torsdag 31. mars 2016

Miraklenes tid av Karen Thompson Walker

Bildet er hentet fra: http://schibstedforlag.no/




Vi følger Julia fra hun er 11 år til hun er rundt 23 i boken. Julia forteller det som skjer som en historie som hun ser tilbake på og forteller hva som har skjedd siden hun var 11 og frem til nåtiden. Historien begynner med at hun våkner opp en dag og innser sammen med de andre menneskene som lever på jorda at dagen har blitt seks minutter lengre. De fleste tar det hele med stoisk ro, men etterhvert som dagene går innser de at dagene og nettene bare blir lengre og lengre.... Til å begynne med merker man ikke så mye til forandringene som skjer, men etterhvert blir er det umulig og overse. De får forklaringen: Jorden har begynt å rotere saktere rundt sin egen akse.

Mange ting skjer som følge av at jorden nå roterer saktere. Ozonlaget blir tynnere, Dagene blir ekstremt varme og nettene ekstremt kalde.  Fugler begynner å falle ned fra himmelen, tidevannet er ulage siden månen roterer annerledes og resultatet blir en masse-utryddelse av dyrene og plantene på planeten. Til slutt kan man bare dyrke planter i drivhus, noe som skaper en stor etterspørsel etter mat. Det å tilpasse seg blir vanskelig. I tillegg har myndighetene bestemt at alle skal fortsette og leve etter 24 timers dager. På denne måten blir den indre døgnrytmen ødelagt og Julia må gå på skolen når det er mørkt og hun og familien prøver å sove seg igjennom solrike, lange dager. Dette skaper store utfordringer både psykisk og fysisk for familien når dagene og nettene begynner å nærme seg 20-30 timer.

Romanen er en spennende dystopisk fortelling om hvordan man må tilpasse seg etter naturkrefter som man ikke kan råde over. Den er godt skrevet og skildrer utfordringene Julia og de andre menneskene må igjennom på en god og virkelighetstro måte. En dystopi jeg likte veldig godt!


fredag 18. mars 2016

Null av Gine Cornelia Pedersen







Null av Gine Cornelia Pedersen var hennes debutroman i 2013 og hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den.


Jeg har hatt den på pulten en stund, og det gikk igjen i anmeldelser at den er en eksplosiv roman, "som å lytte til en punk-rock singel". Jeg syns det er ganske treffende beskrivelser. Jeg- personen bare kjører på uten grenser, alt fra sex til å trenge seg inn hos statsministeren, til å kaste egg på rådhusets vegger. Vi har å gjøre en jente som blir mer og mer ekstrem og som til slutt må legges inn på mentalsykehus.


Det som er så fint med den er at den ikke finnes sentimental, at den innimellom er ganske morsom og at jeg-personen har en indre styrke som man bare må heie på.


Skrivestilen er også original, ikke et eneste punktum. Setningene er korte og linjene fyller ikke ut sidene. Den er derfor også en lett bok å komme igjennom til tross for at emnet dreier seg mye om psykisk sykdom.


En bok jeg absolutt vil anbefale  - en skikkelig bombe av en leseropplevelse!


Kilde: Oktober forlag http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Null


tirsdag 15. mars 2016

Det som en gang var jord av Simon Stranger

I løpet av de siste månedene har jeg lest Simon Strangers bøker om Emilie: Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes (RysjeKristins har tidligere blogget om to av de her og her). De første tittlene har vi også kjøpt klassesett av slik at Mailandelevene kan lese ungdomsbøker som engasjerer politisk:)

Jeg har nå også lest hans siste bok,  Det som en gang var jord, som i større grad henvender seg til voksne lesere. Handlingen finner sted på et ikke navngitt sted og beskriver hvordan det føles å leve bak en mur, under beleiring og uten mulighet til å skaffe de tingene man trenger for å leve et fullverdig liv slik vi kjenner det.
Bildet er hentet her


Vi møter familiefaren Mikael som opplever at utdannelse og bakgrunn ikke lenger spiller noen rolle når man er innelåst og uten mulighet til å endre sin situasjon. Den tar for seg kjærlighetsforholdet mellom Mikael og kona og hvordan det sakte men sikkert endrer karakter og flater ut i den vanskelige hverdagen. Hva skjer nå en mulighet for endring plutselig dukker opp? Skal man lytte til sin indre samvittighet eller gjøre det man kan for å bedre familiens kår? Han bestemmer seg for å gripe muligheten selv om han vet at handlingene han utfører kan gjøre store skader på de som lever sine vanlige liv utenfor muren.

Det er lett å dra koblinger til okkupasjonen og konflikten mellom Israel og Palestina og hvordan vanlige folk, med sine vanlig følelser og problemer velger å handle som de gjør når situasjonen er prekær. Alle ønsker vel bare det beste for sine egne?

Jeg har også nylig lest The road av Cormac McCarthy og jeg finner en del fellestrekk i leseropplevelsen. Der The road var dyster, dyster og  dyster inneholder Strangers bok mye mer håp, men det er den samme engstelige, småredde følelsen man sitter med etterhvert som handlingen skrider frem. Håpløsheten og engstelsen for barnet i boka. Jeg vil tro at dette er noe som voksne plukker opp lettere enn ungdom og at boken derfor ikke vil passe like godt til de som likte de siste ungdomsutgivelsene til Stranger.

Jeg vil anbefale den til de som tåler å bli eksponert for harde kår og vonde følelser. Boken er rask og lettlest, men den sitter lenge i kroppen.

Simon Stranger. (2015). Det som en gang var jord : roman. Tiden.

-Anne Brit-

De urolige av Linn Ullmann

Bildet er hentet her
Linn Ullmann har skrevet romanen De urolige basert på samtaler med sin far, Ingemar Bergman, om livet, relasjoner og det å være urolig. Hun har i tidligere intervjuer uttalt at hun avskyr såkalte kjendisbøker, og denne romanen er absolutt ikke det. Den er biografisk, ja, men ikke utleverende. Hun fletter elegant sammen opplevelser fra egen barndom og oppvekst, livet med aldrende foreldre med livet i sin egen "kjernefamilie" (som lik mange andre i dag består av min, dine og våre barn).

Og, Linn Ullmann er urolig. Som barn likte hun ikke andre barn, hun forstod dem ikke. Hun skildrer et intenst og angstfyllt savn etter mamma Liv når hun av ulike årsaker reiste vekk fra henne. I forholdet til sin kunstnerfar finnes det mye kjærlighet i relasjonen, men det skinner også klart igjennom i boka hvor kontrollerende og bestemt han var. Ullmanns skildring av far-datterforholdet gav meg en mulighet til å reflektere over mitt eget far-datterforhold. Det er fint å kunne reflektere over ting og hendelser du bærer med deg i livet når du ser på det med voksenøyne. Jeg opplevde at romanen på ett vis åpnet opp for min egen refleksjon, og det virket rensende og oppklarende.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, er hvordan oppvekstmiljø påvirker samt hvor talentfull Linn Ullmann er som forfatter. Hun komponerer denne romanen mesterlig, og språket er så fantastisk!

I vår lille boksirkel på Mailand vgs gir vi terningkast etter at bøkene er diskutert. Denne boka fikk en sekser fra meg, og den vil garantert bli gitt bort i gave ved passende anledninger:)
-Kristin-

Ullmann, L. (2015). De urolige. Oktober.

mandag 7. mars 2016

Steinengler av Kristina Olhsson

Hentet fra www.aschehoug.no

Simona er på påskeferie hos bestemoren sin. Bestemoren lever i et enormt hus som har brukt og være et hotell, men nå er det kun bestemoren igjen som bor der alene. Simona elsker å gå rundt i det store huset og vandrer ofte fra rom til rom. Alle rommene har ulike navn, slik som Stjernerommet, Marmorrommet eller Sukkenes rom. En av dagene får Simona en gammel kassettspiller av mormoren sin. Mormoren sier at den spiller inn lyder ingen andre kan høre! Selvfølgelig blir Simona nysgjerrig og går fra rom til rom, mens hun tar opp lys. Når hun spiller av båndet hører hun en tynn stemme som ber henne om å skyndte seg...

Fra da av begynner merkelige ting og skje i huset og hagen til mormoren. Det er noen store steinstatuer i hagen som plutselig beveger seg av seg selv og velter, flere stemmer dukker opp på kassettspilleren og Simona og de to vennene hennes prøver å løse mysteriet og finne ut av hvorfor alt det merkelige skjer. Når mormoren hennes plutselig blir syk, begynner det å haste...

Boken er lettlest og spennende med stor skrift.