Anbefales:)
-Kristin-

Lunde, M. (2015). Bienes historie : roman. Aschehoug.

fredag 11. september 2015

Magnet av Lars Saabye Christensen

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no



Når vi er inne i den beste årstida, nemlig bokhøsten, sjekker jeg ebokbib hver eneste dag sånn at jeg ikke skal gå glipp av noe. Og når det er nyheter der jeg vil lese, og de attpåtil er ledige, føler jeg at jeg har vunnet i lotto og sniki i køen på en gang, jeg forter meg å låne boka mens jeg ler en sånn ond skurkelatter, mowahahahahah. Magnet var ledig. Jeg lo skurkelatteren min og så leste jeg non stop (men sånne slitsomme greier som jobbing og soving kom jo litt i veien da) i halvannen uke. Og nå sitter jeg her med gåsehud og hjertet fylt av sorg og ømhet for Jokum Jokumsen.

Det er mye av Jokum Jokumsen. Ikke i den forstand at han er høyrøstet eller brautende, snarere tvert imot. Han vil helst være så usynlig som mulig, men det blir vanskelig ettersom han rager høyt over bakken. I hybelen ved siden av Jokum bor kunststudenten Synne Sager og hamsteren Hubert. Alle blir overrasket da den veldig anonyme Jokum og Synne blir kjærester, og etter hvert forlovet. Jokum legger litteraturen på hylla og begynner å studere fotografi, etter å ha fått et Leica-kamera av Synne i bursdagsgave.


Vi følger Jokum og Synne til København, til San Francisco og til andre steder av verden. Jokum får etter hvert stor suksess som fotograf, og Synne blir hans kurator. I bakgrunnen står forfatteren Amper og skriver fortellingen om Jokum. I starten av romanen skjønner jeg meg ikke helt på Jokum. Han bare flyter med historien, liksom. Jeg får ikke inntrykk av det er så mange følelser i sving hos han, og han beskrives på en veldig nøktern måte. Men etter hvert kommer det små drypp som avslører en veldig følsom mann. Kjærligheten til Synne, ømheten overfor foreldrene. Tristheten når han ikke klarer å uttrykke det han vil, når han prøver å nå fram, men ikke klarer det. Det er en slags blanding av følelser og likegyldighet i Jokum som jeg kan relatere veldig til.


Dette er en fantastisk roman i samme klasse som Beatles og Halvbroren. Terningkast sju.



Det som en gang var jord av Simon Stranger

Bildet er henta fra www.tiden.no


I en fiktiv by, i en fiktiv tid er det krig. Vi får ikke vite hvor det er, men det kunne like gjerne vært vår by, vår tid. Det er reist en mur rundt den okkuperte byen, og alt er begrenset, jobber, mat, kulturopplevelser. Mikael og Miriam gjør det beste de kan ut av situasjonen og prøver å gjøre hverdagen så lett som mulig for sønnen Isak. 

I hemmelighet har Mikael og noen andre på verkstedjobben har begynt å grave en tunnel. Det graver og graver, og en dag er de gjennom. I byen på andre siden er alt de har savnet. Mat, jobber, frihet. Mikael henter varer fra den andre siden og begynner å drømme om å rømme dit permanent. Men det er dyrt å bo der, og med den lille lønna de får har de bare akkurat nok til det de trenger. Så får Mikael tilbud fra motstandsbevegelsen om å frakte en pakke fra byen på den andre siden. For det skal han få en stor sum penger, nesten nok til depositum for leilighet i den andre byen. Mikael må velge mellom å stå for det han tror på eller å prøve å gi familien en ny mulighet. Valget han tar skal forandre livene deres for alltid. 

Denne lille romanen har utrolig mye kraft i seg, og er (dessverre) høyst aktuell nå.

Norsk sokkel av Heidi Linde

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg har sikkert sagt det før, men nesten alt jeg leser bestemmes av tre ting: sosiale medier (altså bøker som er mye omtalt på Instagram og Twitter), om boka er tilgjengelig i ebokbib eller til Kindle og om den får bra omtale. Denne boka oppfylte alle kriteriene, og attpåtil var det ikke venteliste i ebokbib.

Denne romanen tar for seg seks forskjellige historier. En ektemann som føler at han ikke strekker til. Hans svigermor som ikke helt hva hun skal gjøre nå som den alkoholiserte mannen hennes omsider har forstått at han trenger hjelp. Ei jente som strever med å finne seg til rette i nytt fosterhjem. En sønn som prøver å skaffe sykehjemsplass til sin gamle mor. Et gravid par som får en uventa beskjed. En ung kvinne på ferie klarer ikke å kose seg fordi hun syns synd på lokalbefolkningen. 

Små glimt at norsk hverdag, en hyllest til det vanlige, ordinære livet som vi alle står i hver eneste dag. Jeg likte denne boka veldig godt, det eneste jeg kunne ønska meg var at vi fikk vite mer om hver person. Jeg er en sånn som nesten alltid tenker at ting kunne vært kortet ned, flikka på til bare det helt nødvendige står igjen, men her ville jeg egentlig ha flere sider.

Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no


2007: Carl Mørch er på vei tilbake i jobben som kriminalinspektør etter en hendelse som fremdeles preger han. Ledelsen vet ikke helt hva de skal gjøre med Mørch. De ender opp med å gi han ansvaret for Avdeling Q. Den nyopprettede avdelingen skal ta seg av uløste saker som er spesielt grove. Men seg på laget får han assistenten Hafez el-Assad. Litt uinspirert blar Carl i buken med saker og lander på forsvinningssaken med Merete Lynggaard. 

2002: Politikeren Merete Lynggaard er ung, pen og veldig travelt opptatt. For travelt opptatt til å ha et forhold. Hennes nærmeste er broren som ble skadet i en bilulykke da han var ung. All fritid går med til å ta seg av broren, og de er på et vis avhengige av hverandre. Men plutselig en dag forsvinner Merete mens de to er på en ferje. Politiet setter i gang etterforskning, men klarer ikke å finne henne. De antar at hun har druknet. 

Carl graver i Merete og brorens fortid, og kommer på sporet av en grusom forbryter. Uten at Carl vet det kjemper han og Merete en kamp mot klokka.

I Kvinnen i kjøleskapet får vi både Carl og Meretes historie, synsvinkelen skifter. Jeg oppfatter Carl som en klassisk plaget politimann som er litt utradisjonell, på kant med ledelsen og har et trøblete privatliv. Boka har en god spenningskurve, er lettlest og engasjerende, en klassisk politiroman. 

onsdag 9. september 2015

Gråt Baby av Kari Saanum

Bildet er hentet fra www.dreyersforlag.no


I denne ungdomsromanen møter vi Kaia som er 15 år og ikke har det så lett. Hun er mye sint, spesielt på pappa som drikker så mye at han må reise på avrusing og ikke kan være hjemme mer. Kaia synes at dette er veldig leit siden hun har et godt forhold til faren, er veldig glad i han og vil selvfølgelig ikke at han skal dø. Moren snoker alt for mye i tingene hennes for å prøve å finne ut hvordan datteren har det, noe Kaia ikke setter så stor pris på. Det virker heller ikke som om moren prøver å støtte Kaia i hjemmesituasjonen, det virker som om hun heller vil rømme fra hele situasjonen og glemme alt det vonde som er hjemme.

I tillegg til problemene hun har hjemme, sliter Kaia med å prøve å finne sin plass i verden og hvem hun er. Hun sliter med dårlig selvtillit og liker en gutt i klassen veldig godt, men vet ikke helt hvordan hun skal gå frem for å få noe til å skje. Hun er ikke helt sikker på om hun vil at noe skal skje mellom dem heller. På den andre siden virker Andreas som den eneste som kan støtte Kaia i den situasjonen hun er i.

Boken er kort og lett og lese, med mye luft rundt linjene. Siden det ikke er så store mengder tekst på hver side, er det mye handling på kort tid og det føles noen ganger som om vi raser litt av gårde uten å reflektere over det som egentlig skjer. Boken skildrer det vanskelige livet til en tenåringsjente. Det brettes ikke ut klisjeer men forklarer Kaias situasjon på en enkel og nøytral måte, og viser de følelsene Kaia har rundt det hun opplever. Boken er støttet av leser søker bok og passer godt til ungdom. Siden temaet er såpass voksent som det er, tenker jeg at den kan også passe for elver på videregående. 

Simon vs. the homo sapiens agenda av Becky Albertalli

Bildet er henta fra www.amazon.com


Seksten år gamle Simon er som sekstenåringer flest. Han henger med bestevennene sine, har et godt forhold til foreldrene sine og trives på skolen. Også er han homofil, og har ikke fortalt det til noen enda. Bortsett fra Blue, som han sender eposter til daglig. Han fant Blue gjennom skolens felles Tumblr der alt postes anonymt. Blue er også homofil, og han og Simon finner raskt tonen. De bruker begge falske navn og ingen av dem er klare for å møtes enda selv om de går på samme skole og mest sannsynlig ser hverandre hver dag. 

En dag Simon har brukt pc-en i biblioteket til å sende epost til Blue og har glemt å logge av gmail-kontoen sin, går Nick i klassen hans inn og leser epostene mellom Simon og Blue. Nick presser Simon til å spleise han med Abby, Simons venninne, hvis ikke kommer han til å avsløre at Simon er homofil. 

Dette er en velskrevet og morsom roman om vennskap, forelskelse og om å akseptere den man er. Jeg likte denne veldig godt, det er en feelgood-roman i slekt med John Green og Jandy Nelson sine bøker.


mandag 7. september 2015

Føkka opp av Hege Arstad

Bildet er hentet fra www.communicatio.no


I boken "Føkka opp" møter vi Journalisten Ida som tilsynelatende virker sånn ca. halvtilfreds med livet. Kanskje med unntak fra at hun har et over snittet utagerende sexliv. En kveld på byen kommer hun over Thomas, hennes bestevenninnes mann, og de tar et par et drinker før de uten god grunn plutselig reiser hjem til Ida sin leilighet, og hopper til sengs sammen.

Etter dette begynner en nedadgående spiral i livet til Ida. Hun føler hun har bedratt sin beste venninne. Samtidig klarer hun ikke å slutte å møte Thomas, som er den beste sexen både hun og han har hatt. Dette gjør det vanskelig for Ida å se venninnen Heidi inn i øynene og late som om alt er som før. Alle valg som Ida må foreta seg nå blir en utfordring for henne, og demoner fra tidligere i livet blir vanskeligere og vanskeligere å holde i sjakk. Når hun sier til Thomas at hun ikke vil møtes mer truer han med at hun ikke kan si noe for da går det utover begge to. På omtrent samme tid finner Ida ut at Thomas er generelt en utro drittsekk og hun er nok langt ifra den første eller siste han har hatt sine sidesprang med. 

Når Ida reiser for å besøke moren sin i Spania, som hun ikke har det beste forholdet til klarer hun ikke å holde demonene i sjakk lenger. Alt hun har prøvd å legge vekk i fortiden, bobler opp igjen til overflaten.  Boken er lettlest og ikke så tykk, men innholdet vil jeg tro passer bedre til de litt eldre leserne. "Føkka opp" handler om konsekvensen av de valgene man tar, men viser samtidig at det man velger kan bli påvirket av den enkelte person sin fortid.

Vi er molekyler av Susin Nielsen

 Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Superintelligente Stewart og superpopulære Ashley har ingenting til felles, bortsett fra at foreldrene deres skal bli samboere. Stewart mistet moren sin for litt over et år siden, og han prøver fortsatt å komme seg over tapet av henne. Foreldrene til Ashley har nylig skilt lag fordi faren hennes er homofil, og Ashley syns dette er svært vanskelig. Stewart har til nå gått på skole for spesielt begavede elever, men har bestemt seg for å bytte skole til den samme skolen Ashley går på.

Det ligger jo litt i kortene at Stewart og Ashley ikke kommer til å gå så bra sammen, og Ashely gjør alt hun kan for å skjule for vennene sine at Stewart nå er stebroren hennes. Stewart på sin side vil veldig gjerne bli bedre kjent med Ashley, og via en kjekkas på fotballaget, som Ashley er interessert i, får de en litt bedre connection.

Ashley og Stewart "skriver" annethvert kapittel av boka. Dette er en lettlest og søt ungdomsbok om å tilpasse seg, om sorg og vennskap. Boka er nok skrevet for litt yngre lesere enn vgs-elever (Stewart og Ashley er henholdsvis 13 og 14), men jeg syns den passer fint for de som vil ha en lettlest og morsom ungdomsroman.

fredag 4. september 2015

Redd barna av Tiril Broch Aakre


Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Vårens snakkis på bokfronten var denne lille saken her, som foregår i en liten bygd, midt på vinteren.

Vi følger Tanja denne snøfylte natten, dagen og kvelden. Mannen Paul drar på jobbreise til Brüssel om morgenen, og Tanja har ansvar for å få barna Jorid og Tore på skolen i snøkaoset. I tillegg har hun i løpet av natta hatt kontakt med broren Michael, som egentlig er sitter i fengsel, men som på ett eller annet vis har klar å rømme og som nå gjerne vil komme på besøk. Hun unnlater å fortelle Paul om tekstmeldingene fra Michael.

I tillegg til at Tanja tvinges til å være til stede her og nå, finne ullsokker og cherrox og smøre matpakker og handle inn champagne til en jubileumsfest er hun også veldig til stede i sin egen sorg. En stund før historien utspiller seg har Tanja og Paul mistet datteren Ida.

I beskrivelsene av de hverdagslige tingene kan vi lese at det er mange ting som har blitt borte for Tanja etter tapet av datteren og at hun fungerer bare såvidt. Vi får også bruddstykker av oppveksten med broren, samt glimt av tvil om forholdet til Paul egentlig er så stødig som hun først gir uttrykk for. 

Det er noen forfattere som forteller veldig mye ved å si ganske lite, og Tiril Broch Aakre er en av dem. Dette er en lavmælt roman om sorg og om å fortsette å kare seg fast når livet er på det vanskeligste. 

torsdag 3. september 2015

Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr

Bildet er hentet fra www.pantagruel.no


Marie-Laure vokser opp i Paris alene med faren sin. Faren er låsesmed på naturhistorisk museum. Når krigen bryter ut flykter de ut til kysten til St. Malo hvor farens onkel bor. Med seg har låsesmeden en edelsten, men er det selve diamanten? 

Werner vokser opp på barnehjem i en gruveby i Tyskland. Det er ikke mange valgmuligheter for en gutt som han, han må arbeide i gruvene eller læres opp til å bli en av Hitlers unge soldater. Werner har et spesielt talent for å reparere radioer, noe som gir han en viktig rolle i hæren.

Radioer og radiosendinger går som en rød tråd gjennom bøkene og binder historiene sammen. De knytter sammen skjebnene til Werner, hans søster, Marie-Lure og hennes onkel. 

Marie-Laure er blind. Men faren bygger en liten modell av kvartalene de ferdes i i Paris så hun kan kjenne seg fram og memorere hvor hun skal gå. I St. Malo gjør faren det samme, og ved hjelp av modellen blir Marie-Laure godt kjent med landsbyen. Hun knytter seg også til onkelen og husholdersken hans og sammen blir de en del av motstandskampen.

Werner reiser noe tvilende fra barnehjemmet, den hyggelige franske bestyrerinnen og søsteren. Han kommer seg gjennom prøvene på soldatopplæringen for unge gutter og havner etterhvert i krigen selv om han er veldig ung. Werner seg underveis mye nazistene gjør som han ikke er enig i, men har hverken tør eller klarer å stå imot. 

Boka er lettlest med korte kapitler og mye luft, så den er ikke så lang som den ser ut til å være. Karakterene er lette å knytte seg til, og boka gir et bilde av hvordan det kan ha vært å være ung under krig både i Tyskland og i Frankrike. Dette er veldig underholdende, spennende, trist og engasjerende. 


tirsdag 1. september 2015

3096 dager - Natacha kampuch



Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no


Natascha Kampuch ble kidnappet ti år gammel av Wolfgang Priklopil og satt i fangenskap i hans kjeller i åtte år før hun klarte å rømme. Da hadde hun blitt mishandlet fysisk, psykisk og blitt sultet gjennom hele fangenskapet. 

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i hva Kampuch har måttet gå igjennom, gjennom et slikt fangenskap. I boken forklarer hun på en kjølig og reservert måte i hvordan Priklopil systematisk sultet, mishandlet og torturerte henne. Han overbeviste henne også bl.a. om at moren hennes var glad for å bli kvitt henne, og ingen lette etter henne. Eller så kunne han skru av lyset, slik at hun ble sittende i stummende mørke flere dager i strekk. Dette var bare noen av torturmetodene han tok i bruk for bryte ned psyken hennes.

Innenfor de rammene som kidnapperen skapte, prøvde Natascha og skape seg et så "normalt" liv som mulig. For å overleve, mener hun at man må komme innpå kidnapperen. Som hun sier, så er det den eneste menneskelige kontakten hun hadde gjennom åtte år. Da blir man tvunget til å prøve å skape et slags forhold og å tilpasse seg, for å i det hele tatt å overleve: 

"Å komme kidnapperen nærmere er ingen sykdom. Å lage seg en kokong med normalitet innenfor rammene til en forbrytelse er ikke et syndrom. Tvert imot. Det er en overlevelsesstrategi i en desperat situasjon - og mye mer tro mot virkeligheten enn den overfladiske kategoriseringen samfunnet gjerne vil holde fast ved: at gjerningsmenn er blodtørstige monstre og at ofre er hjelpeløse lam." (s. 151)

Hun klarte til tider og stå imot Priklopil og hans strenge, urimelige krav og reflekterer over at det er er noe av det som gjorde at hun beholdt styrken i så mange år. Samtidig "krevde" hun å få ting som bøker, musikk, tøyrester og slikt for å få tiden til å gå. Han ville derimot ha et et slags "normalt familieliv" og sin egen "dukke" som han kunne tilpasse til sine behov og skape slik at hun skulle bli et bilde av det han ville ha. Han prøvde metodisk å knekke henne og å "skape henne på nytt", men klarte det aldri ...

I denne jenta finnes en styrke som rett og slett er helt utrolig. Den selvoppholdelsesdriften og styrken hun viste gjennom åtte år i et lite rom i kjelleren til Priklopil er bare beundringsverdig. Det samme er de refleksjonene hun har gjort i ettertid av kidnappingen og hvor sterk hun har kommet ut av situasjonen.

År null av Ian Buruma

Bildet er hentet fra www.fpress.no

I År null tar Ian Buruma oss med tilbake til 1945. Krigen er over og seierherrene er lykkelige. Men hvordan var det egentlig å leve i en verden i ruiner? Hvem skulle samarbeide for å få verden på fote igjen? Og hvordan går hevnlysten utover både skyldige og uskyldige? 

Dette er et interessant blikk på den spede starten på etterkrigstiden spesielt i Europa, men også i resten av verden. Boka er lang og må ikke leses i sin helhet over kort tid for å få glede av den. Jeg leste litt nå og litt da uten å miste tråden. Buruma bruker blant annet historier fra egen familie, noe som gjør deler av boka nær og personlig. Boka bærer preg av å være nøyaktig og velskrevet. Leseren får mange gode bilder av hvordan det var å leve i en verden under store omveltninger.