torsdag 28. februar 2019

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

"Du må ta dei i dag, seier han.- Eg har ein avtale på jobben om ein halvtime. Hanne snur seg og kastar filla over kjøkkendisken så den landar i oppvaskkummen.
-Eg har også  ein avtale på jobb, seier ho.
Dagane kjem alltid som kasta over dei. Dei kan aldri bli einige på førehånd om kven som skal hente og kven som skal levere ungane i barnehagen". (Eikemo, 2018, s. 9)




















Denne boka handler om ekteparet Hanne og Andreas som ikke helt klarer å finne roen og lykken i eget liv. Spesielt Hanne tenker at hvis de bare får et større hus da vil alt ligge til rette for å kunne bli den perfekte familie. Hun sammenligner seg med venneparene; de som fikk barn mens de ennå var unge, de som kom på boligmarkedet tidligere og nå sitter i fine hus, de som ikke har rot og kaos rundt seg hele tiden. Alle andre klarer å skape den perfekte hverdagen og den perfekte familien. Hanne vil også dit!

Som tittelen tilsier så handler dette også om prosessen rundt salg og kjøp av bolig og vil nok fremkalle både gode og dårlige minner hos enhver som har slitt med meglere, fotografer og budrunder:) Drømmehuset dukker nemlig opp, men det er ikke bare sluttsummen som diskuteres her, langt i fra.  Når paret diskuterer seg igjennom hvor langt de skal gå i budrunde blir flere hemmeligheter avslørt. Det går fra å være en bok som handler om et typisk hverdagsliv til å bli en bok om et forhold preget av alt annet enn åpenhet. Jeg vil ikke røpe mer, men anbefaler den til alle som vil ha en bok om traurig hverdagsliv med overraskende vending


Eikemo, M. (2018). Gratis og uforpliktande verdivurdering. Oslo: Samlaget.

onsdag 27. februar 2019

Dette er ikke oss av Neda Alaei




I en leilighet i Herman Foss' gate i Oslo lager Sanna middag, vasker klær, vasker gulvet, setter på kaffe. Alt mens pappa sitter ved skrivepulten og stirrer ut i lufta eller ligger i senga med dyna over ansiktet. Det er ett år siden mamma døde, og sorgen og savnet etter henne er stort. Men Sanna er flink. Det er viktig å være flink så ingen ser hvor dårlig det egentlig går, viktig å late som alt er bra.

På skolen har bestevenninna Mie plutselig blitt bestevenninne med Mitra istedenfor, og Sanna føler seg oversett og barnslig. Så begynner Yousef i klassen. Han er ca den peneste i verden og sier han vil lære Sanna å ta bilder. Sanna har nemlig funnet et kamera i skapet til moren og vil gjerne ta opp morens fotointeresse, men sliter med å komme i gang. Sammen kjøper Sanna og Yousef et engangskamera og blir enige om å ta ett bilde hver til filmen er brukt opp.

Vennskapet mellom Yousef og Sanna får Mitra til å se svart, og hjemme blir pappa stadig dårligere. Den eneste som virkelig forstår Sanna er nabokatten Sven.

Ungdomslitteraturen har for lengst fått overdose av kule hipstere med Converse og smarte comebacks (John Green, I’m looking at you), og det er virkelig forfriskende med en roman fra Oslo med helt vanlige ungdommer. Dialogen mellom karakterene er naturlig, og selv om det nå begynner å bli veldig lenge siden jeg var ungdom kjenner jeg meg veldig igjen i mange av situasjonene som oppstår.

En annen styrke ved denne boka er hvordan forfatteren tar opp et alvorlig tema som omsorgssvikt uten at det blir for tungt. Det er ingen ungdommer som skal måtte være omsorgspersoner for omsorgspersonene sine, og de delene der Sanna prøver å kommunisere med faren uten å få noen respons er veldig triste (ja, jeg grein), men samtidig er det masse håp i Sanna. Og selv om det kjennes som å skyve alle unna er det eneste alternativet, finnes det heldigvis mennesker som er uenige i det og vil hjelpe.

Boka balanserer en vanskelig hjemmesituasjon med det å være ei helt vanlig jente som tenker på viktige ungdomsting som musikk, forelskelse, venninner (har jeg egentlig noen akkurat nå?) og hvilket potetgull det er innafor å ta med seg på fest, og jeg tror mange ungdommer (og voksne!) kan kjenne seg igjen i historien.


Neda Alaei er utdannet barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut, og disse erfaringene vises litt i historien uten at det blir for mye eller pekerfingeraktig. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren!







torsdag 14. februar 2019

Stoner av John Williams


"Det andre semesteret av skoleåret sluttet William Stoner å gå på de grunnleggende realfagskursene og avbrøt landbruksløpet. Han begynte på introduksjonskurs i filosofi og antikkens historie, og to kurs i engelsk litteratur. Da sommeren kom, reiste han tilbake til foreldrenes gård og hjalp  faren med avlingen, men sa ingenting om studiene" (Williams, 2015, s. 18).

Bildet er hentet fra forlaget 

Denne boken leste jeg fordi RysjeKristin har snakket så varmt om den. Hun har sagt at den er saktegående og lavmælt og jeg må si meg enig. Kort fortalt handler den om unggutten, William Stoner, fra landsbygda i USA som sendes avgårde for å ta utdanning innen jordbruk for å kunne ta over og drive den lille familiegården på en bedre måte enn sine foreldre. Det er en utdannelse familien egentlig ikke har råd til og foreldrene ofrer mye for å skape en bedre fremtid for sin sønn. Stoner velger i steden å gå sine egne veier og bak foreldrenes rygg tar han utdanning innen litteratur. Er det modig eller egoistisk? Tidlig i historien følger i hvertfall Stoner hjertet sitt.

Spoileradvarsel: Denne boken er det umulig å omtale uten å røpe ganske mye av innholdet, så velg selv om du vil lese videre eller ikke:)

Vi følger han når han inngår ekteskap med den overfladiske Edith som han egentlig aldri blir kjent med og som han lever sammen med til tross for at hun er både motarbeidende og smålig. Vi følger hans forhold til datteren som i starten er nært og lykkelig, men som smuldrer opp uten at han greier å stoppe det. Det er ganske frustrerende som leser å se hvor passiv han er når andre blander seg inn i det som egentlig er viktig for han. Vi tar del i den ekte kjærligheten han i en periode opplever utenfor ekteskapet og den kronglete karrieren som motarbeides hele veien av en sjalu kollega. Han er en stille mann som lar de fleste kamper stå urørt og som lar seg styre av de mer viljesterke rundt seg. Jeg vet ikke helt når han mistet gnisten til å ta sine egne kamper.

Dette er en fin og trist historie om hvordan det kan gå når man ikke tar vare på det viktige i livet.

Williams, J. (2015). Stoner. Oslo: Cappelen Damm.


-Anne Brit-

torsdag 7. februar 2019

Dette skjer ikke av Ida Lorien Ringdal

Denne diktsamlingen var en opptur å lese. Jeg synes ikke alltid at dikt er like forståelige, men det var denne. Ringdal snakker til meg, jeg skjønner litt mer av hvordan det er å være stupforelsket i en fyr som ikke er like begeistra som deg selv. Hadde han enda vært avvisende, men det er han ikke . Han vil ha noe, men ikke alt.
"Det er litt morsomt hvordan jeg ruser meg med sukker, alkohol, sobril, sex, likes og drugs når jeg bare er avhengig av kjærligheten du ikke gir meg"(Andreassen, 2017, s. 60)
Og denne ikke gjengjeldte kjærligheten fører også til at jeg-personen sliter psykisk.
Andreassen, 2017, s. 52)

Kjærlighet og forelskelse er ikke for pyser. Les denne diktsamlingen og oppdag at kanskje er du ikke alene med å synes at livet er litt bratt noen ganger.
-Kristin-





Andreassen, I. L. R. (2017). Dette skjer ikke: dikt. Oslo: Tiden.