Harens år av Arto Paasilinna

"Om natten, da Vatanen hadde lagt seg til rette med hare og ryggsekk på golvet i det store rommet, kom tjenestemannen fra utenriksdepartementet bort til ham og sa: - Så vidt jeg kan se har De ingenting her å gjøre...herr Vatnanen, var det ikke det De het...så jeg foreslår at De kommer Dem av gårde sammen med den helvetes haren Deres og ikke viser Dem her mer." (Paasilinna, 2017, s. 111)

For noen uker siden hadde vi oppstart av fordypningsemnet for våre vg 3 elever på studiespesialisering og i den forbindelse hadde Rysjene og norsklærerne et felles formidlingsstunt hvor vi snakket om bøker vi liker og tenker kan være fine til oppgaven elevene skal skrive. Elisabeth, en av våre norsklærere, fortalte at hun alltid hadde ønsket at noen ville sammenligne Harens år med Doppler av Erlend Loe. I begge bøkene møter vi en mann som går lei av hverdagen og stikker til skogs. I år får hun ønsket sitt oppfylt, for det er minst et par gutter som har valgt å jobbe med disse titlene:)

Jeg tenkte umiddelbart at dette var en bok som kan puttes i kategorien "Mannsrolle" og den kategorien er dessverre ikke stappfull av korte og underholdende bøker. Jeg ga meg dermed umiddelbart i kast med boken og likte den godt.

Kort fortalte handler den om Vatanen som går lei av jobben som journalist og rett og slett stikker til skogs etter at bilen han er passasjer i kjører på en harepus. Vatanen forlater bilen og begir seg ut på jakt etter den muligens skadde haren. Uten å røpe for mye så må det sier at han finner og temmer den lille hareungen og sammen begir de seg på en reise hvor de møter underlige folk og situasjoner. Jeg tror dette lett kan puttes i kategorien røverroman for her er det både konkrete hendelser Vatnanen er en del av og gamle skrøner og historier han blir fortalt på sin vei. Boken er opprinnelig gitt ut i 1975, men at den er såpass gammel (like gammel som undertegnede, faktisk) tenkte jeg ikke over da jeg leste. Jeg tror likevel den trygt kan brukes til å beskrive  mannsrollen sammen med en mer moderne bok. Som vanlig har vi Rysjer på oss elevbrillene når vi leser bøker.
Jeg har ikke lest Doppler, så den står herved på leselista mi:)

Paasilinna, A. (2017). Harens år. Oslo: Aschehoug.

-Anne Brit-

Lempi av Minna Rytisalo

Bildet er henta fra www.pax.no

Romanen begynner i Finland i 1944, og landet er rammet av krig. Det nygifte paret Lempi og Viljami styrer med sitt på den lille gården, men hverdagen endrer seg når Viljami blir utkalt til fronten og en gravid Lempi blir igjen på gården med tjenestejenta Elli. 

Denne boka har tre fortellerstemmer. Ektemannen Viljami, Lempis søster Sisko og tjenestejenta Elli. For hver stemme snus historien opp ned og vi blir usikre hva som egentlig har hendt til nå. 

Som leser ble jeg stadig mer forvirra over hvem Lempi egentlig var. Er det kjempesannsynlig at rikmannsdattera Lempi plutselig faller for den lutfattige Viljami? Er Lempi og søsteren Sisko så gode venner som de først fremstår? Det raste inn med spørsmål etter hvert som jeg leste, men jeg tror jeg fikk svar på alt til slutt. Historien er mesterlig sydd sammen og stadig flere sjokkerende ting blir avslørt. Denne likte jeg kjempegodt!

Hvit som snø av Salla Simmuka

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Tidligere i år leste jeg Rød som blod og likte den kjempegodt, så da falt det seg naturlig å lese bok to om Lumikki også.

Lumikki har tatt seg en pause fra Finland og tilbringer sommerferien i Praha. Så fint det skal bli å bare være turist, å tusle rundt i den stekende sola på et sted der ingen kjenner henne. Men så blir hun kontakta av Lenka, ei jente som påstår at de er halvsøstre, at Lumikkis far har hatt et forhold til Lenkas mor før han møtte Lumikkis mor. Først tenker Lumikki at dette ikke kan være sant, men samtidig har hun vage minner fra barndommen om ha hatt noen andre der i tillegg til foreldrene, kanskje en storesøster? I tillegg er det noe litt pussig ved Lenka som Lumikki ikke helt kan sette fingeren på.

Neste gang de møtes vil Lenka gjerne at Lumikki skal møte familien hennes, de som har tatt seg av henne etter at moren døde noen år tidligere. Men da de kommer fram til huset (som ligger veldig avsides) begynner Lenka å diskutere med en av de andre i familien, og det ender med at Lumikki ikke får slippe inn der allikevel. Lumikki syns stadig dette blir mer mystisk, og etter hvert klarer hun å finne ut av at "familien" til Lenka egentlig er en sekt. Sammen med journalisten Jiri begynner Lenka å nøste i den denne mystiske sekten som viser seg å være veldig farlig.

Denne boka fortsetter i samme stil som Rød som blod. Det er lettlest, spennende, og Lumikki er fortsatt tøff og kul. Jeg gleder meg til siste bok i trilogien.

Rød som blod av Salla Simukka

                                                    Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Lumikki holder seg for seg selv, og trives godt med det. Hun går virkelig inn for rollen som den usynlige medeleven, helt til den dagen hun finner en haug blodige eurosedler henge til tørk på skolens mørkerom. Hun overhører tre klassekamerater som snakker om pengene, og siden følger en av dem etter henne for å bestikke henne slik at hun ikke skal gå til politiet. Snart sitter de tre involverte + Lumikki dypt i en intrikat narkosak, der den enes far temmelig sikkert er involvert.

Det er duket for en skikkelig thriller der tøffe Lumikki stort sett ligger ett skritt foran alle de andre. Normalt leser jeg ikke krim, men denne har høstet lovord overalt, var akkurat passe tynn og hadde røde sider, så da var jeg solgt. Historien er litt tynn noen steder, men vår heltinne Lumikki veier opp for det og gjør at jeg velger å overse de delene av historien som ikke henger helt sammen. Hun har bein i nesa og er temmelig misantropisk, men under det harde skallet tror jeg det skjuler seg en ordentlig fin frøken. Jeg gleder meg veldig til å lese de neste to bøkene i serien og håper Gyldendal oversetter dem raskt. 

Hvis noen er ute etter en spennende bok gir du dem denne!

Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

En sankthansdag går direktør Onni Rellonen hen for å skyte seg i en falleferdig løe. Alt har gått på tverke og nå vil han ikke mer. Etter utallige konkurser og et havarert ekteskap ser ikke Rellonen noen annen utvei enn å ta livet av seg ved skyting. Men han er ikke alene. Oberst Kamppainen har heller ikke noe mer å leve for og er derfor i ferd med å henge seg i den samme løa.

Dette tilfeldige møtet fører to selvmordskandidater sammen om en felles plan. De ønsker å samle alle Finlands suicidale til et kollektivt selvmord. Etter å ha rykket inn avisannonse får de flere hundre svar. Samtlige blir invitert til et seminar i Helsingfors. Det er en forsamling av tragiske skjebner som samler seg på en restaurant for å høre på foredrag og hverandres historier. Til slutt melder en mindre gruppe seg til å gjennomføre det de anser som den eneste løsningen på alle sine problemer.

Store deler av historien foregår på reisefot i en luksuriøs turistbuss med en tilhørende suicidal bussjåfør. Gruppen reiser Finland på kryss og tvers for å plukke opp kandidater. De reiser til Nordkapp hvor gruppa ser døden i hvitøyet og videre nedover Europa til de sveitsiske alpene. Etterhvert som karakterene i historien utvikler vennskap og møter andre desperate mennesker i liknende situasjon som dem selv, opplever flere at livsgnisten og gleden kommer sakte tilbake. Jo nærmere stupet de kommer, jo færre ønsker å gjennomføre det det har sverget på å gjøre.

Ender det godt? Det kommer an på øyet som leser. Historien er svært underlig, og man møter mange tragiske skjebner. Bak alt det alvorlige er det en svart og burlesk humor som tar både livet og døden på alvor.

Kollektivt selvmord er Paasilinnas fjerde bok som er oversatt til norsk.

Den ulende mølleren av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Like etter andre verdenskrig dukker en ukjent mann opp i en nordfinsk bygd. Han kjøper mølla og starter opp som møller. Mølla har ikke vært i bruk siden tredvetallet, og kjøpet blir sett på som ren galskap. Mølleren Gunnar Huttunen setter mølla i stand og fryder bøndene med at de ikke trenger reise langt eller betale dyrt for å male korn. det meste er fryd og gammen i bygda helt til det viser seg at Huttunen har en tendens til å ule som en ulv og etterligne dyr om verden går ham imot. Dette aksepterer ikke de rene og pene menneskene i bygda, så de sørger for å få ham sperret inne på en sinnsykehus. Med god hjelp fra en annen innlagt kommer han seg ut av sykehuset og returnerer til bygda, så som einstøing i skogen. Dermed settes det i gang en krig for å få fanget den ulende mølleren for en hver pris. Heldigvis har han flere hjelpere i blant bygdefolket som ikke er redde for å stå imot autoritetene.

Den ulende mølleren er den andre boken av Paasilinna som er oversatt til norsk. Boken er på 218 sider, og derfor ikke spesielt tykk.

Harens år av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Journalisten Kaarlo Vatanen og fotografen hans er på vei tilbake til Helsingfors etter et oppdrag et sted i Finlands dype skoger. Plutselig hopper en hareunge rett ut i veien foran bilen, og Vatanen setter ut i skogen for å se hvordan det gikk med det stakkars dyret. Den avgjørelsen endrer hele livet hans. Haren og Vatanen utvikler et vennskap, og gjennom ett år sammen går de gjennom tykt og tynt sammen. Vatanen flytter ut i skogen sammen med haren og de blir arrestert, innlemmet i konspirasjonsteorier om den finske presidenten, de må slukke skogbranner, redde en ku med kalv fra en lumsk myr, krige mot ravner og ville dyr samt holde ut med det finske forsvaret og deres attachéfruer.

Harens år er en fantastisk historie som spiller seg over ett år i Finlands natur. Humoren er burlesk og crazy, men med et alvor som ikke ligger dypt under overflaten. Boken er på under 160 sider, og det må jo kunne kalles en tynn bok! Harens år er den første boken av Paasilinna som er oversatt til norsk.

De hengte revenes skog av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

I De hengte revenes skog møter vi en broket samling karakterer, og alle samles på ett eller annet tidspunkt i en tømmerbrakke i Lappland, Finland. Oiva Juntunen er en yrkeskjeltring og den lykkelige eier av over 36 kilo gull. Dette har han selvsagt ikke ervervet seg på ærlig vis. Han drar fra sin flotte leilighet i Stockholm til Lappland i Finland i den hensikt å gjemme seg for massemorderen Hemmo Siira. Han er nemlig ute etter sin andel av gullet etter å ha sonet for brekket Oiva hyrte ham for å være med på.
I Lappland møter Oiva den forfyllede og desillusjonerte major Remes Kuopsuvaara. Disse to slår seg sammen i et kompaniskap bygget på løgner og bedrag. Etterhvert får de følge av Naska Mosnikoff som er verdens eldste skoltekjerring, katten hennes, revungen Femhundrelappen og flere pussige figurer.
Som tittelen viser, byr De hengte revenes skog på en burlesk humor som også har alvorlige undertoner. Boken er heller ikke så tykk med sine 222 sider. Men jeg vil ikke kalle den en tynn bok av den grunn. Arto Paasilinna har fått seg en ny fan!
De hengte revenes skog er den tredje boken av Paasilinna som er oversatt til norsk.