Venuspassasjen av Merete Junker

                                                           
                                                                Hentet fra www.gyldendal.no

Utpå våren finner plutselig 13 år gamle Stian et lik i sjøen ved småbruket der han bor. Det kan se ut som personen har vært død i 3-4 år. Det at det ikke er meldt noen personer savnet i nærheten av den lille bygda gjør at det er vanskelig å identifisere liket. Plutselig kommer politietterforsker Morgan på at Gunnar Eie, en journalist og oldefaren til Stian med kone og tre barn, forsvant uten et spor i 1968 og ble erklært død et år senere.

Det som driver boken frem er nettopp spørsmålet om hva som skjedde med Gunnar Eie den gangen i 1968. Hvorfor dro han plutselig fra kone og tre døtre, for å bli funnet død igjen i samme bygda flere tiår senere? Hvilken grunn har noen til å forlate alt, uten å etterlate seg et eneste spor til sin kone og sine tre små barn? Til slutt blir det Stian som må ut i verden og nøste opp mysteriet, men i sin jakt på svar kommer Stian nærmere sannheten enn hva godt er. En sannhet som gjør alle til fiender. Også hans egen familie...

Dette er en veldig original krimbok, med alt som hører med. Et mord, et mysterium, en barndomskjæreste og en politietterforsker. (Utrolig nok drikker han ikke) Det veksles mellom nåtid og forsvinningstid på en fin måte, slik at det ikke blir forvirrende for leseren å forstå hvor vi befinner oss. Jeg synes boken hadde en litt tam start, men tok seg opp etterhvert, selv om den for meg aldri nådde helt opp til den spenningstoppen jeg så for meg. Men liker du krim, kan det godt hende du liker denne.