fredag 29. mars 2019

Moxie av Jennifer Mathieu




Moxie omslaget
Bildet er hentet fra Kagge.no


Vivian bor i East Rockport, Texas. I likhet med de fleste jenter trives Vivian dårlig med ukulturen som foregår på East Rockport High. Hun merker det blant annet når lærere og rektor prioriterer innkjøp av utstyr til gutteidrett fremfor skolebøker og når kun jenter irettesettes etter en snevret kleskode reglement. Slik har det vært i årevis. Men Vivian finner ikke seg i urettferdighetene, jenter må jo snakke opp. Noen tier og andre snakker lavt men Vivian selv føler at hun må gjøre noe. For det meste har Vivian alltid fulgt regler, hun er av typen som besøker besteforeldrene og skulker aldri.
Vivians mor imidlertid har vært punker og Riot Grrl. Mitt inntrykk er at morens ungdomstid virker både trøstende og motiverende for Vivian. En dag tar endelig hun steget, Moxie-fanziner deles ut på skole og dermed er hjulene i gang. Vivian ville ha en endring men det ble mye mye mer. Kun en person vet hvem som står bak Moxie og det er faktisk en gutt. Den lille Texas byen har aldri sett maken av et feministisk opprør, og ja ordentlig gutter kan også bli med.

Handlingen i boka utfolder seg i rolig tempo og med et enkelt ungdommelig språk. Moxie har flere appell faktorer, vennskapsbånd blir rørende sterkere, stygge blikk provoserende og skoleproblemer ønskelig. Det er så klart en kjærlighets komponent midt i. Beskrivelsene i boka drar lesere nærmere og det er lett å innbille seg å ha vært der på East Rockport High selv sammen med Vivian. Oppslukende lesning.


onsdag 27. mars 2019

Winterkrigen av Janne S. Drangsholt

Bildet er hentet fra www.tiden.no

Ingrid Winter er tilbake. En litt rufsete akademiker som ikke helt får til ting hverken i jobbsammenheng eller i privatlivet. Som blir stresset av forandringer og folk (spesielt perfekte folk). Så når det er omorganisering på jobb, julefeiring med halve slekta, slitsom nabo med ny vellykket blogg og egne barn med utfordringer blir det en tøff høst for Ingrid. Det som er noe av problemet er at "alle andre" ikke skjønner at det er tøft for Ingrid, men søker støtte hos henne og hun må ordne opp i mye og mangt. For når Ingrid egentlig prøver å si nei, som blir det allikevel ja. Og attpå til kjenner hun to mystiske kuler i nakken.

Jeg syns karakteristikkene av kollegaene til Ingrid på universitetet er både treffende og satt på spissen. Omstillingsprosesser kan få fram det verste i enkelte mennesker og uheldigvis for Ingrid jobber hun sammen med flere av dem. En av Ingrids nærmeste kollegaer viser seg å trenger mer støtte enn det Ingrid tror hun har i seg, men kanskje de også kan gi hverandre litt gjensidig støtte.

Det såreste i boka er om Ingrids datter Alva. Er det noe mer med Alva enn at hun er litt sær? Dagene består av flere utfordringer som rare regler for påkledning, at hun ikke klarer å ta på papir, liten forståelse for regler på fotballbanen og stadige konflikter med Sara, den kuleste jenta i klassen som viser liten forståelse for Alvas særegenheter. Ingrid vil så gjerne hjelpe, skjerme og forsvare barnet sitt, men her er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. 

Ingrids vellykkede nabo er utrolig provoserende. Og ikke mist gjenkjennelig! Alle har vel en slik perfekt kollega, nabo, venn eller bekjent som snakker høyt om det og gjør mye av seg. Ingrids nabo er satt på spissen med sin vellykkethet og forferdelig perfekte blogg, og det blir veldig morsomt.

Dette er veldig morsomt skrevet og veldig gjenkjennelig. Drangsholt treffer veldig godt og selv om mye av handlingen er fra akademikermiljø og livet som forelder tror jeg det er mye her mange kan kjenne seg igjen i uansett.
 

mandag 25. mars 2019

Verdensteater : kartenes historie av Thomas Reinertsen Berg

Bildet er hentet fra www.fpress.no



Man må vel kanskje innse at man er litt sær når man syns det er helt topp med en bok om gamle kart. Verdensteater ble tildelt Brageprisen i 2017 i kategorien sakprosa.

Kartenes historie er en interessant fortelling om menneskenes behov for og ønske om å kartlegge verden. Fra den spede begynnelse hvor menneskene ikke hadde noen oversikt over verden rundt seg bortsett fra det helt nære til i dag hvor vi har full oversikt over hver krik og krok av jordkloden. Vi trengte oppdagelsesreisende til å reise verden rundt og finne ut hva som befant seg på "den andre siden". Og disse oppdagelsesreisende er kjent for oss. Men hvem var menneskene som som faktisk tegnet kartene? Hva drev dem til å utføre dette nitidige arbeidet? 

Boka er veldig godt skrevet, har flott illustrasjoner og gir et litt annerledes blikk på verdenshistorien. 

Berge av Jan Kjærstad

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Berge er en bok i tre deler med tre forskjellige fortellere. 

Journalisten Ine Wang, dommeren Peter Malm og forfatteren Nicolai Berge er alle involvert i den forferdelige drapssaken der AP-nestoren Arve Storefjeld og flere av familiemedlemmene hans blir drept. De fem familiemedlemmene er på hyttetur og blir funnet med strupene skåret over. Kan det være terrorister som står bak? 

Ine Wang føler seg litt bakpå. Ungdommen tar over og Ine står igjen. Men nå vil hun dekke Storefjeld-saken på en eller annen måte. Kanskje Nicolai Berge kan gi en interessant vinkling. Berge er Gry Storefjelds eks-kjæreste og må jo ha noe innsideinformasjon om familien. Ine vil vinkle intervjuet slik at Berge opplever at det handler om han, men egentlig vil hun ha stoff om Storefjeld-familien. Ine får en god tone med Berge og blir facinert av mannen. 

Peter Malm er dommer i saken. Peter har lang erfaring og er en stødig dommer og ikke lar seg påvirke av det ytre, men holder seg nøytral og saklig. På privaten er han svært tilbaketrukket og privat. Han har sine faste rutiner og lever et godt liv. Men noe ved denne saken rokker ved det til vanlig så stødige livet. Peter blir rett og slett litt provosert og urolig. Det er noe som ikke stemmer, men hva?

Nicolai Berge hadde et stormfullt forhold til Gry Storefjeld som han ikke helt kunne fatte at han ble sammen med. Hun var ute av hans liga. De møtes i AUF og Nicolai går hele tiden med en følelse av at han ikke er bra nok fra AP eller for Gry. Gry som kan nå så langt, som er så flink og pen og alt. Mens Nicolai er litt sær og passer ikke helt inn og begynner å skrive rare bøker. Og ikke minst en blogg som er kritisk til AP, noe som ikke faller i god jord. Berge er et komplekst menneske som det ikke er lett å forstå seg på og jeg ble veldig provosert! 

Vi følger historien gjennom disse tre svært ulike fortellerne, noe som gir en spennende innfallsvinkel til historien. Boka er velskrevet, spennende og provoserende.

Bok om sorg av Maria Navarro Skaranger

Bildet er henta fra www.oktober.no

Det første broren min Mik sa: "Det var jo dette vi var redde for, vi visste jo at dette kunne skje" (Skaranger, 2018)

Nils er død. Han tippa over balkongrekkverket. Vi møter de som står igjen, en søster, en bror, en mamma og en ganske fraværende pappa, og en bestemor. Men vi blir også kjent med Nils. Nils da han var liten, Nils som ungdom, Nils som voksen. Først frisk, så syk. Vi får et tydelig bilde av hvordan det er å være psykisk syk, og hvordan det er å være de som fortsetter å leve etter en har valgt å dø. Alle reagerer forskjellig, og vi får også glimt inn i hvordan denne familien har fungert, eller kanskje mest av alt, hvordan den ikke har fungert. 

Denne boka gjør vondt, men den er også en fin og autentisk beskrivelse av sorg og av å plukke opp bitene etter det som har gått i stykker. Det beste med denne er at man kommer veldig tett innpå de de handler om. Det er nesten så jeg føler at jeg ser alle gjennom et forstørrelsesglass, alle følelser blir ekte, jeg er så nærme alle at jeg nesten kan ta på dem. Jeg hadde gleda meg til denne, og den innfridde virkelig. 10/10. 

fredag 22. mars 2019

Blå av Maja Lunde


Etter å ha lest Bienes historie, Maja Lundes forrige roman, hadde jeg store forventninger til den neste romanen hennes.
Blå er to historier med ett felles tema; vann. Det er historien om Signe (i nåtid) som bor på Vestlandet og som legger ut på en hevngjerrig båttur. Det er også historien om David og datteren Lou, som bodde i Sør-Frankrike med kone og sønn. Tørke og vannmangel gjør det umulig for dem å bli boende. Under flukten blir familien splittet, og David og Lou ender opp i en flyktningleir hvor de mangler nesten alt.
Maja Lunde klarer på en fantastisk måte å veve sammen disse to historiene ved hjelp av en båt og tematikken vann. Språket hennes er enkelt, strippa for klisjeer men samtidig rikt. Hun vekker engasjement og trigger dommedagsprofeten i meg. Vi skal ikke tro at vi her i trygge Europa automatisk går fri for miljøkatastrofer og klimaødeleggelse. Lunde viser enkelt og veldig tydelig hvor viktig vann er for menneskets og kloden eksistens. Her kan absolutt ingen frikjennes for ansvar. Alle må se realitetene i øynene og gjøre noe med måten vi forvalter jordas ressurser på før det er for sent. Slik sett kan denne romanen bidra til å åpne øynene på den som vil se.
Jeg anbefaler Maja Lundes forfatterskap generelt, og romanen Blå spesielt.
Bildet i innlegget er hentet her
 - Kristin-

tirsdag 19. mars 2019

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge av Liv Marit Weberg

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

"Jeg er sint for at de som kaller seg radikale for tida ser ut som og oppfører seg som om de bruker tanntråd." (Weberg, 2018)

Weifa (selvvalgt navn, det første hun kom på da hun skulle bytte, og tilfeldigvis også navnet på Paracet-produsenten) har i denne boka samlet en rekke påstander om seg selv, for eksempel: 

  • Jeg eier ikke evnen til å bli glad i folk
  • Jeg er ikke flink med barn
  • Jeg forstår ikke konseptet gjeng
  • Jeg har egentlig lyst på bunad
  • Jeg er ikke god å ha i krisesituasjoner
I løpet av boka får vi servert bakgrunnen for påstandene, og Weifa enten bekrefter eller avkrefter dem. Det er tidvis hysterisk morsomt, tidvis kleint, og innimellom litt trist. Weifa er temmelig irriterende, men samtidig kjenner jeg meg igjen i mange av situasjonene, og jeg tror jeg lar meg irritere nettopp fordi jeg kanskje skulle ønske jeg var litt mer som henne?

Boka er veldig lettlest, og har et ganske muntlig språk. Weifa minner meg egentlig litt om Doppler, hun er både snodig, absurd og kul. Jeg digga denne!




fredag 15. mars 2019

Hun ba om det av Louise O´Neil

"Jeg vil ikke være 'i kroppen min'. Jeg er en som en skygge, jeg sitter fremdeles fast i den tingen folk pleide å kalle Emma, jeg følger etter hvor enn den går, men jeg er lettere nå, uten alle greiene som fulgte med kroppen, minnene, oppmerksomheten jeg fikk. Jeg følger meg mindre omfattende"
(O’Neill, 2018, s. 149).



Emma er fornøyd med livet og seg selv. Hun elsker å bli beundret og ha effekt på gutter og det må vel være lov? Alle gutter vil ha henne og alle jenter vil være som henne.

En søndag morgen finner foreldrene henne utenfor huset. Hun er uten undertøy og svært dårlig. Hva har skjedd? Selv husker hun ingenting. Så dukker det opp bilder på Facebook. Bilder av en naken Emma med flere unge gutter. Den lille byen ser ut til å kjøpe historien om at innbilske og selvopptatte Emma er lett på tråden og selv ba om det. Men hva skjedde egentlig? Skal hun anmelde guttene?
Fallet fra popularitetsskalaen er brutal, for nå er hun bare den billige og horete Emma som ingen vil ha noe med å gjøre. 

Dette er en historie som viser hvor vanskelig det er å stå alene når rykter flyr, familier splittes og folk må velge side. Står man løpet ut? og kan du være sikker på at du ikke "ba om det"? I skolesammenheng tror jeg denne boken fint kan være utgangspunkt for diskusjoner om kvinnerolle og hvilke forventninger  og holdninger vi har til unge kvinner i dag. Jeg liker godt at hovedpersonen ikke er et typisk "uskyldig lam", men en ung kvinne som gjør typisk valg som unge kvinner kan måtte gjøre i dagens samfunn. Les og diskuter!


O’Neill, L. (2018). Hun ba om det. Oslo: Kagge.

-Anne Brit-

The kiss quotient av Helen Hoang


Min nye Kindle skulle prøves, og denne boka ble mitt første kjøp. YA- romancebøker er liksom min greie, og denne boka skuffet ikke. Hovedpersonen Stella er en 30 år gammel økonomiutdannet single jente med et økende press hjemmefra om å finne seg kjæreste. Hun har Aspergers syndrom og hva gjør man når man trenger erfaring i å omgås gutter? Jo, Stella kontakter et eskortebyrå og gjennom dette treffer hun Michael. Søt musikk (og mye sex) oppstår, og Stella får definitivt erfaringer... The kiss quotient er en lettlest, morsom og romantisk bok samtidig som den tar opp flere interessante temaer.
Jeg vil definitivt følge denne forfatteren videre, hun skriver lett, morsomt, dampende og godt!
-Kristin-

fredag 8. mars 2019

Mysteriet på Asthall av Jessica Fellows

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no


London, 1919: Louisa lever i fattigdom sammen med moren og onkelen. Onkelen er voldelig, alkoholisert og kontrollerende. Inntekten fra morens og Louisas vaskejobb hjelper lite og onkelen spekulerer på om ikke den unge pene Louisa kunne tjent penger på annet vis. Louisa vil naturlig nok komme seg raskest mulig bort fra dette livet, og sjansen byr seg når hun med nød og neppe får seg jobb som barnepike for familien Mitford ute på landet. 

Familiens eldste barn,16 år gamle Nancy knytter seg fort til Louisa og sammen blir de et slags radarpar. Men Louisa er jo bare en barnepike som må holde deler av fortiden sin skjult og i tillegg holde seg selv skjult for onkelen. Når de to jentene blir dratt inn i en mordetterforskning nærmer flere hemmeligheter seg overflaten. Heldigvis får de en god hjelper i den kjekke unge politimannen som jobber for jernbanen, men det er flere andre som jobber mot dem. 

Mysteriet på Asthall er en enkel, underholdende og nostalgisk fortelling som gir assosiasjoner til Agatha Christie og Downton Abbey.

onsdag 6. mars 2019

Menn i min situasjon av Per Petterson

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Arvid Jansen er nyskilt og lever livet uten særlig entusiasme. Han går på bar og plukker opp damer, eller de plukker opp han, han kjører bil, sover i bilen og savner døtrene sine. Livet har ikke så mye mål og mening og Arvid er egentlig ikke helt sikker på hvorfor ting ble som de ble. Etter skilsmissen på Arvid boende i leiligheten på Bjølsen mens Turid og de tre døtrene flyttet til et rekkehus på Skjetten. 

En dag ringer Turid og trenger Arvids hjelp. Langt utpå landet ved en nedlagt togstasjon finner Arvid henne og får henne hjem til rekkehuset. Det er første gangen siden de ble skilt for et år siden at Arvid er i rekkehuset, det som nå er døtrenes hjem. Han føler seg helt fremmed, det er ingen spor i leiligheten etter at han noen gang har vært en del av familien.  

Året etter skilsmissen er preget av rastløshet og avstanden til døtrene og ekskona øker. Arvid tenker tilbake på hvordan ting var og hva som gjorde at de gikk fra hverandre. Og på ferjeulykken hvor han mistet flere familiemedlemmer. Det er i det hele tatt litt mye for Arvid som gjør at han mister fotfestet litt. Men når den eldste datteren trenger han må han stille opp og være en del av familien.

Per Petterson er en av mine favoritter og jeg blir alltid glad når det kommer ny bok. Jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Petterson skriver veldig godt, inderlig og levende