onsdag 26. september 2018

Byens spor : Ewald og Maj av Lars Saabye Christensen

    Bildet er henta fra www.cappelendamm.no


    Har lenge tenkt at jeg har slått opp med Lars Saabye Christensen, den første forfatteren som virkelig fikk meg til å elske romaner. Men nå har jeg lest denne og oppfølgeren, og nå er jeg forelska igjen. 

    Vi begynner på Fagerborg i 1947. Maj må stadig låne telfonen hos fru Vik i etasjen over ettersom de ikke har telefon selv. Ewald er stadig sent hjemme fra jobb fordi han tar turen innom Bristol på vei hjem. Og Jesper er stadig et barn ingen forstår seg helt på. I starten av boka får Maj forespørsel om å være med i Fagerborg avdeling for Røde kors, noe hun takker ja til. Det blir en omstilling for den lille familien at Maj ikke alltid er hjemme lenger, men Maj blomstrer og  får en helt ny gnist. 

    Ewald går til legen og får beskjed om at han har kreft. Dette må skjules for familien for enhver pris, og til slutt mistenker Maj at han har et forhold til en annen kvinne, men i virkeligheten går han til avtaler med en lege på Rikshospitalet. 

    Jesper får seg omsider en venn; Jostein, sønnen til slakter Melsom. Etter en ulykke blir Jostein hørselshemmet, og ender opp med å bli tatt ut av skolen for å begynne på spesialskole. Men vennskapet mellom de to består, og samtalene mellom Jesper og den hørselshemmede gutten er et av bokas sterkeste punkter. 

    I tillegg til disse karakterene og resten av persongalleriet har også boka en slags inkognitokarakter, nemlig byen selv. 

    Jeg koste meg med denne og oppfølgeren (som jeg egentlig ikke kan skrive noe om uten å spoile det som skjer i denne boka), og kan være enig med kollegaen min som sa "endelig skriver han om noen vanlige folk igjen". Det er sant. Det har vært en del snodige typer fra Lars Saabye Christensens kant de siste åra. Og selv om jeg egentlig liker snodige typer er det fint med det vanlige også. Jeg ble veldig glad i Maj, Ewald og Jesper og (nesten) alle de andre. De er fine, litt skjøre folk som gjør så godt de kan. Ingen av dem er særlig gode på å snakke om følelser, så mye forblir usagt. Romanen balanserer mellom alvorlig og morsom, fin og trist.

    Nødutganger av Bjørn Egil Halvorsen

    Bildet er hentet fra www.spartacus.no

    Jeg liker undertittelen på denne boka "En håndbok i overlevelse for oss med (et snev av) sosial angst". Og det er virkelig det denne boka er. Her er det masse gode tips på hvordan man kan snike seg ut av sosiale situasjoner man er ukomfortabel med. Store familieselskaper, teambuilding på jobb, fest hvor du bare kjenner en person og tilfeldige møter med gamle kjente på gata er vel situasjoner hvor mange har kjent på dette snevet av sosial angst. Gjennom kapitler med forskjellige temaer gir forfatteren oss eksempler på gode unnskyldninger og nødutganger ut av pinlige situasjoner. Morsomt, gjenkjennelig og noen av tipsene er faktisk brukbare i det virkelige liv. Også er det jo en trøst i at andre kan føle det på samme måte som deg. 

    Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante

    Bildet er hentet fra www.samlaget.no

    Historia om det tapte barnet er den siste i Napoli-kvartetten. Venninnene Elena og Lila har fremdeles et stormfullt forhold, alltid glade i hverandre, men ikke alltid snille med hverandre. 

    Elena har gitt ut flere bøker og er godt gift. Men kjærligheten er helt borte fra forholdet og hun søker til ungdomsforelskelsen Nino. Livet er ustabilt både for henne selv og døtrene. Og kan Nino holde seg til en kvinne? Forholdet er stormfullt og intenst og gjør at Elena nesten glemmer sine egne døtre. Den tidligere svigerfamilien vil gjerne ta seg av døtrene, og deres forhold til moren er ikke akkurat hjertelig.

    Lila eier et vellykket datafirma og bor i hjembyen Napoli. Her er også familielivet komplisert og Lilas ustabile oppførsel gjør det ikke lettere. Når Elena flytter tilbake til Napoli og venninnene får døtre rundt samme tid vikles livene deres tettere sammen igjen. Som da de var unge føler de at de sitter fast i bydelen, men allikevel bryter de ikke ut. 

    Jeg syns dette er en veldig god avslutning på Napoli-kvartetten. Det har vært en skikkelig god litterær reise sammen med Elena og Lila.

    Tusen strålende soler av Khaled Hosseini

    Bildet er hentet fra www.schibsted.no 


    Mariam er 15 år og lever med moren sin som en "haram" som vil si at hun født utenfor ekteskap. Hun og moren hennes er derfor satt utenfor samfunnet. Marian får stadig høre av moren hvor lite ønsket og hvor lite verdt hun er. Allikevel har faren kontakt med henne, men mest for å lette sin egen samvittighet. Når moren tar sitt eget liv gifter faren henne bort til en mann, Rasheed som er tretti år eldre enn henne. Rasheed er ingen god mann og når Mariam ikke klarer å gi han barn, øker mishandlingen og volden mot henne. Hun må leve under vanskelige forhold hvor hun mishandles hjemme, mens borgerkrigen raser rundt dem. Etter en stund kommer 14 år gamle Laila inn i livene deres etter å ha mistet foreldrene i bombingen av Kabul og Rasheed tar henne som sin andre kone. Etterhvert bygges et dypt vennskap mellom Laila, hennes to barn og Mariam. 

    Dette er en sår og viktig historie, språket er ganske enkelt og rett frem noe som gjør boken ganske lettlest. Jeg 

    onsdag 12. september 2018

    If I was your girl av Meredith Russo

    "I was always a girl, always"  (Russo, 2017, s. 272)

























    I denne boka møter vi Amanda som har flyttet til sin far etter å ha blitt voldsutsatt gjentatte ganger på sitt tidligere bosted. Grunnen til at Amanda stadig får juling er at hun er født som Andrew men lever som en jente. Hun er en jente i en guttekropp eller det som kalles transperson. Når vi kommer inn i livet hennes har hun vært igjennom en operasjon og er offisielt den jenta hun alltid har opplevd å være.

    Jeg leste denne boka med nervene utenpå kroppen. Jeg klarte helt fint å identifisere meg med moren og faren hennes som er livredd for at hun skal oppleve vold og hets og deres ønske om å beskytte henne. Jeg syns det var skummelt når hun ble forelsket i Grant, fordi jeg var så redd for at han skulle bli forbannet om han fant ut at hun var født gutt. Jeg er litt usikker på om den jevne tenåringsgutt er moden nok til å se at det kanskje ikke er å ille å ha en kjæreste som har byttet kjønn? På grunn av dette leste jeg nok litt fort, fordi jeg måtte finne ut om det var happy ending eller ikke. Jeg skal ikke røpe hvordan det går, men jeg syns det var en realistisk og nydelig bok om en jente som går igjennom noe ganske uvanlig i kombinasjon med alle de andre endringene som skjer i ungdomstiden.

    Det er udiskutabelt en trend i ungdomslitteraturen at det handler om kjønnsroller og seksualitet og det heier vi Rysjedamer på! Det er vanskelig nok å være ungdom i seg selv og enda vanskeligere er det for de som ikke passer helt inn i den A4-formen som er skapt for hva som er normalt eller ikke. Hvis litteraturen kan åpne for litt større forståelse så ville det være helt fantastisk:)

    Løp og lån!

    -Anne Brit-


    Russo, M. (2017). If i was your girl. New York: Flatiron Books.