Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger



Omslaget

Årets første måned er ikke ennå omme, men jeg våger allikevel påstanden at i år kommer det ikke andre utgivelser som slår denne boka språkdraktmessig sett.



Boka er skrevet på noe som anmelder i NRK Nina Nordbø kaller ekstrem sosiolekt, men som vel også kan gå under betegnelsen kebabnorsk. Setningsbygningen er spesiell, ord og uttrykk er litt fremmede i skriftspråk og handlingen raser av gårde i korte kapitler. For at tonen i boka skal bli tydelig for deg som leser dette kommer et utdrag fra boka. Her kommer et helt kapittel fra s. 15:

"Utflukt
Det også var lættis episode på skolen i dag fordi vi har om norske partiene, og ingen visste det finnes så jævla mange mongo partier. Vi hadde oppgave å gå til byen og intervjue alle bodene, så Ibra gikk bort til et hvitingparti på Karl Johan og spørret noen spørsmål og de bare: alle utlendinger må ut, alle utlendinger er terrorister i Afghanistan, og først Ibra prøvde å si tilbake, men til slutt han bæda helt og nesten spytta på skola til schtøgge poteten, men han ikke gjorde det likevel fordi Solveig kom og stoppa han og Solveig også klikka på poteten, og kallet han rasist, men hun også beherska seg litt. Og så gruppa mi har Høyre, og allerede vi har klippa logoen til å lime rundt hele plakaten og er nesten ferdig. Vi visste ikke det skulle skje at Erna Solberg var i boden for å snakke denne dagen, men serr Erna var i boden på Karl Johan og wollah, Johnny nesten spurte hun om hvor mange hamburgere hun spiste om dagen ,og om hun spiste cheese eller vanlig, men vi stoppa det og heller spurte hun noen spørsmål om skolen. På vei hjem, Ibra jævla utlendingen, Allah han eier ikke skam, peka på festninga og trodde kongen bodde der. "

Hovedpersonen i boka heter Mariana og er halvt norsk, halvt chilener. Hun bor med mor, far og lillebror på Romsås, og har også en eldre bror som sitter i fengsel. Mariana forteller om hva som hender på en talenær og intern måte;  som om man overhører to ungdommer fortelle hverandre om ting. Det er de daglige opplevelsene som fyller oppmerksomheten hennes, og den gryende kjærligheten. Mariana er nemlig blitt forelska i Mu2, som er en av de fire i klassen som heter Muhammed, og som har nærmet seg henne litt også, i form av å spørre hva hennes nick på MSN er.

Mariana tar oss dessuten med rundt på flere arenaer. Familien hennes er en av dem. Hennes chilenske far har vel også sine utfordringer i forhold til norsk væremåte, og familien har tydeligvis hatt sine vanskelige perioder i forhold til broren som er i fengsel. Skolen er en annen arena, og vi blir blant annet vitne til nådeløs verbal omgang mellom elever og lærere. Fritida er en tredje arena, og vi kan se for oss flyten av ungdom på vei fra Jokerbutikken med billigst sjokolademelk og de forsiktige tilnærmelsene mellom gutter og jenter.

Boka har fått en del omtale allerede selv om det er Skaranger sin debutbok, og den har allerede vært etterspurt av elever på skolebiblioteket. Den er veldig morsom å lese, og etter hvert vennet jeg meg til det spesielle språket. Wollah, det er håp for alle. Anbefales!

 



Foto: Pernille Marie Walvik, Klassekampen