Viser innlegg med etiketten kriminalitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kriminalitet. Vis alle innlegg

torsdag 12. november 2020

Hello mum av Bernardine Evaristo

 

I denne historien møter vi 14 år gamle Jerome som vokser opp i et fattig nabolag med mye gjengkriminalitet. De ulike gjengene har sine terretorier og det er strenge regler for hvem som kan ferdes hvor og når. Selv om Jerome har en kjærlig mor og forholdsvis gode muligheter for å skape et greit liv utenfor gjengene, blir han dratt mot muligheten til å tjene raske penger og heve egen status i nabolaget. 

Boken er skrevet som et brev fra Jerome til hans mor etter en hendelse som snur opp ned på Jeromes liv og fremtidsutsikter. Boken er på knappe 80 sider, så her får man  rask og effektiv  innsikt i hvordan det er å vokse opp i et røft nabolag.



Evaristo, B. (2010). Hello mum: A story of murder and heartbreak. London: Penguin Books.


-Anne Brit-

torsdag 9. mai 2019

Il biondo av Mariangela Di Fiore

"Pistolen lå tungt i hånda mi. Blodet piplet ut av skuddhullene. Seigt, mørkt blod som farget den hvite genseren mørkerød. Ansiktet hans var fordreid i en grimase" (Di Fiore, 2018, s. 4)

Andreas flytter med sin far til Napoli etter morens død. Far er arkeolog og kan leve ut alle sine drømmer i den gamle byen. Andreas er i utgangspunktet ikke så positiv, men ting endres når han møter den vakre Elisa som han blir stormforelsket i.

Slik kunne dette vært bare en søt kjærlighetshistorie om å få drømmejenta, men ting er ikke så enkle likevel. Elisas familie er Mafia og driver med både våpen og narkotika og er du først havnet i deres klør er det ingen vei tilbake. Andreas havner fort i mer trøbbel enn han takler og snart må han velge mellom det trygge livet og jenta hans elsker. Men har han egentlig noe valg? Boken starter som en kjærlighetshistorie og ender som nervepirrende action med en overraskende slutt.





Di Fiore, M. (2018). Il Biondo. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-

onsdag 20. desember 2017

Skada gods av Tore Renberg

Bildet er henta fra www.oktober.no


Det er snart jul, men før jula kan feires gjør Hillevågsgjengen seg klare til bryllup. Jan Inge, lederen av gjengen har endelig fått ja fra sin kjære Beverly, og det er duket for fest. Men det er ikke bare bare med Beverly, hun har ikke rent mel i posen, det er ugler i mosen, osv. Før bryllupsfesten er over har hun overbevist Jan Inge om at Rudi,  Jan Inges beste venn og lojale gjengmedlem gjennom mange år, må dø. Han er en fare for gjengen, han kan komme til å tyste på dem når som helst, i følge Beverly. For å få søsteren Cecilie, Rudis kjæreste gjennom mange år og potiensielt også moren til hans ufødte barn, med på dette, hoster Jan Inge opp en gammel pornofilm Rudi spilte i i 1996, og Cecilie kaster han ut momentant. Jan Inge beordrer leiemorderen Bjørn Stanley til å ta Rudi av dage.

Her er det altså klart for klassisk Hillevågdrama, mer ellevilt enn noen gang. Som i de andre to bøkene bytter karakterene på å fortelle historien, noe som gjør at vi blir godt kjent med alle i gjengen i dagene fram mot jul. 

Jeg har blitt glad i denne skakkjørte gjengen. De er på sida av samfunnet (eller utenfor sesong, som Rudi ville sagt), men likevel smarte, varme, tankefulle og bra folk på sitt vis. Men de er også folk som livet har behandla dårlig, og jeg tenker at hvis noen hadde tatt mer vare på dem hadde de kanskje vært bedre stilt. Det eneste jeg har å utsette på denne er den mildt sagt lite tilfredsstillende slutten. Håper neste bok kommer veldig snart!

tirsdag 11. august 2015

Galveston av Nic Pizzolatto

Galveston er skrevet av Nic Pizzolatto, som også er skaper og regissør av tv-serien True Detective. Dette var nok til å trigge min interesse for denne boken, da jeg synes at serien er utrolig bra! 

Bildet er hentet fra www.fpress.no/

Her skuffet ikke boken meg heller. vi møter Roy Cady, som har lungekreft og allerede vet at han skal dø. Roy har levd et hardt og røft liv hele livet og har ikke vært redd for å ta liv, i sin noe ukonvensjonelle jobb. Roy skylder nemlig gjeld til, og noen ganger dreper folk for Stan , en mafiaboss i New Orleans. Det løfter heller ikke opp stemningen at i den lille byen Galveston, er alle karakterene enten foreldreløse, lever på gaten, er kriminelle, eller har ingen andre enn seg selv. Meningsløse drap i nabolaget i Galveston er en dagligdags greie, som ikke taes så altfor tungt av innbyggerne.
Galveston er en fartsfylt og spennende bok, med en god blanding av vold og brennevin,  brutal ærlighet og mennesker som er fulle av sinne. Når hovedkarakteren Roy er i dødsfare, er beskrivelsene og språket i boken nøkternt og likegyldig, noe som gjør at vi føler at Roy selv tar avstand og distanserer seg fra det han selv opplever og ser. Til tider føles det som om Roy kun observerer de situasjonene han er i på en kald og nøktern måte.

Ved hjelp av disse virkemidlene klarer boken å fange den samme dystre stemningen som serien True Detective har, og det kan trekkes mange linjer mellom bok og serie. Både miljø- og karaktermessing kjenner man igjen dysterheten som ligger under overflaten på alt. Det er et lyrisk og tøft språk språk som er brukt gjennom hele boken, selv om jeg vil forestille meg at deler av teksten og stemningen kommer bedre frem hvis man leser boken på engelsk, selv om jeg synes den norske oversettelsen var overraskende bra! Galveston er en bok som gir en dyster, men likevel vakker visjon av virkeligheten til Roy og innbyggerne som bor i den lille byen.



tirsdag 5. mai 2015

Offer uten ansikt - Stefan Anhem



                                                        Offer uten ansikt
Hentet fra: www.aschehoug.no


Boken begynner med Fabian Risk, som har måttet slutte i jobben i Stockholm, og har flyttet ut til Tågaborg i Sverige. Her har han fått en ny jobb i et ny politistrikt og skal bruke sommeren på og flytte og ha det hyggelig med sin familie, før han skal tilbake i jobb etter sommeren. Men de rekker knapt å komme til det nye huset før han må bistå i utredningen av et mord. En sløydlærer har blitt drept på sløydsalen og har fått hugget av seg armene. Ved siden av han ligger et gammelt klassebilde fra 9. klasse, og ansiktet til læreren er krysset over med rødt. Mordet på sløydlæreren følges fort av flere mord, og den skremmende erkjennelsen bak mordene blir umulig å fornekte: Gjerningsmannen er ute etter å myrde alle de gamle klassekameratene i tur og orden.

De finner fort ut at Fabian gikk i samme klasse som sløydlæreren, og muligens derfor har større sjanse til å hjelpe til med å finne ut av hvem morderen er. Minner om vold og mishandling i klassen vekkes til liv, og man mistenker at morderen er et av de gamle mobbeofrene i klassen. Han er ute etter alle. Ikke bare de som mishandlet han, men også de som valgte å se den andre veien. Fabians rolle som etterforsker og potensielt offer er utfordrerne for han og resten av politistaben. Blir det hans tur til slutt?

Anhem skriver godt, og har gode språklige virkemidler, Noen ganger kan du til og med føle den pinlige tausheten som finnes i boken. Dessverre er det med en del vanlige krim-klisjeer som ødelegger litt for meg. Jeg kjenner f.eks. at jeg blir irritert på politimannen Fabian, som overser og neglisjerer sin familie til fordel for jobben. Dette fører til at han sliter med lite søvn, mye dårlig samvittighet og går imot sine sjefer på politistasjonen ved å ta sine egne veier i etterforskningen.

Det kan være vanskelig å vite hvilken side du skal stå på moralsk i denne boken. På den ene siden vil man ikke holde med morderen, men når man ser hvordan noen av ofrene har behandlet andre mennesker i klassen og senere i livet, blir det vanskelig å få noe medfølelse for disse også. Man tenker nesten at det var velfortjent, på en måte. Boken er psykologisk interessant og man får et innblikk i hva det kan gjøre med et menneske og bli mobbet, oversett og banket brutalt opp dag etter dag. Det er ikke grenser for hva vold og terror kan gjøre med noen mennesker.

onsdag 15. april 2015

Rød som blod av Salla Simukka


Jeg har lest Rød som blod, første bok i Snøhvit triologien av finske Salla Simukka

Her møter vi Lumikki, en ung kvinne som nylig har fyttet hjemmefra for å studere. Med en god dose uflaks vikles hun inn i en kriminalsak noen medstudenter har havnet i. Lumikki som aller helst vil være i fred, grunnet en del grums med vennskap i barndomen, innser at hun blir nødt til å hjelpe. Ganske raskt står hun til knes i trøbbel i narkotikamiljøet og det er ingen vei tilbake. Kampen mot skurkene må tas dersom de skal komme ut av problemene.

   Hun hadde lovet seg selv at hun aldri mer skulle være redd. Men da hadde hun bare hatt seg selv å      tenke på. Tanken på at hun kunne være redd på vegne av andre, hadde ikke streifet henne. Hvis hun    dro nå og lukket døren etter seg, kunne hun kanskje selv slippe unna dette. Likevel kom hun ikke til    å slippe unna frykten (Simukka, 2014, s. 96)

Dette er spennende og lett krim hvor hovedpersonene er voksne ungdom. Boken er på knappe 246 sider og det er ganske kort til å være krim. Denne blir trolig lett å selge inn til lånere som ikke vil ha en tykk bok. Til tross for at den er kort synes jeg likevel at forfatteren har klart å bygge opp en god historie og en spenningskurve som holder seg gjennom hele boka.




Jeg må ellers si at jeg elsker titlene og Snøhvitkonseptet! De to neste bøkene i serien er "Hvit som snø" og "Sort som ibenholt".


Simukka, S. (2014). Rød som blod. [Oslo]: Gyldendal.

- Anne Brit-

fredag 21. november 2014

Oslo noir


Brutal, ærlig og rå beskrivelse av undergrunnsmiljøet i Oslo på 90-tallet!

Bildet er hentet fra www.goodreads.com 

En brutal og ærlig skildring av Oslos undergrunnsmiljø på 90-tallet. Detter er jeg glad jeg ikke var med på! I boken møter vi Peter, Morten og Omar som er noen av de "kule" gutta i byen. Det tror de i hvert fall selv! I starten ser vi guttene er involvert i mindre alvorlig kriminalitet, men etterhvert involveres de gradvis inn i mer alvorlige saker som handel og salg av dop og alt dette innebærer av gjenger, vold og etterhvert drap.

En pose «e» som er på avveier, er nemlig sentral i den videre intrigen, som også inneholder sossegutter på vestkanten, de røffe gutta på østkanten, svarte penger og babes av alle aldre, samt en interessant miljøskildring av motpolene Oslo vest og Oslo øst. Det er prestisje og det er jag etter "de store penga".


Det er høyt tempo og karakterer som driver deg videre, dialogene er røffe, men språket kunne godt hevet boken mer opp. Vi får et godt innblikk i gjeng- og subkulturene, noe som gjør miljøskildringene interessante. Vi får se de store forskjellene på vest- og østkanten i Oslo, samt hvor vanskelig det var å bli integrert i Norge på denne tiden når du kom til byen med utenlandsk opprinnelse og alle mistenker deg for å være kriminell, eller har rasistiske holdninger. Boken avsluttes slik at man sitter igjen med en følelse av antiklimaks. Ble det så enkelt?

mandag 20. oktober 2014

Angrep fra alle kanter av Tore Renberg

Bildet er hentet fra www.oktober.no
 
 
Hillevågsgjengen er tilbake! Og jeg håper de snart kommer tilbake igjen!

Rudi, Cecilie og Jan Inge prøver å leve et nytt og bedre liv, huset skal pusses opp, flyttebyrået skal på internett og de skal være spreke og positive til babyen kommer. Men for å få råd til alt må de gjøre et stort brekk. Og for å få gjort et stort brekk trenger de flere folk i gjengen.

Hjelpen kommer fra uventet hold, blant annet fra Rudis nevøer i Sandnes. Ben og Rikki er i midten av tenåra, sniffer bensin og sliter med foreldrene. Mora har store psykiske problemer, faren er voldelig og gjerrig, de har med andre ord ikke hatt den best oppveksten. Faren er så gjerrig at han har masse penger gjemt i sitt eget hus. Lillebror Ben har et fast grep om Rikki og store ambisjoner. Men Rikki vil helst bare sniffe bensin og ta livet med ro.

Kjærligheten blomstrer, kuppet planlegges, grenser sprenges og vennskap formes.

Renberg er virkelig en av mine favoritter, dette er spennende, morsomt, forferdelig, frastøtende, merkelig, herlig og ikke minst velskrevet. Anbefales på det heteste!

 
 
 

torsdag 15. mai 2014

Lola oppned av Monika Fagerholm

Bildet er hentet fra www.oktober.no
Dette er en thriller fra finlandssvensk småbymiljø. Vi møter en mengde personer med innbyrdes tilknytning og forhold på kryss og tvers seg imellom.
En gjeng ungdommer som bor i den rike og fine bydelen Skitviken fester med og hos hverandre og farter ute om nettene.  
En tenåringsjente som er død av spiseforstyrrelser, er begravet på kirkegården der barnearmeen Skjelettfuglene holder merkelige ritualer på graven hennes. En muskelsyk 19-åring er bundet til rullestolen i toppen av Møllen. Hun har en merkelig makt over disse barna. Hun tilbringer ellers tiden med å legge et puslespill med 20 000 brikker i håp om å finne fram til et bilde av en engel. Puslespillet har hun fått av sin stefar, som har begått selvmord i et varehus.
En annen ung jente har et kjærlighetsforhold til en mye eldre kommunepamp, som hun jevnlig treffer på stranden om natten for deretter å oppsøke hytta til politimannen "lille Berglund", der hun tuter som en ugle for at han skal slippe henne inn så hun kan overnatte. En filledukke som kalles Lola oppned, inneholder farlige hemmeligheter. En prest og en tidligere varehusdetektiv fører lange samtaler med 17 års mellomrom.
Den avgjørende hendelsen, som hele historien starter med, er funnet av tenåringen Flemming Petterson, myrdet i et sandtak etter en fest i en av villaene i Skitviken. Han blir funnet av 14 år gamle Jana Morton, som for alltid kommer til å preges av denne rystende opplevelsen.  Noe seinere blir den unge Anna Svanberg, utvekslingselev nettopp hjemkommet fra USA, også funnet død i et båthus. 
Jana Morton er den den første vi møter av bokas personer,17 år etter at de grusomme hendelsene som fant sted på nittitallet. Hun er på vei til en gjenforeningsmiddag hos en av de andre jentene fra den gang. Denne middagen skal komme til å oppklare hva som virkelig har skjedd - hvem som har vært hvor og når, med hvem, den skjebnesvangre natten da Flemming, og seinere Anna, ble myrdet.
Det er mange tråder å holde i og mye som skal nøstes sammen på 470 sider, men spenningen holder hele veien. Heldigvis er det en oversikt over personene og deres relasjoner fremst i boka og en innholdsfortegnelse bakerst. Anbefales for de som er glad i å lese gode historier hvor det som foregår mellom mennesker avdekkes gradvis...

torsdag 30. mai 2013

Kom hjem av Mari Lindbäck

Bildet er hentet fra tiden.no
Katten min er borte.
Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya.
Den er nydelig.
Silkemyk å ta på.
Jeg elsker den.

(s. [7])

Lisbeth slutta på skolen som 15-åring etter at mora forlot henne for å flytte til Thailand og realisere seg selv. Lisbeth kom aldri så langt som å ta videregående. Utslagsgivende for dette valget var et møte hos helsesøster der læreren og helsesøster vekslet blikk over hodet hennes. Hun gidder ikke være en som de voksne snakker om og "forstår seg på" bak ryggen hennes.
I stedet jobber hun nå som narko-kurer for en eldre fyr som kalles Svensken, så hun har til mat og husleie. Hun liker å være hans beste kurer og at han ser henne og setter pris på henne.
Det er stadig pakker som skal leveres eller varer som skal hentes i København. Da er Lisbeth student og har lærebøker i samfunnsgeografi liggende på togsetet ved siden av seg - er bare på vei til eller fra Asker "på besøk hos foreldrene". Streite klær og markeringstusj og penner i veska gjør forkledningen troverdig.
Til søsteren, som bor i nord sammen med faren deres, som Lisbeth aldri har kjent, forteller hun at hun jobber i dyrebutikk og tar opp fag fra videregående ved siden av. Det er ingenting i veien med fantasien, og hun juger svært overbevisende.
Fortellerstemmen i boka er altså Lisbeths egen, og hun er så overbevisende framstilt at man også som leser sitter og lurer på om man oppfatter hva hun egentlig sier og hva som faktisk er tilfelle.
Katten, som er blitt borte, er nok egentlig hennes eneste virkelige venn, selv om hun har et stort kontaktnett innenfor «bransjen» sin. Hun viser selvinnsikt idet hun forteller at hun nok ikke alltid var like snill mot den før den ble borte, og det angrer hun på. Da katten kommer til rette, er det imidlertid for seint. Den er påkjørt og så hardt skadet at den må avlives. Hun får den med hjem fra dyrlegen i en gul plastpose, men kaster den i en grøftekant før hun hopper på bussen og glemmer det hele.
I løpet av boka knytter hun seg imidlertid til den 12 år gamle datteren til Svensken, men ender opp med å bruke henne som kurer for å hevne seg på Svensken.
Vi får etter hvert vite en del om oppveksten. Det kommer tydelig fram at familien hører til nederst på samfunnets rangstige. Det er fattigdom og et ganske stusselig liv, husleie som kanskje ikke er betalt og en  tilværelse på tå hev, på huseierens nåde. Av moren sin har hun lært overlevelsesstrategier når verden blir vanskelig, og det har tilsynelatende aldri vært mangel på kjærlighet og omsorg, sånn som hun fremstiller det. Men som sagt aner man en undertekst, ett eller annet som ennå ikke har kommet til overflaten?
I alle fall framstår hun som temmelig avstumpet, bitter, kynisk og manipulerende, selv om hun savner å bli elsket for den hun er. Kanskje er det dette som er blitt hennes egentlige overlevelsesstrategi i en tilværelse preget av ensomhet, vold og vanskelige traumer.
Mot slutten skimtes  liksom et slags glimt av håp, idet hun tar sjansen på å innlede et forhold til narkolangeren Nolan og får litt etterlengtet ømhet. Han velger hennes side mot Svensken, som hun har kommet i konflikt med, og  datteren til Svensken melder seg selv til Barnevernet for å be om en ny familie. For henne er det kanskje håp.
Men for Lisbeths del er det jo bare samme historien om igjen…. Er kattens skjebne et forvarsel om hvordan det skal gå med henne til slutt? Dessverre er det vanskelig å se for seg at hun virkelig kommer hjem i dette livet, så deterministisk det enn kan høres.
Klassekampens anmelder karakteriserer boka som en naturalistisk roman (23.02.2013). Kanskje den kan brukes sammen med bøker av Amalie Skram i fordypningsoppgave?

fredag 26. april 2013

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland

Bildet er hentet fra bjornsortland.no
Ivar er en kristen fundamentalist med sterk tro på sin gud og ekteskapet. Han er ikke gift og mener selv at han forelsker seg i alle kvinner han er alene i et rom med. Han er også forfatter på eget forlag. En dag får han en forespørsel fra en fengselsprest om han kan holde et skrivekurs for to eksnarkomane kvinner som bor sammen i en leilighet. Der bor også Sonya, en rødhåret dame opprinnelig fra Russland. Hun bruker venninnene leilighet som dekkleilighet mens hun er på flukt fra en ganske stor narkogjeld.

Ivar forelsker seg i Sonya og foreslår at alle fire drar til Spania og fortsetter kurset der nede. Tanta til Ivar har en leilighet der nede som de kan bo i og Ivar spanderer villig på jentene. Etterhvert forstår han at noen er ute etter Sonya, og at han må hjelpe henne ut av uføre.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er en humoristisk bok om flere alvorlige temaer. Boka ser tykk ut, men med et lite format og 205 sider (med hyppige illustrasjoner) er den ikke helt uoverkommelig. Omslagsbildet og tittelen på boka kan virke tiltalende og inspirerende.

onsdag 30. januar 2013

De hengte revenes skog av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no
I De hengte revenes skog møter vi en broket samling karakterer, og alle samles på ett eller annet tidspunkt i en tømmerbrakke i Lappland, Finland. Oiva Juntunen er en yrkeskjeltring og den lykkelige eier av over 36 kilo gull. Dette har han selvsagt ikke ervervet seg på ærlig vis. Han drar fra sin flotte leilighet i Stockholm til Lappland i Finland i den hensikt å gjemme seg for massemorderen Hemmo Siira. Han er nemlig ute etter sin andel av gullet etter å ha sonet for brekket Oiva hyrte ham for å være med på.
I Lappland møter Oiva den forfyllede og desillusjonerte major Remes Kuopsuvaara. Disse to slår seg sammen i et kompaniskap bygget på løgner og bedrag. Etterhvert får de følge av Naska Mosnikoff som er verdens eldste skoltekjerring, katten hennes, revungen Femhundrelappen og flere pussige figurer.
Som tittelen viser, byr De hengte revenes skog på en burlesk humor som også har alvorlige undertoner. Boken er heller ikke så tykk med sine 222 sider. Men jeg vil ikke kalle den en tynn bok av den grunn. Arto Paasilinna har fått seg en ny fan!
De hengte revenes skog er den tredje boken av Paasilinna som er oversatt til norsk.