onsdag 22. mars 2017

To all the boys I`ve loved before av Jenny Han

Handlingen i denne boka foregår i USA, hvor tre søstre og en pappa takler hverdagen sammen etter at jentenes mor er død. Storesøster Margot er kjæreste med nabogutten Josh, men dumper han rett før hun reiser til Skottland for å studere.  Egentlig var det lillesøsteren og bokens hovedperson, Lara Jean, som elsket Josh først, men hun har selvsagt lagt bånd på sine følelser for ikke å såre sin storesøster. To søstre som er forelsket i samme gutt er nødt til å bli trøbbel.

Lara Jean er  praktisk anlagt. Når hun skjønner at en forelskelse er over, eller BØR være over, som i tilfellet med Josh,  skriver hun et brev til gutten som hun legger i en boks. Når disse brevene, skrevet til ulike gutter,  av mystiske årsaker plutselig er postlagt og levert de ulike guttene oppstår det et lite kaos i Lara Jeans liv. Josh blir nemmelig litt  for glad over å finne ut at Lara har vært forelsket i han.....

 For å unngå drama og søsterlig forvikling over nabogutten ender det med at Lara og en av hennes tidligere forelskelser,  kjekkasen Peter, legger en plan. Peter har nylig blitt dumpet av ei jente han gjerne vil ha tilbake og hva er vel da bedre enn at hun skal bli sjalu? Ved å flytte fokus over på en annen gutt kan Lara kanskje unngå at søsteren blir såret over at lillesøster har følelser for Josh? De to bestemmer seg i hvertfall for å spille kjærestepar.



Når  Lara og kjekkasen Peter begynner å sette pris på hverandres selskap blir det enda mer forvirrende for alle parter, for hvem er egentlig forelsket i hvem? Jeg synes boken var morsom og litt mindre alvorlig enn mye annen ungdomslitteratur jeg har lest den siste tiden. Digg å lese om litt forvirrende undomskjærlighet en gang i blant.

Han, J. (2014). To all the boys I’ve loved before. London: Scholastic.

-Anne Brit-

torsdag 9. mars 2017

Dager med blå himmel av Jennifer Niven

"Hun står bare en drøy meter unna på den andre siden av tårnet, også ute på avsatsen, mørkeblondt hår flagrer i brisen, skjørtekanten hennes blåser opp som en fallskjerm [...]Hun ser ut som hun har frosset fast." (Jennifer Niven, 2015, s. 13)

Dager med blå himmel er en sånn bok som er både trist og fin og litt mer trist. Den handler om Violet som har mistet søsteren sin og Finch som alltid har følt seg utafor. Finch er egentlig både kul og kjekk, men i steden for å skli inn mengden velger han å være sær og dytte folk vekk. Violet er populær og har en grei familie, men klarer ikke å passe inn etter at hun mistet søsteren sin.

En morgen møtes de tilfeldig på toppen av klokketårnet i skolegården. Hva har ført til at de velger å stå der oppe og hva gjør de når de har oppdaget hverandre?  Jeg skal ikke røpe hva som skjer, for det kan du finne ut selv, men jeg kan si at skjebnen (med litt manipulasjon fra Finch) fører de sammen i et kjipt skoleprosjekt som etterhvert viser seg å bli både hyggelig og livsendrende for dem begge. Spørsmålet er om det er nok?

Jeg likte den kjempegodt:)

Jennifer Niven. (2015). Dager med blå himmel. Oslo: Schibsted.

-Anne Brit-

mandag 6. mars 2017

Arv og miljø av Vigdis Hjort

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no


Dette var en av de romanene som fikk mest oppmerksomhet i fjor, og med rette. Jeg skal ikke gå inn på hele den derre "virkelighetslitteratur"-suppa, men uansett hvordan man vrir og vender på denne boka kommer vi ikke i fra at det er en knakande god, og ikke minst ubehagelig, roman.

Bergljot har brutt med familien sin. Dette kommer tydelig fram allerede i starten. Vi får ikke helt vite årsaken, men vi skjønner at det er noe alvorlig som har skjedd. Når det kommer for en dag at foreldrene har fordelt arven (i hovedsak to hytter på Hvaler) ulikt mellom de fire barna i familien tar Bergljot kontakt med broren Bård for å si at hun står på hans side i saken. Senere skjer det noe i familien som gjør at både Bergljot og Bård må møte alle på nytt og ta et oppgjør med fortiden.

Denne boka røska skikkelig tak i meg. Jeg ble provosert og trist på den voksne Bergljots vegne, og rasende på lille Bergljots vegne. Tenk at voksne mennesker bare overser en så stor ugjerning, og at de fortsetter å dekke over den, år etter år? Denne historien er et ypperlig eksempel på at det som skjer tidlig i oppveksten, og hvordan man blir møtt når man er liten, har alt å si for hvordan man får det som voksen.