Mosquitoland av David Arnold

Bildet er henta fra forfatterens nettside

"I am Mary Iris Malone, and I am not okay"

Sånn åpner Mosquitoland. Og det er spot on, for det går ikke så bra for Mary Iris Malone, eller Mim, som hun kaller seg. Etter at Mims foreldre fortalte henne at de skulle skilles har verden gått i tusen knas. Mim har flytta sammen med faren og stemora Kathy. Mammaen til Mim har inntil nylig sendt henne brev, men nå har brevene opphørt, og Mim har bestemt seg for å reise fra Mississippi til Ohio for å finne ut hva som har skjedd med henne. Hun kjøper en billett på en Greyhound-buss med penger hun har stjålet fra Kathy. Med seg i sekken har hun "krigssminken" (morens gamle leppestift), en bok som hun skriver brev til sin ufødte lillesøster i og et pilleglass med med medisiner mot schizofreni. 

Vi følger Mim på den lange ferden fra Mississippi til Ohio, og historien inneholder blant annet et busskræsj, seksuell trakassering, nye vennskap, bilkjøp, tilløp til ran, baseballkamp og matforgiftning. Å finne moren er det opprinnelige målet med Mims reise, men på slutten av reisen tror jeg hun finner ut at målet egentlig er noe helt annet.

Denne boka føyer seg inn i rekka av velskrevne, vittige ungdomsbøker med Michael Cera-i-Juno-aktige-hipsterkarakterer-som-av-og-til-er-for-smarte-for-sitt-eget-beste i hovedrollen, og kan anbefales til alle som liker John Green, David Levithan, Jandy Nelson, Rainbow Rowell og den gjengen der.

På terassen i mørket - Hanne Ørstavik

Jeg tenkte å våge meg inn på en bok av Hanne Ørstavik, som handler om kjærlighet. Dette er et tema jeg så og si aldri leser, om siden det faller litt utenfor mitt interessefelt. Men nå tenkte jeg å være litt dristig å gå utenfor komfortsonen min!

Hentet fra: www.oktober.no 

Sosialantropologen Paula har endelig gått fra Jostein, mannen hun har vært forelsket i de siste to årene. Det har vært et ødeleggende forhold for henne, et forhold der hun nesten mistet seg selv. Der hun hele tiden levde i en evig angst for å miste ham til alle de andre kvinnene hun etter hvert skjønte at han hadde forhold med. I tillegg til at det kanskje ikke var henne han begjærte mest. På dette grunnlaget bestemmer hun seg for at hun vil reise bort. Turen går til Spania, der hun skal bli bli eskorte-pike, som ledd i et slags sosialantropologisk prosjekt. Hjemme tar moren hennes seg av datteren, som er syk. 

Det kan virke som om Paulas eskorte-prosjekt er et forsøk på og komme nærmere seg selv. Uansett hvor mye Paula forsøker å skyve Jostein vekk følger han og fortiden hennes med på lasset. Kanskje er svaret at det verste er når den som elsker minst ikke lar den som elsker mest være i fred? Det blir som et sår som aldri gror. Slik opplever Paula det, og derfor må hun bort, langt bort fra Jostein og det gamle livet sitt.

Vil hun klare å komme nærmere seg selv, ikke risikere å forsvinne, dersom hun isolerer følelsene fra det seksuelle i eskorte-bransjen? Eller handler det om behovet for å bli sett og begjært, selv om mennene hun eskorterer har betalt for hennes tjenester? Når de faktisk bare ønsker hennes selskap og ikke seksuelle tjenester, hvordan skal hun da takle det? Nå som hun har opplevd det såre i å ikke bli begjært av mannen hun elsket så høyt og som ikke egentlig ville ha henne, på annet enn sine egne premisser.

Noe av det som gjør boken bra, er at Paula ikke kun legger skylden på Jostein og utroskapen hans for at kjærligheten deres raknet. Hun finner også mønstre i seg selv, mønstre som gjorde at hennes kjærlighetsliv ble slik hun alltid fryktet som en slags selvoppfyllende profeti. Hun har alltid vært redd for nærheten, holder igjen og ender med å ikke få det hun trenger så sterkt? Det er en slik kjærlighet hun fikk av sin far i barndommen, kjærlighet med forbehold og grenser slik at dette er den kjærligheten hun kjenner til.

Noe av det som skurrer for meg med hele prosjektet til Paula er eskorte-prosjektet hennes. Jeg finner det å selge kroppen sin, for å komme nærmere seg selv eller komme over en kjærlighetssorg og tapet av utro mann. Jeg personlig har vanskelig for og tro at dette er noe som kan gjøre deg lykkeligere og komme over tapt kjærlighet.

det er alltid er noe gjenkjennelig i en roman som omhandler et så universelt tema som kjærlighetssorg. På terrassen i mørket er virkelig en godt skrevet bok, som det gjorde litt vondt å lese. Språket er godt skrevet og jeg synes forfatteren klarte å unngå de verste klisjeene som bøker som handler om kjærlighet gjerne inneholder. Likevel ble det i overkant mye snakk og filosoferinger om kjærlighet for min del, men alt i alt er jeg positivt overrasket over hvor godt jeg likte stemningen i boken.

Fleur av Marit Tusvik

Maria er 19 år og reiser til Tunisia på en internasjonal dugnadsleir for å rydde opp etter en flom. Hun har lyst til å reise og se seg om i verden, og hun synes dugnaden høres meningsfull ut.

I leiren blir Maria og Aziz fort kjent. Han er arabisk fra Tunisia, og han kaller henne Fleur - blomst på fransk. Maria og Aziz er tiltrukket av hverandre fra første stund. Han er en god forteller og snakker godt fransk. Han forteller Maria om oasen i ørkenen hvor han er fra, og han tenner en lyst i henne om å bli med han dit, treffe familien hans, sove på taket, se på månen, dyrene, spise den lokale maten, alt dette eksotiske som Maria drømmer om å oppleve. Og ettersom forelskelsen utvikler seg mellom dem blir Maria med ham.

Jeg synes dette er en god bok om å føle seg tiltrukket av det eksotiske i en annen kultur og selvfølgelig om forelskelsen og forholdet mellom Maria og Aziz. Maria er veldig positiv til hans kultur, nesten mer enn han selv av og til. Hun kommer godt overens med familien hans. Likevel finnes det ting som er vanskelig: Hvorfor går hun med så korte skjørt, hva slags gud tror hun på?Mange tror hun er rik fordi hun kommer fra et land hvor "alle har alt". Og Aziz vil gjerne tjene penger, kjøpe nye ting: "Ikke bare alltid dette gamle skitne. Jeg syns det er pent, sa Maria".

En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken.

Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle

 

Biblioteket har kjøpt inn to av Guy Delisles tegnede reisedagbøker. Guy Delisle er fra Canada og har fått internasjonal oppmerksomhet rundt sine tegnede beskrivelser fra Kina, Burma og Pyongyang i Nord Korea. Med både tekst og bilder får vi førstehånds innblikk i steder og regimer som vi ellers ikke vet så mye om. Fascinerende og lærerikt på en gang.

Vi har anskaffet Pyongyang - a Journey in North Korea og den siste fra 2013 - Opptegnelser fra Jerusalem.

I Jerusalem er Delisle småbarnsfar med kone som arbeider for Leger uten grenser og vi får et unikt bilde på hvordan Israel-Palestina konflikten innvirker på folks hverdag og hvordan man må innrette seg etter forholdene. Dette er journalistikk på en personlig og original måte. Anbefales å prøve!

Parissyndromet av Heidi Furre

 

 

Mange av oss har drømt om å reise til Paris, lære fransk, se alle de kjente stedene, vandre på broer og i gater, drikke vin og spise baguette på små hyggelige kafeer - klisjene om byen over alle byer er mange, og det er kanskje lett å bli skuffet i møte med virkeligheten når forventningene er så høye. Derav tittelen Parissyndromet. Visste dere at det faktisk er en diagnose som man gir til japanske turister som kommer til Paris og får alle drømmer knust? Man får en fysisk reaksjon, feber, hjerteklapp, panikk og mest av alt kjenner man seg bedratt når man ser at Paris er full av hundedritt, fattigdom og faenskap.
(Furre s.50 )

Hovedpersonen i boka drar til Paris etter studier, vil komme seg ut, oppleve noe nytt. Hun har fått jobb som barnevakt hos en amerikansk overklassefamilie. Boka har en jeg-forteller som vi kommer nær innpå. Erfaringen med å komme alene til Paris, finne seg et sted å bo, finne venner, streve med språket, kjenne seg veldig alene i en fremmed storby er fint beskrevet. Også hjemlengselen:  plutselig, når man får alt på avstand, er Oslo med trikken, kafeer, snø og mennesker med ullgensere et sted å lengte tilbake til.

Men hun treffer venner, flytter inn sammen med en annen norsk jente i et bofelleskap og de deler mange parisiske hverdager sammen. De går også ut på byen, fester, treffer mennesker. De utvikler et sterkt og varig vennskap. Det gode vennskap er faktisk sentralt i romanen.

Dette er en debutroman av en ung forfatter Heidi Furre, som skriver godt om erfaringer som mange på et eller annet tidspunkt vil kjenne seg igjen i. Anbefales.

Gitt ut på Fakkel forlag 2013

Until I find you av John Irving

                                                     Bildet er hentet fra forfatterens nettside

Etter noen måneders lesetørke var jeg litt skeptisk til å starte på denne mursteinen. Men skepsisen forsvant fort. Her har vi 850 sider fylt med det John Irving gjør best, nemlig interessante, rare og komplekse karakterer som man følger gjennom 40 år. Jeg har valgt denne bort i mange år, nettopp pga. av nevnte mursteinutseende. Men plutselig var jeg midt inni en fantastisk historie om Europareiser, tatovører med trebein, prostitusjon, nære vennskap, vanskelige familieforhold, Hollywood-glamour, Hollywood-glamourens bakside, boksing, kostskoler, hvite løgner og svarte løgner. Dette høres jo mye ut, og det er det. Men samtidig er alt utrolig fint sydd sammen, og Irving rører stadig ved det såre og kompliserte ved det å ha et vanskelig forhold til familien sin.
 Dette er en roman jeg vil anbefale til alle som liker en god historie. Jeg leste den på engelsk, og om den ikke var direkte lettlest, så syns jeg ikke den var spesielt tung heller.
Hva handler så denne mursteinen om?

Vi møter Jack Burns, fire år. Han bor sammen med moren, Alice, som er tatovør og alenemor. Sammen legger Jack og Alice ut på en lang reise i Europa, for å finne William, faren til Jack. William har forlatt dem, og Alice mener det er på høy tid at han blir kjent med sønnen sin. Alice skaffer seg lærlingplass i flere tattoosjapper rundt om i Europa, og jakten på William er i gang.

Europareisen er starten på denne romanen. Alice og Jack møter mange interessante folk underveis på reisen, og Jacks minner formes av det Alice forteller han. Men er alt egentlig sant? Og hvorfor mister Jack og Alice kontakten mer og mer etter hvert som Jack blir eldre? Og finner de William? Det finner du ut hvis du leser boka.

Stasia av Peter Franziskus Strassegger

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Armin og Stasia bor hos mormor i Norge. Foreldrene deres driver en omreisende entreprenørvirksomhet i Europa. En dag kommer de for å hente barna sine. Det kommer frem at mormor er syk og ikke kan ta vare på dem lengre. De reiser gjennom Europa til Slovakia der faren og onkel Janko bygger et hus. Hos foreldrene blir Armin og Stasia utsatt for omsorgssvikt. Barna sover innelåst i bilen og det er mye fyll og krangling mellom de voksne. Av og til utvikler kranglingen seg til vold og slåssing.

Stasia er 15 år og på vei til å bli voksen. Hun vil tjene penger på egenhånd og rømme fra foreldrene. På en gjennomreise i Tyskland selger hun seg til menn på toalettene langs Autobahn. Armin drømmer om at han skal bli som henne bare han får hår i rompa. En dag forsvinner Stasia mens hun er på et toalett med en mann. Etter det blir Armins virkelig vanskelig å følge med på og det blandes inn mye fantasi i historien.

Det er Armin som har fortellerstemmen i boken. Vi får ikke vite hvor gammel han er, men i løpet av boken kommer han i puberteten og oppdager sin egen seksualitet. Det er barnets naive stemme som forteller, og med tanke på alt det mørke og triste som fortelles skapes det store kontraster mellom det som fortelles og det som faktisk skjer. Virkeligheten Armin skildrer er så brutal at det ikke er lett for leseren å skille mellom det som faktisk skjer, indre handling og Armins fantasier.

Historien provoserte meg, og jeg lurer på hvor mye misbruk og omsorgssvikt det er mulig å stappe inn på 168 sider? Tydeligvis mye! Men det at jeg får en reaksjon på boken er et kvalitetstegn for meg. Det er en godt fortalt historie som du skal være svært kald for ikke å bli beveget av.

Stasia er Peter Franziskus Strasseggers debut og er utgitt i serien 20 under 30 fra Cappelen Damm.