Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar

Tante Ulrikkes vei har fått mye omtale i media og har vunnet Tarjei Vesaas' debutantpris.
Jeg skjønner godt at boken har fått bred dekning, for den er veldig bra! Kort fortalt følger vi to gutter, Mo og Jamal,  bosatt i Tante Ulrikkes vei på Stovner som deltar i en undersøkelse som skal kartlegge oppvekstvilkårene for minoritetsungdom i Groruddalen. Gjennom e-poster og lydopptak de to sender inn får vi et innblikk i hva som skjer i guttenes hverdag i perioden 2001-2006.

De to guttene har både lik og ulik hverdag. De lever i det samme miljøet og går på den samme skolen, men der Mo har god støtte hjemmefra og gjør det bra på skolen, har Jamal en trøblete familiesituasjon og mye mindre støtte hjemmefra. Han må  ta en stor del av ansvaret for det som skjer hjemme og følge opp sin lillebror, selv om han har mer enn nok med seg selv. I deler av boken flettes historiene sammen og vi får se hvilket syn de to guttene har på hverandre.

Der ting stort sett ordner seg for Mo, selv om det etter hvert ikke går helt på skinner der heller, er det flere kjepper i hjulene for Jamal. (Spoiler følger) I en periode får han jobb og hjelp i en moské og da vi tror at ting endelig skal ordne seg får moskeen heftig kritikk fra samfunnet  for å ha invitert ekstremister og Jamals lyse fremtid smuldrer opp foran øynene våre.  Den fortvilelsen han opplever overføres rett til meg og jeg lever meg skikkelig inn i det! Egentlig vil jeg stikke til Stovner og hjelpe han litt på vei.

Jeg likte begge karakterene veldig godt og tenker at de fremstår som en veldig realistisk og tidstypisk oppvekstroman selv om handlingen ligger helt tilbake til 2006. Denne boken bør leses av de fleste tenker jeg, fordi den gir et godt bilde av situasjonen til mange ungdom og spesielt hvordan det er å være dratt mellom flere kulturer og forventinger. Vi har kjøpt den inn som klassesett og håper at mange Mailandelever får mulighet til å lese om Mo og Jamal. Det må nevnes at jeg i starten sleit litt med kebabnorsken  og måtte spørre min kollega Assad om noen av ordene. Jeg la ikke merke til at det var ordbok bakerst i boka:)

Shakar, Z. (2018). Tante Ulrikkes vei: roman. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-

Byens spor : Ewald og Maj av Lars Saabye Christensen

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Har lenge tenkt at jeg har slått opp med Lars Saabye Christensen, den første forfatteren som virkelig fikk meg til å elske romaner. Men nå har jeg lest denne og oppfølgeren, og nå er jeg forelska igjen. 

Vi begynner på Fagerborg i 1947. Maj må stadig låne telfonen hos fru Vik i etasjen over ettersom de ikke har telefon selv. Ewald er stadig sent hjemme fra jobb fordi han tar turen innom Bristol på vei hjem. Og Jesper er stadig et barn ingen forstår seg helt på. I starten av boka får Maj forespørsel om å være med i Fagerborg avdeling for Røde kors, noe hun takker ja til. Det blir en omstilling for den lille familien at Maj ikke alltid er hjemme lenger, men Maj blomstrer og  får en helt ny gnist. 

Ewald går til legen og får beskjed om at han har kreft. Dette må skjules for familien for enhver pris, og til slutt mistenker Maj at han har et forhold til en annen kvinne, men i virkeligheten går han til avtaler med en lege på Rikshospitalet. 

Jesper får seg omsider en venn; Jostein, sønnen til slakter Melsom. Etter en ulykke blir Jostein hørselshemmet, og ender opp med å bli tatt ut av skolen for å begynne på spesialskole. Men vennskapet mellom de to består, og samtalene mellom Jesper og den hørselshemmede gutten er et av bokas sterkeste punkter. 

I tillegg til disse karakterene og resten av persongalleriet har også boka en slags inkognitokarakter, nemlig byen selv. 

Jeg koste meg med denne og oppfølgeren (som jeg egentlig ikke kan skrive noe om uten å spoile det som skjer i denne boka), og kan være enig med kollegaen min som sa "endelig skriver han om noen vanlige folk igjen". Det er sant. Det har vært en del snodige typer fra Lars Saabye Christensens kant de siste åra. Og selv om jeg egentlig liker snodige typer er det fint med det vanlige også. Jeg ble veldig glad i Maj, Ewald og Jesper og (nesten) alle de andre. De er fine, litt skjøre folk som gjør så godt de kan. Ingen av dem er særlig gode på å snakke om følelser, så mye forblir usagt. Romanen balanserer mellom alvorlig og morsom, fin og trist.

Tante Ulrikkes vei

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

 

I 2001 starter forsker Lars Bakken opp et prosjekt for kartlegge unges oppvekstvilkår i Groruddalen. Prosjektet går over flere år. Vi følger to av de han korresponderer med; Mo og Jamal.

Mo er pliktoppfyllende, skoleflink. Familien er støttende, og ønsker at Mo skal nå langt. Faren er uføretrygdet etter et hjerteinfarkt, og familiens inntekt er veldig begrenset. Faren er fast bestemt på at Mo skal få seg en utdannelse og at han skal Bli Noe.

Jamal er tøff i trynet, ikke så veldig skoleflink og henger med litt feil folk. Faren hans reiste fra familien da lillebroren Suli var liten (han er seks år nå), moren er veldig deprimert. I perioder har Jamal hovedansvaret for Suli. Skolen melder fra at Suli er lite aktiv i timene og veldig innesluttet. I tillegg klager de på maten han får med seg på skolen, og på at han ofte tisser på seg.

Bombingen av World Trade Center skjer nesten i starten av boka, og denne hendelsen preger begge guttene. Det er kanskje en av de første hendelsene der de får kjenne fremmedfrykt på kroppen, og at de kjenner at samfunnet er i ferd med å bli kaldere og mindre inkluderende. 

Mo og Jamal er tilsynelatende veldig ulike. Mo jobber hardt på skolen, har som mål å komme inn på Blindern. Dette målet når han, og etter hvert sikter han på å ta en mastergrad. Jamal dropper ut av videregående, begynner å jobbe svart på et bilverksted. Blir stadig mer opptatt av å røyke hasj og henge med feil gjeng. Men etter hvert som årene går og fremmedfrykten eskalerer, er det akkurat som om forskjellene mellom de to guttene utjevnes gradvis.

Denne boka er favoritten min i høst. Den skildrer et oppvekstmiljø jeg kjenner lite til, men som er viktig å få innblikk i. Jeg beundrer hvordan forfatteren har klart å få fram forskjellene mellom de to guttene, ikke bare ved beskrivelser av hvordan de har det, men hvordan de velger å fortelle sin historie. Mos velskrevne, litt drømmende eposter er en kjempekontrast mot Jamals lydopptak på kebabnorsk. Denne boka burde være pensum for alle, men spesielt for ungdom OG de som jobber med ungdom.

Du dør ikke av Linn Strømsborg

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Eva lever et ganske vanlig (og kanskje litt kjedelig) liv. Hun har en vanlig jobb, vanlige rutiner, og vanlige venner som hun treffer jevnlig. Eller forresten, i det siste har hun løpt mer og mer, og sett mindre og mindre til vennene sine. Hun savner dem, men samtidig har hun ikke lyst til å prate med dem, for tenk om de oppdager alt hun har begynt å bekymre seg for de siste månedene? At det er vanskelig å sove, vanskelig å puste, og vanskelig å la være å google alle rare sykdommer hun kanskje kan ha. Det er sikkert noe feil med hjertet, og mest sannsynlig har hun kreft også. Selv om legen sier at ingenting er i veien. Sånn går dagene til Eva. 

Så kommer bestevenninna Miriam hjem fra Paris. Eva åpner seg omsider opp for Miriam, om angsten og alle bekymringene. Miriam bråbestemmer seg for at hun og Eva skal reise på hyttetur til Sverige. Rutinene til Eva blir snudd på hodet. Og plutselig viser det seg at Miriam har invitert andre til hytta, og Eva blir dytta skikkelig langt utafor komfortsonen sin. 

Jeg er fan av alle bøker som klarer å formidle stemning. Denne klarer det, og dermed er jeg fan. Jeg er fan av Furuset også, Strømsborgs første bok. Dette er en ganske lavmælt bok som tar opp noe vi  burde snakke høyt om. Jeg er sikker på at alle med angst vil kjenne seg godt igjen i Eva. Og folk som står nær de som har angst vil også kjenne seg igjen. Eva er heldig. Hun har fine venner som ikke gir henne opp, men samtidig duller de ikke med henne heller. De håndterer situasjonen som vanlige folk gjerne gjør. Jeg liker vanlige folk.

Nærmere høst

                                                           Bildet er hentet fra Aschehough

Nærmere høst er en roman som handler om Ilse som er 15 år. Året er 1942 og det er krig i Norge. Det er noe spesielt jødene og familien til Ilse begynner å kjenne tett på kroppen. Vi følger hennes familie og de andre familiene i bygården som blir rammet og innlemmet i krigen på ulikt vis. Dette handler ikke bare om krig, men er også en kjærlighetshistorie om Ilse og Hermann som bor i samme oppgang og har kjent hverandre hele livet. Dette gjør at boken også gir an viss optimisme der de grusomme overgrepene mot jødene lett kunne fargelagt hele historien.

Boken er vel verdt å lese og er interessant fordi det er historien til norske jøder som blir fortalt. En bok som passer bra til fordypningsemne i norsk eller for å lære mer om andre verdenskrig.

Magnet av Lars Saabye Christensen

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Når vi er inne i den beste årstida, nemlig bokhøsten, sjekker jeg ebokbib hver eneste dag sånn at jeg ikke skal gå glipp av noe. Og når det er nyheter der jeg vil lese, og de attpåtil er ledige, føler jeg at jeg har vunnet i lotto og sniki i køen på en gang, jeg forter meg å låne boka mens jeg ler en sånn ond skurkelatter, mowahahahahah. Magnet var ledig. Jeg lo skurkelatteren min og så leste jeg non stop (men sånne slitsomme greier som jobbing og soving kom jo litt i veien da) i halvannen uke. Og nå sitter jeg her med gåsehud og hjertet fylt av sorg og ømhet for Jokum Jokumsen.

Det er mye av Jokum Jokumsen. Ikke i den forstand at han er høyrøstet eller brautende, snarere tvert imot. Han vil helst være så usynlig som mulig, men det blir vanskelig ettersom han rager høyt over bakken. I hybelen ved siden av Jokum bor kunststudenten Synne Sager og hamsteren Hubert. Alle blir overrasket da den veldig anonyme Jokum og Synne blir kjærester, og etter hvert forlovet. Jokum legger litteraturen på hylla og begynner å studere fotografi, etter å ha fått et Leica-kamera av Synne i bursdagsgave.

Vi følger Jokum og Synne til København, til San Francisco og til andre steder av verden. Jokum får etter hvert stor suksess som fotograf, og Synne blir hans kurator. I bakgrunnen står forfatteren Amper og skriver fortellingen om Jokum. I starten av romanen skjønner jeg meg ikke helt på Jokum. Han bare flyter med historien, liksom. Jeg får ikke inntrykk av det er så mange følelser i sving hos han, og han beskrives på en veldig nøktern måte. Men etter hvert kommer det små drypp som avslører en veldig følsom mann. Kjærligheten til Synne, ømheten overfor foreldrene. Tristheten når han ikke klarer å uttrykke det han vil, når han prøver å nå fram, men ikke klarer det. Det er en slags blanding av følelser og likegyldighet i Jokum som jeg kan relatere veldig til.

Dette er en fantastisk roman i samme klasse som Beatles og Halvbroren. Terningkast sju.

Torget av Victoria Durnak

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Elin krangler med kjæresten Isak og in the heat of the moment tar hun ned Isaks favorittplakat fra veggen og leverer den til loppis. Dagen etter angrer hun, og løper til loppemarkedet for å kjøpe plakaten tilbake, men en mann (Plakatmannen) kommer henne i forkjøpet. Elin lykkes ikke i å overtale han til å selge henne plakaten, og må gå hjem med uforrettet sak. I kjølvannet av plakathendelsen gjør hun det (litt tilfeldig) slutt med Isak. I grunnen kjennes alt litt tilfeldig ut for Elin. Hun klarer ikke å ta helt innover seg at forholdet hun har hatt de siste årene er slutt, eller at hun er arbeidsledig, eller at hun uten å vite det holder folk hun har nære relasjoner med litt på avstand. 

Elin begynner å surfe rundt på Finn etter ting som gis bort. Hun henter et par ting som hun strengt tatt ikke trenger. I steden for å hente ting til seg selv begynner hun å tilby seg å frakte ting fra giver til mottaker. På den måten får hun kontakt med mange forskjellige mennekser. Ofte forestiller hun seg hvordan de er i forkant, men det er ikke alltid de er sånn hun har forestilt seg. I tillegg begynner hun å følge etter plakatmannen for å få kjøpt tilbake plakaten. Når de kommer i kontakt oppdager Elin at han er i besittlese av et fotoalbum med bilder av Elins bestevenninne og moren hennes.

Dette er en bok jeg ikke hadde noen forventninger til, men som endte opp med å ta meg med storm. Språket er så fint, så finurlig, så morsomt og rart. Og selv om handlingen i starten virker lett, humoristisk, Elin surfer gjennom alle leveransene og jeg fniser, så hugger boka liksom tak i meg midtveis og jeg tenker herregud, dette er bra, dette er minimalistisk men allikevel så stort at jeg nesten får nesten vondt i hjertet.

Ønsket om, og mangelen på kommunikasjon er det som står sterkest i denne boka. Og slutten kommer som en hard ørefik jeg ikke hadde sjans til å forutse, med mindre jeg leser boka på nytt. Og det kommer jeg  kanskje til å gjøre.

Lyden av asfalt av Yngve Kveine

Yngve Kveine er debutant og har skrevet en forrykende roman om å vokse opp i Groruddalen. Lyden av asfalt er en musikalsk dannelsesroman om en gjeng gutter som vokser opp på Linderud i Oslo på 80- og 90-tallet. Den fikk meg til å minnes opplevelsen av å lese Beatles for første gang.

Jeg-personen vokser opp i blokk og sovner til lyden av dekk over asfalten.  Foreldrene skiller seg, og mora flytter til andre sida av Trondheimsveien. Det er mobbing og rivalisering med andre gutter, problemer med lærere og skolen. Vennskapet og samholdet guttene imellom, gjennom barndom, ungdom og starten på voksenlivet er skildret i et røft østkantspråk, men med mye humor, varme og kjærlighet. Gutta digger Jokke & Valentinerne og har alle sine referanser i Jokkes tekster. Kapitlene har navn etter sangtitlene: Tida er inne, Verdiløse menn, Tomgang osv. Gutta sjøl har kallenavn som Snikern, Hevneren, Slegga og Slaktern, og kjellerstua der de pleier å møtes, kaller de Penthousen. Etter militæret blir også Kongen av Tønsberg en av gjengen.

De har stolthet - og lengsler og drømmer som bare venter på å få utløp når de endelig når det forjettede land – voksenlivet. Men ikke alle drømmer er like oppnåelige. Damer er for eksempel umulig å forstå seg på, og nederlagene står formelig i kø. Men gutta gir ikke opp, hver helg er det ut på byen og nye fyllekuler.

Hovedpersonen drømmer om å bli forfatter, men slites mellom ønsket om å bryte ut og gjøre egne ting og tryggheten i å bare følge med strømmen. Han sliter med å få en retning på livet sitt og komme seg videre, realisere drømmer og bli voksen.

 

Kardemommeloven av Ellen Mette Finsveen

Bildet er hentet fra www.bsundervisning.no

Malin er i et forhold hun er litt usikker på. Jobben er hun også usikker på. Hun er også usikker på om hun skal beholde leiligheten hun har arvet etter moren. Og hun har ikke klart å bearbeide sorgen etter moren døde. 

Anders vil ikke ha noe forhold. Men han har mye sex, helt uten forpliktelse, akkurat slik som han vil ha det. Han trives i jobben som lege på et sykehjem. Men familien har han er litt anstrengt forhold til. 

Malin og Anders var lykkelige sammen da de var tenåringer, før det gikk skikkelig galt. De har ikke snakket med eller sett hverandre på mange år, før de tilfeldigvis møtes igjen gjennom felles venner. I denne boka forteller de hver sin historie som etterhvert flettes sammen. Dette er en feelgood-bok med enkelt språk og en trivelig historie. 

1920 av Jon Ewo

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Oslo, 1920: Norge er fremdeles i union med Sverige. Det svenske spesialpolitiet (SP) styrer med jernhånd. Boka 1920 er det første av Jon Ewos bøker for ungdom om det som kunne skjedd. Jeg har tidligere lest 1957. 

Håkon Lie har en far som har sittet i fangenskap på Akershus festning, en mor som døde i fangenskap der og søsteren Maria sitter inne nå. Faren og mange andre mener man bør kjempe mot den svenske overmakta. Enten så er man med svenskene eller så er man mot svenskene. Men Håkon er mest opptatt av å skaffe penger til mat og medisiner til søsteren. Faren får ikke fast jobb fordi han har vært fange. Håkon er bare 16 år og går på skole. Men om kvelden bokser Håkon, det er slik han skaffer litt penger til familien. Faren prøver også å hjelpe Maria, men strekker ikke til. Han tar strøjobber og drikker. Håkon og faren har et dårlig forhold, og søsteren er det eneste som binder dem sammen.

Maria blir syk og Håkon kjenner henne nesten ikke igjen når han besøker henne. Han må gjøre noe for å skaffe mer penger. Han kjenner til noen suspekte typer som han tar kontakt med, og de har planer de involverer Håkon i. Men det går ikke helt etter planen, og de suspekte typene viser seg å ikke være til å stole på. 

Boka er lettlest og spennende. Håkon er en sterk karakter som det er interessant å følge. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at det skulle gått så ille hvis unionen med Sverige ikke hadde blitt oppløst i 1905. 

Lyden av asfalt av Yngve Kveine

Bildet er henta fra www.ark.no

Linderud på 80-tallet. Vi følger hovedpersonen og vennegjengen fra de begynner på barneskolen til de er godt voksne. De gjør som vennegjenger flest; spiller fotball, henger rundt i asfaltjungelen, drikker øl, prøver å innynde seg hos jentene, etc. Ingen av dem ser egentlig ut til å ha noen klare mål for livet, og minst av alle hovedpersonen. Han er glad i familien sin, men føler at de ikke forstår han. Han har lyst til å bli forfatter, men får seg liksom aldri til å skrive noe. I steden for å begynne på studier tar han seg strøjobber rundt omkring. Og innimellom jobbene drikker han, kanskje litt i overkant mye. Soundtracket til denne boka er Jokke og Valentinerne. Vennegjengen er lidenskapelig opptatt av bandet, og de blir voksne i takt med at Jokkes diskografi utvides.

Jeg leste denne boka fordi jeg ble interessert i fokuset på Jokke og Valentinerne, som jeg til tider har vært over gjennomsnittet opptatt av sjøl. Men selv om jeg er ca like gammel som karakterene, husker de forskjellige hendelsene, moten og musikken, rører denne boka i veldig lite ved meg. Det er vel noe med at jeg har lest utallige bøker om de tafatte gutta som vaker rundt uten mål og mening.
Jeg tenker at denne kan passe til elever som f.eks. ønsker å ta for seg bøker om oppvekst fra forskjellige epoker. Språket er (veldig) muntlig og boka er lettlest.

1957 av Jon Ewo

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Hva kunne ha skjedd med Norge hvis tyskerne vant krigen? 1957 er en såkalt kontrafaktisk historie, en historie om det som kunne skjedd.

Oslo i et alternativt 1957: Heinrich Himmler og SS styrer Norge, og Monika er på den "riktige" siden. Hun er 16 år og renrasert arier som vokser opp på et pikehjem, hun er foreldreløs. Moren var en norsk jente og faren var en SS-mann, men det er alt Monika vet. Alle jentene på pikehjemmet oppdras til å kjempe for et raserent Nord-Germania, men de skal ikke kjempe på samme måte som mennene. De skal gifte seg med SS-menn og føde barn og dyrke familieverdier.

Giftemålet med SS-mannen Erik nærmer seg og Monika gleder seg. Erik er helt riktig for Monika. Men så møter hun Hans som er helt feil. Hans er mørk, på den røde siden politisk, bor i feil bydel og om nettene sloss han mot SS. Monika blir hodestups forelsket og sniker seg rundt med Hans om kveldene. Men det er ikke så lett å holde det skjult som Monika tror.

Boka er i starten mest en kjærlighetshistorie med et dystert bakteppe. Men underveis snur fokus, Monika begynner å stille spørsmål om foreldrene sine og om alt SS gjør er riktig. Det blir veldig spennende og masse action! 

Jon Ewo skriver godt og boka er lettlest og fengende. Boka er litt annerledes, veldig spennende og får en til å tenke. Boka er en av de fem nominerte til Uprisen 2015.

Oslo noir

Brutal, ærlig og rå beskrivelse av undergrunnsmiljøet i Oslo på 90-tallet!

Bildet er hentet fra www.goodreads.com 

En brutal og ærlig skildring av Oslos undergrunnsmiljø på 90-tallet. Detter er jeg glad jeg ikke var med på! I boken møter vi Peter, Morten og Omar som er noen av de "kule" gutta i byen. Det tror de i hvert fall selv! I starten ser vi guttene er involvert i mindre alvorlig kriminalitet, men etterhvert involveres de gradvis inn i mer alvorlige saker som handel og salg av dop og alt dette innebærer av gjenger, vold og etterhvert drap.

En pose «e» som er på avveier, er nemlig sentral i den videre intrigen, som også inneholder sossegutter på vestkanten, de røffe gutta på østkanten, svarte penger og babes av alle aldre, samt en interessant miljøskildring av motpolene Oslo vest og Oslo øst. Det er prestisje og det er jag etter "de store penga".

Det er høyt tempo og karakterer som driver deg videre, dialogene er røffe, men språket kunne godt hevet boken mer opp. Vi får et godt innblikk i gjeng- og subkulturene, noe som gjør miljøskildringene interessante. Vi får se de store forskjellene på vest- og østkanten i Oslo, samt hvor vanskelig det var å bli integrert i Norge på denne tiden når du kom til byen med utenlandsk opprinnelse og alle mistenker deg for å være kriminell, eller har rasistiske holdninger. Boken avsluttes slik at man sitter igjen med en følelse av antiklimaks. Ble det så enkelt?

XTRM : Krig i Oslos gater av Jan Kallevik og Haakon Larsen

                                                     Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Pønkere, Blitzere, skinheads og kampen mot nynazisme i Oslo på 90-tallet. Jeg leste om denne boka i Klassekampen og ble interessert med en gang.  

Boka er skrevet av Jan Kallevik, som etter å ha vært innom en del forskjellige subkulturgrupper endte opp med å lede en militant antifascistisk gruppe. Dette er, så vidt meg bekjent, et stykke historie som det ikke har vært skrevet så mye om før. Og da er jo på en måte litt synd at boka er ekstremt subjektiv, men hvis man klarer å sile bort forfatterens egen synsing og overbevisning om at vold er løsningen på alle problemer så er dette en interessant bok. 

Boka er delvis biografisk og delvis en skildring av de forskjellige miljøene som forfatteren har vært en del av opp gjennom årene. Kallevik startet som litt ensom pønker i Haugesund, dro videre til Oslo for å bli en del av Blitz-miljøet, for så å bryte ut derfra og finne plass i sitt rette element, nemlig skinheadmiljøet, hvis hovedagenda utenom øl, pønk/oi og strikt klesstil er kampen mot fascisme. Nynazismen blomstra opp i Norge på starten av nittitallet, og vi følger forfatteren og kompisene i mange sammenstøt mot de andre snauskallene som ser nesten like ut som dem, men som står for en helt annen ideologi på ytterste høyre fløy. 

Er Kallevik en troverdig kilde? Jeg veit sannelig ikke. Mens jeg leste denne boka brukte jeg mye tid på Google for å prøve å nøste opp i om hendelsene han beskriver faktisk har funnet sted. Og det har de, men leseren får ikke et nøytralt bilde av det som skjedde ved å lese denne boka. På en måte er det både bokas styrke og svakhet.  Jeg syns dette er en bok det er verdt å lese, selv om den er subjektiv og ikke så altfor godt skrevet. Innblikkene i de forskjellige subkulturene og ikke minst i gatekampene i Oslo på den tida er både interessante og nyttige, og bidrar til økt forståelse av et miljø mange misoppfatter. En skinhead er ikke en skinhead.

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

Johnny er fra New Jersey, Kari er fra Oslo. De møtes i New York på 50-tallet, forelsker seg og gifter seg. De får to døtre, Ann og Vera, og idyllen er et faktum. Helt til en gal mann kjører inn i huset deres og Ann og Vera blir drept. Alt kan ikke repareres. Johnny og Kari trenger forandring og flytter til Oslo. Johnny kveles av mørket og kulda, Kari låser seg inne i seg selv. Ett år etter får de datteren Marita. Kan Marita være et lyspunkt i mørket? Eller minner hun dem bare om Ann og Vera? 

Dette er en sterk roman om to voksne mennesker som opplever det verste av det verste, om et barn som må leve med foreldrenes sorg over de døde søstrene hun aldri fikk bli kjent med, og om å prøve å reparere noe som aldri kan bli helt igjen. Det nære forholdet mellom Marita og faren, og den stadig voksende avstanden mellom Kari og Johnny er rørende skildret. Johnny finner en viss glede i musikk, Bruce Springsteen surrer igjen og igjen på platespilleren, og Kari finner ikke glede i noen ting, men tung sminke, trange klær, pub og vodka gjør livet litt lettere å leve. Dette er en sånn bok der man bare venter på det neste triste som skal skje, men samtidig klarer i hvert fall Johnny og Marita og finne såpass mange lyspunkter at det ikke blir fullstendig svart. Så godt skrevet at man får vondt i hjertet på en god måte.

Dødsengler av Steffen R.M. Sørum

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Dødsengler er en norsk ungdomsbokserie hvor det foreløpig har kommet to bøker, jeg har lest nr.1.

Ungdommene Mikkel, Noor, Peder og Ida vet ikke at de har noe til felles. Helt uventet blir de involvert i en kamp på liv og død med mye action og spenning.

I Oslo er det to gasseksplosjoner, Noor er involvert i den ene, Peder i den andre. Noor møter en mystisk skikkelse som ber henne ta kontakt med Peder. Ungdommene aner ikke hva de er involvert i, men de skjønner etterhvert at dette er stort.

I Kvengedal kjeder Mikkel seg. Etter moren døde flyttet han dit med faren og lillesøsteren, men han finner seg ikke til rette. Ida er den eneste han kan tenke seg å bli kjent med, og da Ida kontakter han og ber han komme til skatehallen sniker han seg ut. Men det er en helt annen som dukker opp.

Både i Oslo og i Kvengedal dukker det opp vakre og grusomme kvinneskikkelser, dødsengler. Ungdommene må finne ut hvordan de kan forsvare seg selv og verden mot disse dødsenglene. De får uventende allierte og kampen er i gang. Det er tydelig at denne boken er begynnelsen på en serie.

Boken er lettlest og spennende og mindre komplisert enn mange bøker i samme sjanger. Mange vil ha stor glede av boka, den treffer absolutt målgruppa. Jeg ble ikke så engasjert i hovedpersonene så den var ikke helt spot on for meg.