Joyland av Stephen King

Bildet er hentet fra www.tanum.no

Jeg elsker (og hater, men mest elsker) Stephen King! Så når jeg kom over denne boken i ebok-bib måtte jeg prøve å lese den. Jeg synes han har skrevet utrolig mye bra, som Misery, Desperation, The Shining, IT... Og mange, mange flere! Men han har også et par bøker som blir litt for mye av det gode for meg med tanke på monstre og abstrakt virkelighet, som f.eks. Drømmejegerne. Joyland likte jeg derimot veldig godt, og jeg føler at han her har gått litt tilbake til den gamle stilen han hadde for noen år tilbake! *Glede*

I boken møter vi Devin Jones, en student som trenger sommerjobb for å tjene og spare opp litt penger. Han har egentlig ikke lyst til å reise fra hjembyen på grunn av kjæreste Wendy, som er hele livet hans, det føler han i hvert fall på dette tidspunktet. Devon har fått tilbud om en sommerjobb på en fornøyelsespark som heter Joyland i en annen by, men vil egentlig ikke reise fra kjæresten en heø sommer. Men når han finner ut at Wendy skal reise bort hele sommeren med en venninne, tenker han at det ikke spiller noen rolle og tar jobben likevel.

Joyland er en spesiell fornøyelsespark, med spesielle ansatte. Mange har vært der i mange år så arbeidsmiljøet kan man vel også kalle unikt, men ikke på en ubehagelig måte. Det er mye snakk om at det skal spøke på en av attraksjonene hvor en jente ble drept ved å få halsen skåret over og ikke ble funnet før neste dag. Dette skjedde så klart i spøkelsehuset, som alle nå bare kaller skrekkhuset. Morderen ble heller aldri tatt. Devin blir fascinert av historien og vil gjerne finne morderen...

Boken inneholder både grøss, blod og drap og muligheten for at det faktisk finnes et spøkelse i fornøyelsesparken. og en dramatisk og dødelig oppklaring!

Sandmannen

Til vanlig leser jeg ikke så mye krim lenger. (jeg skal innrømme at jeg synes mye av det ligner på hverandre) Men jeg fikk denne boken i gave så da måtte jeg jo prøve meg. Utrolig nok (synes jeg) ble jeg positivt overrasket!

Bildet er hentet fra: www.cappelendamm.no

Når de fleste tenker på sandmannen, tenker de ofte automatisk på Jon Blund eller Ole Lukkøye, som ifølge gamle sagn kaster sand i øynene på barna om kvelden slik at de får sove. Rollen Sandmannen har i boka kan minne om hvordan Jond Blund opptrer i eventyrene, med unntak av at her er Sandmannen umenneskelig og ubegripelig ond.

Godnatteventyrene om Sandmannen ble fortalt til Mikael og Felicia, av sin mor før begge barna forsvinner uten et spor. Barna blir erklært døde etter flere år, noe moren dem ikke takler og tar sitt eget liv da hun ikke greier å leve med tapet lenger. Barnas far har drikker hardt og jobber som forfatter. Men det er ikke bare disse barna som har blitt borte, gjennom flere år har mange forsvinninger skjedd i samme område og en dag blir en mann tatt på fersk gjerning når har prøver å putte en kvinne ned i en åpen grav. Manner er Walter Jurek og har blitt dømt for flere kidnappinger og drap og sitter nå innesperret på en lukket, psykiatrisk avdeling. I alle år har politiet vært overbevist om at Jurek har en medhjelper utenfor asylet, men dette har aldri blitt bekreftet.

Men en hutrende kald vinternatt i Stockholm kommer en ung, nedkjølt, mann med legionærsyken gående på en jernbanebro. Han er sterkt nedkjølt og på sykehuset finner de ut at mannen ble erklært død for flere år siden og at han og søsteren hans var en av Jurek`s siste ofte før han ble tatt. Spørsmålet blir da hvem har holdt den unge mannen innesperret alle årene han har vært borte? Selv kan han ikke huske annet enn mørke og har et vagt minne av at søsteren er i live...

Mye av handlingen foregår på den psykiatriske avdelingen hvor Jurek sitter Han er svært vanskelig å forholde seg til, alle er redde for ham da han manipulerer seg inn i hodet på folk. Politiet med Joona Linna i spissen forsøker å knekke Jurek for infomasjon, samt at de har grunn til å tro at også søsteren til Mikael enda er i live. Dette gjør at boken kjennes mer som en psykologisk thriller enn en krim-bok. Boken har også en del makabre, grove scener som man lever seg inn i og det er ikke overraskende hvis man får noen frysninger på ryggen før boken er lest ferdig. Det er nesten så man får en slags Hannibal Lecter følelse av det hele. Juer er i hvert fall minst like gal...

Sandmannen ligger et stykke unna den klassiske svenske krimmen som oversvømmer bokmarkedet for tiden, Det er et spenningsnivå så det monner, og cliffhangere på annenhver side. Mysteriet blir løst, men langt ifra på den måten du forventer!