Viser innlegg med etiketten tynn bok. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tynn bok. Vis alle innlegg

tirsdag 22. november 2016

Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrejord

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 
Jenny har en bestevenn i klassen over og bryr seg i grunnen ikke så mye om folka på skolen. Men så dør Michael. Han som var så stille og som ingen egentlig brydde seg om. Men nå som han er død er alle lei seg. Julian er ett år eldre og fanger Jennys interesse. Hun har mest lyst til å bare være sammen med Julian, men hun kan jo ikke overlate bestevennen Henning til seg selv. Henning virker jo så lei seg etter Michael døde selv om de ikke kjente hverandre. Ikke som Jenny visste om i alle fall. Og så stikker Henning av og det blir en jakt på Henning og en jakt på å finne ut hvorfor.
 
Hvem er jeg når du blir borte? er både sår og optimistisk, hverdagslig og spesiell. Kathrine Nedrejord skriver godt og spennende om å være ung og annerledes og om å takle de uforutsette tingene i livet.  

torsdag 21. april 2016

Engel i snøen av Anders Totland

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Anders Totlands Engel i snøen har fått mye oppmerksomhet i det siste, og det er ikke uten grunn. 

Vi møter en gutt. Vi skjønner at han ikke bor hjemme. Hvordan går det, spør alle. Bra, sier han. Men etterhvert skjønner vi at det ikke går bra. Faktisk går det ikke bra i det hele tatt. 

Dette er kanskje noe av det fineste jeg har lest om døden (og om livet, da). Som leser må jeg gjette meg til mye, og det er det som gjør at boka skiller seg ut. Det er så lite som sies, men så mye jeg forstår allikevel. Det geniale er at man ikke må være noen ekspert på å lese mellom linjene eller å analysere tekster. Dette er jo tross alt en ungdomsbok, og den snakker direkte og tydelig til målgruppa si.  Boka har små illustrasjoner i starten av hvert kapittel, og illustrasjonene er med på gi leseren hint til hva historien faktisk handler om. 

Denne passer alle som vil ha en fin bok, en tynn bok, en nynorsk bok, en trist bok, en lettlest bok, en bok som får deg til å tenke, en bok som får deg til å gråte.


mandag 15. februar 2016

Det hjelper ikke å blunke av Lene Ask

Bildet er henta fra www.gyldendal.no



Lilly er (i følge henne selv) stygg, hun er født med hareskår og har et arr som deler leppa i to. Men egentlig plager det henne ikke så mye. Hun har foreldre som elsker henne over alt på jord, hun trives på skolen og på løpetreninga, og hun har et kjempegodt forhold til bestevennen Are og resten av vennegjengen.

Livet har egentlig vært finfint veldig lenge, men så begynner ting å bli vanskelig. Plutselig får Lilly pupper, og de er overalt og i veien hele tida. For noe mas! Og Are, har ikke han blitt veldig mye penere de siste månedene? Hvordan skal hun forholde seg til det? Klassefesten der hun og Are har avtalt å drikke øl for første gang blir et vendepunkt.

Jeg elska denne boka. Det er en bok som er perfekt til alle som er eller har vært ungdommer, følt seg annerledes og vært forelska i noen. Det er en historie om å akseptere hvem man er og at livet endrer seg. En historie om vennskap og nye begynnelser, om løping og (for mye) alkohol og forventninger og skuffelser.

fredag 8. januar 2016

Personar du kanskje kjenner av Synnøve Macody Lund

Bildet er henta fra www.samlaget.no


Jeg har lest denne anonyme rosa saken som var godt representert i sosiale medier på begynnelsen av høsten 2015.

Synnøve reiser til Vestlandet for å holde faren med selskap i jula.
Etter at faren fikk hjerneblødning orker han ikke så mye som han gjorde før, og har bestemt seg for å ikke være med resten av familien til London. Synnøve orker heller ikke å reise til utlandet, så da blir de de to i jula. Synnøve skriver på en roman om faren, og tenker at dette må være en fin sjanse til å jobbe videre med boka. 

Men faren er liksom så langt unna, selv om han sitter i samme sofa som henne. De snakker sammen, men ting er ikke som før. Når romanen om faren går i stå begynner Synnøve i steden på en ny fortelling, om Eva (og tvillingbroren Eskil), Live og Anna. Det kommer tydelig fram at Anna-karakteren er basert på Synnøve selv. Live er i et forhold med den manipulerende Eva. Tvillingbroren Eskil innleder et forhold til den navie studenten Mari. Anna prøver seg på singellivet og delt foreldreomsorg for barna, men får det bare til sånn passe. Hun innleder stadig forhold til yngre menn, men får ikke følelser for noen av dem og syns vel egentlig de er mest i veien. 

De karakterene jeg syns fungerte best denne boka var tvillingparet Eva og Eskil. De framstår som kalde, rå og manipulerende, og de går langt for å få partnerne sine til å ofre alt for dem. Begge kjærlighetsforholdene minner meg egentlig litt om Tina Åmodts "Det blir aldri lyst her". Det blir ikke lyst hos disse karakterene heller, det blir bare mørkere, og det er guffent, men samtidig såpass fascinerende at jeg må lese videre. 

Synnøve Macody Lund føyer seg inn i rekka av unge norske kvinner jeg vil lese mer av.

torsdag 15. oktober 2015

Fordi jeg elsker deg av Helene Uri

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Fordi jeg elsker deg er en ungdomsroman om forelskelse. Og om hva man kan finne seg i når man er forelsket og manipulert. 

Elin treffer Fredrik som viser seg å være drømmegutten. Snill, omtenksom, svigermors drøm, kjekk, glad i te og det beste av alt, han vil ha henne! De møtes på en kafe hvor Fredrik tilfeldigvis finner Elins mobil, og plutselig er de kjærester. Elin er så lykkelig og alle er enige om at Fredrik er helt herlig. Men så kommer meldingene fra Fredriks bekjente Bjørn. Bjørn er ikke helt god sier Fredrik. Elin må passe seg for han. Meldingene er ekle og blir verre. Men når Elin konfronterer Bjørn nekter han for å ha tatt kontakt med henne. 

Fredrik og Elin har det fint en god stund. Men Fredrik er ikke bare verdens beste kjæreste, han er også manipulerende og kontrollerende. Og kjempegod til å komme med unnskyldninger. Og en dag smeller det. Elin vil vekk, men det er ikke så lett. 

Fordi jeg elsker deg er en velskrevet og engasjerende ungdomsbok som tar opp et viktig og alvorlig tema. 

torsdag 23. april 2015

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no


Eli Anne har mistet lillesøster Amailie i en bilulykke. Et halvt år etter ulykken er Amalies facebookprofil ikke tatt ned. Eli Anne har fått i oppgave av foreldrene å deaktivere profilen, men hun får seg ikke til å gjøre det riktig enda. I steden skriver hun beskjeder på veggen til Amalie. Om hvor mye hun savner henne. Om hvor tung sorgen er, om at hun har mistet interessen for alt og ikke orker å gå på skolen. Sakte men sikkert begynner meldingene å ta en annen vei, de forteller om løgner og svik. 

Dette er en annerledes og veldig, veldig vakker liten roman om sorg. Hvert kapittel er utformet som en facebookveggmelding. I tillegg til å skildre det nære forholdet mellom Eli Anne og Amalie, og ikke minst forskjellene mellom dem, sier denne tynne boka mye om sorgbearbeidelse og famle seg fram til glede når alt ser mørkt ut. De to søstrene er begge veldig opptatt av Patti Smith, og musikken hennes er en stor del av boka, uten at man trenger å være Patti Smith-fan for å få noe ut av teksten. Boka på nynorsk, og veldig lettlest.

Min mor sier av Stine Pilgaard


Bildet er henta fra www.pelikanen.no

En av de største bokhypene på sosiale medier i vår har vært Stine Pilgaards "Min mor sier". Boka er avbildet på Instagram ørten ganger, og den skrives om på Twitter og Facebook i øst og vest. Og ikke uten grunn, kan jeg jo si. 

Boka handler om en ung kvinne som blir forlatt av kjæresten. Hun drikker seg full, snakker med sin (temmelig eksentriske) mor i telefonen, flytter inn hos faren sin og drar ut på vift med sin snusfornuftige venninne Mulle. I tillegg går hun hyppig til fastlegen sin for å få han til å gi henne diagnosen kjærlighetssorg.

Dette er et aldri så lite mesterverk av en bok. Foreldrene til hovedpersonen fremstår innimellom som ravende gale og innimellom som omsorgsfulle. Det kan virke som om hovedpersonen er i et slags evig ungdomsopprør der det har blitt en sport å si imot sine foreldre, og kanskje spesielt moren. På den andre siden virker foreldrene såpass selvsentrerte at det er naturlig å ha fått noen varige mén av det.  Dialogene er kanskje det mest imponerende med denne romanen. Skrivestilen minner en del om Erlend Loe sin. Nå er det også Erlend Loe som har oversatt boka, så det kan jo hende jeg inntrykket mitt er litt farga av det, men alt i alt ble jeg fascinert og svært underholdt av godt språk og morsomme karakterer her. Ønsker meg mer Stine Pilgaard på norsk!

mandag 13. april 2015

Europa av Amalie Kasin Lerstang

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no
 
Denne boka vant i 2014 Tarjei Vesaas debutantpris.
 
Den navnløse jenta som er hovedperson i Europa takler ikke hverdagen så godt. Ekskjæresten har skrevet en bok som har fått gode kritikker, men i boka står det noe som tydeligvis setter hovedpersonen i et svært dårlig lys. Hovedpersonen leser innimellom litt i boka, men gjemmer den så bort igjen, hun orker ikke en gang se på den. Hun holder seg hjemme fra jobben, klipper selv håret kort foran badespeilet, bleker selv håret så det svir i hodebunnen og flytter hjem til moren. En slags desperate forsøk på forandring. Så skjer det en stor forandring som hun ikke klarer å forholde seg til; hun er gravid. 
 
Hovedpersonen bestemmer seg for å reise. Hun reiser til en storby i Europa i økonomisk nød. Hotellet er stusselig, butikker legges ned, folk mister jobben. Hun forsøker å komme i kontakt med folk, og får til slutt en slags venn. De utvikler et merkelig forhold hvor det er klart at begge lyver og de kan ikke stole på hverandre. Vennen lever i stor nød og mister jobben. Samtidig forsøker hovedpersonen å oppretteholde forholdet til moren og til bestevenninnen, men kommunikasjon er vanskelig for henne.
 
Det hele er sårt, mørkt og vanskelig, men velskrevet og tankevekkende. Og litt provoserende. Jeg sitter igjen med så mange spørsmål til slutt, men det jeg lurer mest på er hva i alle dager det står om henne i boka til eksen?

onsdag 25. mars 2015

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis


Bildet er henta fra www.aschehoug.no

 

Dette er historien om Eddy Bellegueule som vokste opp i en liten landsby i Nord-Frankrike på 90-tallet. Det blir tidlig klart for Eddy at han skiller seg ut. Familien kaller han svekling og pingle, han har feminin gange og har feil interesser (popmusikk og teater framfor å drikke seg full sammen med de andre hardhausene i landsbyen). Eddy blir mobbet både på skolen og hjemme. Han får seg et par jentekjærester for å prøve å passe inn, men det fungerer dårlig. Han er og blir familiens, og egentlig hele landsbyens sorte får. Eddy må finne en måte å komme seg ut av landsbyen på, for gresset er jo alltid mye grønnere på den andre siden av gjerdet. Eller?

Denne boka har fått mye oppmerksomhet i mediene i det siste. Jeg mistenker at oppmerksomheten skyldes det til tider sjokkerende innholdet i boka og ikke det språklige. Denne var ingen höjdare for meg, men jeg tenker at den kan passe til elever som f.eks. skal skrive om oppvekst eller homofili. Boka er selvbiografisk.

tirsdag 27. januar 2015

Jakten av Baroch Tendler

I denne boken møter vi tateren Johan. Han skal begynne i 10 klasse på Grønland ungdomsskole, moren hans jobber i barnevernet og bestekompisen er Qasim. De to ser ikke akkurat frem til nok et kjedelig skoleår, men alt blir snudd på hodet da moren til Mounir blir drept og han flytter inn til Johan. Så begynner starten på en jakt i både om å avdekke hvem det er som har malt hakekors og skrevet rasistiske ord i lokalmiljøet, hvor faren til Mounir egentlig er hen og Johan sin egen jakt i å finne ut hvem han er.

Boka er utrolig lettlest og fanger opp leserens oppmerksomhet fra side en med Johan som forteller stemme. Selv om språket flyter bra, er ærlig og rått, så kan det til tide virke en smule overdrevent, men forfatteren henter seg inn igjen på det utrolig spennende plottet som samler disse 3 guttene til en skjebnesvanger høstnatt på Kattisa.​

Selv om Jakten er en spenningsfylt bok som drar inn temaer som mord, rasehat, og samfunnsproblematikk, så er dette også en bok om godt vennskap, om å finne seg selv i en alder som kan være trøblete og om å finne kjærlighet på uventete steder, under vanskelige forhold.

Denne boka vil jeg si treffer ungdommen som målgruppe veldig godt, samtidig som det er spennende lesning for oss voksne også. Anbefales 
på det sterkeste. 





Monika Golder, bibliotekpraktikant

tirsdag 18. november 2014

Hvit som snø av Salla Simmuka

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Tidligere i år leste jeg Rød som blod og likte den kjempegodt, så da falt det seg naturlig å lese bok to om Lumikki også.

Lumikki har tatt seg en pause fra Finland og tilbringer sommerferien i Praha. Så fint det skal bli å bare være turist, å tusle rundt i den stekende sola på et sted der ingen kjenner henne. Men så blir hun kontakta av Lenka, ei jente som påstår at de er halvsøstre, at Lumikkis far har hatt et forhold til Lenkas mor før han møtte Lumikkis mor. Først tenker Lumikki at dette ikke kan være sant, men samtidig har hun vage minner fra barndommen om ha hatt noen andre der i tillegg til foreldrene, kanskje en storesøster? I tillegg er det noe litt pussig ved Lenka som Lumikki ikke helt kan sette fingeren på.

Neste gang de møtes vil Lenka gjerne at Lumikki skal møte familien hennes, de som har tatt seg av henne etter at moren døde noen år tidligere. Men da de kommer fram til huset (som ligger veldig avsides) begynner Lenka å diskutere med en av de andre i familien, og det ender med at Lumikki ikke får slippe inn der allikevel. Lumikki syns stadig dette blir mer mystisk, og etter hvert klarer hun å finne ut av at "familien" til Lenka egentlig er en sekt. Sammen med journalisten Jiri begynner Lenka å nøste i den denne mystiske sekten som viser seg å være veldig farlig.

Denne boka fortsetter i samme stil som Rød som blod. Det er lettlest, spennende, og Lumikki er fortsatt tøff og kul. Jeg gleder meg til siste bok i trilogien.

tirsdag 11. november 2014

Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

bokklubbene.no
Dette er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese uten å gjøre det. Av en eller annen grunn så jeg for meg at den var så tykk. Da jeg fant den i biblioteket på skolen så jeg at det bare var en flis på knappe hundre sider, og saken var avgjort.

Den gamle mannen er en avdanket fisker på Cuba. Han har ikke lengre den store fiskelykken og hjelpegutten hans har etter pålegg fra faren måtte bytte hvilken fisker han jobber for. Den gamle mannen vil dra på en siste fisketur for å vise at han fortsatt duger. Og hvilken fisketur det blir! Han får napp av en svær sverdfisk som tar ham med på en drakamp som tar livet av en av dem.

Boken er skrevet i ett! Det er ingen kapitler eller avsnitt som gir leseren pusterom. Vi får føle på Santiagos utmattende fisketur og desperasjonen han føler ute på det store blå. Selv om boken er tynn er den ikke spesielt lettlest. Men jeg anbefaler den på det varmeste. Les gjerne Pappaen og havet av Tove Jansson etter å ha lest denne.

Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen

flammeforlag.no
"Dyr jeg har møtt er en samling små historier: eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk tenkemåte", står det skrevet bak på boken. "Jaha", tenkte jeg. "Det får vi nå sjekke ut". Boken ser tilforlatelig grei og enkel ut med sine 95 sider omhandlende ulike dyrs betraktninger rundt forskjellige temaer. Noen er bare på noen linjer, andre går over flere sider. Her et eksempel på vepsens betraktninger rundt vennskap:

"Når vennen til vepsen blir forelder, forvandles vepsen til foreldrenes fulle venn i bakgrunnen på alle bildene" (s. 88).

Uten sammenlikning med sitatet over er det flere av tekstene man kan kjenne igjen seg selv og andre i. Lettlest er boken ikke, men den er tynn. I etterordet oppsummeres alle betraktningene som en repetisjon av Eurosong-deltakere før avstemningen. Jeg føler ikke at dette er en bok jeg ikke kan leve uten å lest, men det var litt artig. Jeg vet ikke hvilken etikett jeg skal sette på boken, så det blir "tynn bok".

mandag 20. oktober 2014

Juni, juli, august av Mari Ulset

Bildet er hentet fra oktober.no
Det sommeren før Anna skal begynne på videregående. Hun har få forhåpninger til hva som skal skje. Foreldrene pusser opp huset og broren jobber på gården til noen slektninger. Venninnen Elin jobber i stallen og er opptatt med hestene. Anna selger lodd på nærbutikken sammen med Elin da Han kommer inn. Han er Karl, en fremmed mann som leier et av sommerhusene. Anna blir fascinert og oppslukt av ham. Ingen har sett på henne slik han ser på henne. Hun oppsøker ham i hemmelighet, lengter og savner uten at hun vet noe mer om ham enn navnet hans.

Juni, juli, august er en slentrende roman som gir gode følelser om late sommerdager med slumring i hammocken og en venten på at noe skal skje. Mari Ulset skildrer Annas dirrende lengsel etter noen hun ikke kjenner og som er ganske uoppnåelig for henne. Boken er på 212 sider med korte kapitler delt opp i flere avsnitt.

tirsdag 3. juni 2014

Rød som blod av Salla Simukka

                                                    Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Lumikki holder seg for seg selv, og trives godt med det. Hun går virkelig inn for rollen som den usynlige medeleven, helt til den dagen hun finner en haug blodige eurosedler henge til tørk på skolens mørkerom. Hun overhører tre klassekamerater som snakker om pengene, og siden følger en av dem etter henne for å bestikke henne slik at hun ikke skal gå til politiet. Snart sitter de tre involverte + Lumikki dypt i en intrikat narkosak, der den enes far temmelig sikkert er involvert.

Det er duket for en skikkelig thriller der tøffe Lumikki stort sett ligger ett skritt foran alle de andre. Normalt leser jeg ikke krim, men denne har høstet lovord overalt, var akkurat passe tynn og hadde røde sider, så da var jeg solgt. Historien er litt tynn noen steder, men vår heltinne Lumikki veier opp for det og gjør at jeg velger å overse de delene av historien som ikke henger helt sammen. Hun har bein i nesa og er temmelig misantropisk, men under det harde skallet tror jeg det skjuler seg en ordentlig fin frøken. Jeg gleder meg veldig til å lese de neste to bøkene i serien og håper Gyldendal oversetter dem raskt. 

Hvis noen er ute etter en spennende bok gir du dem denne!

mandag 3. mars 2014

Huset ved havet av Hans Olav Lahlum

                                                        Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

De krimbøkene jeg har lest kan jeg telle på en hånd. Jeg liker jo aller best bøker som egentlig ikke handler om så mye, og i krimbøker blir det liksom for mye å holde styr på for meg. Men denne kan jeg anbefale. Spennende, morsom, og akkurat mange nok karakterer til at jeg ikke blir forvirra. Heia Lahlum!

Når et hus i Vindfjorden (fiktivt sted, men ikke så langt unna Mo i Rana på kartet) er til salgs for en billig penge slår faren til 18 år gamle Nicolai til. De reiser opp for å se på huset for å forsikre seg om at de ikke kjøper katta i sekken. Huset ser fint, om enn litt støvete ut, og faren betaler til en svært ivrig selger i Oslo som trenger penger fort. Mens de er og titter på huset får Nicolai en glimrende idé. Det er snart sommerferie, og han vil gjerne ta med seg kjæresten Bea dit i noen dager. Kanskje dette blir stedet der de har sex for første gang?

Etter eksamen reiser Nicolai og Bea nordover. På toget googler de Vindfjorden, og finner ut at husets forrige eier døde under mystiske omstendigheter. Når de kommer fram begynner de å nøste videre i saken, og etterhvert har de plukket borti ganske mye av skorpa fra et sår fra 1987. I tillegg begynner det å skje gufne ting i og utenfor huset. Drømmeferien blir plutselig til et stort mysterium, og Nicolai og Bea er detektivene.

Dette er et klassisk mysterium, spennende, litt skummelt og med flere mulige løsninger, i hvertfall til man når de aller siste sidene. Det er en god dose ungdomsbok inni her også, og selv om Lahlum kanskje skriver litt gammelmodig syns jeg bare det er sjarmerende. 

PS: Jeg ser på ryggen på boka at det står et ett-tall der, så jeg håper det kommer flere bøker om Nicolai og Bea.

Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Bildet er henta fra Samlagets nettside


Allis Hagtorn må begynne på nytt. Bak seg har hun en sexskandale, en programlederjobb et ødelagt ekteskap. Framfor seg har hun en jobb som husholderske for einstøingen Sigurd Bagge i ingenmannsland, en avskrudd telefon og en god porsjon skam og dårlig samvittighet. Oppgavene hennes er  å lage tre måltider til Sigurd hver dag, samt holde orden i huset og få skikk på den overgrodde hagen. Arbeidsforholdet varer til kona til Sigurd er tilbake fra reise.

Allis går i gang med oppgavene, og blir etter hvert en dugelig kokk. Gartnerkunnskapene står det derimot dårligere til med. Den eneste kontakten med omverdnen er turene til butikken. Innehaveren kjenner henne åpenbart igjen fra media, og handleturene blir stadig mer ubehagelige. Allis blir etter hvert mer og mer nysgjerrig på hva Sigurd driver med på det lukkede kontoret hele dagen. Og hun lurer på hvor det blir av kona. Har hun ikke vært borte veldig lenge? Finnes hun i det hele tatt?

Dette er en lettlest og velskrevet bok om sjalusi og svik, om å starte på nytt og om å hele tiden bli innhentet av fortida. Beklageligvis har boka en veldig forutsigbar slutt som for min del gjorde at historien ble litt skuffende.

fredag 14. februar 2014

Tales from outer suburbia av Shaun Tan

                                                    Bildet er henta fra forfatterens nettside

Dette er en samling med 15 små historier som alle foregår i forstedene, i ordinære samfunn der ting går sin vante gang. Felles for disse historiene er at det skjer noe rart og/eller uventet. Her har vi for eksempel en bitteliten utvekslingsstudent som samler på flaskekorker og nøtteskall, og som etterlater seg en riktig så fin gave til vertsfamilien. Vi får også en oppskrift på hvordan man kan lage sin egen katt av en gammel brødrister og litt godvilje, og vi får lese om et nabolag der hvert hus har et magisk rom.

Shaun Tan er mester i det rare, det fine og uvante. Denne boka er vakkert illustrert, den er underholdende og snodig samtidig som den får deg til å tenke. Et lite kunstverk av en bok.

mandag 10. februar 2014

Stille, stille, stille av Synne Sun Løes

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 
 
Tove er 18 år og liker best å være alene eller sammen med faren. De lever et stille liv nesten uten andre mennesker og det er i grunnen slik de vil ha det. Vennskap og besøk er ikke en del av deres liv.

To store hendelser forandrer Toves liv. Faren får kreft og må opereres. Hva skal Tove gjøre hvis han dør? Hun har jo ingen andre. Den andre endringen er heldigvis positiv, det begynner en ny gutt i klassen og han og Tove blir venner. Tove hadde aldri tatt kontakt selv, men takket være Julians direkte væremåte er de plutselig venner. For Tove er ikke vennskap viktig, men hun slipper allikevel Julian inn i livet sitt. Er det på grunn av Julian selv eller fordi hun er fasinert av Julians forfattermor?
 
Boken har et nydelig språk, en fin skildring av angst, sorg og vennskap. 


mandag 27. januar 2014

En uvanlig leser av Alan Bennett

Denne boken fant jeg da jeg skulle kassere romaner på biblioteket vårt, og den fanget interessen min. Uvanlige og uvillige lesere er fascinerende for meg som elsker å lese. At historien i tillegg handler om en som ikke er interessert i bøker og lesing overholdet gjør at jeg blir nysgjerrig.

Dronning Elisabeth II kommer helt tilfeldig over bokbussen som står parkert på sitt faste stopp bak slottet. Hun låner en roman av høflighets skyld og kommer i snakk med Norman, en kjøkkengutt fra Slottet. Han vinner Dronningens gunst og blir straks forfremmet til Dronningens amanuensis for å inspirere til lesing.

Det hele faller ikke god jord, hverken hos hoffet eller hos statsministeren. Og dermed er intrigene i gang. Alle ønsker Dronningens gunst. Dronningen ønsker kun å få lese i fred. Det blir heller ikke bedre da Dronningen begynner å skrive...Har noen britiske monarker skrevet bøker tidligere?

En uvanlig leser er en kort og tynn roman på 117 sider i lite format, men den er ikke nødvendigvis lettlest. Språket er greit å lese, men noen ord, uttrykk og vendinger fra det royale miljøet kan tynge noe.