Skuddsikker av Alexander Aarvik

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Vi møter Marius Mørk, (forresten et passende etternavn) som har droppet ut av medisinstudiene og begynt å jobbe som vekter på senteret. En jobb han hater og forakter seg selv for å ta. Marius er en smart og kul type, som sikkert ville klart å fullføre medisinstudiet, men han skjønner ikke hvorfor han skal gå der når han egentlig ikke vil jobbe med mennesker. Han er sosial, godt likt i vennegjengen og flink til å inkludere alle, så egentlig hadde han passet godt til å nettopp jobbe med mennesker. 

Marius bor i kollektivt med Frida og Nikolai, hans beste venner. Han er også hemmelig forelsket i Frida. Samtidig har han møtt Anne på byen og innledet et forhold til henne siden han er sikker på at han ikke kan få Frida. Etterhvert skjønner vi at at Marius sliter mer og mer. Ting begynner gradvis å falle fra hverandre og han får mer og mer sosial angst. Han orker ikke engang og møte Frida, Anne eller Nikolai og gjemmer seg på rommet under senga og later som han ikke er hjemme, eller behandler dem dårlig når han støter på dem. På fest drikker han hardt og ruser seg mye for å holde ut angsten. Selvforakten stiger og ender med et overraskende utløp...

Boken sirkler til slutt rundt spørsmål om hva som egentlig er selvskading? Er det også å grave seg selv lenger og lenger ned i gjørma? Å være selvdestruktiv til det punktet at alt du har bygget opp blir ødelagt? Å la angsten få overtaket og gi faen i seg selv og skyve alle rundt deg vekk?

Du dør ikke av Linn Strømsborg

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Eva lever et ganske vanlig (og kanskje litt kjedelig) liv. Hun har en vanlig jobb, vanlige rutiner, og vanlige venner som hun treffer jevnlig. Eller forresten, i det siste har hun løpt mer og mer, og sett mindre og mindre til vennene sine. Hun savner dem, men samtidig har hun ikke lyst til å prate med dem, for tenk om de oppdager alt hun har begynt å bekymre seg for de siste månedene? At det er vanskelig å sove, vanskelig å puste, og vanskelig å la være å google alle rare sykdommer hun kanskje kan ha. Det er sikkert noe feil med hjertet, og mest sannsynlig har hun kreft også. Selv om legen sier at ingenting er i veien. Sånn går dagene til Eva. 

Så kommer bestevenninna Miriam hjem fra Paris. Eva åpner seg omsider opp for Miriam, om angsten og alle bekymringene. Miriam bråbestemmer seg for at hun og Eva skal reise på hyttetur til Sverige. Rutinene til Eva blir snudd på hodet. Og plutselig viser det seg at Miriam har invitert andre til hytta, og Eva blir dytta skikkelig langt utafor komfortsonen sin. 

Jeg er fan av alle bøker som klarer å formidle stemning. Denne klarer det, og dermed er jeg fan. Jeg er fan av Furuset også, Strømsborgs første bok. Dette er en ganske lavmælt bok som tar opp noe vi  burde snakke høyt om. Jeg er sikker på at alle med angst vil kjenne seg godt igjen i Eva. Og folk som står nær de som har angst vil også kjenne seg igjen. Eva er heldig. Hun har fine venner som ikke gir henne opp, men samtidig duller de ikke med henne heller. De håndterer situasjonen som vanlige folk gjerne gjør. Jeg liker vanlige folk.

Stumtjener av Håvard S. Johansen

                                          
                                          Hentet fra http://www.jippicomics.com/



Fra forlaget:
"En ung mann overrumples av et mørke. En ung kvinnes fortvilte forelskelse. Et perfekt samfunn forandres for alltid. Tre historier blir til én i denne psykologisk-apokalyptiske grafiske romanen. Her handler det om menneskers kaotiske søken. Om utfordringene i kommunikasjonen mellom oss. Og om formene vi skaper, som ender med å dominere oss."

Dette er dypt, mørkt, sårt, tomt, ensomt og vanskelig. Stumtjener står som et elegant og imponerende verk, og har en uro og et kaos så fascinerende og inntagende, at det skal godt gjøres å ikke sitte igjen med følelsene utenpå skjorta når man er ferdig med å lese den. 

Håvard S. Johansen har laget en tegneserie i noe han selv kaller for en mer personlig stil. Men boken bringer han tegneserien inn på tunge og vanskelige emner. Den røde tråden som går igjen i alle de tre historiene er det mørket. Stumtjener forteller om en ung mann som kjenner på en uro, et mørke som vokser i takt med tankene hans. Om en forelsket kvinne og en besatt mann og om et samfunn som går fra perfeksjon til opprør. Tegneserien tar opp emner som er vanskelig og muligens litt "tabu" å snakke om i vårt samfunn og viser en annen side av samfunnet.

Tegningene er gjennomgående i svart hvitt og tekst og bilde komplimenterer og utfyller hverandre på en overveldende måte. Håvard S. Johansen lar boken være åpen for tolkning og lar oss kjenne på tomheten, angsten og ufullstendigheten på en original måte. Det at boken er så abstrakt at det kan til tider gjøre tolkningen vanskelig. Hvordan man leser og tolker denne tegneserien, innbiller jeg meg at kan variere drastisk fra person til person og etter hvilke erfaringer og opplevelser man har bak seg.

Dessverre kommer man fort igjen boken, som man gjerne gjør med tegneserier. Og jeg sitter igjen med et kaos av følelser og en dyp facinasjon for akkurat dette verket.

Det var grønt av Kjersti Anfinnsen

Bildet er hentet fra kolonforlag.no

Hovedpersonen i Det var grønt holder seg stort sett for seg selv. Han jobber som tannlege eller sitter hjemme alene i leiligheten sin og ser på tennis. Han treffer skjelden andre mennesker utenom på jobb, men han har litt kontakt med sin alkoholiserte mor. Det har blitt noen forhold, men han har avsluttet alle før det ble for seriøst. Nå holder han seg heller til horer, det er mye greiere. Livet møter han med angst og en negativ holdning.

En dag kommer det en brev fra barnevernet. En ekskjæreste er død, og spørsmålet er om han vil ha kontakt med sønnen. Han vet om sønnen fra før, han har bare aldri brydd seg noe om han. Men 11 år gamle Steffen vil ha kontakt, og oppsøker faren helt selv. Etterhvert slipper han Steffen inn i livet sitt, han skaffer seg en katt og begynner å jobbe litt mindre. Men alt føles ikke bra allikevel. Han blir redd for hva han kan gjøre når angsten tar overhånd. Endringene som skjer hos hovedpersonen er veldig godt skildret. 

Boka er engasjerende, sår og spennende. Jeg heier på Steffen og pappaen hans. Boka har et muntlig og enkelt språk. Kjersti Anfinnsen var debutant i 2012, og jeg håper hun snart kommer med ny bok!