Sekstitallet - verden som var min av Ketil Bjørnstad

Jeg bestemte meg for at høstferien 2015 skulle vies til denne romanen. Den er tykk og deilig, 800 sider pure joy som egner seg godt når man har muligheten til å fordype seg i en bok over tid. 

Bildet er hentet her

Forfatteren og musikeren Ketil Bjørnstad har gitt seg ut på et gigantisk prosjekt; til slutt skal det bli en seksbinds romansyklus, ett bind fra hvert tiår. Sekstitallet er den første mursteinen, og forfatteren skriver seg selv inn i alle aktuelle hendelser fra sekstitallet. Han skildrer også, nokså rått og nakent, sin egen oppvekst i Oslo, familiens klassereise og hans egen utvikling som pianist og musiker.

Selv om sekstitallet ikke var ett av mine tiår personlig, så har jeg lært så mye av å henge på forfatteren inn i det. Begreper jeg bare har ant hva innebar har nå fått mening. Jeg nevner i fleng; månelandingen, Pigs Bay, Kennedy, forfatteren Camus mm. 

Jeg liker veldig godt språket i denne boken; det er dannet, høflig og mykt (sikkert en rar betraktning av språk, men det er slik jeg opplever det). Om man skal gi seg i kast med den bør man ha tid og tålmodighet til en murstein...og det er så absolutt verdt det! Jeg gleder meg allerede til Syttitallet kommer:)

- Kristin-

Rooftoppers av Katherine Rundell

Rooftoppers (engelsk utgave) handler om Sophie som ble reddet fra vannet etter et skipsforlis og som har vokst opp hos sin redningsmann, Charles. Sammen lever de et idyllisk liv med litt alternative løsninger på barneoppdragelse og skolegang. De har ikke et typisk far-datter forhold men heller et vennskap med gjensidig respekt og stor glede over å kunne være sammen.  Denne ordningen fungerer fint helt til samfunnet blander seg inn og ønsker å lage orden i sakene (sukk).

Selv om  Sophie har det fint i oppveksten har hun aldri slått seg til ro med at moren gikk ned med skipet. Når nettet begynner å snøre seg for Sophie og Charles begir de seg ut på en reise for å lete etter moren.

Som tittelen gjenspeiler skjer mye av handlingen på toppen av tak og her avdekkes en hel liten verden styrt av egne regler og normer. Nesten som et lite Fluenes Herre eller Gone, uten å være like dramatisk.

Moralen i historien er at du skal tro på drømmer og være åpen for nye ting som kommer din vei. Jeg likte boken godt. Den er ganske lavmælt og saktegående, men samtidig rommer den mye fin dialog og mange goder tanker og ikke minst et vennskap mellom et barn og en voksen og en forståelse for at ulikheter ikke trenger å være negativt.

Jeg håper at noen av våre elever kan ha glede av boken til tross for at den er ganske forsiktig i sin fremferd:)

Rundell, K. (2013). Rooftoppers. London: Faber and Faber. 

-Anne Brit-

Silkeormen av Robert Galbraith

Bildet er hentet her

Bok nr to av Robert Galbraith alias J.K. Rowling har fått svært gode kritikker. I denne boka møter vi på nytt den litt alternative privatetterforskeren Cormoran Strike som sammen med sin assistent Robin får et nytt drap å løse. Det dreier seg om den forsvunne forfatteren Owen Quine, og hans kone er oppdragsgiveren. Det viser seg at forfatteren har all mulig grunn til å ligge lavt, for han har skrevet en avskyelig, rimelig pornografisk roman, kalt Bombyx Mori (Latin for Silkeorm). I romanen avslører han alt om alle i sin litterære nærhet. I boken som Quine nettopp har skrevet kan man lese om hvordan teknikken med å få det beste ut av en grå, unnselig silkeorm kan anvendes på et levende menneske. For å utskille silke kokes silkeormen i levende live. Først da kommer råvaren til sin rett. Er det mulig å gjøre det samme med en høyst ordinær, levende forfatter?

J.K. Rowling skriver så godt, synes jeg. Hun har snert, humor og for meg er det fortsatt de fantastiske Londonskildringene som er høydepunktet. 

Bøkene om Cormoran Strike blir nå også Tv serie. Jeg liker å koble av med en god krim, og vil garantert følge etterforsker Cormoran Strike videre både i bokform og på tv.
-Kristin-

Galbraith, R. (2015). Silkeormen (Vol. [2]). Cappelen Damm.

Forbannet av Tonje Tornes

 Bildet er henta fra www.gyldendal.no

I fjor på denne tida leste jeg Hulder av Tonje Tornes, og likte den veldig godt. Nå har endelig oppfølgeren kommet, hurra for det! Og enda mer hurra: forfatteren har forbarmet seg over oss som leser mye og kanskje ikke husker alt som skjedde i forrige bok, og det er en recap av bok en foran i denne boka. "Previously in Kire-serien", lissom. Genialt!

Situasjonen begynner å snøre seg til for Erik, tvillingene og Lena. Lærer Flink har startet med magiundervisning for den lille elevgruppa, og Erik får streng beskjed om å holde seg borte fra Flora. Men Erik er en ung gutt, og Flora er en hulder, og ja... dere skjønner kanskje at det ikke er så lett for han å holde seg borte. Arjun, den nyansatte assistenten som skal ta seg av den tidligere bølla Ørjan (han har ikke blitt seg igjen etter han ble huldret med) begynner å inflitrere vennegjengen, og ingen klarer helt å bli klok på han. På den lyse siden virker Gunnhild, Eriks mor, friskere og legene har begynt å snakke om at hun kanskje kan komme hjem på permisjon fra Alvheim (det psykiatriske sykehuset). Men Erik lurer i sitt stille sinn på om det er trygt for henne når alle disse magiske kreftene lurer rett rundt hjørnet. Og når Flink plutselig er sporløst forsvunnet blir det mye å holde styr på for den sammensveisede vennegjengen. 

Denne boka er hakket mer dramatisk og mørkere enn bok nummer en i serien. Boka inviterer oss mer inn til de forskjellige karakterene, spesielt Lena. Hun er min favorittkarakter i denne serien, og jeg liker godt hvordan forfatteren blander fantasysjangeren med det virkelige livet, og hvor bra hun beskriver de psykiske problemene Lena strever med. Erik blir vi også bedre kjent med. Han irriterer meg litt, han er liksom litt sånn "Harry i Harry Potter og Føniksordenen-emo" i denne boka (men jeg er en sånn leser som liker at følelser settes i sving når jeg leser, så det er bare gøy), men han tar seg  veldig opp mot slutten. 

Det hender jo at man blir litt miljøskada av å jobbe i skolebibliotek, så da jeg leste denne (og den første boka i serien) tenkte nerde-Kine: oi, dette er spot on for kompetansemålet om eventyr i norsk! Jeg har tipset flere av norsklærerne her (og elevene, da) om bøkene.

Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten

Bildet er hentet fra www.tiden.no

I denne boken gjør du som leser aktive valg underveis. Det første valget kommer allerede på side 9, Mynt bla til side 35, Kron bla til side 17. Når du er ferdig med en historie kan du gå et eller flere valg tilbake for å se hvordan historien utspiller seg når du gjør andre valg. Jeg husker godt denne typen bøker fra jeg var barn og jeg syns det var veldig facinerende. Og det er fremdeles facinerende!

Flere av de forskjellige livsløpene til Jørn og Torgeir får store konsekvenser for det norske samfunnet. I noen av historiene tar det rett og slett av, og det blir veldig morsomt. Jørn/Torgeir har spesielle evner som utvikler seg ulikt i de forskjellige historiene. Mulige yrkesveier er blant annet biolog eller astronom. 

Kjærlighetslivet til Jørn/Torgeir utvikler seg også svært forskjellige i de ulike historiene. Men det er skjelden problemfritt. Vår venn har til dels store problemer med å nærme seg og forholde seg til det motsatte kjønn. Familielivet byr også på utfordringer for hovedpersonen, selv om det i noen av historiene er ganske hyggelig. Faren og bestefaren er de to viktigste støttespillerne, men støtten er litt så som så i noen av historiene.

Boka er morsom og absurd og språket er godt. En herlig bok! 

Med himmelen under oss Av Anja H. Hagelund

Bildet er hentet fra www.livforlag.no

Enda en bok om psykiske lidelser, men denne skiller litt ut fra alle de andre som er på bokmarkedet i og med at den har en god dose humor blandet inn med all elendigheten. 

Erika som er 25 år, sliter med psykisk sykdom og tvangslidelser. Hun liker å føle at hun har kontroll på alt, men har alikevel en avtale med naboen som gjelder søpla hennes, i tilfelle hun ikke orker å ordne det selv en dag. Hun må også gå på biblioteket hver onsdag. Erika liker ikke å innrømme for seg selv at hun har problemer og unnskylder eller bagatelliserer tvangslidelsene sine som "faste rutiner" hun må gjøre for at alt skal gå bra i hverdagen hennes. Men plutselig i et "svakt" øyeblikk ringer hun sykehuset og blir innlagt med en gang, siden hun også har tanker om selvmord.

På sykehuset er det Ole, en av legene som hun har mest kontakt med og som følger henne. Erika liker ikke Ole og synes ikke han er flink til noen ting! Hun liker ikke å føle at legene og Ole vet bedre enn henne, så hun leser bøker om psykologi og psykisk helse, slik at hun kan vise pleierne at hun vet hva som foregår med henne selv. På denne måten kan hun være litt mindre sårbar i situasjonen hun er i. Selv om vi ser at Erika vil være selvstendig og gjerne vite best selv, knytter hun seg sterkt til Ole, litt uten å innrømme det for seg selv, 

Boken skiller seg positivt fra alle de andre bøkene om psykisk helse i og med at det er mye humor i den. Den er lettlest og ganske kjapp å komme igjennom og jeg tar meg stadig i å smile av situasjoner som man vanligvis ikke smiler av. Jeg likte boken godt og vil tippe at den passer godt til fordypningsemnet hvis man skal skrive om noe relatert til psykiske lidelser.

#alfahann av Jan Tore Noreng

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Kan du føle at du ikke har noenting når du tilsynelatende har alt du trenger? Ja.

Torstein, 15 år, er smart, populær, godt trent, likt av alle og har den fineste kjæresten som dessuten er ett år eldre enn han og går på videregående. Han får gode karakterer på skolen og når han blir ferdig med skolegangen vil han inn på krigsskolen. Torsteins bestekompis er Mats. De har alltid vært bestekompiser, men i det siste har de sklidd litt fra hverandre. De trener sammen, fester sammen, henger på kafeen på kjøpesenteret sammen. 

Men så snur noe for Torstein. Det har alltid vært om å gjøre å være best, kulest, tøffest, bli likt av flest jenter. Men nå går han enda hardere inn for det, og setter virkelig inn støtet når det gjelder treningen. Han blir kjent med to gutter på treningssenteret som overtaler han til å prøve noe som kan booste treningsresultatene. Herfra ruller snøballen veldig raskt ned en veldig bratt bakke for Torstein. 

Egentlig er jeg ganske motstander av å si "dette er en bok som passer for jenter" eller "dette er en bok som passer for gutter", jeg syns liksom alle skal kunne lese alt uten at vi behøver å ha merkelapper på det. Men det er liten tvil om hvilken målgruppe forfatteren har hatt i tankene når han har skrevet denne. Jeg tror mange gutter vil kjenne seg igjen her. Leseren får nøye innføring i Torsteins tankesett, hvilke strategier han bruker i sosiale medier, hvordan han planlegger å legge an på jentene, hvordan han analyserer kameratgjengen, og hvordan han til slutt mister kontrollen over hva som rett og hva som er galt. Dette er en spennende, lettlest og tankevekkende ungdomsroman.

Meto 1 : Huset av Yves Grevet

Bildet er henta fra www.mangschou.no

Da denne ble presentert på ungdomsbokgildet tidligere i høst fanga den interessen min umiddelbart. 

64 gutter er innesperret i et stort hus. Guttene kommer til huset når de er ganske små, og blir inndelt i farge etter alder. De får romersk-klingende navn. De husker ingenting av hvem de var eller hva de gjorde før de kom til huset. Det vet ikke hvordan kvinner ser ut, eller at de i det hele tatt finnes. I huset foregår en masse aktiviteter, alle styrt av ledere som heter Cæsar 1-8. Etter en endt dag med undervisning og aktiviteter sovner alle guttene samtidig. Etter hvert som guttene blir eldre sprekker sengene deres, de forsvinner på mystisk vis ut av huset, og yngre gutter kommer til. 

Dersom guttene ikke gjør det godt nok i aktiviteter eller gjør noe feil (som f.eks. havner i slåsskamp) får de harde straffer. Den strengeste straffen er "kjøleskapet", et iskaldt rom der de stenges inne i x antall dager ut fra hvilken feil de har begått. Flere har dødd i kjøpeskapet, og flere har måttet amputere ledd etter opphold der.

Ingen har stilt spørsmål. Fram til nå. Meto, bokas hovedperson, får ansvar for å ta seg av den nye gutten, Crassus, som kommer til huset etter en av de eldre guttene har forsvunnet. I det Meto skal forklare den lille gutten om husets regler begynner han å tenke på hvor rart det er at alle bare følger reglene slavisk og at ingen stiller spørsmål. Etter en feil Crassus gjør havner Meto i kjøleskapet i fire dager. I kjøleskapet dukker en gutt ved navn Romulus opp.Romulus gir Meto noen vage hint. Etter hvert forstår Meto at han er en del av et opprør.

Dette er noe av det mest spennende og originale jeg har lest av ungdomslitteratur de siste årene. Det er ikke en typisk dystopi (sammenligna med de andre dystopiene vi har lest i det siste, i hvertfall), det er ingen overnaturlige vesener, det er ingen kjærlighetshistorie, det er ingen klisjeer, det er bare utrolig spennende og fascinerende med dette egne samfunnet inni huset og alle de psykologiske og organisatoriske aspektene rundt det. Manschou forlag skriver at neste bok i serien kommer våren 2016, og jeg gleder meg så fælt at jeg egentlig håper "våren 2016" betyr "desember 2015".

I morgen er alt mørkt : Marlens historie av Sigbjørn Mostue

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

 

En av fjorårets ungdomsbokfavoritter for meg var Sigbjørn Mostues I morgen er alt mørkt : Brages historie. Den var overraskende rå, tankevekkende og en skikkelig pageturner. Her er Marlens historie, og den er minst like brutal (tilstår at jeg måtte skumme gjennom de mest grafiske skildringene, da jeg er litt eh... overfølsom for blod og gørr) og skummel.

I denne boka blir vi kastet rett inn i Marlens hverdag. Marlen er den nye jenta i klassen, og er av den stille, litt grublende typen. Hun har ikke mange venner på skolen, og nå som viruset har brutt ut er uansett de andre elevene spredd og hun har ikke kontakt med noen i klassen. Hun, moren og stefaren diskuterer seg i mellom hva de skal gjøre av seg, og valget faller på skolen. Sammen med et par andre familier finner de veien dit, men ikke før de er i trygghet er de ikke i trygghet lenger; forrykte (de menneskene som har fått viruset) dundrer på dørene og hele situasjonen er temmelig uhåndterlig. 

Vi får bli med Marlen, moren og de andre videre, innimellom er de i sikkerhet, innimellom er de truet, og ikke bare av de forrykte. Tidligere i høst var jeg så heldig å få dra på Ungdomsbokgildet i Drammen der Sigbjørn Mostue fortalte om denne bokserien. Han sa at noe av grunnen til at han ville fortelle denne historien var for å få ungdom til å tenke over hvilke goder vi har og hva som skjer med oss dersom alt brått blir revet bort fra oss. Forfatteren klarer både å formidle dette (men uten å lage moralpreken av det) og å skape skikkelig spennende ungdomslitteratur.

Det jeg liker best med denne serien er at selv heltene har sine svakheter, og de er ikke redde for å innrømme det. Det er veldig lite svart/hvitt og en hel del grått. Jeg gleder meg veldig til neste bok i serien!

Jeg og Earl og jenta som dør av Jesse Andrews

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Greg vil helst ikke at de andre på skolen skal legge merke til han. For å gli ubemerket gjennom hverdagen har Greg funnet forskjellige strategier for å ikke skille seg ut. Det er viktig å ikke bli for god venn med noen, men heller ikke ta for stor avstand fra noen. Kunsten er å snakke litt med den ene og litt med den andre, ikke ha sterke meninger eller gjøre mye ut av seg. Greg har full oversikt over skolen og har satt alle de andre elevene i båser. Allikevel har Greg en slags venn, eller er det mer en kollega. De lager i alle fall filmer sammen. 

Earl har det ikke så greit. Det er greiere å være hos Greg å se på og å lage film enn å være hjemme. Moren har stengt seg inne og Earl og brødrene må klare seg selv. Det er best å være stor eller voldsom for å ha noe å si. Hjemme hos Greg er det derimot ganske rolig. Og faren til Greg har mange gamle og rare filmer som guttene ser på og gjenskaper. Filmene de lager selv er temmelig dårlige og ikke ment for publikum.

Rachel og Greg er selvsagt ikke venner, Greg har jo ingen venner. Men når Rachel får kreft ber moren til Greg han om å besøke Rachel. Gregs mor og Rachels mor kjenner nemlig hverandre. Og Rachel trenger alle vennene hun kan få nå. Men vil Rachel ha en venn som kommer bare fordi moren hans har bedt han om det? Og hvordan er det egentlig å være venn med en jente som antagelig skal dø?    

Barneloven av Ian McEwan

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Fiona er høyesterettsdommer i familieretten i London. Hun har mange kompliserte saker hvor det må tas hensyn til både barn og foreldre. I løpet av en dag tar hun mange vanskelige avgjørelser, men hun er trygg og kompetent i jobben. Privatlivet til Fiona har vært stabilt og rolig, uten barn, men med en trofast ektemann. Men etter en stor krangel flytter mannen ut, og Fiona blir usikker på seg selv og alt livet er bygget på. 

En dag får Fiona en sak med en gutt på 17 år som trenger blodoverføring. Saken kunne vært veldig enkel, men gutten og familien er Jehovas vitner og nekter blodoverføring. Men for å redde gutten sier sykehuset blodoverføring er eneste mulig. Fiona er for en gang skyld rådvill. Hun reiser til sykehuset for å snakke med gutten og får seg en overraskelse. Gutten er veldig reflektert og han og Fiona får en spesiell tilknytning. Fionas valg får store og uante konsekvenser for både Fiona og gutten.

Ian McEwan skriver veldig godt og reflektert. Spenningskurven holder seg godt, og boka byr på både rørende og provoserende øyeblikk.  

 

Du, jente! av Fatima Sharafeddine

Bildet er hentet fra: http://www.mangschou.no

I Du, Jente! Møter vi Faten som alltid har vært best på skolen. Hennes største drøm er å bli sykepleier, noe som virker uoppnåelig i den situasjonen hun er i. Familien hennes begynner å bli for stor for at faren kan ta seg av alle. Derfor må Faten slutte på den videregående skolen hun går på, for å reise til en annen by og arbeide som tjenestepike og tjene penger til familien. Hun får ha veldig lite fritid og veldig lite kontakt med familien. I tillegg blir alle pengene hun tjener hentet av faren. På denne måten blir det umulig for Faten og spare til utdannelsen hun vil ha. Familien synes heller ikke at det så viktig med utdannelse, siden hun likevel skal gifte seg og ta seg av mann og barn når hun blir eldre.

Familien Faten blir tjenestepike for har en datter som heter Dalia som er like gammel som Faten. Dalia synes at alt skolearbeidet er kjedelig og prøver stort sett og sluntre unna. Hun vil heller male og utvikle sine kunstneriske ferdigheter. Faten synes at Dalia er bortskjemt og ikke vet hvor heldig hun er som får lov til å fortsette på skolen. Dalia på sin side føler seg nok like fastlåst som Faten, siden foreldrene stadig kommer med nye ungkarer som er et passende gifte for henne og krever at hun skal gifte seg så fort som mulig. Noe Dalia på ingen måte har lyst til selv. Dette gjør også at Dalia ikke føler at det er noe vits i å fortsette på skolen, siden hun skal giftes bort når som helst uansett.

Men krigen raser i landet, følger vi jentene der de prøver å tilpasse seg situasjonene de lever i. Boken er veldig lettlest og jeg synes det er interessant og se hvordan kvinner uavhengig av rikdom og sosial status, lider samme skjebne. Alle kvinner skal giftes bort unge, for å sikre familiens fremtid og trenger ikke utdannelse eller arbeid for dette i familiens øyne. Boken viser oss hvordan det er å være kvinne i Midt-Østen i dagen samfunn, som fortsatt holder på gamle tradisjoner om hva kvinnenes rolle i samfunnet er. Samtidig får vi se hva stort pågangsmot og styrke til å stå opp imot normene kan føre til.

Fatime Sharafeddine er en anerkjent forfatter i midtøsten innenfor arabisk ungdomslitteratur. Dette er en av de første ungdomsbøkene på arabisk som er oversatt til norsk. Vi får se en litt annen hverdag enn vi er vant til å se i de norske bøkene, noe som er poenget med Mangschous nye serie: «Nærvær - nærmere verden» Dette er oversatte romaner, som skal bringe verden og annen kultur nærmere norsk ungdom.

Evna av Siri Pettersen

Den som venter på noe godt, osv. Endelig er Evna her!

Hirka har gått gjennom portene igjen, og har havnet i Dreysil. Hun er hos sitt eget folk, de blinde. Men er noen egentlig Hirkas folk? Hun føler seg (som vanlig, får vi kanskje si) utafor. Hun er frossen og sulten. Og skjønner fort at Skerri, som skal lede henne til familiens hus, har svært lite til overs for henne, faktisk virker det som hun regelrett hater henne, selv om de knapt kjenner hverandre.
Evna er borte fra Dreysil. Den har vært borte lenge. Hirka er håpet som skal lede de blinde i krigen mot Ymslanda for å befri Evna. Men for hva? For å skape enda større klasseskille i Dreysil enn det allerede er? For at det hun en gang kalte hjemme skal gå i oppløsning? I Ymslanda kjemper Rime sin egen kamp, og alt ser bare mer og mer svart ut.

Det er duket for krig, familiehemmeligheter, allianser. Spørsmål om tilhørighet og identitet. Og det er bra. Veldig bra. Presist, rått og vondt. Jeg har en soft spot for karakterer som reiser seg igjen uansett hvor mange ganger de tryner. Som fortsetter å ha trua på ting kan ordne seg. Og sånn er Hirka.

Jeg trodde det skulle være trist å lese den siste boka i serien. Så for meg at jeg kom til å ligge i fosterstilling på sofaen, begravd i Kleenex og stirre apatisk ut i lufta. Men i steden blei jeg liksom… stolt. Av Hirka, alt hun klarer, alt hun er og alt hun blir. Av å ha fått følge henne hele veien. Av fantasyleserne, både de på 15 og de på 60. Og ikke minst stolt på forfatterens vegne for å ha tatt sjanser og for å ha skapt noe helt eget og fantastisk bra.

Siri Pettersen har uten tvil banet vei for norsk fantasy de siste tre åra, og jeg gleder meg til å følge henne videre.

Hør vinden synge og Flipperspill 1973 av Haruki Murakami

Bildet er hentet fra www.pax.no

Dette er de to første bøkene til min favorittforfatter Haruki Murakami. Bøkene har aldri vært oversatt til norsk før. Veldig fint å få en for meg ny Murakami-bok mens jeg venter og håper på at det snart kommer noe helt nytt fra denne fantastiske japaneren. 

Hør vinden synge og Flipperspill, 1973 er to kortromaner som går over i hverandre og en første og andre del i "Serien om Rotta". Bok nummer tre er Sauejakten og Dans dans dans er nummer fire. 

Jeg-personen i disse to bøkene har en kompis som heter Rotta. I Hør vinden synge henger de sammen på Jay's Bar sommeren 1970 og snakker om alt og ingenting mens de drikker øl og hører på musikk. Hovedpersonen møter også en merkelig jente, og tenker tilbake på andre jenter han har kjent.

I Flipperspill, 1973 bor hovedpersonen sammen med to rare jenter som er tvillinger. De dukket plutselig opp i leiligheten hans en dag. Han jobber som oversetter og er sånn passelig fornøyd med jobben og livet. Men han klarer ikke å glemme et fantastisk flipperspill som han for noen år siden hadde rekorden på. Rotta derimot henger fremdeles på Jay's Bar i hjembyen mens alle andre har flyttet. Han er ensom og føler at han ikke har mer i gjøre i hjembyen. Hovedpersonen klarer ikke å glemme flipperspillet og gjør alt han kan for å finne det igjen. 

Murakami skriver svært godt med en herlig blanding av realisme og surrealisme. Jeg syns disse to bøkene er en veldig god start på et fantastisk forfatterskap som har gitt meg mye leseglede.  

Divergent 3: De lojale av Veronica Roth

Bildet er hentet fra www.schibsted.no

Dette er den spennende avslutningen på Divergent-trilogien. Tris og Tobias reiser ut av Chicago hvor de i praksis vært innestengt hele livet. Verden utenfor er stor og annerledes og overveldende. I verden utenfor får Tris sjokkerende nyheter om familien sin. Den store omveltningen og alt det nye de finner ut tærer på Tris og Tobis forhold. Kan det noen gang bli det sammen igjen. Det er veldig vanskelig å finne ut hvem de kan stole på og hvilken kamp de skal støtte.

Dette er en bok proppfull av action, sorg, vanskelige valg, kjærlighet og vold. Og slutten vil garantert overraske!

I 2016 kommer neste film i serien, jeg gleder meg.

 

Stupekontroll av Neha Naveen

Bildet er hentet her

Chi og Pari er to norsk-indiske tvillinger som vokser opp i Oslo. De er veldig forskjellige, men har et tett forhold seg imellom. Deres store felles hobby er stuping.

Chi har gått ett år på skole i London, og det har påvirket forholdet deres. Det er ikke lenger like selvfølgelig å dele alt, man kjenner på at man er veldig forskjellige og ingen av dem ønsker å være den med mange problemer av dem. Dermed går disse to søstrene rundt hver for seg og skjuler hemmeligheter for hverandre som de tidligere har kunnet dele. Chi har fått et dårlig forhold til venninna Pia etter Londonoppholdet. Pia er misunnelig på alt hun har opplevd, og hun gjør hverdagen vanskelig for Chi. Pari på sin side er på mange måter den snille og stille typen som lever opp til foreldrenes forventninger. Hun sliter imidlertid med en eks-kjæreste som ikke behandler henne bra. Han er voldelig mot henne og småkriminell.   

Boka tar opp mange temaer som er relevante for ungdom i dag. Jeg synes den er velskrevet, og dette er forfatterens debutroman. Umiddelbart synes jeg boka minnet mye om Rainbow Rowells Fangirl som jeg tidligere har blogget om her. Les selv og sammenlign om du vil:)

-Kristin-

Naveen, N. 1986-, & Brox, H. 1985-. (2015). Stupekontroll. [Oslo]: Gyldendal.

Alt inkludert av Marit Eikemo

Omslaget er henta fra www.samlaget.no

Agnes og dattaera Maja på seks år er på flyttefot. Med seg har de to kofferter, en iPhone og en Nintendo DS, og det er det. De har leid en hybel. Når de kommer fram viser det seg at hybelen, som skulle være delvis møblert, er helt tom, de forrige leietakerene har tatt med seg rubbel og bit. Husverten står på farten og skal reise til Mexico, og som en nødløsning gir han Agnes hele depositumet tilbake, i kontanter, slik at hun kan kjøpe seg noen møbler og det aller nødvendigste. Agnes tråler Finn.no etter møbler. De får en sovesofa av en tilsynelatende trivelig familiefar som heter Rune. Klær til Maja kjøper de av en mammablogger. Etter hvert blir de kjent med de andre familiene i nabolaget, og Maja får seg venninner. De får middag av studentene i hybelhuset. Etter hvert som våren og sommeren går, får de et nettverk, og de blir inkludert i lokalsamfunnet. 

I starten lurte jeg veldig på hvem Agnes var. Hva er grunnen til at hun har dratt opp alt med rota og starter på nytt? Hvorfor jobber hun ikke? Hvordan har hun tenkt til å skaffe penger når kontantene tar slutt? Hvorfor er hun så lite engasjert i datteras liv? Men da jeg hadde kommet ca halvveis i boka skjønte jeg at jeg ikke kom til å få svar. For Agnes forblir et mysterie. Hun manipulerer og lyver, omgår sannheten og utnytter de rundt seg. 

Men det gjør ikke så mye at jeg blir sittende med flere spørsmål enn svar. For det er spennende å se hvordan de etablerte familiene, studentene og den gamle forfatteren i loftshybelen tar i mot og åpner seg for Agnes, outsideren. Det er litt som å få lov å titte inn vinduet på et middelklassehjem i en hvilken som helst by. Den lettere alkoholiserte trebarnsmora og møbelsamlerektemannen hennes. Mammabloggeren som til tross overveldende suksess med bloggen har blitt kjempeensom. Den kule tobarnsmora som går på byen og drikker seg full for i det hele tatt å holde ut. Jusstudenten som har slutta å se meningen med studiene og spiller Playstation i steden. 

Jeg pleier ofte å si at de bøkene jeg liker best er de som egentlig ikke handler om så mye, men som har en fin eller annerledes stemning. Dette er en sånn bok.

Slutten på verden slik vi kjenner den av Erlend Loe

Doppler, min favorittmann, har plassert Bongo, min favorittelg, i en kennel for hjortedyr fordi han etter et par i skogen plutselig kommer på at han har kone og barn som sikkert savner han en del. Han håper nesten på at de savner han så mye at de har fått psykiske problemer.

"Uten å røpe for mye kan man trygt si at det går grundig til helvete" står det bakpå boka. 

Og det går til helvete. For når Doppler ankommer huset sitt er det for det første malt i en annen farge (Høyre-blått) og for det andre er navnet hans strøket ut på postkassa, og i steden står det et annet navn der: EGIL HEGEL. Det viser seg at Solveig ble lei av å vente på Doppler, og at hun nå har byttet han ut med den veltrente og suksessfulle Hegel. Det var som pokker, det var jo ikke denne hjemkomsten han hadde regnet med? Doppler trekker seg tilbake i den store furua på gårdsplassen. Han tar bolig i furua i noen måneder mens han pønsker på hvordan han kan få Egil Hegel ut av Solveigs liv slik at han selv kan slippe inn i varmen igjen. 

I løpet av de neste månedene gjør Doppler mye rart. Observerer livet i det blå huset. Låser seg inn og dusjer og spiser. Runker på pyntegjenstander. Kjøper 70-tallskokebok på loppis og spesialiserer seg på forskjellige pølseretter. Blir kjent med en doomsday-prepper. Og så videre og så videre. Det er i det hele tatt duket for absurd moro i klassisk Doppler-stil, og jeg elsker det.

Fordi jeg elsker deg av Helene Uri

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Fordi jeg elsker deg er en ungdomsroman om forelskelse. Og om hva man kan finne seg i når man er forelsket og manipulert. 

Elin treffer Fredrik som viser seg å være drømmegutten. Snill, omtenksom, svigermors drøm, kjekk, glad i te og det beste av alt, han vil ha henne! De møtes på en kafe hvor Fredrik tilfeldigvis finner Elins mobil, og plutselig er de kjærester. Elin er så lykkelig og alle er enige om at Fredrik er helt herlig. Men så kommer meldingene fra Fredriks bekjente Bjørn. Bjørn er ikke helt god sier Fredrik. Elin må passe seg for han. Meldingene er ekle og blir verre. Men når Elin konfronterer Bjørn nekter han for å ha tatt kontakt med henne. 

Fredrik og Elin har det fint en god stund. Men Fredrik er ikke bare verdens beste kjæreste, han er også manipulerende og kontrollerende. Og kjempegod til å komme med unnskyldninger. Og en dag smeller det. Elin vil vekk, men det er ikke så lett. 

Fordi jeg elsker deg er en velskrevet og engasjerende ungdomsbok som tar opp et viktig og alvorlig tema. 

Behind the Scenes at the Museum av Kate Atkinson

Bildet er hentet fra amazon.com

Jeg ble veldig begeistra for Kate Atkinson da jeg leste Liv etter liv, så denne gangen prøvde jeg meg på Behind the Scenes at the Museum som er hennes kritikerroste debutbok.

Ruby Lennox blir født inn i en familie med en mor og far som knapt nok klarer å kommunisere og søstre som er veldig forskjellige, både fra hverandre og fra Ruby. Vi følger Ruby helt fra hun blir unnfanget og opp gjennom hele barndommen og ungdommen.

Familien Lennox er mildt sagt dysfunksjonell. Spesielt Rubys mor har problemer med å forholde seg til og snakke med resten av familien, og er en lite kjærlig mor. Familien driver og bor over en dyrebutikk i York. De kommer seg såvidt gjennom hverdagen, uten så mye hjelp og støtte fra hverandre. Flere ulykker preger også familien, men det hele er fortalt med humor og underfundighet. 

Gjennom tilbakeblikk får vi også moren og hennes families historie, både det hverdagslige og det tragiske og avgjørende. Det er vanskelig å skrive så mye om hva boken handler om uten å avsløre for mye. 

Jeg likte Ruby og den skranglete familien hennes veldig godt. Boka er full av hemmeligheter og merkeligheter fortalt av en forteller som vet for mye, det er vel ingen som husker sin egen unnfangelse? Boka er ikke lettlest, men gir leseren mye glede!

Imorgen er alt mørkt - Brages historie av Sigbjørn Mostue

"Sjekk greien i Japan" (Mostue, 2015, s.5)

Verden rammes sakte av et virus som får folk til å forandre seg til voldelige drapsbøller. Det starter i Japan og sprer seg sakte utover. I Norge sitter en skoleklasse og følger med på hvordan vannviddet sakte nærmer seg Europa. Når epidemien  har kommet til Norge og ikke lenger er til å unnslippe kommer folks sanne natur frem. Nå er det overlevelse som gjelder. Brage og de menneskene han mer eller mindre tilfeldig ender opp med bestemmer seg for å flykte unna galskapen. Det er vel heller tvilsomt om den kan flyktes i fra, for hvordan smitter egentlig dette viruset? Jeg skal ikke røpe så mye av handlingen, men jeg likte boken selv om det rett og slett er ganske uhyggelig og litt "sånt kan skje" aktig. Jeg synes persongalleriet var overbevisende og har med seg alle typer mennesker og reaksjoner som helt sikkert vil oppstå i en slik setting.

Boken er på knappe 230 sider og det er alltid et pluss for Rysjedamer som skal selge inn bøker til ungdom som egentlig har så innmari mye annet de skal gjøre samtidig med at de leser:)

(Juve Design, 2014)

Juve Design. (2014). I morgen er alt mørkt. Hentet fra https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/ungdomsromaner/i-morgen-er-alt-m%C3%B8rkt-sigbj%C3%B8rn-mostue-9788202450953

Mostue, S. (2015). I morgen er alt mørkt : Brages historie. Cappelen Damm.

-Anne Brit-

Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen

Birger Brunkeberg lever i en leilighet for seg selv uten så mye kontakt med andre mennesker og omverdenen, med unntak av naboen som klager på at han spiller alt for høy rockemusikk.

Birger verken jobber eller bidrar til samfunnet på noen nevneverdig måte. Han tilbringer dagene sine med å isolere seg med musikk og kan på alle måter kalles en einstøing. Han synes ikke at han passer inn i malen for samfunnet, så da holder han seg like så godt utenfor hvor han kan dyrke den enorme platesamlinga si  til alle døgnets tider. Han har nemlig over 3000 plater som han har stilt opp i stua si og mener det er finnes en sang eller et band som passer til enhver situasjon.

De sosiale ferdighetene til Birger er noe svake og han har fast kontakt med ett eneste menneske: Fritjof som han kaller for sin "beste venn", men egentlig ikke er noe særlig til venn likevel. Fritjof sitter i fengsel, slik at Birger besøker han noen ganger i måneden der de planlegger å stikke til Mexico når Fritjof klarer å stikke av fra fengselet. Birger sitt liv blir derimot satt helt på hodet når en 17-årig sønn han ikke visste at han hadde braser inn i livet hans med en knyttneve, aggresjon og rusproblemer! På den annen siden har sønnen arvet Birgers musikkinteresse...

Musikkreferansene som kommer som perler på en snor i boken, kan etterhvert virke noe overflødige og i overkant mange. Det er nesten så det blir litt for intenst mange sanger og band som ramses opp, fordi Birger kopler låter til alle opplevelser. Det er nesten så man må stoppe og trekke pusten når man leser, for å klare å komme seg videre. På denne måten føler man seg veldig fanget i Birger sitt tankemønster når man leser boken og man forstår hvorfor det er vanskelig for Birger å være sosial til tider. Jeg liker historien i boka veldig godt, men ble ikke så begeistret for alle musikkreferansene som ble ramset opp i store deler av boken, Det ble rett og slett litt for mye musikkhenvisninger for min del.

Bienes historie av Maja Lunde

Bildet er hentet her

Ved første øyekast var det omslaget og tittelen som fenget meg ved denne romanen. Bienes historie, dette kan da ikke være noe for meg??..men det var det!
Romanen følger tre personer og deres familier i tre tidsepoker og på tre forskjellige kontinent. Fellesnevneren for disse er altså bier.

• William lever i England på 1850-tallet, og hans store livsprosjekt er å utvikle en helt ny type bikube som kan revolusjonere måten man holder bier på. 
• Tao lever i fremtidens Kina. Her har utryddelse av bier ført til at landet ansetter mange arbeidere til å utføre håndpollinering. Tao lever for de korte stundene hver morgen og kveld hun kan tilbringe sammen med sin lille ettbarnsfamilie. En dag opplever hun alle foreldres mareritt, sønnen forsvinner. Dette driver Tao ut på hvileløs leting etter sin sønn i dette fremtidssamfunnet. 
• George lever i nåtidens USA som birøkter. Han strever med å finne ut av sin egen lille familie, og spesielt med sitt anstrengte forhold til sønnen. Birøktingen blir både hans flukt, lidenskap og store mestringsarena. En dag inntreffer katastrofen; alle biene forsvinner.

Bildet er hentet her

Maja Lunde holder disse tre historiene veldig godt sammen for meg som leser, og jeg sitter igjen med inntrykket av at denne romanen virkelig er et Kinderegg. Her får jeg både en dystopi, en nåtidsroman og en historisk roman i en pakke. Jeg beveges sømløst mellom personene, og jeg liker godt at det er merket på hver side hvilken persons historie vi nå leser om. 

Som en paraply over hele romanen svever miljøperspektivet. Det kommer tydelig frem gjennom historiene at forfatteren er sterkt engasjert i dette, og at om vi ikke tar bedre vare på vår klode så vil det ha store konsekvenser for oss som menneskehet. Direkte fortalt; bienes død as we speak vil føre til matmangel. 

Jeg likte denne romanen veldig godt. Det er forfatterens første voksenroman, og forhåpentligvis ikke den siste. Anbefales:)

-Kristin-

Lunde, M. (2015). Bienes historie : roman. Aschehoug.

Magnet av Lars Saabye Christensen

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Når vi er inne i den beste årstida, nemlig bokhøsten, sjekker jeg ebokbib hver eneste dag sånn at jeg ikke skal gå glipp av noe. Og når det er nyheter der jeg vil lese, og de attpåtil er ledige, føler jeg at jeg har vunnet i lotto og sniki i køen på en gang, jeg forter meg å låne boka mens jeg ler en sånn ond skurkelatter, mowahahahahah. Magnet var ledig. Jeg lo skurkelatteren min og så leste jeg non stop (men sånne slitsomme greier som jobbing og soving kom jo litt i veien da) i halvannen uke. Og nå sitter jeg her med gåsehud og hjertet fylt av sorg og ømhet for Jokum Jokumsen.

Det er mye av Jokum Jokumsen. Ikke i den forstand at han er høyrøstet eller brautende, snarere tvert imot. Han vil helst være så usynlig som mulig, men det blir vanskelig ettersom han rager høyt over bakken. I hybelen ved siden av Jokum bor kunststudenten Synne Sager og hamsteren Hubert. Alle blir overrasket da den veldig anonyme Jokum og Synne blir kjærester, og etter hvert forlovet. Jokum legger litteraturen på hylla og begynner å studere fotografi, etter å ha fått et Leica-kamera av Synne i bursdagsgave.

Vi følger Jokum og Synne til København, til San Francisco og til andre steder av verden. Jokum får etter hvert stor suksess som fotograf, og Synne blir hans kurator. I bakgrunnen står forfatteren Amper og skriver fortellingen om Jokum. I starten av romanen skjønner jeg meg ikke helt på Jokum. Han bare flyter med historien, liksom. Jeg får ikke inntrykk av det er så mange følelser i sving hos han, og han beskrives på en veldig nøktern måte. Men etter hvert kommer det små drypp som avslører en veldig følsom mann. Kjærligheten til Synne, ømheten overfor foreldrene. Tristheten når han ikke klarer å uttrykke det han vil, når han prøver å nå fram, men ikke klarer det. Det er en slags blanding av følelser og likegyldighet i Jokum som jeg kan relatere veldig til.

Dette er en fantastisk roman i samme klasse som Beatles og Halvbroren. Terningkast sju.