Bildet er hentet fra: http://schibstedforlag.no/
Vi følger Julia fra hun er 11 år til hun er rundt 23 i boken. Julia forteller det som skjer som en historie som hun ser tilbake på og forteller hva som har skjedd siden hun var 11 og frem til nåtiden. Historien begynner med at hun våkner opp en dag og innser sammen med de andre menneskene som lever på jorda at dagen har blitt seks minutter lengre. De fleste tar det hele med stoisk ro, men etterhvert som dagene går innser de at dagene og nettene bare blir lengre og lengre.... Til å begynne med merker man ikke så mye til forandringene som skjer, men etterhvert blir er det umulig og overse. De får forklaringen: Jorden har begynt å rotere saktere rundt sin egen akse.
Mange ting skjer som følge av at jorden nå roterer saktere. Ozonlaget blir tynnere, Dagene blir ekstremt varme og nettene ekstremt kalde. Fugler begynner å falle ned fra himmelen, tidevannet er ulage siden månen roterer annerledes og resultatet blir en masse-utryddelse av dyrene og plantene på planeten. Til slutt kan man bare dyrke planter i drivhus, noe som skaper en stor etterspørsel etter mat. Det å tilpasse seg blir vanskelig. I tillegg har myndighetene bestemt at alle skal fortsette og leve etter 24 timers dager. På denne måten blir den indre døgnrytmen ødelagt og Julia må gå på skolen når det er mørkt og hun og familien prøver å sove seg igjennom solrike, lange dager. Dette skaper store utfordringer både psykisk og fysisk for familien når dagene og nettene begynner å nærme seg 20-30 timer.
Romanen er en spennende dystopisk fortelling om hvordan man må tilpasse seg etter naturkrefter som man ikke kan råde over. Den er godt skrevet og skildrer utfordringene Julia og de andre menneskene må igjennom på en god og virkelighetstro måte. En dystopi jeg likte veldig godt!