Yngve Kveine er debutant og har skrevet en forrykende roman om å vokse opp i Groruddalen. Lyden av asfalt er en musikalsk dannelsesroman om en gjeng gutter som vokser opp på Linderud i Oslo på 80- og 90-tallet. Den fikk meg til å minnes opplevelsen av å lese Beatles for første gang.
Jeg-personen vokser opp i blokk og sovner til lyden av dekk over asfalten. Foreldrene skiller seg, og mora flytter til andre sida av Trondheimsveien. Det er mobbing og rivalisering med andre gutter, problemer med lærere og skolen. Vennskapet og samholdet guttene imellom, gjennom barndom, ungdom og starten på voksenlivet er skildret i et røft østkantspråk, men med mye humor, varme og kjærlighet. Gutta digger Jokke & Valentinerne og har alle sine referanser i Jokkes tekster. Kapitlene har navn etter sangtitlene: Tida er inne, Verdiløse menn, Tomgang osv. Gutta sjøl har kallenavn som Snikern, Hevneren, Slegga og Slaktern, og kjellerstua der de pleier å møtes, kaller de Penthousen. Etter militæret blir også Kongen av Tønsberg en av gjengen.
De har stolthet - og lengsler og drømmer som bare venter på
å få utløp når de endelig når det forjettede land – voksenlivet. Men ikke alle
drømmer er like oppnåelige. Damer er for eksempel umulig å forstå seg på, og
nederlagene står formelig i kø. Men gutta gir ikke opp, hver helg er det ut på byen og nye fyllekuler.
Hovedpersonen drømmer om å bli forfatter, men slites mellom
ønsket om å bryte ut og gjøre egne ting og tryggheten i å bare følge med
strømmen. Han sliter med å få en retning på livet sitt og komme seg videre, realisere
drømmer og bli voksen. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar