Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

 
I boka møter vi et ungt og forelsket par som raskt bestemmer seg for å flytte sammen. Etter hvert som historien skrider frem og vi blir kjent med de to,  skjønner vi at det er noe som ikke stemmer med den unge mannen.

Bildet er hentet fra forlagets omtale av boken

Det han forteller stemmer ikke overens med det han gjør og sakte men sikkert skjønner også  hun at det må være noe galt. Etter et besøk hos foreldrene hans blir hun sikrere i sin sak og bestemmer seg for å nøste i hvorfor han oppfører seg merkelig. Så avdekkes en trist og gripende historie om en ung manns oppvekst og opplevelser. Jeg vil ikke røpe for mye, men det handler om omsorgssvikt, ansvarsfordeling, livsløgn og sorg. En bok som lar deg skjønne hvordan tilsynelatende små feilgrep kan få kjempestore og langvarige konsekvenser.

Dette er en av de romanen  jeg har lest som har rørt meg mest. Da jeg skulle fortelle rysjekollega Kristin om handlingen trillet tårene og det skjer ikke så ofte!
Løp og les!

Høyer, I. H. (2015). Unnskyld: Roman (2. utg.). Tiden.

- Anne Brit-

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

 

Bildet er hentet her

Denne nynorske romanen vant Brageprisen for 2019.
Louise kommer hjem for sommeren for å jobbe og ha ferie. Alt har blitt annerledes nå som Tormod, vennen hennes, er død. De andre vennene er ikke de samme, de føles fremmede og rare. Det samme gjør familien hennes.

Å lese denne romanen gir meg som voksen et sterkt innblikk i unges sterke og ekte følelser. Jeg rives med i den sterke sorgen, i ironien og spydighetene og i følelsen av å dø når du blir kysset av crushet ditt for første gang. Hovedinntrykk etter å ha lest romanen: sterke og ekte følelser formidlet med sårhet, humor og ironi. 

Draumar betyr ingenting viser stor innsikt i hvordan sorgen kan oppleves som ensom fordi livet for andre går videre - men for den som sørger, får alt en annen farge.

Etter min mening er Brageprisen vel fortjent for denne debutromanen.

-Kristin-

Sølvveien av Stina Jackson

 

"Hun var vakker, og det syntes han ikke bare fordi hun var datteren hans. Folk hadde alltid snudd seg etter Lina, allerede fra hun var ganske liten. Hun var et sånt barn som lokket fram smilet hos de mest livstrøtte mennesker." (Jackson, 2019, s. 11)
En desperat far, Lelle, leter etter sin datter som har forsvunnet. Vi er i Norrland i Sverige, en del av landet med mye skog og lite folk. Han bruker all sin tid på lete etter datteren, noe som har kostet han ekteskapet.
Samtidig flytter Leja med moren sin til bygda. Moren har møtt en fyr på nett, og nå flytter Meja og moren hodestups inn hos han. De har flyttet mye de to. Stadig nye menn å forholde seg til for Meja, stadig nye skolebytter.
I løpet av høsten så bindes Lelle og Meja sin skjebner sammen. En far med en sorg som gnager han istykker innenfra og en tenåringsdatter som i praksis har fungert som mor for sin egen mor.
Stina Jackson har skrevet en psykologisk spenningsroman med godt driv underveis og med en veldig spennende slutt. Jeg likte veldig godt forfatterens måte å skrive på. Hun kombinerer spenning med dybde og gjør det vakkert!
Anbefales sterkt (Jeg gleder meg til neste bok fra denne forfatteren)
-Kristin-
 Jackson, S. (2019). Sølvveien. Gyldendal.

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

Hvis du liker å lese om hvordan det er å være sytten år, gå på videregående og ta jobb på et sykehjem i sommerferien, slike hverdagslige vanlige ting i livet, men samtidig gå og bære på en sorg over å ha mistet kjæresten, kan denne boka ha mye å by på. Den er full av gode iakttagelser av hvordan en syttenåring opplever livet sitt i møte med gryende kjærlighet, vennskap og sorg.

Louise er en jente man blir glad i. Utgangspunktet for romanen er at Louise har flyttet hjemmefra til Ålesund for å gå på videregående. Hun vil bort fra bygda og alt det kjente fordi Tormod, bestevennen gjennom alle år og også kjæreste er død. Hun orker ikke å bli minnet på det hele tiden, og lukker sorgen inni seg. Så får hun beskjed fra moren om at også bestemoren er død, og at hun må komme hjem for å være med i begravelsen og hjelpe til rundt oppryddingen.

Hun drar hjem motvillig. Relasjoner er jo kompliserte, som vi vet. Og når Louise drar hjem til familien viser hun en klart uttalt og for henne berettiget frustrasjon over hvordan både mor, søster og venner kan oppføre seg. Søsteren bryr seg for mye, er opptatt av hus og interiør, den lille sønnen hennes har ingen oppdragelse. Moren er for ettergivende. Tidligere venner er opptatt av teite TV-serier og festing. Louise finner seg ikke til rette, og på toppen av det hele har søsteren hennes Isa skaffet sommerjobb til henne på sykehjemmet i ferien!

I dette hverdagslige familiedramaet er det to ting som er spesielt viktige for Louise og som hun vokser på. Det ene er forholdet til en ny venn William. Hun liker ham veldig godt, og de har en date som er veldig fint beskrevet og vi tenker at dette blir bra for Louise. Men så viser det seg at hun kanskje ikke er klar til å gå videre i et nytt forhold ennå.

Det andre er jobben på sykehjemmet. Hun får et spesielt forhold til Karen som er dement. Først vet hun ikke hvordan hun skal takle Karen som ringer til døde venner, vil stikke av hjem og som hun må hjelpe med alle basisting som toalettbesøk og mating. Men Louise er god på det, hun har hjertet på rette sted, og etter hvert merkes det at hun har stor sympati med Karen og både vil og kan hjelpe til på en konstruktiv måte.

Også den tidligere venninnen Linni viser seg å ha kvaliteter som hjelper Louise når det stormer som verst. Hun minner blant annet Louise på et nydelig dikt om å spille orgel som hun og Tormod presenterte på skolen sammen, og som Linni syns hun skal tenke på. Og det syns jeg også. Jeg håper virkelig at Louise får spille mye orgel!

Leve

å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det

Arne Ruset

Dette er ikke oss av Neda Alaei

I en leilighet i Herman Foss' gate i Oslo lager Sanna middag, vasker klær, vasker gulvet, setter på kaffe. Alt mens pappa sitter ved skrivepulten og stirrer ut i lufta eller ligger i senga med dyna over ansiktet. Det er ett år siden mamma døde, og sorgen og savnet etter henne er stort. Men Sanna er flink. Det er viktig å være flink så ingen ser hvor dårlig det egentlig går, viktig å late som alt er bra.

På skolen har bestevenninna Mie plutselig blitt bestevenninne med Mitra istedenfor, og Sanna føler seg oversett og barnslig. Så begynner Yousef i klassen. Han er ca den peneste i verden og sier han vil lære Sanna å ta bilder. Sanna har nemlig funnet et kamera i skapet til moren og vil gjerne ta opp morens fotointeresse, men sliter med å komme i gang. Sammen kjøper Sanna og Yousef et engangskamera og blir enige om å ta ett bilde hver til filmen er brukt opp.

Vennskapet mellom Yousef og Sanna får Mitra til å se svart, og hjemme blir pappa stadig dårligere. Den eneste som virkelig forstår Sanna er nabokatten Sven.

Ungdomslitteraturen har for lengst fått overdose av kule hipstere med Converse og smarte comebacks (John Green, I’m looking at you), og det er virkelig forfriskende med en roman fra Oslo med helt vanlige ungdommer. Dialogen mellom karakterene er naturlig, og selv om det nå begynner å bli veldig lenge siden jeg var ungdom kjenner jeg meg veldig igjen i mange av situasjonene som oppstår.

En annen styrke ved denne boka er hvordan forfatteren tar opp et alvorlig tema som omsorgssvikt uten at det blir for tungt. Det er ingen ungdommer som skal måtte være omsorgspersoner for omsorgspersonene sine, og de delene der Sanna prøver å kommunisere med faren uten å få noen respons er veldig triste (ja, jeg grein), men samtidig er det masse håp i Sanna. Og selv om det kjennes som å skyve alle unna er det eneste alternativet, finnes det heldigvis mennesker som er uenige i det og vil hjelpe.

Boka balanserer en vanskelig hjemmesituasjon med det å være ei helt vanlig jente som tenker på viktige ungdomsting som musikk, forelskelse, venninner (har jeg egentlig noen akkurat nå?) og hvilket potetgull det er innafor å ta med seg på fest, og jeg tror mange ungdommer (og voksne!) kan kjenne seg igjen i historien.

Neda Alaei er utdannet barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut, og disse erfaringene vises litt i historien uten at det blir for mye eller pekerfingeraktig. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren!

I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live av Tom Malmquist

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Tom og Karin skal snart få sitt første barn da Karin plutselig blir syk. Alt går så fort og før de vet ordet av det er Karin kjempesyk og babyen tas med keisersnitt. Tom står der med en for tidlig født baby og en dødssyk kone og vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg. Karin har vært syk før og har ønsket at det bare er Tom som skal være der for henne og snakke med legene. Dette skaper gnisninger mellom Tom og Karins foreldre i en fra før av vanskelig situasjon. Tom løper mellom Karin og babyen Livia som ikke kan være på samme sted og har ikke tid til å tenke på seg selv i det hele tatt. 

Og det går ikke bra. Karin dør og Tom sitter igjen alene med Livia og den store og altoppslukende sorgen. Men Tom er forfatter og han fortsetter å skrive. Han skriver i flere år på denne romanen. Fortellingen om Karin, Tom og Livia. Og om Toms pappa som også er syk. Pappaen som Tom har et komplisert forhold til.

Boken er ikke sentimental, men nær og direkte og presis i språket. Jeg ble så grepet av historien, og det er spennende selvom man vet hvordan det. Det er så vondt, men samtidig så fint skrevet og ingen sutrebok, alt er bare rett frem og hverdagslig. 

Varsjøen av Thomas Marco Blatt

Bildet er hentet fra www.kolonforlag.no

Morten er voksen og har full pakke med rekkehus, kone og barn. Men jobben gikk det ikke så bra med. Det går i grunnen ikke så bra med andre ting i livet heller. Spesielt ikke etter at han får en telefon fra barndomskompisen Tommy. Tommy vil snakke om det som skjedde ved Varsjøen for 20 år siden. Morten vet ikke helt hva han vil, og kona er lei av at han bare går hjemme og ikke viser tiltak til å få seg en jobb eller til å gjøre noe annet fornuftig. 

 

Morten henger seg opp i fortida og begynner å spekulere over hva som egentlig skjedde for 20 år siden da broren druknet. Var det noens feil eller var det bare en tragisk ulykke? Morten skjønner at han må snakke med Tommy og han vil snakke med han ansikt til ansikt. Dette fører Morten ut på en reise både nordover og bakover i minnene. 

 

Varsjøen er utrolig godt skrevet, en av de beste bøkene jeg har lest i 2016. Boka har et nydelig språk og en fengslende handling og anbefales på det varmeste. 

Vi er molekyler av Susin Nielsen

 Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Superintelligente Stewart og superpopulære Ashley har ingenting til felles, bortsett fra at foreldrene deres skal bli samboere. Stewart mistet moren sin for litt over et år siden, og han prøver fortsatt å komme seg over tapet av henne. Foreldrene til Ashley har nylig skilt lag fordi faren hennes er homofil, og Ashley syns dette er svært vanskelig. Stewart har til nå gått på skole for spesielt begavede elever, men har bestemt seg for å bytte skole til den samme skolen Ashley går på.

Det ligger jo litt i kortene at Stewart og Ashley ikke kommer til å gå så bra sammen, og Ashely gjør alt hun kan for å skjule for vennene sine at Stewart nå er stebroren hennes. Stewart på sin side vil veldig gjerne bli bedre kjent med Ashley, og via en kjekkas på fotballaget, som Ashley er interessert i, får de en litt bedre connection.

Ashley og Stewart "skriver" annethvert kapittel av boka. Dette er en lettlest og søt ungdomsbok om å tilpasse seg, om sorg og vennskap. Boka er nok skrevet for litt yngre lesere enn vgs-elever (Stewart og Ashley er henholdsvis 13 og 14), men jeg syns den passer fint for de som vil ha en lettlest og morsom ungdomsroman.

Redd barna av Tiril Broch Aakre

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Vårens snakkis på bokfronten var denne lille saken her, som foregår i en liten bygd, midt på vinteren.

Vi følger Tanja denne snøfylte natten, dagen og kvelden. Mannen Paul drar på jobbreise til Brüssel om morgenen, og Tanja har ansvar for å få barna Jorid og Tore på skolen i snøkaoset. I tillegg har hun i løpet av natta hatt kontakt med broren Michael, som egentlig er sitter i fengsel, men som på ett eller annet vis har klar å rømme og som nå gjerne vil komme på besøk. Hun unnlater å fortelle Paul om tekstmeldingene fra Michael.

I tillegg til at Tanja tvinges til å være til stede her og nå, finne ullsokker og cherrox og smøre matpakker og handle inn champagne til en jubileumsfest er hun også veldig til stede i sin egen sorg. En stund før historien utspiller seg har Tanja og Paul mistet datteren Ida.

I beskrivelsene av de hverdagslige tingene kan vi lese at det er mange ting som har blitt borte for Tanja etter tapet av datteren og at hun fungerer bare såvidt. Vi får også bruddstykker av oppveksten med broren, samt glimt av tvil om forholdet til Paul egentlig er så stødig som hun først gir uttrykk for. 

Det er noen forfattere som forteller veldig mye ved å si ganske lite, og Tiril Broch Aakre er en av dem. Dette er en lavmælt roman om sorg og om å fortsette å kare seg fast når livet er på det vanskeligste. 

The sky is everywhere av Jandy Nelson

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Lennie er sytten år. Storesøster Bailey har dødd for noen måneder siden, og Lennies verden er i tusen knas. Hun murer seg inne på det knall-oransje rommet hun delte med søstera, lar være å pakke bort tingene hennes og kler seg i Baileys klær. Bestemoren og onkelen (som jentene bor hos) er bekymret for Lennie, men prøver samtidig å hanskes med sin egen sorg.

Bailey har vært Lennies alt, og det er umulig for Lennie å forestille seg et liv uten henne. Hun prøver å begynne på skolen igjen, og prøver å ignorere at hun har ignorert vennene sine. Og hun prøver kanskje hardest av alt å ignorere den nye gutten i klassen, superkjekke Joe som er et musikalsk geni og kan spille alle instrumenter. 

Lennie begynner sakte men sikkert å dele sorgen sin med Toby, Baileys ekskjæreste. Det er fint å ha noen å betro seg til, noen som forstår akkurat hva hun opplever. Etter hvert oppstår det følelser både mellom Toby og Lennie og mellom Joe og Lennie. Anonyme Lennie, som (frivillig) har stått i skyggen av den viltre søstera i alle år, har plutselig to gutter som er over gjennomsnittet interessert i henne (og det kjennes feil å skulle være sammen med noen av dem, for hallo, Toby er Baileys kjæreste og Joe er så fantastisk, men hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når Bailey er borte?)

Denne er, i likhet med Jeg gir deg sola, en skikkelig tornado av en bok. Masse følelser, fantastisk språk, mye humor og samtidig utrolig trist. Men størt av alt er som kjent kjærligheten. Og selv om det er mye forelskelser og hormoner i denne boka er kanskje spesielt kjærligheten mellom Lennie/Bailey og bestemoren det som gjør meg aller mest betatt. Jandy Nelson er min nye ungdomsbokfavorittforfatter, jeg syns hun skriver fletta av både Rainbow Rowell og John Green (usikker på om John Green har flette, forresten).

Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman

Boken handler om åtte år gamle Elsa og brevene som mormoren har lagt igjen til Elsa. Elsa er et oppegående og spesielt barn for sin alder og blir mobbet på skolen. Heldigvis har hun mormor istedenfor skolevenner. Mormor er 77 år og gjør akkurat som hun vil. En mormor med et frodig språk og et utradisjonelt levesett. Om andre ikke forstår seg på det hun foretar seg, eller at hun oppfører seg litt pussig og eksentrisk bryr hun seg ikke om! Mormor er Elsas beste venn og er den som Elsa føler at hun komme med alt til. Da mormor blir syk og dør, føler Elsa seg naturlig nok ensom og alene. Men mormor etterlater seg en hel del brev, der hun sier unnskyld til sin mange naboer i boligblokka. Og med det må Elsa ut på en slags «skattejakt» som bidrar til å at hun får oppleve spennende og eventyrlige ting og får knyttet nye kontakter på reisen med brevene.

Temaene som går igjen i boken er mobbing, døden, mennesker og hvordan de lever sammen. Også uten å ha noe med hverandre å gjøre, og mange ganger uten å måtte tåle å se hverandre engang. Elsa og mormor fører derimot alle litt nærmere hverandre, ved hjelp av brevene som er blitt skrevet til alle beboerne i blokka. Boka har mye humor, og man får lyst til å le og gråte om hverandre og samtidig. Dette er en typisk feelgood bok, selv om boka endrer seg og blir mer «sår» når mormor dør.

Jeg ser at veldig mange som har lest boken, sammenligner den med tidligere litteratur av Backman, her har jeg ikke så mye og komme med, siden dette er den første boken jeg har lest av denne forfatteren. Når det er sagt så synes jeg at det er noe overdrevent med språket og karakterene i boken som jeg ikke ble så begeistret for. Språket blir en blanding av barnslig og smart, sammen med fantasi-navnene og det hemmelige språket blir det noe kunstig over det hele.  Hovedpersonene og mormor er muligens hakket for spesielle og litt for fantastiske. Dette er karakterer eg lett kan se for meg at man finner i en barnebok. Noe som gjør at jeg ikke blir overbevist nok til å tro på menneskene og historiene de forteller oss... 

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Eli Anne har mistet lillesøster Amailie i en bilulykke. Et halvt år etter ulykken er Amalies facebookprofil ikke tatt ned. Eli Anne har fått i oppgave av foreldrene å deaktivere profilen, men hun får seg ikke til å gjøre det riktig enda. I steden skriver hun beskjeder på veggen til Amalie. Om hvor mye hun savner henne. Om hvor tung sorgen er, om at hun har mistet interessen for alt og ikke orker å gå på skolen. Sakte men sikkert begynner meldingene å ta en annen vei, de forteller om løgner og svik. 

Dette er en annerledes og veldig, veldig vakker liten roman om sorg. Hvert kapittel er utformet som en facebookveggmelding. I tillegg til å skildre det nære forholdet mellom Eli Anne og Amalie, og ikke minst forskjellene mellom dem, sier denne tynne boka mye om sorgbearbeidelse og famle seg fram til glede når alt ser mørkt ut. De to søstrene er begge veldig opptatt av Patti Smith, og musikken hennes er en stor del av boka, uten at man trenger å være Patti Smith-fan for å få noe ut av teksten. Boka på nynorsk, og veldig lettlest.

Månehund & fatter'n av Fredrik Høyer

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Det siste året Fredrik går på videregående får faren hans kreft. Vi følger Fredrik og faren Per under sykdomsforløpet, og parallelt følger vi Fredrik inn en en slags drømmeaktig verden der han stadig er på leting etter faren. Personlig syns jeg ikke drømmedelen av boka fungerer så bra som den delen som skildrer farens sykdom og Fredriks skyldfølelse over å ikke være nok til stede for faren.

Dette er en ærlig, trist og naken historie om sorg.Samtidig er det mye varme og mange fine partier som illustrerer forholdet mellom far og sønn. Man kommer så nærme at det er nesten så man kan rekke ut hånda og ta på dem. Jeg leste de siste kapitlene av denne da jeg satt på båten til Nesodden og var glad jeg hadde solbriller på sånn at ingen skulle se at jeg grein.

Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti

gyldendal.no

Rebekka og Marion er adoptert fra Korea, det har aldri vært noe spørsmål om biologisk opphav. Etter lengre tids sykdom dør Marion, og Rebekka har problemer med å takle sorgen etter søsteren. Hun bestemmer seg for å reise til Sør-Korea for å spore opp Marions biologiske mor og overbringe dødsbudskapet. I Korea møter hun I-Sook, en av mange kvinner som måtte adoptere bort barnet sitt og andre kvinneskjebner vi ikke kan forestille oss, blant annet "komfortkvinnene", unge jenter tatt til fange og misbrukt av japanske soldater.

Si at vi har hele dagen fortelles fra to synspunkt; Rebekka og I-Sook.

På terassen i mørket - Hanne Ørstavik

Jeg tenkte å våge meg inn på en bok av Hanne Ørstavik, som handler om kjærlighet. Dette er et tema jeg så og si aldri leser, om siden det faller litt utenfor mitt interessefelt. Men nå tenkte jeg å være litt dristig å gå utenfor komfortsonen min!

Hentet fra: www.oktober.no 

Sosialantropologen Paula har endelig gått fra Jostein, mannen hun har vært forelsket i de siste to årene. Det har vært et ødeleggende forhold for henne, et forhold der hun nesten mistet seg selv. Der hun hele tiden levde i en evig angst for å miste ham til alle de andre kvinnene hun etter hvert skjønte at han hadde forhold med. I tillegg til at det kanskje ikke var henne han begjærte mest. På dette grunnlaget bestemmer hun seg for at hun vil reise bort. Turen går til Spania, der hun skal bli bli eskorte-pike, som ledd i et slags sosialantropologisk prosjekt. Hjemme tar moren hennes seg av datteren, som er syk. 

Det kan virke som om Paulas eskorte-prosjekt er et forsøk på og komme nærmere seg selv. Uansett hvor mye Paula forsøker å skyve Jostein vekk følger han og fortiden hennes med på lasset. Kanskje er svaret at det verste er når den som elsker minst ikke lar den som elsker mest være i fred? Det blir som et sår som aldri gror. Slik opplever Paula det, og derfor må hun bort, langt bort fra Jostein og det gamle livet sitt.

Vil hun klare å komme nærmere seg selv, ikke risikere å forsvinne, dersom hun isolerer følelsene fra det seksuelle i eskorte-bransjen? Eller handler det om behovet for å bli sett og begjært, selv om mennene hun eskorterer har betalt for hennes tjenester? Når de faktisk bare ønsker hennes selskap og ikke seksuelle tjenester, hvordan skal hun da takle det? Nå som hun har opplevd det såre i å ikke bli begjært av mannen hun elsket så høyt og som ikke egentlig ville ha henne, på annet enn sine egne premisser.

Noe av det som gjør boken bra, er at Paula ikke kun legger skylden på Jostein og utroskapen hans for at kjærligheten deres raknet. Hun finner også mønstre i seg selv, mønstre som gjorde at hennes kjærlighetsliv ble slik hun alltid fryktet som en slags selvoppfyllende profeti. Hun har alltid vært redd for nærheten, holder igjen og ender med å ikke få det hun trenger så sterkt? Det er en slik kjærlighet hun fikk av sin far i barndommen, kjærlighet med forbehold og grenser slik at dette er den kjærligheten hun kjenner til.

Noe av det som skurrer for meg med hele prosjektet til Paula er eskorte-prosjektet hennes. Jeg finner det å selge kroppen sin, for å komme nærmere seg selv eller komme over en kjærlighetssorg og tapet av utro mann. Jeg personlig har vanskelig for og tro at dette er noe som kan gjøre deg lykkeligere og komme over tapt kjærlighet.

det er alltid er noe gjenkjennelig i en roman som omhandler et så universelt tema som kjærlighetssorg. På terrassen i mørket er virkelig en godt skrevet bok, som det gjorde litt vondt å lese. Språket er godt skrevet og jeg synes forfatteren klarte å unngå de verste klisjeene som bøker som handler om kjærlighet gjerne inneholder. Likevel ble det i overkant mye snakk og filosoferinger om kjærlighet for min del, men alt i alt er jeg positivt overrasket over hvor godt jeg likte stemningen i boken.

Og været skiftet og det ble sommer også videre av Pedro Carmona-Alvarez

Hva skjer med et menneske som opplever en sorg som er så stor at den overtar hele livet? Hvordan går det med de som skal være de nærmeste? Det handler boka Og været skiftet og det ble sommer også videre av Pedro Carmona-Alvarez om.



Her kommer det en spoiler, for det går ikke an å fortelle om boken uten å røpe en av hovedhendelsene: Et ungt ektepar opplever sorgen ved å miste begge barna sine. Det i seg selv er jo så utenkelig vondt at det gjør fysisk vondt å lese den delen av boka. Sikkert fordi jeg er mamma selv. Så hva skjer etter noe slikt? Kan man starte på nytt da og klare den enorme oppgaven det er å skape en ny familie? Boken er en blanding av historien til faren i familien hvis voksenliv startet så rosenrødt og kjærligheten var så sterk, men hvordan går det nå? Den andre delen av historien fortelles av datteren de får etter ulykken. Hun vet litt om fortiden, men hun er også skånet for mye. Kan man forstå hvorfor ting er som de er? Hjelper det noe om man forstår? Det er en oppvekstroman som skildrer hvordan det er å vokse opp med en ustabil mor (og hvem kan vel klandre henne?) og det er historien om en mann som mister det «gode»livet han hadde, og som på mange måter gjør sitt beste, uten at det nødvendigvis blir så bra. Er det lov at alle svikter, eller må man ta seg sammen og gjøre så godt man kan? Jeg skal ikke røpe mer av handlingen annet enn at jeg likte boken samtidig som den var vond å lese, og jeg er helt sikker på at handlingen lett kan knyttes til problemstillinger og skoleoppgaver:)

Carmona-Alvarez, P., Carmona-Alvarez, Pedro. (2012). Og været skiftet og det ble sommer og så videre: roman. Oslo: Kolon Forlag.

-Anne Brit-

Mens Blücher sank av Axel Hellstenius

Jeg har denne gang lest Mens Blücher sank av Axel Hellstenius (Hellstenius, 2009).Den handler om timene før og etter krigsskipet Blucher blir senket av batteriene på Oscarsborg festning i det skipet er på vei til Oslo som en del av den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940.


Boken har 3 hovedpersoner. Bjørg, en ung kvinne som bor i Drøbak med sin psykisk syke mor. Hun har nylig mistet sin far i en ulykke og livet er slett ikke enkelt. Den andre hovedpersonen er den tyske soldaten Karl, som befinner seg på Blücher. Det er en forbindelse mellom disse to, som de ikke vet om selv, men som er med på å øke spenningen for leseren. Kommer de til å møtes? Den siste hovedpersonen er Herman, som er dusten i historien. Rett og slett. Skikkelig kjip type. Han bringer inn en porsjon virklighet som er stadig aktuell og kan lære leseren hvordan man IKKE bør oppføre seg. Han er også med på å løfte spenningen i en historie som i utgangspunktet er spennende nok i seg selv.

Jeg føler at jeg har lært en del om Blücher, selv om forfatteren påpeker at dette er fiksjon og ikke virklighet. Som den kildekritiske personen jeg er tar jeg ingenting for god fisk, og har selvsagt forsøkt å finne ut hva som stemmer med virkligheten og denne artikkelen gir god informasjon om hva som skjedde med Blücher.

Jeg tenker at boken kan passe til de fleste, og at den er god for de leserne som gjerne vil ha en kort, lettlest og spennende bok:)



(Blücher (fotografi), 1940)


Kilder:

Blücher (fotografi). (1940). Hentet fra http://www.nrk.no/norge/70-ar-siden-senkingen-av-blucher- 1.7070888

Hellstenius, A. (2009). Mens Blücher sank. [Oslo]: Cappelen Damm.


-Anne Brit-

Tørk aldri tårer uten hansker: 2. Sykdommen og 3. Døden

Bildene er hentet fra www.bsundervisning.no

Jeg har tidligere lest Tørk aldri tårer uten hansker 1: Kjærligheten. Bøkene glir over i hverandre og kan ikke leses hver for seg. 

Jonas Gardell skriver godt og gripende om aids i det homofile miljøet i Stockholm på 80-tallet. De unge mennene i familien til Paul; Seppo, Bengt, Lars-Åke, Rasmus og Benjamin er livsglade og på jakt etter kjærligheten. Bøkene skifter i tid mellom barndom, ungdom, komme ut-fasen, sykdom, død og fremtid for de som er igjen. Noen tar sykdommen på strak arm, noen gjemmer seg bort og noen tar livet av seg før lidelsene begynner. De opplever et helsevesen som feilbehandler og knapt tør ta i de hiv-smittende, fordommer fra det offentlige, familier som skammer seg over dem, men også livsglede og kjærlighet. Rasmus og Benjamins historie står i fokus, og det er utrolig trist å lese om hvordan foreldres skam forhindrer venner og kjæreste i å delta i en begravelse. 

Disse bøkene har gjort meg trist og sint, jeg har lært mye og blitt sjokkert over hvordan det går an å behandle sine medmennesker. Dette er viktige og gode bøker om en del av vår nærmeste historie som vi ikke må glemme. 

A monster calls av Patrick Ness

                                                     Bildet er hentet fra www.candlewick.com   
                                                    
Conor O' Malley er tretten år. Han bor sammen med moren sin som er kreftsyk. Han har få venner på skolen og blir i tillegg mobbet. Det er med andre ord ikke så greit for Conor. Samtidig med at moren blir dårligere får Conor besøk av et monster. Monsteret sier at det kommer til å oppsøke Conor helt til Conor gir det det skumleste av alt, nemlig sannheten.

Conors mor blir stadig dårligere. Cellegiften virker ikke. Det vil hun ikke si til Conor, så hun sier at hun har fått en ny medisin og at alt snart blir bedre. Monsteret tar stadig over mer av mer av Conors tankegang, han gjør ting som han tror foregår bare i mareritt, men som faktisk skjer i virkeligheten.

Dette er en fortelling om sorg, tap og frustrasjon. Boka er veldig lettlest, og passer både for elever som ikke har lest så mye engelsk fra før, og for elever som ønsker liker bøker i crossover-sjangeren.

Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen

 

En dag dør broren min. Det er en ulykke. Han faller ned i den gamle brønnen og det er ingen som ser det. Det er ingen som hører det. Det er ingen som ser at den lille kroppen hans forsvinner i det svarte hullet. Det er ingen av oss ser det, verken mamma, pappa eller jeg for vi er ikke der. Det er bare bestemor og bestefar som er der, og de er ikke der heller. De sitter på hytteverandaen og kan ikke se brønnen fra der de sitter (s.7)

Denne ulykken er rammen rundt romanen. Den er fortalt av den litt større søsteren, Sofie. Den første delen av romanen har et tydelig barneperspektiv. Sofie mister lillebroren sin Jonas, som ikke var helt slik som andre. Han var ofte i sin egen verden, og trengte mye tilsyn. Autisme er nevnt. Sorgen og tapet som hun selv opplever, og som hun opplever hos de vokse er vanskelig for henne å sette ord på. De voksne blir fjerne og ser ikke hennes behov. Spørsmål om skyld melder seg også. Det er en roman om en familie som blir satt på prøve, om den vanskelige veien videre. Et godt språk med mange metaforer, som for eksempel gjennomsiktighetsmetaforen i tittelen, og mange gode iakttagelser gjør den til en fin leseropplevelse.

Dette er Mirjam Kristensens debutroman som kom ut i 2000 og hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den. Boka er ikke lenger i handel, men Fylkesbiblioteket har den, og den finnes digitalt på Bokhylla.no
http://www.nb.no/nbsok/nb/84b80a2cb7c7032fb14ed1a43bdc2011?index=0#3