Skuddsikker av Alexander Aarvik

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Vi møter Marius Mørk, (forresten et passende etternavn) som har droppet ut av medisinstudiene og begynt å jobbe som vekter på senteret. En jobb han hater og forakter seg selv for å ta. Marius er en smart og kul type, som sikkert ville klart å fullføre medisinstudiet, men han skjønner ikke hvorfor han skal gå der når han egentlig ikke vil jobbe med mennesker. Han er sosial, godt likt i vennegjengen og flink til å inkludere alle, så egentlig hadde han passet godt til å nettopp jobbe med mennesker. 

Marius bor i kollektivt med Frida og Nikolai, hans beste venner. Han er også hemmelig forelsket i Frida. Samtidig har han møtt Anne på byen og innledet et forhold til henne siden han er sikker på at han ikke kan få Frida. Etterhvert skjønner vi at at Marius sliter mer og mer. Ting begynner gradvis å falle fra hverandre og han får mer og mer sosial angst. Han orker ikke engang og møte Frida, Anne eller Nikolai og gjemmer seg på rommet under senga og later som han ikke er hjemme, eller behandler dem dårlig når han støter på dem. På fest drikker han hardt og ruser seg mye for å holde ut angsten. Selvforakten stiger og ender med et overraskende utløp...

Boken sirkler til slutt rundt spørsmål om hva som egentlig er selvskading? Er det også å grave seg selv lenger og lenger ned i gjørma? Å være selvdestruktiv til det punktet at alt du har bygget opp blir ødelagt? Å la angsten få overtaket og gi faen i seg selv og skyve alle rundt deg vekk?

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Hovedpersonen er ferdig med videregående og flytter på hybel for å studere. «Jeg flytter til Oslo for å komme meg unna det som har vært livet mitt. Jeg skal rett og slett begynne på nytt» (s.7). Til å begynne med humrer jeg litt over jenta, som forteller ærlig og rett fram om hvordan hun etter skolen «forstår sine begrensninger» (s.5) selv om hun har lært at man har valgmuligheter og kan bli akkurat hva man vil.  Men snart viser hun seg urovekkende handlingslammet og likegyldig også i sin nye tilværelse.

Kjæresten støter hun fra seg ved sin tafatthet og redsel for å bli såret. Hun slutter å studere og lever på eksistensminimum ved hjelp av penger fra Lånekassen, mens hun murer seg inne på hybelen og lyver til foreldrene om hvor bra det går med henne både sosialt og i studiene. Hun føler bare forakt for andre mennesker og slipper ingen innpå seg. Det er vanskelig å leve opp til alle krav. Hun er fornøyd med å være middels, og bokas tittel er betegnende for holdningen hennes.

Heldigvis går det bedre etter hvert, når hun endelig lar en annen pirke en sprekk i skallet hennes og tør å gi slipp på noen av forsvarsmekanismene.

Boka har korte kapitler, de færreste er på mer enn 2 sider, og et friskt og muntlig språk. Den er skrevet i en naivistisk stil, er lett å lese og anbefales også av Leser søker bok.

Stille, stille, stille av Synne Sun Løes

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

 

 

Tove er 18 år og liker best å være alene eller sammen med faren. De lever et stille liv nesten uten andre mennesker og det er i grunnen slik de vil ha det. Vennskap og besøk er ikke en del av deres liv.

To store hendelser forandrer Toves liv. Faren får kreft og må opereres. Hva skal Tove gjøre hvis han dør? Hun har jo ingen andre. Den andre endringen er heldigvis positiv, det begynner en ny gutt i klassen og han og Tove blir venner. Tove hadde aldri tatt kontakt selv, men takket være Julians direkte væremåte er de plutselig venner. For Tove er ikke vennskap viktig, men hun slipper allikevel Julian inn i livet sitt. Er det på grunn av Julian selv eller fordi hun er fasinert av Julians forfattermor?

 

Boken har et nydelig språk, en fin skildring av angst, sorg og vennskap.