Everything I never told you av Celeste Ng

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Lydia er død. Familien vet ikke dette enda, og dagen begynner som vanlig. Men når Lydia ikke dukker opp til frokost blir moren Marilyn bekymret og etterlyser henne. 
Etter hvert finner politiet Lydia død i innsjøen rett ved der familien bor, og den skjøre konstruksjonen som har holdt familien sammen raser. Det kommer for en dag at det som har vært et tilsynelatende idyllisk familieliv blir gradvis avslørt. 

Dette er en bok om relasjonen mellom foreldre og barn og alt som forblir usagt. Moren Marilyn har hele tiden favorisert Lydia, og de to andre barna har blitt stående i skyggen. Marilyn identifiserer seg mest med Lydia og har prøvd å leve sitt liv gjennom henne.
Det er også en bok om kjærlighet og å drive fra hverandre uten at man egentlig kan forklare det. Jeg liker måten boka er skrevet på, og at man får sett historien fra forskjellige synsvinkler, inkludert Lydias. Boka er veldig godt skrevet, og fin uten at den blir sånn "smijernsportbok"-fin.  

Tung tids tale av Olaug Nilssen

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Olaug Nilssen har en sønn som er autist. I tung tids tale forteller hun om hverdagen med sønnen med både frustrasjon og kjærlighet. Som liten gutt har han godt språk, pusler puslespill og er som unger flest. Men så skjer det noe, sakte, men sikkert. Språket blir dårligere, ferdigheter forsvinner og frustrasjonen øker hos både foreldre og barn. Denne lille boka setter virkelig ting i perspektiv.

Utrolig godt og inderlig skrevet om å vise omsorg for et barn som forandrer seg veldig, kampen for å få hjelp og støtte og om all kjærligheten. Og hvor blir det plass til å være kjærester og å være foreldre til to andre barn midt oppi det hele? Boka ga meg et nytt perspektiv på autisme som kan arte seg på så mange forskjellige måter. 

Instructions for a heatwave av Maggie O'Farrell

Bildet er hentet fra www.tinderpress.co.uk

London, 1976: Det er hetebølge som gjør at alle er litt på siden av seg selv. Riordan-familien støter på helt nye utfordringer da Robert Riordan plutselig forsvinner. Kona Gretta sitter forvirret igjen i leiligheten og vet ikke hva hun skal gjøre. Hvordan i alle dager kan han bare forsvinne på den måten? Gretta tar kontakt med de tre voksne barna for å få hjelp. Aoife, Monica og Michael Francis har sitt å slite i sine egne liv, men alle reiser hjem til moren for å hjelpe til. 

Aoife og Monica har ikke snakket med hverandre på noen år. De var veldig nære selv om det er stor aldersforskjell. Begge savner den andre å støtte seg til, spesielt fordi de begge er tynget av store hemmeligheter. Aoife har skapt seg et nytt i New York, men det faktum at hun ikke kan lese gjør det vanskelig å fungere i jobb og hverdag. Monica er skilt og gift på nytt, men klarer ikke å skape et godt forhold til stedøtrene. Michael Francis har også problemer i ekteskapet, og han og kona glir fra hverandre. Gretta og Robert har også sine hemmeligheter og problemer, og alle i familien er gode til å holde på hemmeligheter. Med dette utgangspunktet skal familien forsøke å finne Robert.

Det er først etter Gretta kommer med noen avsløringerer at familien kan begynne å nøste i trådene og finne ut hva som har skjedd og hvorfor. Synsvinkelen i boka skifter stadig mellom de forskjellige familiemedlemmene, noe som gir boka en god dynamikk. Vi får alles bakgrunnshistorie, og dette er en vel så viktig del av boka som det er å finne ut av hva som har skjedd med Robert. Boka er veldig godt skrevet og spenningen bygger seg opp sakte, det er et fint og bedagelig tempo gjennom boka. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde fått svar på akkurat nok av det jeg lurte på, samtidig som jeg satt igjen med noen spørsmål som gjorde at boka ble hos meg en liten stund etter at jeg var ferdig med å lese. 

Lyden av asfalt av Yngve Kveine

Yngve Kveine er debutant og har skrevet en forrykende roman om å vokse opp i Groruddalen. Lyden av asfalt er en musikalsk dannelsesroman om en gjeng gutter som vokser opp på Linderud i Oslo på 80- og 90-tallet. Den fikk meg til å minnes opplevelsen av å lese Beatles for første gang.

Jeg-personen vokser opp i blokk og sovner til lyden av dekk over asfalten.  Foreldrene skiller seg, og mora flytter til andre sida av Trondheimsveien. Det er mobbing og rivalisering med andre gutter, problemer med lærere og skolen. Vennskapet og samholdet guttene imellom, gjennom barndom, ungdom og starten på voksenlivet er skildret i et røft østkantspråk, men med mye humor, varme og kjærlighet. Gutta digger Jokke & Valentinerne og har alle sine referanser i Jokkes tekster. Kapitlene har navn etter sangtitlene: Tida er inne, Verdiløse menn, Tomgang osv. Gutta sjøl har kallenavn som Snikern, Hevneren, Slegga og Slaktern, og kjellerstua der de pleier å møtes, kaller de Penthousen. Etter militæret blir også Kongen av Tønsberg en av gjengen.

De har stolthet - og lengsler og drømmer som bare venter på å få utløp når de endelig når det forjettede land – voksenlivet. Men ikke alle drømmer er like oppnåelige. Damer er for eksempel umulig å forstå seg på, og nederlagene står formelig i kø. Men gutta gir ikke opp, hver helg er det ut på byen og nye fyllekuler.

Hovedpersonen drømmer om å bli forfatter, men slites mellom ønsket om å bryte ut og gjøre egne ting og tryggheten i å bare følge med strømmen. Han sliter med å få en retning på livet sitt og komme seg videre, realisere drømmer og bli voksen.

 

Sub rosa av Demian Vitanza

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Demian Vitanza er en lovende ung, norsk forfatter. Etter debuten med Urak ga han ut det kritikerroste teaterstykket Londinium, og kommer nå med roman nummer to. Sub Rosa er en kunstnerisk prestasjon bygget på litterære virkemidler. Med sin rosa tittel og mørkebrune filt, skiller den seg ut blant kulturfondbøkene fra perm til innhold.

Språket er lettfattelig, men klangfullt og godt komponert. For å få fullt utbytte av romanen må man likevel ha glede av å tygge på teksten, siden de to delene på hundre sider bør utforskes parallelt. Tematisk sett fremstår Sub rosa som en skildring av verden mellom bevissthetsnivåer, mellom drøm og virkelighet, der søken etter ærlighet i det ubevisste blir fluktruten.

Romanen deles i to på midten. Tittelsiden «Byen» tar oss med inn i et personalt perspektiv. Den handler på overflaten om en ung mann som er løslatt etter å ha drept sin mor under promillekjøring. Fortellingen er lagt som et enkelt forløp over flere meningsbærende lag. Dette gjør det mulig å lese boken på flere måter. Gjennom speilinger og metaforer borrer han i menneskesinnet, men forfatterens sans for detaljer gjør også overflaten engasjerende. Gang på gang evner han å løfte hverdagslige øyeblikk opp fra arket. Til tider holder han dem frem som groteske objekt, andre ganger blir de en linse mot et sårbart indre.

«Etter å ha lukket datamaskinen og slikket spermen fra hånda mi stirrer jeg som vanlig bort på bjørkebladene utenfor vinduet. De har allerede begynt å bli gule, som ubetalte regninger: de ligger i en bunke på kommoden i gangen og minner om høst.
Morgener: Jeg hører naboene som dusjer, spiser frokost, går ut av dørene sine. Nesten alltid de samme lydene, samme tid, de er klokker bak veggene. De går for å bytte arbeidskraften sin mot pusten de fyller lungene med.
Jeg holder pusten. Drar på meg buksene.» (Vitanza, 2014, Byen s. 7)

Fra å sammenligne bladene med ubetalte regninger, beveger han seg brått over til regningene som et bilde på høst. Denne formen for bevegelse betegner også forholdet mellom bokens to halvdeler.
«Skogen» åpner med en scene fra et maleri i første del. Historien fortelles fra et andrepersons personalt perspektiv. Hovedpersonen «du», er kledd i en skjorte som minner om morens bluse. Han leter etter veien tilbake til byen og finner en hytte bebodd av en eldre dame. Samspillet mellom de to utvikler alt seg til et marerittaktig stillestående sprang. Skogen blir dermed et stort speilingslandskap hvor virkelighetens grenser tøyes. Det er lett å trekke paralleller til Prosessen av Franz Kafka.


«Under rosene ligger de døde. Og dypere ned er det bare jord og blindhet: der alt liv kommer fra og ender opp.» (Vitanza, 2014, Byen s. 42)

Omtalen er skrevet av Anders Grønning, praksisstudent.

Min tid kommer av Nina Vogt-Østli

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Hans Petter er skolens hakkekylling. Han er blitt mobbet gjennom hele skoletida, og heller ikke siste året på ungdomsskolen går han fri.

Boka inneholder nådeløse skildringer av de mest utspekulerte påfunn fra skolens verste bølle og plageånd: Andreas og gjengen hans. De ser ut til å drives av regelrett systematisk ondskap. Ondskap er på flere nivå et sentralt tema i boka.

Hans Petter har ikke mye tiltro til sine medelever eller til tafatte lærere og maktesløse foreldre. Han tilbringer mye tid alene, ofte på nettet. En dag blir han kontaktet på chat av ei jente som kaller seg Fera og vet urovekkende mye om han. Hun påstår at hun lever i framtida, i år 367 etter noe hun kaller Katastrofen, og sier at hun har funnet Hans Petter på en liste med navn, der Andreas også står oppført.

Hans Petter  er overbevist om at det er Andreas selv som står bak henvendelsen og prøver å lure ham til å utlevere seg. Han utviser i grunnen bemerkelsesverdig nettvett i starten på bekjentskapet med Fera. Etter hvert blir han imidlertid sjarmert av og nysgjerrig på denne merkelige chatte-venninnen. Det er ikke dagligdags at noen vil bli venn med akkurat han.

Fera forteller de villeste historier om tiden og samfunnet hun lever i. Hun prøver også å advare Hans Petter når det gjelder den kommende katastrofen. Ondskapen kan skjule seg der man minst aner det…

Dette er en spennende bok, med en litt brå og uavklart slutt. Men den setter tanker og følelser i sving.

Jorden sett fra himmelen av Solveig Moen Rusten

Bildet er hentet fra kurerforlag.no

I Jorden sett fra himmelen møter vi Thomas, en aldrende forfatter som har bestemt seg for å skrive en roman om sitt eget liv. Han vokste opp på Namnå, rett nord for Kongsvinger. Her bodde han sammen med en mor som legger kort for alle i bygda og ser inn i fremtiden deres, og en far som stort sett driver med sitt. I det lyseblå nabohuset bort Helga Åsgård med mann og to barn. Thomas og Helga har et forhold som de tror er godt skjult, men hun blir banket av mannen sin med jevne mellomrom. En kveld brenner det lyseblå huset.

Som student møter Thomas Ingeborg og gifter seg med henne. De får en datter, Siri. Som voksen får Siri datteren Mathilde. Når vi møter Thomas bor han alene i Oslo ved St.Olavs plass. Han er skilt fra Ingeborg etter en opprivende episode og har sjeldent kontakt med datteren. Han beveger seg stort sett mellom hjemmet, caféen Tekehtopa og forlagskontoret ved Sehesteds plass. Dagene tilbringer han på caféen hvor han jobber med idéfasen til boken sin. En dag kommer det en eldre kvinne inn på caféen. Thomas skjønner at det er Ingeborg som sitter og følger med på ham. Etter flere dager kommer de i snakk, og hun er ikke overvettig begeistret for at han skriver selvbiografisk. I løpet av samtalen dem imellom viser det seg at de begge to har skjeletter i skapet, noe som førte til at de gikk ifra hverandre for to år siden.

Da jeg hadde lest halve boken tenkte jeg å gi den etiketten "kjedelig bok", men så tok det jo helt av! Dette er en ulv i fåreklær som i begynnelsen virker stillestående og at historien aldri kommer i gang. Det stemmer ikke.

Jorden sett fra himmelen er en historie som beveget meg (bare jeg kom halvveis i boken), og som med sine 155 sider går raskt å lese på omtrentlig to timer. Historien fortelles gjennom Thomas i nåtid som over 13 dager vekselsvis ser tilbake til tiden rett før nabohuset i Namnå brant, samtidig som han konfronteres med nær fortid.

Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg har hørt Bernhard Hvals forsnakkelser på lydbok. Bernhard Hval er det man kan kalle en pussig skrue. Selv kaller han seg kantete. Han har mengder med tics, hangups og tvangstanker og glir ikke helt inn i mengden.

Bernhard ble født i 1900 og vokser opp på beste vestkant på Besserud i Kristiania. Faren har en nålefabrikk og lenge går det veldig bra, før det plutselig ikke går bra i det hele tatt. Moren ansetter og avskjediger hushjelper veldig hyppig, og ryktene går på Besserud. Berhard skjønner etterhvert at moren har et spesielt forhold til mange av hushjelpene. Skolegangen er ikke enkel for Bernhard, han passer ikke inn og både elever og lærere syns han er rar. Men han er flink og gjør det godt på skolen. Etter endt skolegang begynner Berhard å studere medisin og han blir kjent med Sigrid som han blir forlovet og senere gift med. Han blir også kjent med doktor Lund og hans kone som tar seg litt av Berhard. 

Men den viktigste personen i Berhards liv er Notto Fipp. Berhard møter Notto Fipp når Notto gjør det han liker best, han går. Notto går og går og tilbakelegger lange strekninger og er som Bernhard kantete. Bernhard er facinert av Notto, på grensen til besatt. De utvikler et slags vennskap og Bernhard er Nottos lege og trener og skaffer oppmerksomhet rundt Nottos kappgang.

Boken veklser mellom fortid og nåtid, hvor Bernhard er en gammel mann. Handlingen hopper litt hit og dit, men det går greit å følge med. Boken er godt skrevet og jeg ble både provosert og facinert. Jeg likte veldig godt skildringene av Bernhard og familien hans, det syns jeg er det beste i boka. Det som handlet om Bernhard og Notto syns jeg blir vel merkverdig, og noen av skildringene fra Bernhards karriere som lege blir vel detaljerte for meg. Men alt i alt en lesverdig bok.

I skyggen av store trær av Kristine Storli Henningsen

I denne romanen møter vi to unge voksne hovedpersoner, som føler at livet er i ferd med å gå fra dem.

Regine ser at folk rundt henne etablerer seg med barn og hus og hjem. Hun konstaterer at hun får mindre og mindre til felles med sine gamle venninner, der hun "pusler" omkring som blomsterdekoratør i en nedleggingstruet blomsterbutikk og venter på at Den Rette skal dukke opp. Nå er hun til alt overmål blitt gravid med sin eldre, gifte elsker, som hun egentlig innser at aldri hadde tenkt å forlate sin kone for Regines skyld. Hun er 34 og ”allerede på overtid” (s.14). Elskeren forlanger at hun skal ta abort, men Regine er ikke så sikker på det.

Bildet er hentet fra gyldendal.no

Karl Henrik er også i 30-årene og jobber i et lite produksjonsselskap som produserer en populær TV-serie, der han skriver alle dialogene mens kollegaen tar æren for suksessen og reiser rundt på møter hos TV-selskapene og mingler med kundene. Karl Henrik har i alle år bodd sammen med sin mor, en svært krevende og dominerende kvinne, som gjør sitt beste for å manipulere sønnen dit hun vil ha ham.

Ved en tilfeldighet møtes disse to på sykehuset, der Karl Henrik besøker moren, som er døende av kreft, og Regine har vært til ultralyd og fått kniven på strupen mht å bestemme seg for om hun skal beholde barnet.

Boka er full av pussige episoder, originale replikker og uventede omskiftinger. Det er en romantisk og morsom feel-good-roman med et underliggende alvor. Skildringen av hvordan hovedpersonene nærmer seg hverandre med forsiktighet, nysgjerrighet og sterk skepsis, er underholdende og sår. Begge har mye å tape, samtidig som den biologiske klokka tikker ubønnhørlig og tilsier at her må det snart handles før det plutselig er for seint.

Men er det mulig at det kan bli full klaff mellom en blomsterdekoratør, som ikke har innfridd sin sterke mors forventninger om studier og karriere, og en tøffelhelt av en mammadalt, som bare har språket og replikkunsten sin å hjelpe seg med? Og hvordan skal de begynne å leve som selvstendige individer, skakkjørt som de er etter hittil å ha levd fullstendig i skyggen av sine dominerende foreldre?

Dette er forfatterens debutroman. Den kan minne litt om boka På høye hæler over Grønland av Siri Østli fra 2009.

Hånden som først holdt min av Maggie O'Farrell

Lexie Sinclair er i begynnelsen av tjueårene da livet hennes blir snudd på hodet av Innes Kent. Han er den karismatiske redaktøren i magasinet Elsewhere som Lexie følger etter til London. Snart dreier livet hennes rundt Innes og hans magasin Elsewhere og livet smiler. Men det er et skjær i sjøen, Innes grusomme kone som han ikke blir kvitt. Lexie og Innes lever allikevel som mann og kone, men plutselig blir Lexies liv snudd på hodet igjen. 

I nåtiden sliter Elina og Ted etter å ha fått sitt første barn. Kunsteren Elina strever med å tilpasse seg den nye hverdagen og Ted blir fjernere og fjernere og forsvinner inn i minner fra sin egen barndom som han ikke får til å stemme. Jeg syns denne delen av boka var spesielt god, jeg følte virkelig med Elina og Ted. 

Disse to fortellingene knyttes etterhvert sammen og det er en trist og vakker historie som jeg anbefaler på det varmeste!

Foto: Helena

Det fine som flyter forbi av Ida Løkås

Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Debutanten Ida Løkås vant Schibstedts manuskonkurranse med denne boka og har fått mye positiv omtale.

Historien er egentlig på mange måter trist. Men den er fortalt på en vakker måte, og miljøet og personene framstår som ekte. Det er også mange glimt av medmenneskelighet og varme.

Det handler om oppvekst under vanskelige kår i våre dagers London. Hovedpersonen er en 14 år gammel gutt, Jamie, som bor i slumområdet Little Venice, på feil side av elva. Han bor sammen med moren og hennes stadig skiftende kjærester, som flytter inn og ut. Det er en del vold i hjemmet – ikke alle kjærestene er helt gode. Men forholdet mellom Jamie og mora er varmt og nært, og de har sterk omsorg for hverandre. Jamie er nok mer voksen enn hans fysiske alder skulle tilsi. Han er glad i å tegne og har skisseblokk med seg når han er ute. Ellers henger han med kompisene og tenker at lite og ingenting skjer i nabolaget der han bor. Men det gjør det.

Den litt tuslete naboen Mr. Allen med ”pedobrillene” dukker opp, ”[…] en litt halvgammel fyr som ingen kjenner, men som alle baksnakker” (s.6) Kompisene mobber Mr. Allen, men Jamie tar sjansen på å bli kjent med han, og det viser seg at han driver med fotografering og har sans for kunst og detaljene i omgivelsene, akkurat som Jamie. Måten forfatteren skildrer disse møtene på, gjør at leseren lenge stusser på om det faktisk hefter noe suspekt ved Mr. Allen, i og med pedo-ryktene og fotograferingen. Fin beskrivelse av hvordan ondsinnede rykter ødelegger.

Jamie blir også kjent med den 19 år gamle Ariel, som bor i kjelleren. Han lyver på alderen og opplever en romanse med henne. Forfatterens beskrivelser av Jamies følelser og erotiske erfaringer framstår også veldig troverdig og ekte.

Ellers hører vi om gjenger, festing og slåssing, småkriminalitet og vold. Heldigvis viser Jamie selv modenhet og personlig styrke og tar et voksent valg mot slutten av boka. Dermed framstår han som en helstøpt person, som det er håp for til tross for den triste tilværelsen han sliter med i oppveksten.

Tom Egeland anmeldte boka i VG og kalte den ”en perle av en debutroman”. Han mente at bokas styrke først og fremst ligger i språket. Sjekk bare den poetiske tittelen... Forfatteren har en tone som kler temaet.