Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg har lest denne mursteinen. Jeg måtte vente til eboka var klar, for hallo, dette er flere kilo bok og jeg var redd for å få senebetennelse i armen. 

På starten av nittitallet flytter familien Hansen, for det meste mot sin vilje, fra Stavanger til Garden City utenfor New York. Max savner Stavanger. Han savner kameratene han så Apocalypse now sammen med. Han savner å prate norsk. Han er i protest, hvordan kunne foreldrene flytte fra alt han kjente til og likte? Max begynner å løpe. Han løper og løper rundt i Garden City. Så begynner han å svømme. På svømminga møter han Mordecai, som skal bli hans beste venn. Og det er her historien egentlig begynner. Når Max og Mordecai møtes er det akkurat som om noen har putta på en femmer på begge to. De snakker om alt. 

De dropper ut av svømminga og satser på skoleteateret i steden, og begge kjenner nesten umiddelbart at de hører hjemme der. Mordecai reiser på sommerleir og blir kjent med en av lederne på sommerleiren, Mischa. Sammen sykler Max og Mordecai ut til Fire Island for å besøke Mischa. Max blir hodestups forelska i henne. Hun er syv år eldre enn han, billedkunstner og litt hippie-aktig. Max og Mischa innleder et forhold, Max og Mordecai gjør seg ferdig på high school, og framtida begynner. Midt oppi alle de nye begynnelsene tar ekteskapet til foreldrene til Max slutt. Omtrent samtidig tar Max, Mischa og Mordecai kontakt med Owen, Max' onkel. Owen reiste til USA da faren til Max var ung, og har ikke hatt kontakt med familien siden. Han er Vietnam-veteran og jazzpianist. 

Denne boka er 1100 sider fylt med blant annet stavsprang, teateranmeldelser, realistiske bilder av vaskemaskiner, Vietnamkrigen, vennskap og ambisjoner. Men mest av alt handler den om det Johan Harstad er aller best på å fortelle om, nemlig ting som går i stykker. Drømmer. Leiligheter. Relasjoner. Jeg strevde litt med å komme gjennom denne, men nå når jeg er ferdig savner jeg Max, Mischa, Mordecai og Owen.

Lola oppned av Monika Fagerholm

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Dette er en thriller fra finlandssvensk småbymiljø. Vi møter en mengde personer med innbyrdes tilknytning og forhold på kryss og tvers seg imellom.

En gjeng ungdommer som bor i den rike og fine bydelen Skitviken fester med og hos hverandre og farter ute om nettene.  

En tenåringsjente som er død av spiseforstyrrelser, er begravet på kirkegården der barnearmeen Skjelettfuglene holder merkelige ritualer på graven hennes. En muskelsyk 19-åring er bundet til rullestolen i toppen av Møllen. Hun har en merkelig makt over disse barna. Hun tilbringer ellers tiden med å legge et puslespill med 20 000 brikker i håp om å finne fram til et bilde av en engel. Puslespillet har hun fått av sin stefar, som har begått selvmord i et varehus.

En annen ung jente har et kjærlighetsforhold til en mye eldre kommunepamp, som hun jevnlig treffer på stranden om natten for deretter å oppsøke hytta til politimannen "lille Berglund", der hun tuter som en ugle for at han skal slippe henne inn så hun kan overnatte. En filledukke som kalles Lola oppned, inneholder farlige hemmeligheter. En prest og en tidligere varehusdetektiv fører lange samtaler med 17 års mellomrom.

Den avgjørende hendelsen, som hele historien starter med, er funnet av tenåringen Flemming Petterson, myrdet i et sandtak etter en fest i en av villaene i Skitviken. Han blir funnet av 14 år gamle Jana Morton, som for alltid kommer til å preges av denne rystende opplevelsen.  Noe seinere blir den unge Anna Svanberg, utvekslingselev nettopp hjemkommet fra USA, også funnet død i et båthus. 

Jana Morton er den den første vi møter av bokas personer,17 år etter at de grusomme hendelsene som fant sted på nittitallet. Hun er på vei til en gjenforeningsmiddag hos en av de andre jentene fra den gang. Denne middagen skal komme til å oppklare hva som virkelig har skjedd - hvem som har vært hvor og når, med hvem, den skjebnesvangre natten da Flemming, og seinere Anna, ble myrdet.

Det er mange tråder å holde i og mye som skal nøstes sammen på 470 sider, men spenningen holder hele veien. Heldigvis er det en oversikt over personene og deres relasjoner fremst i boka og en innholdsfortegnelse bakerst. Anbefales for de som er glad i å lese gode historier hvor det som foregår mellom mennesker avdekkes gradvis...

De håpefulle av Nicolai Houm

er en lettlest og lett satirisk familiesaga på nesten 700 sider (!) der handlingen spenner fra 60-tallet og fram til i dag. Boka var veldig underholdende å lese.

Vi blir kjent med de tre voksne søsknene Lindberg og deres foreldre. Romanen gjør flere sprang i tid og forteller om oppveksten i et tilsynelatende harmonisk og velbeslått hjem på Oslos vestkant og om ulykken som preget barndommen deres så sterkt. Bildet tegner seg etter hvert av en familie der slett ikke alt går på skinner, til tross for materiell velstand og sosial vellykkethet.  

Den eldste av søsknene er individualisten Thea, som er blitt ballettdanser, men som etter hvert gjør seg til uvenns med ballettsjefen og må se seg forbigått når rollene skal besettes. Når boka starter har hun og mannen oppsøkt lege for å utrede hvorfor de ikke får barn. Legen forteller da at sædkvaliteten til mannen er for dårlig, men det rare er at prøvene til Thea viser at hun er gravid…

Broren hennes, Joachim, drømmer om å bli forfatter, men klarer ikke å mobilisere nok viljestyrke til å strukturere hverdagen på en måte som gjør at han kan arbeide. Det er mye morsommere å leve fra hånd til munn i utlandet med venner og surfe i Middelhavet. Idet boka starter har han endelig etter flere år fått utgitt sin første roman, som har fått strålende kritikker. På vei hjem til familien for å feire jul, får han en tekstmelding som kaster han tilbake ut i kaos: Jeg vet at det ikke er du som har skrevet boken. Det er over. Hva er dette?

Yngstemann i søskenflokken er blitt prest og tjenestegjør i Afghanistan. Der begår han siste dag i tjenesten en tabbe som fører til at flere blir drept og skadet.

Hvordan kunne det gå så galt for søsknene Lindberg? Gjennom opprullingen av viktige hendelser i fortiden og familiens historie, får vi et spennende blikk på det norske samfunnets utvikling gjennom 70-, 80- og 90-tallet og fram til vår tid.

Vi ses i morgen

                                                       Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg er alltid klar for ny bok av Renberg. Og da jeg skjønte at det ikke var nok en Jarle Klepp-bok blei jeg ekstra glad, for det finnes få karakterer her i verden som irriterer meg mer enn Jarle Klepp (men jeg fortsetter å lese bøkene om han, fordi bikarakterene er fantastiske og Renberg skriver sabla godt). 
Å lese denne boka er som å konstant våkne opp fra mareritt og ha panikkangst. Og for de som ikke er så kjent med hvordan det funker kan jeg nevne stikkord som hjertebank, skrekk og paralysering. Ordentlig trivelige saker, med andre ord. Denne boka er stressende. Språket fosser avgårde. Det er nesten som om noen har putta en femmer på Renberg og latt han skrive hele boka på tjue minutter. Ikke sånn å forstå at denne boka er noen form for hastverksarbeid. For det er den på ingen måte. Den er sydd sammen på en elegant måte. Men den er så intens. Og stemninga er så ekkel. Og jeg blei kvalm. Og jeg bare leste, og leste, og leste. Boka har seks hundre sider og jeg kunne sikkert lest den i en jafs hvis det ikke hadde vært for at man må gjøre sånne kjedelige ting som å jobbe, spise og sove. 
I boka møter vi igjen noen av karakterene fra kortromanen "Videogutten" (men man trenger ikke å ha lest "Videogutten" for lese "Vi ses i morgen"), men vi møter også en del andre triste skjebner. Faktisk bare triste skjebner. Pål (fra "Videogutten") som har gjeld og trenger en million kroner. Emo-Tiril som er sint på verden. Jesus-Sandra på 16 som har funnet den store kjærligheten i Daniel som har slitt ut to fosterfamilier. Adhd-Rudi og Jan Inge og Cecilie (også fra "Videogutten") som er selve definisjonen av white trash. Handlinga i romanen går over tre dager. Tre ekstremt intense dager. 

Jeg anbefaler denne boka, men advarer om at den har en gjennomgående ekkel stemning.

Hemmeligheter av Kate Morton

Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Hemmeligheter er Kate Mortons fjerde bok. Kate Morton skriver populære bøker som i stor grad leses av kvinner. Hemmeligheter er skrevet etter samme formel som de tre første bøkene hennes. Det er velkjent og noe klisjefylt, men allikevel spennende og gripende, jeg lar meg rive med. Kate Morton skriver ikke stor litteratur, men det er virkelig god underholdning.

I 1961 blir Laurel vitne til en forbrytelse som bryter barndommens og ungdommens idyll. Hendelsen slutter aldri å plage henne og hun grunner stadig på hvorfor det skjedde. I 2001 reiser hun tilbake til barndomshjemmet for å besøke sin gamle og syke mor, Dorothy. Hun er ivrig å få svar fra moren før det er for sent. Laurel og broren, som også var vitne til forbrytelsen, prøver å finne ut mest mulig om morens fortid og menneskene hun omga seg med før hun traff faren deres. Dorothy har fortalt veldig lite fra sin fortid.  

Vi følger Dorothy, kjæresten Jimmy og venninnen, Vivien, gjennom noen avgjørende måneder i London under andre verdenskrig. Hvordan ble disse tre menneskenes liv viklet sammen, og hva skjedde egentlig den siste dagen de var sammen? Det er flere tvister underveis, og da jeg trodde jeg hadde tak på hva som hadde skjedd og hvorfor, ble jeg overrasket igjen.

Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg har hørt Bernhard Hvals forsnakkelser på lydbok. Bernhard Hval er det man kan kalle en pussig skrue. Selv kaller han seg kantete. Han har mengder med tics, hangups og tvangstanker og glir ikke helt inn i mengden.

Bernhard ble født i 1900 og vokser opp på beste vestkant på Besserud i Kristiania. Faren har en nålefabrikk og lenge går det veldig bra, før det plutselig ikke går bra i det hele tatt. Moren ansetter og avskjediger hushjelper veldig hyppig, og ryktene går på Besserud. Berhard skjønner etterhvert at moren har et spesielt forhold til mange av hushjelpene. Skolegangen er ikke enkel for Bernhard, han passer ikke inn og både elever og lærere syns han er rar. Men han er flink og gjør det godt på skolen. Etter endt skolegang begynner Berhard å studere medisin og han blir kjent med Sigrid som han blir forlovet og senere gift med. Han blir også kjent med doktor Lund og hans kone som tar seg litt av Berhard. 

Men den viktigste personen i Berhards liv er Notto Fipp. Berhard møter Notto Fipp når Notto gjør det han liker best, han går. Notto går og går og tilbakelegger lange strekninger og er som Bernhard kantete. Bernhard er facinert av Notto, på grensen til besatt. De utvikler et slags vennskap og Bernhard er Nottos lege og trener og skaffer oppmerksomhet rundt Nottos kappgang.

Boken veklser mellom fortid og nåtid, hvor Bernhard er en gammel mann. Handlingen hopper litt hit og dit, men det går greit å følge med. Boken er godt skrevet og jeg ble både provosert og facinert. Jeg likte veldig godt skildringene av Bernhard og familien hans, det syns jeg er det beste i boka. Det som handlet om Bernhard og Notto syns jeg blir vel merkverdig, og noen av skildringene fra Bernhards karriere som lege blir vel detaljerte for meg. Men alt i alt en lesverdig bok.

Until I find you av John Irving

                                                     Bildet er hentet fra forfatterens nettside

Etter noen måneders lesetørke var jeg litt skeptisk til å starte på denne mursteinen. Men skepsisen forsvant fort. Her har vi 850 sider fylt med det John Irving gjør best, nemlig interessante, rare og komplekse karakterer som man følger gjennom 40 år. Jeg har valgt denne bort i mange år, nettopp pga. av nevnte mursteinutseende. Men plutselig var jeg midt inni en fantastisk historie om Europareiser, tatovører med trebein, prostitusjon, nære vennskap, vanskelige familieforhold, Hollywood-glamour, Hollywood-glamourens bakside, boksing, kostskoler, hvite løgner og svarte løgner. Dette høres jo mye ut, og det er det. Men samtidig er alt utrolig fint sydd sammen, og Irving rører stadig ved det såre og kompliserte ved det å ha et vanskelig forhold til familien sin.
 Dette er en roman jeg vil anbefale til alle som liker en god historie. Jeg leste den på engelsk, og om den ikke var direkte lettlest, så syns jeg ikke den var spesielt tung heller.
Hva handler så denne mursteinen om?

Vi møter Jack Burns, fire år. Han bor sammen med moren, Alice, som er tatovør og alenemor. Sammen legger Jack og Alice ut på en lang reise i Europa, for å finne William, faren til Jack. William har forlatt dem, og Alice mener det er på høy tid at han blir kjent med sønnen sin. Alice skaffer seg lærlingplass i flere tattoosjapper rundt om i Europa, og jakten på William er i gang.

Europareisen er starten på denne romanen. Alice og Jack møter mange interessante folk underveis på reisen, og Jacks minner formes av det Alice forteller han. Men er alt egentlig sant? Og hvorfor mister Jack og Alice kontakten mer og mer etter hvert som Jack blir eldre? Og finner de William? Det finner du ut hvis du leser boka.