Forbannet av Tonje Tornes

 Bildet er henta fra www.gyldendal.no

I fjor på denne tida leste jeg Hulder av Tonje Tornes, og likte den veldig godt. Nå har endelig oppfølgeren kommet, hurra for det! Og enda mer hurra: forfatteren har forbarmet seg over oss som leser mye og kanskje ikke husker alt som skjedde i forrige bok, og det er en recap av bok en foran i denne boka. "Previously in Kire-serien", lissom. Genialt!

Situasjonen begynner å snøre seg til for Erik, tvillingene og Lena. Lærer Flink har startet med magiundervisning for den lille elevgruppa, og Erik får streng beskjed om å holde seg borte fra Flora. Men Erik er en ung gutt, og Flora er en hulder, og ja... dere skjønner kanskje at det ikke er så lett for han å holde seg borte. Arjun, den nyansatte assistenten som skal ta seg av den tidligere bølla Ørjan (han har ikke blitt seg igjen etter han ble huldret med) begynner å inflitrere vennegjengen, og ingen klarer helt å bli klok på han. På den lyse siden virker Gunnhild, Eriks mor, friskere og legene har begynt å snakke om at hun kanskje kan komme hjem på permisjon fra Alvheim (det psykiatriske sykehuset). Men Erik lurer i sitt stille sinn på om det er trygt for henne når alle disse magiske kreftene lurer rett rundt hjørnet. Og når Flink plutselig er sporløst forsvunnet blir det mye å holde styr på for den sammensveisede vennegjengen. 

Denne boka er hakket mer dramatisk og mørkere enn bok nummer en i serien. Boka inviterer oss mer inn til de forskjellige karakterene, spesielt Lena. Hun er min favorittkarakter i denne serien, og jeg liker godt hvordan forfatteren blander fantasysjangeren med det virkelige livet, og hvor bra hun beskriver de psykiske problemene Lena strever med. Erik blir vi også bedre kjent med. Han irriterer meg litt, han er liksom litt sånn "Harry i Harry Potter og Føniksordenen-emo" i denne boka (men jeg er en sånn leser som liker at følelser settes i sving når jeg leser, så det er bare gøy), men han tar seg  veldig opp mot slutten. 

Det hender jo at man blir litt miljøskada av å jobbe i skolebibliotek, så da jeg leste denne (og den første boka i serien) tenkte nerde-Kine: oi, dette er spot on for kompetansemålet om eventyr i norsk! Jeg har tipset flere av norsklærerne her (og elevene, da) om bøkene.

Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Hvilke bøker jeg velger ut for tida baserer seg stort sett på to ting: Hva som snakkes om i Twitter-feeden min og hva som finnes i ebokbib-appen. Kaoshjerte har kommet opp begge steder i det siste. 

Vi møter Minja som bor sammen med mora si på Stovner. En dag midt i sommerferien våkner hun på sofaen, forslått og kledd i et antrekk hun ikke kjenner igjen, og de siste to ukene er et stort høl i hukommelsen. Hun prøver å få tak i bestekompisen Josef, men finner han ikke noe sted. Familien til Josef ringer Minja og lurer på om vet hvor han er. Bestevenninna Silje sender sms og spør hvorfor Minja aldri dukka opp på hytta hennes i løpet av sommerferien, sånn som hun hadde lovt. Så tikker det inn en sms fra ei som heter Lea, som Minja ikke aner hvem er. 

Så husker Minja hvor hun har vært. Hun har prøvd å besøke mormor, som mammaen hennes har gjort de klinkende klart at de aldri skal ha noe med å gjøre. Og så blir vi kasta inn i en skikkelig pageturner der det urbane møter det tradisjonelle. Folketro møter skepsis. Menneskene møter de underjordiske. 

I likehet med Tonje Tornes' "Hulder" som jeg leste tidligere i år er dette en ungdomsroman som tar for seg gammel folketro og kulturarv. Og den er superspennende. Hvis jeg skal ta på meg den kritiske hatten så er jeg litt usikker på om jeg syns alt er heeelt troverdig, men ærlig talt, jeg gidder ikke å ta på meg den kritiske hatten. For jeg digger Minja. Blir nesten litt forelska i Josef. Og språket er utrolig godt, muntlig, lett, og helt perfekt til målgruppa. Jeg håper det kommer flere bøker om Minja og Josef, for de er noen av de fineste folka jeg har møtt i norsk ungdomslitteratur de siste åra. 

Hulder av Tonje Tornes

                                                      Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Norsk fantasy har fått en oppsving det siste året, og hurra for det! Siri Pettersens bok fantastiske bok Odinsbarn (som jeg har skrevet om her), Tone Almhjells trivelige Pet Sematary for barn, Vindeltorn, og Tonje Tornes’ Hulder, som jeg nettopp har lest går i spissen for det jeg håper er starten på en ny fantasybølge i Norge. 

Erik er på fjelltur med moren sin, som har vært psykisk syk lenge, men som nå har en bedre periode. Plutselig ser Erik en vakker kvinne i skogen, og blir dratt mot henne. Moren prøver desperat å hindre han, men han enser henne ikke. I neste øyeblikk angriper moren kvinnen, som åpenbart er en hulder, med kniv. Sekunder etterpå synker kvinnen sammen, og er ikke lenger en hulder, men en helt vanlig dame med fjellstøvler. 

Erik og faren flytter fra Kristiansand til Sirdal for å være nærmere Alvheim, institusjonen moren havner på. I Sirdal begynner Erik på ny skole, og får til sin store overraskelse venner med en gang, tvillingparet Tore og Trine. Han også blir kjent med en Flora, en hulder som skal lære han å kontrollere kreftene sine. Det er flere underlige personligheter i Sirdal. Er det noe med læreren? Og er alle pasientene på Alvheim egentlig syke, eller har de bare spesielle evner? Og legen på Alvheim, har han rent mel i posen?

Dette er en fantasybok som kanskje passer best for litt yngre lesere (ungdomsskole), men jeg koste meg med den for det. Huldrer og folketro passer fint inn i denne fortellingen, og jeg liker godt grepet med å tvile på om pasientene på Alvheim er psykisk syke eller bare har spesielle evner. Jeg gleder meg til neste bok i serien!