Pappaen og havet av Tove Jansson

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Livet i Mummidalen går i sin vanlige tralt og mummitrollene gjør som de pleier. Mummupappa ser at han er overflødig og at familien klarer seg helt fint uten hans hjelp. Han føler seg rett og slett unyttig og ubetydelig. Når familien slukker en brann uten en gang å vekke ham renner begeret over, og han beslutter at familien skal flytte. De skal starte et nytt liv som fyrvokterfamilie langt ute i havgapet, og de skal være avhengige av pappaen.

Men livet ute på fyret blir ikke helt som pappaen hadde sett for seg. Han føler seg viktig igjen, men familien hans er ikke fornøyd med den nye tilværelsen. Mummimamma mistrives og savner hagen sin. Derfor maler hun en kjøkkenhage på veggen i fyret. Mummitrollet flytter ut i et kratt, forelsker seg i en havhest og forsøker å komme over frykten for Hufsa.

Etterhvert synes pappaen at øya virker fiendtlig innstilt til ham, og han forstår ikke havet rundt dem. Han setter seg som mål å bli kjent med havet og temme det.

Jeg brukte denne romanen til høytlesning under Nordisk bibliotekuke 2014, og det var en historie som fenget tilhørerne. Den kan gjerne leses i sammenheng med Den gamle mannen og havet av Ernest Hemningway.