Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Jeg er forelska i denne boka. Egentlig vil jeg helst klappe litt på den og legge den under puta, men ettersom jeg leste den som ebok går jo ikke det.
Tvillingene Noah og Jude forteller hver sin historie i denne boka. Noahs historie går fra de er 13 til 14 år, og Judes historie går fra de er 15 til 16 år. De kommer fra en lykkelig familie, og begge forguder moren sin, som er kunsthistoriker og oppfordrer barna til å være kreative. Faren er mer i bakgrunnen. Noah maler bilder, både i hodet og på papir, og Jude syr og lager skulpturer. Begge vil inn på kunstskolen i byen. Fram mot søknadsfristen skjer det flere ting med både Noah og Jude. Noah forelsker seg i nabogutten Brian, og følelsene gjengjeldes, men begge har problemer med å innrømme for seg selv at de er homofile. Jude debuterer seksuelt (og angrer), og føler at hun og moren sklir fra hverandre. Moren, på sin side, har et forhold til en annen mann, og har bestemt seg for å avslutte forholdet til barnas far.
Når Jude fortsetter på historien to år senere har moren dødd i en bilulykke. Bare Jude har kommet inn på kunstskolen, men hun klarer ikke å henge med i undervisningen. Noah fortrenger at han er homofil og har fått seg jentekjæreste. Jude bestemmer seg for å gjøre en siste innsats på kunstskolen, hun har bestemt seg for å lage en skulptur i stein og starter i praksis hos en berømt, men tilbaketrukket billedhugger.
Dette er en sånn bok som til tross for å være ganske lang er altfor kort. Språket er en slags vulkan, ordene fosser ut av begge fortellerne, og det er sårt, hysterisk morsomt, trist, fint, rart og tankevekkende. Jeg likte denne skikkelig, skikkelig godt, den er lettlest, velskrevet og rører ved hele følelsesspekteret. Perfekt til dem som har lest alt av John Green og vil ha en ny favorittbok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar