Monster av Walter Dean Myers

Hentet fra: www.harpercollins.com

Monster er en grafisk tegneserie i svart-hvitt om en gutt på 16 år som skal i retten for innbrudd i et apotek og tilsynelatende skal ha drept den eldre mannen som jobbet der. Under ranet ble det stjålet fem kartonger sigaretter og noen hundre dollar. Det skal ha vært fire mennesker involvert i ranet og vi møter alle sammen i rettsaken, men hovedsakelig som vitner. Det er Steve Harmon som er hovedsiktet, selv om flere av de andre også var med på ranet, er det han som får skylden for alt i rettsalen.

Vi får se flere synsvinkler, noe som skaper variasjon i historien. Vi får f.eks. et innblikk i at skribenten i rettsaken ønsker at den skal vare så lenge som mulig siden hun trenger pengene. Noe som viser at de fleste tenker på seg selv og ser på Steve som er siktet som en ubetydelig morder uten å ha noe bakhistorie på hva som har skjedd. Historien veksler mellom rettsaken og fortiden til Steve når han tenker tilbake på barndommen sin og på hva som har skjedd under ranet. Gjennom nesten hele boken er både vi og Steve selv usikre på om han har faktisk har begått drapet eller ikke. 

Noe av det som er mest interessant er alle de fordømmende menneskene vi møte i tegneserien, som bare antar at Steve er et monster som fortjener å sitte resten av livet i fengsel. Det er ingen som tar hensyn til feil at han er en gutt på 16 år og kan ha en forhistorie som kan ha gjort at han har begått feil, eller blitt desperat nok til å begå handlinger han vanligvis ikke ville gjort. De tar automatisk et standpunkt i at han er en kaldblodig morder. Tegneserien viser rettsystemet fra synsvinkelen til en som er dømt og viser at det kan ligge mer bak et "monster" enn det som kommer til syne på overflaten.

Lighter than my shadow av Katie Green

Det var Ingrid som tipsa meg om denne tegneserien. Tykkelsen er en motvekt til temaet, som er spiseforstyrrelser. 

Katie er ei vanlig jente, har vanlige venner, gjør vanlige ting. Hun drømmer seg ofte bort og tegner, tegner og tegner. Også glemmer hun å spise. Eller syns det er unødvendig å spise. For da får man jo ikke tid til alt man vil gjøre, liksom. Katie blir etter hvert kroppsfiksert og treningsfiksert. Hun får dårlig samvittighet for alt hun spiser, gjemmer mat og kaster mat. Foreldrene blir bekymret. Hun havner på sykehus, og kommer så til en psykolog som skal hjelpe henne med å få bukt med spiseforstyrrelsen. Katie føler hun får lite ut av samtalene, og begynner i stedet å gå til en healer. Hun utvikler et tett vennskap til healeren og familien hans, og blir etter hvert så frisk at hun kan begynne på skolen igjen, ta avgangseksamen og begynne å studere. Men er spiseforstyrrelsen egentlig borte?

Jeg har sagt det før, og sier det igjen, tegneseriesjangeren er helt overlegen når det kommer til å skildre tanker og følelser. På grunn av den derre opphavsretten og sånn kan jeg bare fortelle, og ikke vise, hvor fantastiske tegningene er og hvor godt de illustrerer sykdommen, men jeg håper mange vil lese denne. En skikkelig tegneserieperle om et vanskelig tema.

Blankets av Craig Thompson

                                                  Bildet er henta fra www.topshelfcomix.com

Jeg fikk anbefalt denne boka for seks år siden. Nå har jeg lest den. Her går det unna, si. Men altså. Blankets er nok den boka i graphic memoir-sjangeren som etter hva jeg kan skjønne har høsta mest jubel. Og ikke uten grunn. Du veit når man blir myk i hjertet og man tenker, ja, sånn er det, akkurat sånn har jeg også følt det? Dette er en sånn bok. 

Boka handler om Craig, som vokser opp i en kristen familie. Han blir mobba på skolen. Lillebroren blir mobba på skolen. Men det som er enda verre, er at de blir mobba innad i menigheten også. De er fattige, ikke kule nok, de har ikke råd til dyrt sportsutstyr og kule klær. De er utafor. Sammen har Craig og broren et spesielt bånd, selv om de på mange måter også er distansert fra hverandre. Begge drømmer seg bort ved å tegne. Etter hvert som Craig blir eldre lærer han seg å takle det å være annerledes. Han sniker seg unna, blir usynlig. Mesteparten av handlingen er satt i grønsjens glansdager, og på church camp finner Craig en gjeng outsidere som han henger litt med. Men han føler seg litt outsider der også. Helt til han møter Raina. Vakre Raina, som har lett for å prate med andre, lett for å få venner, men som også liker best å være for seg selv. Hun og Craig er som skapt for hverandre. De blir kjærester, og de kommende månedene sender de brev og tegninger til hverandre, ringer og lengter. Craig får omsider overtalt foreldrene sine til å reise på besøk til Raina, og blir tatt godt i mot av familien hennes. Men hva når de to ukene er over? Vil ungdomsforelskelsen vare?

Foruten å være en bok som beskriver den første kjærlighten helt perfekt, er det også en bok som tar for seg tro, og oppgjør med tro. På en måte har den samme tematikk som A matter of life, som jeg har skrevet om før, men her møter vi en gutt som sliter mye mer med å godta det å tvile. Det er mye synd, mye dårlig samvittighet og lite forståelse for andre valg her.

Etter å ha lest denne boka begynner jeg å lure litt på hvorfor ikke flere biografier skrives i tegneserieform. Så mange muligheter! Og så mye bedre disse utrolige tegningene beskriver følelser enn det bare ord kan gjøre. Boka er på 582 sider. Jeg leste den på en dag. Og jeg elsker den. Vil trykke den inntil meg, eller kanskje legge den under puta. Men jeg setter den på skranken i stedet og sprer det glade (og litt triste) budskap.

I dag er den siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust

                                                    Bildet er henta fra www.bokelskere.no

Det er 1984. Pønkeren Ulli og den nyfomane venninna Edi kjeder seg i Wien og vil vekk derfra. Til havet! Til sola! Sammen bestemmer deg seg for å snike seg gjennom skogen og unngå grensevaktene i Italia ettersom de har verken pass eller penger. Som sagt så gjort. Etter en del haiking, store mengder brennesle og skog kommer de fram. Og så er de klare for å leve livet i Italia. Men det blir ikke helt som de hadde tenkt seg. Det viser seg at mennene i Italia har null respekt for kvinner, og alt har sin pris. Edi spriker villig med beina, men Ulli er ikke så interessert i å ha sex med hvem som helst. Hun erfarer fort ulempen med å ikke ha penger; alle tjenester, alle tilbud om middager og overnatting ender opp med å koste henne dyrt.

Eventyret blir etter hvert til et mareritt. Edi er ekstremt selvsentrert og manipulerende, og lurer Ulli opp i situasjoner hun ikke ønsker å være i. Prostitusjon, herion og mafia er stikkord her, og Ulli føler seg ikke trygg noe sted. 

Dette høres kanskje ikke helt lystig ut, og det er det heller ikke. Boka er selvbiografisk, og forfatteren har ikke gjort noe forsøk på å skjule fortida si, alle pinligheter og kjipe situasjoner er tatt med, selv om det nødvendigvis ikke setter henne i spesielt godt lys. Jeg liker Ulli til tross for at hun ikke alltid tar de smarteste valgene. Hun har bein i nesa og klarer å snakke for seg. Hun har også en god porsjon svart humor og masse selvironi, noe som gjør denne historien langt mindre deprimerende enn den kunne blitt. Dette er en av de bedre selvbiografiske tegneseriene jeg har lest, og er helt på høyde med andre kritikkerroste bøker i denne sjangeren.

Husfred : en tragikomisk familiehistorie av Alison Bechdel

                                                   Bildet er henta fra www.bokelskere.no 

Jeg er som det kanskje fremgår av blogginnleggene på "graphic memoir"-kjøret om dagen. Dette var en av de titlene som var langt oppe på Goodreads sin liste over tegneseriebiografier, og da måtte jeg jo lese den. 

Først og fremst syns jeg ikke dette er en tragikomisk historie så mye som det er en tragisk historie. Vi følger Alison gjennom oppveksten. Familien på fem bor i et gammelt viktoriansk hus som faren bruker all sin ledige tid på å pusse opp slik at det blir tilnærmet sin opprinnelige stand både innvendig og utvendig. Alison og brødrene føler at de lever i et museum og blir fort lei krimskrams, tunge gardiner og vakre utskjæringer. Faren er ingen god far, han overser barna, fiker til dem i blant og klarer ikke å engasjere seg i livene deres. Moren er svært fraværende, både fordi hun jobber mye  og fordi hun trekker seg inn i seg selv når hun er hjemme. Faren dør uventet når Alison har begynt på college, og hun begynner å nøste opp i løse tråder i farens liv. 

Dette er en bok som egentlig passer best både for den avanserte leseren og for den avanserte tegneserieleseren. Vanligvis elsker jeg bøker som refererer til annen litteratur, men her faller jeg av lasset. Boka er full av referanser til bøker jeg stort sett ikke har lest, og således mister man en del av essensen. Videre er det i grunnen lite snakkebobler og mange paneler med utgreiende tekst, noe som gjør at man ikke uten videre kan gi denne til noen som er ute etter noe lettlest i tegneserieform. 

Jeg kan se hvorfor boka har fått mye og for det meste god omtale. Men om den favner spesielt bredt er jeg usikker på.

Blå er den varmeste fargen av Julie Maroh

                                                         Bildet er henta fra www.minuskel.no

Clémentine er en ganske vanlig jente. Hun er arbeidssom på skolen og henger med vennene sine på fritiden. Hun blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen, og livet er tilsynelatende rosenrødt. Men hun klarer liksom ikke å være superforelska i kjæresten, og hun klarer heller ikke tanken på å ha sex med han. Hun avslutter forholdet. Så en dag får hun øye på ei jente med blått hår. Hva er det med denne jenta som er så tiltrekkende? En periode senere blir Clémentine med kompisen sin på bar for homofile og lesbiske, og der møter hun jenta med det blå håret igjen. Emma med det blå håret og Clémentine innleder et forhold. Dette er starten på det som etter hvert skal bli en svært stor forandring i Clémentines liv.

Dette er en fortelling om å bli voksen, om forelskelse og om å godta legningen sin. Dette er en tegneserie med spesielt fine tegninger, og tegningene beskriver Clémentines frustrasjon, og etter hvert deseperasjon, svært godt. Boka er vakker, men også veldig, veldig trist.

Twilight the graphic novel vol.1 av Stephenie Meyer (ill. Young Kim)

Dette er en adaptasjon av Twilight av Stephenie Meyer. Volum 1 dekker første halvdel av romanen.

Når Bella flytter til Forks, en by i Washington hvor det alltid regner, er det kanskje det mest kjedelige hun har gjort i sitt liv. Men så møter hun den mystiske og utenomjordiske Edward Cullen, en vampyr, og livet til Bella blir snudd opp ned. Hun blir hodestups forelsket, men det er en farlig kjærlighet. Her blir det både dirrende erotisk spenning og snikende uhygge.

Den tegnede romanen har med seg mye av den ytre historien fra romanen, men det er mye indre handling som ikke kommer frem. Tegningene mangler en del uttrykk og gir ikke karakterene den personligheten de fortjener.

At den tegnede romanen kommer ut fem år etter romanen og to år etter filmen gjør sitt til at det mest sannsynlig hentes mer inspirasjon fra filmen enn fra romanen. Det er tydelig lagt mye arbeid i utgivelsen, og det er planlagt å gi ut tegnede romaner for alle fire bøkene i serien, to bøker per roman. Men det er et langtidsprosjekt. New moon bok 2 er plaglagt utgitt i juli 2014, åtte år etter utgivelsen av romanen.

For min del blir dette gammelt nytt, og den største begeistringen over glitrende vampyrer har lagt seg for et par år siden. Men som en oppfriskning er det helt greit.

Calling Dr. Laura av Nicole J. Georges

                                                    Bildet er henta fra forfatterens nettside.

Jeg valgte denne ut på grunn av omslaget (høne, gammeldags tapet, indie/emo-jente og blomstrete telefon? Ja takk!), og ble forelska i historien med en gang. 

Dette er en selvbiografisk tegneserieroman som foruten å være eksepsjonelt bra tegnet, er fortalt med en vemodig, usikker men allikevel bevisst stemme. Nicole har vokst opp sammen med moren og hennes mange ektemenn/kjærester. Faren kjenner hun ikke, han døde da hun var liten. Eller? Når Nicole er 23 får hun vite av en spådame at faren fortsatt er i live. Kan moren ha løyet om faren? Ja, det kan hun faktisk. Her møter vi en mor som nesten utelukkende er opptatt av sitt eget ve og vel, hun er manipulerende og eiesyk og etter min mening ikke egnet til å være mor i det hele tatt. Nicole har to eldre søstre (som har en annen far), og da den ene søsteren fortalte moren at hun var lesbisk brøt moren all kontakt med henne. Nicole er også lesbisk, men velger å unnlate å fortelle moren det. Her er det duket for en familiehistorie med løse tråder, konfrontasjoner (eller mangel på dem), løgner og hemmeligheter. 

Boka er som sagt vakkert illustrert, hver rute er et eget lite kunstverk. Tilbakeblikkene til Nicoles barndom er tegnet med en søt og barnslig strek og står i sterk kontrast til de mer detaljerte og stilfulle tegningene fra hennes voksne liv. 

Dette er en ny favoritt i tegneseriesjangeren, jeg har ikke vært så entusiastisk over en tegneserie siden jeg leste Ghost World i min ungdom. Hurra for denne tegneserien og hurra for Nicole J. Georges. Jeg håper hun gir ut flere bøker veldig snart. Jeg er frelst.

The tale of one bad rat av Bryan Talbot

                                               Bildet er henta fra forfatterens nettside


The tale of one bad rat er den tegneserieromanen som er nest mest lånt ut på amerikanske bibliotek. Jeg skjønner hvorfor.

Helen har vokst opp i et hjem med en mor som ikke vil ha henne og en far som stadig begår overgrep mot henne. Etter ti år får hun nok, tar med seg rotta si og Beatrix Potter-bøkene sine og stikker hjemmefra. Livet som hjemløs i storbyen er tøft, kaldt og vått. Hun blir kjent med Ben, som tilbyr henne rom i et okkupert hus. Helen takker ja til å bo der, ettersom det tross alt er bedre enn å bo i en pappeske (bokstavelig talt), men år med overgrep og dysfunksjonelle forhold med andre mennesker gjør at hun syns det er vanskelig å stole på noen og stort sett trekker seg unna. Når en løskatt dreper rotta hennes pakker hun sakene og reiser videre. Hun haiker til landsbygda og kollapser utenfor en pub. Eierne av puben lar henne få husrom og etter hvert får hun også jobb på puben. Vennskapet med pubeierne og den befriende følelsen av å være ute av byen og langt borte fra foreldrene gjør at Helen begynner å forstå at hun må ta et oppgjør med fortida for å kunne komme seg videre. 

Dette er en utrolig sterk og vakker historie som utnytter tegneseriemediet til det fulle. Det sies jo at et bilde sier mer enn tusen ord, og det gjelder definitivt for denne boka. Tegningene er svært detaljerte og beskrivende og skildrer overgrep, ensomhet og usikkerhet på en helt annen måte enn det en romantekst ville kunne gjort. 

Boka kan trygt anbefales til de som vil å skrive om vanskelig oppvekst i fordypningsemnet, og til de som vil ha en god og rørende roman som tilfeldigvis har fantastiske tegninger.

Ankomsten av Shaun Tan

Ankomsten forteller historien om en far som emigrerer over det store havet fra et utarmet land til et land hvor han håper å finne et nytt håp. Tilbake sitter kone og datter og venter på at han skal etablere et liv for familien i det nye landet.

Det nye landet er svært forskjellig fra det han reiser fra. Han kan ikke språket og må tegne for å vise hva han spør om. Selv det visuelle uttrykket er annerledes enn det han kjenner fra før.

Han møter andre mennesker som har reist fra krig og slaveri. De hjelper hverandre og de forteller sin historie.

Ankomsten er historie med mye håp. Mannen reiser i håp om å finne et nytt liv som han kan dele med familien sin. Kulturmøtet han opplever kan sammenliknes med det immigrantene som kom til Ellis Island i New York opplevde.

Tegningene formidler historien på en vakker, surrealistisk og gammelmodig måte. Frykten i landet han reiser fra er tegnet som dragehaler, og vi skjønner gjennom historien at dette er en frykt som har traumatisert ham. En annen mann forteller om landet sitt som ble renset av kjemper. Tegningene er så uttrykksfulle at tekst ville være overflødig i denne historien.

Ankomsten har blant annet prisen for beste tegneserie under Angoulême-festivalen i 2008.

Drageløperen tegnet roman av Khaled Hosseini (ill. Fabio Celoni og Mirka Andolfo)

Dette er en adaptasjon av Drageløperen, en roman som brukes mye i engelskundervisningen på min skole.

Vi er i Afghanistan på 70-tallet og møter Amir og Hassan. På tross av at Amirs far er husets herre og Hassans far er tjeneren hans er guttene bestevenner. Under den årlige drageturneringen i Kabul blir Hassan utsatt for et tragisk overgrep og vennskapet mellom guttene blir ødelagt. Senere må Amir og faren flykte til USA under den sovjetiske invasjonen. I 2001 mottar Amir en telefonsamtale som fører til at han vender tilbake til landet han forlot, et land som nå er styrt av Taliban og ført langt tilbake i tid. Det er fortsatt mulig å gjøre godt igjen det som skjedde med Hassan.

Den tegnede romanen har med seg essensen i historien fra romanen. Allikevel er det fasetter som ikke kommer fram for leseren. Om de savnes er et spørsmål. Historien er skåret til benet og forteller hovedtrekkene fra romanen uten at den virker hverken forhastet eller fragmentarisk, enda den er svært komprimert (130 sider tegneserie mot 380 sider i romanen). Tegningene er uttrykksfulle og forteller mye handling uten ord. Tegneserien står både for seg selv og som et supplement. Det er Hosseinis italienske forlag som står bak produksjonen. 

Forfatteren har ikke hatt noe med utgivelsen å gjøre selv, men han skal ha uttrykket at han er fornøyd med resultatet. 

Jeg tenker dette kan brukes i fordypningsemnet i norsk om man vil se på adaptasjon fra roman til tegneserie og kanskje ta med filmen i tillegg.