Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Denne bokas omslag og det at det norske forlaget har lagt den innunder skjønnlitteratur på nettsiden sin, gjorde at jeg syns boka så veldig "smijernsport" ut, og derfor satt jeg den rett i hylla. Så leste jeg noen anmeldelser og så at det faktisk var en biografi og bestemte meg for å prøve. 

Tara og familien bor i fjellene i Idaho og lever nesten "off the grid". Ingen av barna går på skole, ettersom faren tror skolen er en sammensvergelse fra staten. Utad forteller de at foreldrene driver med hjemmeundervisning, men i praksis er dette mer eller mindre ikkeeksisterende, bortsett fra at de fleste barna har lært å lese. Tara og søsknene hennes har ikke fødselsattest, familien har ikke telefon, barna er ikke vaksinert (legevitenskapen er også en sammensvergelse fra staten) osv. osv. Moren blir mer eller mindre motvillig jordmor for kvinner som også lever på samme måte og ikke ønsker å føde på sykehus. Faren jobber delvis som snekker og delvis som skraphandler, og Tara og søsknene jobber for faren på skraphaugen, uten verneutstyr av noe slag. Dette fører til en rekke stygge ulykker som får fatale konsekvenser. 

17 år gammel bestemmer Tara seg for at hun vil gå på college, og hun bruker all sin ledige tid på å studere til opptaksprøven. Hjemmesituasjonen er i ferd med å bli veldig anspent og hun ønsker seg bort, men samtidig har hun skyldfølelse fordi hun reise fra familien. På college åpner det seg en helt ny verden for henne, og hun skjønner etter hvert at det kursene hun tar på college beskriver den virkelige virkeligheten, og at farens konspirasjonsteorier bare er oppspinn. Men er den mildt sagt uvanlige og vanskelige familiesituasjonen forenelig med utdannelse og det å leve et vanlig liv?

I tillegg til å være en fantastisk og på mange måter vond historie er denne boka veldig godt skrevet. Det er utrolig at den høylytte, tøffe og litt nesevise jenta vi møter i starten av denne boka nå har en doktorgrad i historie. 

De opplyste av Øystein Stene

"Han har akkurat truffet skjulerne, de går med på å bringe meg over, de kommer og henter meg i løpet av dagen,  de vil ta meg og andre trosflyktninger til den siste tomme gamlebyen, før riket, der skal vi møte transporten, den som skal frakte oss til riket" (Stene, 2018, s. 280).

Bildet er hentet her

I denne dystopien møter vi en verden som er forandret etter en miljøkatastrofe. Eller hadde det som skjedde egentlig en naturlig forklaring?  Noen tror at dette var en straff fra gud, mens andre mener at det har en naturvitenskapelig forklaring. Dette er konfliktens kjerne i denne dystopien hvor fortellerstemmen stadig endres. Verden blir delt i to, med de troende på den ene siden og de ikke-troende på den andre. De to gruppene kan ikke utstå hverandre og nåde den som kommer inn på feil side.  Gjennom historien følger vi de som skal flykte fra den ene siden til den andre og på veien hopper historien innom de som dukker opp som bifigurer i en annen historie. Vi får altså en haug av korte, gode og spennende historier og skjebner som lar oss forstå denne verdenen godt. Vekslingen i fortellerstemme gjør at historien aldri bli kjedelig og samtidig gir meg et veldig godt innblikk i hvilke tanker disse menneskene har om "oss og de andre". Flere av disse skulle jeg gjerne lest mer om, men samtidig så er det jo deilig forfriskende å bare kunne gå videre til en ny fortelling. Jeg likte denne orginale dystopien veldig godt!

Stene, Ø. (2018). De opplyste. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit- 

Mine brødre av Adel Khan Farooq

Hentet fra www.aschehoug.no

Her møter vi 17 år gamle "Messi" som han blir kalt fordi han er god til å spille fotball og bo på Mortensrud i Oslo. Foreldrene hans er pakistanske, men hovedpersonen er oppvokst i Oslo og ser på seg selv som norsk. Foreldrene er ikke praktiserende muslimer, men spesielt moren synes den norske kulturen er en uting og synes sønnen skal leve mer etter hjemlandets regler. Det er et stort press hjemmefra om å skaffe seg en jobb, få gode karakterer og finne seg en kone. Messi som kun er 17 år føler seg ikke klar for noe av dette, men blir sterkt påvirket over hvor mye moren skammer seg over han, siden han ikke har "fått til noe". Faren er sjelden til stede, han jobber mye og drikker en del alkohol når ha først er til stede.

På fritiden henger henger Messi med to kompiser som liker og drikke, feste og finne damer. Selv er han en del av dette, men føler seg usikker på damefronten og er egentlig forelsket i Faiza som går i klassen hans. Det kommer samtidig frem at han egentlig er usikker, ensom og føler seg misforstått av både foreldrene og kameratene. Etter terroraksjonen i Paris 2015, som IS påtok seg skylden for å ha utført, blir han utsatt for mye rasisme, hat og sjikanering i forhold til dette fordi alle mener han er muslim. Han overhører bland annet en kommentar om at "Breivik var fornuftig og klarte i de minste og renske vekk en del ugress her i landet". Hatet gjøre noe med han, og hevn blir en faktor.

På samme tid møter hovedpersonen Abdullah, som er dypt religiøs og leder for et radikalt brorskap. Messi blir fascinert av det han forteller og blir med i moskeen for å be. Han blir overrasker over mye fred og trøst bønnen gir han og en religiøs oppvåkning begynner. Det er mange diskusjoner om hva som er en god muslim gjennom Faiza som snakker om en forsonerne og kjærlig religion "Islam betyr fred" sier hun.  Dette blir motstridende for han, siden Abdullah er meget ekstrem i sine meninger og mener at alle som kan bør reise og kjempe i Syria for Islam. Når Faiza flytter til London, blir Messi raskt trukket ned i ekstremismens og Abdullahs meninger. 

Boken reflekterer mye rundt tro, hva tro er og hva Profeten Muhammed egentlig kan ha ment og hvordan man skal tolke Koranen. Samtidig ser hvordan man søken etter tilhørighet og fellesskap kan lede til ekstremisme og ha påvirkningskraft til yttergående holdninger.

Djevelmasken av Tom Egeland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Bjørn Beltø slår til igjen! Det er nesten umulig å ikke like Tom Egelands helt Bjørn Beltø. Egentlig fortsetter jeg å lese serien fordi jeg må vite hvordan det går med antihelten som er professer i arkeologi, albino, sosialt utilpass og spesielt utilpass rundt kvinner. 

I Djevelmasken skifter fortellingen mellom 2015, 1963 og 1708. Vi befinner oss i den lille bygda Juvdal hvor journalisten Daniel Lyche blir funnet drept. Kan grunnen til drapet være at han skriver bok om predikanten Conrad Krämer som døde i 1708 og kallskapellanen Pontius Fjeldberg som døde i 1963. Daniel blir funnet på samme sted som Pontius, under kirketårnet i Juvdal kirke. Conrad blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Det må jo være en sammenheng?

Bjørn blir kalt inn for å bistå i etterforskningen, men det er ikke alle i etterforskningsteamet som ønsker han velkommen. Bjørn går allikevel inn for å finne ut hva som kan være sammenhengen mellom dødsfallene i 2015, 1963 og 1708. Det okkulte og djevelmasken spiller en sentral rolle og det er fort gjort å skvette litt både for Bjørn og for leseren. Samtidig sliter Bjørn med langdistanseforholdet til kjæresten og det er duket for misforståelser. 

Djevelmasken er underholdende og spennende og følger samme spor som tidligere krimbøker av Tom Egeland.  

Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie

Hovedpersonen Kambili vokser opp i Nigeria i en velstående familie. Hun har en eldre bror Jaja. Livet deres er velordnet, de har alt de trenger av materielle goder, de bor i vakre omgivelser, de går på en god skole, de har tjenere som varter dem opp. Man kunne tenke seg at Kambili og Jaja kunne leve et godt liv innen disse rammene. Men det som viser seg er at deres far er en fanatisk kristen, og han er utrolig streng og autoritær. De får knapt lov til å besøke sin farfar som ikke er kristen, ja de får stort sett ikke lov til å gjøre annet enn det faren bestemmer for dem. Han holder dem borte fra mange opplevelser som andre ungdommer på deres alder naturlig får ta del i. Faren er likevel ikke bare tyrannisk, for han kan være raus og gavmild med andre utenfor familien.

En kontrast til dette altfor strenge velordnede livet er representert gjennom tante Ifeoma, farens søster, som er universitetslektor og selv har tre barn på samme alder som Kambili og Jaja. Ifeoma er et varmt, forståelsesfullt menneske, hun er velutdannet og frittalende. Hun får overtalt sin bror til å la Jaja og Kambili komme på besøk til seg for en stund. Hos Ifeoma og hennes familie er det latter, diskusjoner rundt bordet, og også en god del kaos. Kambili undrer seg på dette, hvordan er det mulig ha det sånn? Hvorfor er hun selv så gledesløs og uselvstendig? Det er det også andre som undrer seg over. Man kan ane et begynnende opprør. Starten på boka gir oss et frampek og vi blir forespeilet hva som kan komme til å skje.

Romanen er vellykket i å beskrive hovedkarakterenes følelser og skjebne, samtidig som vi får et innblikk i det nigerianske samfunnet med alle sine motsetninger. Det har vært et kupp og de nye makthaverne er brutale og bruker vold mot sivile, de begrenser ytringsfriheten og stenger aviser. Det er mangel på drivstoff og lærere får ikke lønningene sine.

 Denne romanen rommer mye. Jeg syns det var en sterk leseropplevelse, og ikke minst syns jeg det er viktig for meg å se verden fra et annet sted enn vesten av og til.  Romanen ble også nominert til flere priser da den kom ut i 2004.

Blankets av Craig Thompson

                                                  Bildet er henta fra www.topshelfcomix.com

Jeg fikk anbefalt denne boka for seks år siden. Nå har jeg lest den. Her går det unna, si. Men altså. Blankets er nok den boka i graphic memoir-sjangeren som etter hva jeg kan skjønne har høsta mest jubel. Og ikke uten grunn. Du veit når man blir myk i hjertet og man tenker, ja, sånn er det, akkurat sånn har jeg også følt det? Dette er en sånn bok. 

Boka handler om Craig, som vokser opp i en kristen familie. Han blir mobba på skolen. Lillebroren blir mobba på skolen. Men det som er enda verre, er at de blir mobba innad i menigheten også. De er fattige, ikke kule nok, de har ikke råd til dyrt sportsutstyr og kule klær. De er utafor. Sammen har Craig og broren et spesielt bånd, selv om de på mange måter også er distansert fra hverandre. Begge drømmer seg bort ved å tegne. Etter hvert som Craig blir eldre lærer han seg å takle det å være annerledes. Han sniker seg unna, blir usynlig. Mesteparten av handlingen er satt i grønsjens glansdager, og på church camp finner Craig en gjeng outsidere som han henger litt med. Men han føler seg litt outsider der også. Helt til han møter Raina. Vakre Raina, som har lett for å prate med andre, lett for å få venner, men som også liker best å være for seg selv. Hun og Craig er som skapt for hverandre. De blir kjærester, og de kommende månedene sender de brev og tegninger til hverandre, ringer og lengter. Craig får omsider overtalt foreldrene sine til å reise på besøk til Raina, og blir tatt godt i mot av familien hennes. Men hva når de to ukene er over? Vil ungdomsforelskelsen vare?

Foruten å være en bok som beskriver den første kjærlighten helt perfekt, er det også en bok som tar for seg tro, og oppgjør med tro. På en måte har den samme tematikk som A matter of life, som jeg har skrevet om før, men her møter vi en gutt som sliter mye mer med å godta det å tvile. Det er mye synd, mye dårlig samvittighet og lite forståelse for andre valg her.

Etter å ha lest denne boka begynner jeg å lure litt på hvorfor ikke flere biografier skrives i tegneserieform. Så mange muligheter! Og så mye bedre disse utrolige tegningene beskriver følelser enn det bare ord kan gjøre. Boka er på 582 sider. Jeg leste den på en dag. Og jeg elsker den. Vil trykke den inntil meg, eller kanskje legge den under puta. Men jeg setter den på skranken i stedet og sprer det glade (og litt triste) budskap.

A matter of life av Jeffrey Brown

                                                      Bildet er henta fra forlagets nettside

I «A matter of life» blir vi kjent tre generasjoner med Brown-menn, Jeffreys far, som er prest, Jeffrey selv, og Jeffreys sønn, Oscar. 

Gjennom sjarmerende tegninger og tilbakeblikk på oppveksten skildrer Jeffrey Brown hvordan det er å være liten og ikke kunne ta stilling til om man er religiøs eller ikke, samt hvordan han etter hvert finner sin egen vei og slutter å definere seg selv som kristen. Det er lite dramatikk involvert, Jeffreys foreldre godtar valgene hans selv om de unektelig syns det er rart at han ikke er troende. Jeffrey lærer seg etter hvert hvordan han skal snakke med sin egen sønn om tro, og denne delen er spesielt søt og fin syns jeg. Bok er tankevekkende og reflekterende uten å bli for filosofisk.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland

Bildet er hentet fra bjornsortland.no

Ivar er en kristen fundamentalist med sterk tro på sin gud og ekteskapet. Han er ikke gift og mener selv at han forelsker seg i alle kvinner han er alene i et rom med. Han er også forfatter på eget forlag. En dag får han en forespørsel fra en fengselsprest om han kan holde et skrivekurs for to eksnarkomane kvinner som bor sammen i en leilighet. Der bor også Sonya, en rødhåret dame opprinnelig fra Russland. Hun bruker venninnene leilighet som dekkleilighet mens hun er på flukt fra en ganske stor narkogjeld.

Ivar forelsker seg i Sonya og foreslår at alle fire drar til Spania og fortsetter kurset der nede. Tanta til Ivar har en leilighet der nede som de kan bo i og Ivar spanderer villig på jentene. Etterhvert forstår han at noen er ute etter Sonya, og at han må hjelpe henne ut av uføre.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er en humoristisk bok om flere alvorlige temaer. Boka ser tykk ut, men med et lite format og 205 sider (med hyppige illustrasjoner) er den ikke helt uoverkommelig. Omslagsbildet og tittelen på boka kan virke tiltalende og inspirerende.