På terassen i mørket - Hanne Ørstavik

Jeg tenkte å våge meg inn på en bok av Hanne Ørstavik, som handler om kjærlighet. Dette er et tema jeg så og si aldri leser, om siden det faller litt utenfor mitt interessefelt. Men nå tenkte jeg å være litt dristig å gå utenfor komfortsonen min!

Hentet fra: www.oktober.no 

Sosialantropologen Paula har endelig gått fra Jostein, mannen hun har vært forelsket i de siste to årene. Det har vært et ødeleggende forhold for henne, et forhold der hun nesten mistet seg selv. Der hun hele tiden levde i en evig angst for å miste ham til alle de andre kvinnene hun etter hvert skjønte at han hadde forhold med. I tillegg til at det kanskje ikke var henne han begjærte mest. På dette grunnlaget bestemmer hun seg for at hun vil reise bort. Turen går til Spania, der hun skal bli bli eskorte-pike, som ledd i et slags sosialantropologisk prosjekt. Hjemme tar moren hennes seg av datteren, som er syk. 

Det kan virke som om Paulas eskorte-prosjekt er et forsøk på og komme nærmere seg selv. Uansett hvor mye Paula forsøker å skyve Jostein vekk følger han og fortiden hennes med på lasset. Kanskje er svaret at det verste er når den som elsker minst ikke lar den som elsker mest være i fred? Det blir som et sår som aldri gror. Slik opplever Paula det, og derfor må hun bort, langt bort fra Jostein og det gamle livet sitt.

Vil hun klare å komme nærmere seg selv, ikke risikere å forsvinne, dersom hun isolerer følelsene fra det seksuelle i eskorte-bransjen? Eller handler det om behovet for å bli sett og begjært, selv om mennene hun eskorterer har betalt for hennes tjenester? Når de faktisk bare ønsker hennes selskap og ikke seksuelle tjenester, hvordan skal hun da takle det? Nå som hun har opplevd det såre i å ikke bli begjært av mannen hun elsket så høyt og som ikke egentlig ville ha henne, på annet enn sine egne premisser.

Noe av det som gjør boken bra, er at Paula ikke kun legger skylden på Jostein og utroskapen hans for at kjærligheten deres raknet. Hun finner også mønstre i seg selv, mønstre som gjorde at hennes kjærlighetsliv ble slik hun alltid fryktet som en slags selvoppfyllende profeti. Hun har alltid vært redd for nærheten, holder igjen og ender med å ikke få det hun trenger så sterkt? Det er en slik kjærlighet hun fikk av sin far i barndommen, kjærlighet med forbehold og grenser slik at dette er den kjærligheten hun kjenner til.

Noe av det som skurrer for meg med hele prosjektet til Paula er eskorte-prosjektet hennes. Jeg finner det å selge kroppen sin, for å komme nærmere seg selv eller komme over en kjærlighetssorg og tapet av utro mann. Jeg personlig har vanskelig for og tro at dette er noe som kan gjøre deg lykkeligere og komme over tapt kjærlighet.

det er alltid er noe gjenkjennelig i en roman som omhandler et så universelt tema som kjærlighetssorg. På terrassen i mørket er virkelig en godt skrevet bok, som det gjorde litt vondt å lese. Språket er godt skrevet og jeg synes forfatteren klarte å unngå de verste klisjeene som bøker som handler om kjærlighet gjerne inneholder. Likevel ble det i overkant mye snakk og filosoferinger om kjærlighet for min del, men alt i alt er jeg positivt overrasket over hvor godt jeg likte stemningen i boken.