Amuletten 1 : Steinvokteren av Kazu Kibuishi

                                                          Bildet er henta fra www.fontini.no

Denne har jeg hatt lyst til å lese helt siden den ble presentert på Ungdomsbokgildet i 2015. Det går med andre ord ikke alltid så raskt med meg, men her om dagen klarte jeg å plukke den med meg fra biblioteket, og jeg slukte den på en time.

Denne serien begynner med at Emily og Navin mister faren sin i en bilulykke. Fast forward to år, og Emily, Navin og moren kjører flyttelass til et hus langt utenfor allfarvei. De har ikke råd til å bo i byen lenger, så de skal overta oldefarens hus på landet. De ankommer det falleferdige huset, og når de begynner å vaske oppdager de en del underlige ting. Hva skjedde egentlig med oldefaren? Har forsvant for mange år siden, og ingen vet hvor det ble av han. De finner også en rekke rare oppfinnelser i huset. Og Emily finner en amulett. Plutselig forsvinner moren deres gjennom en vegg, og vips, så har Emily og Navin havnet i et alternativt univers.

Jeg er en sucker for alt denne serien inneholder: Barn som helter, vakre tegninger, alternativt univers, superkrefter, supersøte dyr/vesener (altså, en av robotene er en støvsuger! Jeg elsker støvsugere (sånn helt på ordentlig)), spenning, kampen mellom det gode og det onde. Dette er en lettlest og veldig spennende tegneserie som jeg tror kan treffe en bred målgruppe (men vær obs på at den er ganske skummel, så den er kanskje ikke noe for de skikkelig sarte leserne). Jeg har reservert de neste bøkene i serien og gleder meg veldig.

Moskva av Ida Neverdahl og Øystein Runde

Bildet er henta fra www.jippicomics.com

Tegneserieskaperne Ida og Øystein blir invitert til Moskva på tegneseriefestival. De får russiske guider som følger dem rundt i Moskva, og blir med på politisk demonstrasjon, museer, får smake på russisk mat og har vodkagilde. De to tegnesereskaperne har tegnet hver sine deler av boka, og det gjenspeiles i både strek og fortellerstil. Foruten å være morsom tar boka opp den politiske stiuasjonen i Russland, og på slutten tar den et oppgjør med Putin. 

Jeg digga denne boka, og er skikkelig glad for at tegneserier er med i kulturfondordningen.

Piketty på 1-2-3 av Espen S. Titland

                    

Økonomi og ulikhet er ikke det letteste å forstå seg på, og språket som oftest benyttes til å skrive om det kan være like vanskelig synes jeg.
Thomas Piketty er en fransk samfunnsøkonom som i boka Kapitalen i det 21. århundre fra 2013 blant annet har gitt en oversikt over inntektsulikhet i vestlige land i løpet av de siste drøyt 200 år. Den har fått status som en av de viktigste bøkene om samfunnsøkonomi man må lese.

En undersøkelse i Wall Street Journal viste at kun 2,4% av de som kjøper Piketty-boka faktisk kommer seg gjennom alle bokas 970 sider og døpte den til sommerens mest kjøpte, men minst leste bok. (oppl. fra Hegnar Medias bokhandel)

Her er utgivelsen som gir oss en snarvei til å skjønne stoffet uten å svette over formuleringene! Piketty på 1-2-3 : les den så får du se!

Sandman av Neil Gaiman med fler

  Bildet er henta fra www.amazon.com

Jeg banner sikkert i nerdekjerka når jeg sier at jeg ikke har lest Sandman før i år. Jeg har vært kjempefan av Neil Gaimans romaner i minst ti år, og han er antakeligvis den mest magiske forfatteren jeg vet om. Nydelig språk og fantastiske fortellinger all the way. Men jeg har altså vegret meg for å ta fatt på Sandman, delvis fordi det er en real mengde bøker (12 ganske store volum), og delvis fordi jeg var redd for at jeg ikke ville like det.

Sandman er (blant annet) historien om Dream (eller Morpheus, kjært barn har mange navn) og han seks søsken, Destiny, Death, Destruction, Despair, Desire og Delirium. Serien starter med at Dream har blitt holdt i fangenskap i årevis, men klarer omsider å rømme. Og så er det duket for en fest (og noen ganger nachspiel) med alt man kan tenke seg, og alt man aldri har tenkt på før. Utkledde kosedyr, Shakespeare, Lucifer, seriemorderkonferanse, mareritt, gamle guder, kjærlighet, menn som aldri dør, begravelser, dyr som blir mennesker, osv. osv. 

Sandman er en fest for øyet og en aldri så liten overdose for hodet. Det har gått en Gaiman-feber gjennom landet i år både før og etter at han var på signeringsrunde og intervju i Oslo, og jeg har sett flere tråder på Twitter og facebook der Gaiman-noviser spør hva de skal lese først dersom de ikke har lest noe av han fra før. Jeg så mange steder at folk svarte "du må begynne med Sandman!" og jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg var usikker på om det var lurt, men i og med at jeg ikke hadde lest serien lot jeg være å uttale meg. Nå kan jeg uttale meg, og jeg må si meg uenig med de som hardnakka påstår at Sandman er nøkkelen inn til Gaiman fantastiske og vakre univers. Hvis jeg hadde lest Sandman aller først kunne det faktisk tenkes at jeg ikke hadde hatt lyst til å lese mer Gaiman. For enn så fascinerende Sandman er, så er det alt annet enn lettlest og imøtekommende. Du må lure deg inn, liksom. Stå på tærne for å få med deg alt som skjer. 

Sandman er ikke noe du gir til noen som aldri har lest tegneserier før, men du kan med fordel gi det til de litt tålmodige nerdene som har lyst til å rømme inn i en helt ny verden.

Lighter than my shadow av Katie Green

Det var Ingrid som tipsa meg om denne tegneserien. Tykkelsen er en motvekt til temaet, som er spiseforstyrrelser. 

Katie er ei vanlig jente, har vanlige venner, gjør vanlige ting. Hun drømmer seg ofte bort og tegner, tegner og tegner. Også glemmer hun å spise. Eller syns det er unødvendig å spise. For da får man jo ikke tid til alt man vil gjøre, liksom. Katie blir etter hvert kroppsfiksert og treningsfiksert. Hun får dårlig samvittighet for alt hun spiser, gjemmer mat og kaster mat. Foreldrene blir bekymret. Hun havner på sykehus, og kommer så til en psykolog som skal hjelpe henne med å få bukt med spiseforstyrrelsen. Katie føler hun får lite ut av samtalene, og begynner i stedet å gå til en healer. Hun utvikler et tett vennskap til healeren og familien hans, og blir etter hvert så frisk at hun kan begynne på skolen igjen, ta avgangseksamen og begynne å studere. Men er spiseforstyrrelsen egentlig borte?

Jeg har sagt det før, og sier det igjen, tegneseriesjangeren er helt overlegen når det kommer til å skildre tanker og følelser. På grunn av den derre opphavsretten og sånn kan jeg bare fortelle, og ikke vise, hvor fantastiske tegningene er og hvor godt de illustrerer sykdommen, men jeg håper mange vil lese denne. En skikkelig tegneserieperle om et vanskelig tema.

Blankets av Craig Thompson

                                                  Bildet er henta fra www.topshelfcomix.com

Jeg fikk anbefalt denne boka for seks år siden. Nå har jeg lest den. Her går det unna, si. Men altså. Blankets er nok den boka i graphic memoir-sjangeren som etter hva jeg kan skjønne har høsta mest jubel. Og ikke uten grunn. Du veit når man blir myk i hjertet og man tenker, ja, sånn er det, akkurat sånn har jeg også følt det? Dette er en sånn bok. 

Boka handler om Craig, som vokser opp i en kristen familie. Han blir mobba på skolen. Lillebroren blir mobba på skolen. Men det som er enda verre, er at de blir mobba innad i menigheten også. De er fattige, ikke kule nok, de har ikke råd til dyrt sportsutstyr og kule klær. De er utafor. Sammen har Craig og broren et spesielt bånd, selv om de på mange måter også er distansert fra hverandre. Begge drømmer seg bort ved å tegne. Etter hvert som Craig blir eldre lærer han seg å takle det å være annerledes. Han sniker seg unna, blir usynlig. Mesteparten av handlingen er satt i grønsjens glansdager, og på church camp finner Craig en gjeng outsidere som han henger litt med. Men han føler seg litt outsider der også. Helt til han møter Raina. Vakre Raina, som har lett for å prate med andre, lett for å få venner, men som også liker best å være for seg selv. Hun og Craig er som skapt for hverandre. De blir kjærester, og de kommende månedene sender de brev og tegninger til hverandre, ringer og lengter. Craig får omsider overtalt foreldrene sine til å reise på besøk til Raina, og blir tatt godt i mot av familien hennes. Men hva når de to ukene er over? Vil ungdomsforelskelsen vare?

Foruten å være en bok som beskriver den første kjærlighten helt perfekt, er det også en bok som tar for seg tro, og oppgjør med tro. På en måte har den samme tematikk som A matter of life, som jeg har skrevet om før, men her møter vi en gutt som sliter mye mer med å godta det å tvile. Det er mye synd, mye dårlig samvittighet og lite forståelse for andre valg her.

Etter å ha lest denne boka begynner jeg å lure litt på hvorfor ikke flere biografier skrives i tegneserieform. Så mange muligheter! Og så mye bedre disse utrolige tegningene beskriver følelser enn det bare ord kan gjøre. Boka er på 582 sider. Jeg leste den på en dag. Og jeg elsker den. Vil trykke den inntil meg, eller kanskje legge den under puta. Men jeg setter den på skranken i stedet og sprer det glade (og litt triste) budskap.

I dag er den siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust

                                                    Bildet er henta fra www.bokelskere.no

Det er 1984. Pønkeren Ulli og den nyfomane venninna Edi kjeder seg i Wien og vil vekk derfra. Til havet! Til sola! Sammen bestemmer deg seg for å snike seg gjennom skogen og unngå grensevaktene i Italia ettersom de har verken pass eller penger. Som sagt så gjort. Etter en del haiking, store mengder brennesle og skog kommer de fram. Og så er de klare for å leve livet i Italia. Men det blir ikke helt som de hadde tenkt seg. Det viser seg at mennene i Italia har null respekt for kvinner, og alt har sin pris. Edi spriker villig med beina, men Ulli er ikke så interessert i å ha sex med hvem som helst. Hun erfarer fort ulempen med å ikke ha penger; alle tjenester, alle tilbud om middager og overnatting ender opp med å koste henne dyrt.

Eventyret blir etter hvert til et mareritt. Edi er ekstremt selvsentrert og manipulerende, og lurer Ulli opp i situasjoner hun ikke ønsker å være i. Prostitusjon, herion og mafia er stikkord her, og Ulli føler seg ikke trygg noe sted. 

Dette høres kanskje ikke helt lystig ut, og det er det heller ikke. Boka er selvbiografisk, og forfatteren har ikke gjort noe forsøk på å skjule fortida si, alle pinligheter og kjipe situasjoner er tatt med, selv om det nødvendigvis ikke setter henne i spesielt godt lys. Jeg liker Ulli til tross for at hun ikke alltid tar de smarteste valgene. Hun har bein i nesa og klarer å snakke for seg. Hun har også en god porsjon svart humor og masse selvironi, noe som gjør denne historien langt mindre deprimerende enn den kunne blitt. Dette er en av de bedre selvbiografiske tegneseriene jeg har lest, og er helt på høyde med andre kritikkerroste bøker i denne sjangeren.

Husfred : en tragikomisk familiehistorie av Alison Bechdel

                                                   Bildet er henta fra www.bokelskere.no 

Jeg er som det kanskje fremgår av blogginnleggene på "graphic memoir"-kjøret om dagen. Dette var en av de titlene som var langt oppe på Goodreads sin liste over tegneseriebiografier, og da måtte jeg jo lese den. 

Først og fremst syns jeg ikke dette er en tragikomisk historie så mye som det er en tragisk historie. Vi følger Alison gjennom oppveksten. Familien på fem bor i et gammelt viktoriansk hus som faren bruker all sin ledige tid på å pusse opp slik at det blir tilnærmet sin opprinnelige stand både innvendig og utvendig. Alison og brødrene føler at de lever i et museum og blir fort lei krimskrams, tunge gardiner og vakre utskjæringer. Faren er ingen god far, han overser barna, fiker til dem i blant og klarer ikke å engasjere seg i livene deres. Moren er svært fraværende, både fordi hun jobber mye  og fordi hun trekker seg inn i seg selv når hun er hjemme. Faren dør uventet når Alison har begynt på college, og hun begynner å nøste opp i løse tråder i farens liv. 

Dette er en bok som egentlig passer best både for den avanserte leseren og for den avanserte tegneserieleseren. Vanligvis elsker jeg bøker som refererer til annen litteratur, men her faller jeg av lasset. Boka er full av referanser til bøker jeg stort sett ikke har lest, og således mister man en del av essensen. Videre er det i grunnen lite snakkebobler og mange paneler med utgreiende tekst, noe som gjør at man ikke uten videre kan gi denne til noen som er ute etter noe lettlest i tegneserieform. 

Jeg kan se hvorfor boka har fått mye og for det meste god omtale. Men om den favner spesielt bredt er jeg usikker på.

Blå er den varmeste fargen av Julie Maroh

                                                         Bildet er henta fra www.minuskel.no

Clémentine er en ganske vanlig jente. Hun er arbeidssom på skolen og henger med vennene sine på fritiden. Hun blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen, og livet er tilsynelatende rosenrødt. Men hun klarer liksom ikke å være superforelska i kjæresten, og hun klarer heller ikke tanken på å ha sex med han. Hun avslutter forholdet. Så en dag får hun øye på ei jente med blått hår. Hva er det med denne jenta som er så tiltrekkende? En periode senere blir Clémentine med kompisen sin på bar for homofile og lesbiske, og der møter hun jenta med det blå håret igjen. Emma med det blå håret og Clémentine innleder et forhold. Dette er starten på det som etter hvert skal bli en svært stor forandring i Clémentines liv.

Dette er en fortelling om å bli voksen, om forelskelse og om å godta legningen sin. Dette er en tegneserie med spesielt fine tegninger, og tegningene beskriver Clémentines frustrasjon, og etter hvert deseperasjon, svært godt. Boka er vakker, men også veldig, veldig trist.

Tales from outer suburbia av Shaun Tan

                                                    Bildet er henta fra forfatterens nettside

Dette er en samling med 15 små historier som alle foregår i forstedene, i ordinære samfunn der ting går sin vante gang. Felles for disse historiene er at det skjer noe rart og/eller uventet. Her har vi for eksempel en bitteliten utvekslingsstudent som samler på flaskekorker og nøtteskall, og som etterlater seg en riktig så fin gave til vertsfamilien. Vi får også en oppskrift på hvordan man kan lage sin egen katt av en gammel brødrister og litt godvilje, og vi får lese om et nabolag der hvert hus har et magisk rom.

Shaun Tan er mester i det rare, det fine og uvante. Denne boka er vakkert illustrert, den er underholdende og snodig samtidig som den får deg til å tenke. Et lite kunstverk av en bok.

Twilight the graphic novel vol.1 av Stephenie Meyer (ill. Young Kim)

Dette er en adaptasjon av Twilight av Stephenie Meyer. Volum 1 dekker første halvdel av romanen.

Når Bella flytter til Forks, en by i Washington hvor det alltid regner, er det kanskje det mest kjedelige hun har gjort i sitt liv. Men så møter hun den mystiske og utenomjordiske Edward Cullen, en vampyr, og livet til Bella blir snudd opp ned. Hun blir hodestups forelsket, men det er en farlig kjærlighet. Her blir det både dirrende erotisk spenning og snikende uhygge.

Den tegnede romanen har med seg mye av den ytre historien fra romanen, men det er mye indre handling som ikke kommer frem. Tegningene mangler en del uttrykk og gir ikke karakterene den personligheten de fortjener.

At den tegnede romanen kommer ut fem år etter romanen og to år etter filmen gjør sitt til at det mest sannsynlig hentes mer inspirasjon fra filmen enn fra romanen. Det er tydelig lagt mye arbeid i utgivelsen, og det er planlagt å gi ut tegnede romaner for alle fire bøkene i serien, to bøker per roman. Men det er et langtidsprosjekt. New moon bok 2 er plaglagt utgitt i juli 2014, åtte år etter utgivelsen av romanen.

For min del blir dette gammelt nytt, og den største begeistringen over glitrende vampyrer har lagt seg for et par år siden. Men som en oppfriskning er det helt greit.

Calling Dr. Laura av Nicole J. Georges

                                                    Bildet er henta fra forfatterens nettside.

Jeg valgte denne ut på grunn av omslaget (høne, gammeldags tapet, indie/emo-jente og blomstrete telefon? Ja takk!), og ble forelska i historien med en gang. 

Dette er en selvbiografisk tegneserieroman som foruten å være eksepsjonelt bra tegnet, er fortalt med en vemodig, usikker men allikevel bevisst stemme. Nicole har vokst opp sammen med moren og hennes mange ektemenn/kjærester. Faren kjenner hun ikke, han døde da hun var liten. Eller? Når Nicole er 23 får hun vite av en spådame at faren fortsatt er i live. Kan moren ha løyet om faren? Ja, det kan hun faktisk. Her møter vi en mor som nesten utelukkende er opptatt av sitt eget ve og vel, hun er manipulerende og eiesyk og etter min mening ikke egnet til å være mor i det hele tatt. Nicole har to eldre søstre (som har en annen far), og da den ene søsteren fortalte moren at hun var lesbisk brøt moren all kontakt med henne. Nicole er også lesbisk, men velger å unnlate å fortelle moren det. Her er det duket for en familiehistorie med løse tråder, konfrontasjoner (eller mangel på dem), løgner og hemmeligheter. 

Boka er som sagt vakkert illustrert, hver rute er et eget lite kunstverk. Tilbakeblikkene til Nicoles barndom er tegnet med en søt og barnslig strek og står i sterk kontrast til de mer detaljerte og stilfulle tegningene fra hennes voksne liv. 

Dette er en ny favoritt i tegneseriesjangeren, jeg har ikke vært så entusiastisk over en tegneserie siden jeg leste Ghost World i min ungdom. Hurra for denne tegneserien og hurra for Nicole J. Georges. Jeg håper hun gir ut flere bøker veldig snart. Jeg er frelst.

The tale of one bad rat av Bryan Talbot

                                               Bildet er henta fra forfatterens nettside


The tale of one bad rat er den tegneserieromanen som er nest mest lånt ut på amerikanske bibliotek. Jeg skjønner hvorfor.

Helen har vokst opp i et hjem med en mor som ikke vil ha henne og en far som stadig begår overgrep mot henne. Etter ti år får hun nok, tar med seg rotta si og Beatrix Potter-bøkene sine og stikker hjemmefra. Livet som hjemløs i storbyen er tøft, kaldt og vått. Hun blir kjent med Ben, som tilbyr henne rom i et okkupert hus. Helen takker ja til å bo der, ettersom det tross alt er bedre enn å bo i en pappeske (bokstavelig talt), men år med overgrep og dysfunksjonelle forhold med andre mennesker gjør at hun syns det er vanskelig å stole på noen og stort sett trekker seg unna. Når en løskatt dreper rotta hennes pakker hun sakene og reiser videre. Hun haiker til landsbygda og kollapser utenfor en pub. Eierne av puben lar henne få husrom og etter hvert får hun også jobb på puben. Vennskapet med pubeierne og den befriende følelsen av å være ute av byen og langt borte fra foreldrene gjør at Helen begynner å forstå at hun må ta et oppgjør med fortida for å kunne komme seg videre. 

Dette er en utrolig sterk og vakker historie som utnytter tegneseriemediet til det fulle. Det sies jo at et bilde sier mer enn tusen ord, og det gjelder definitivt for denne boka. Tegningene er svært detaljerte og beskrivende og skildrer overgrep, ensomhet og usikkerhet på en helt annen måte enn det en romantekst ville kunne gjort. 

Boka kan trygt anbefales til de som vil å skrive om vanskelig oppvekst i fordypningsemnet, og til de som vil ha en god og rørende roman som tilfeldigvis har fantastiske tegninger.

A matter of life av Jeffrey Brown

                                                      Bildet er henta fra forlagets nettside

I «A matter of life» blir vi kjent tre generasjoner med Brown-menn, Jeffreys far, som er prest, Jeffrey selv, og Jeffreys sønn, Oscar. 

Gjennom sjarmerende tegninger og tilbakeblikk på oppveksten skildrer Jeffrey Brown hvordan det er å være liten og ikke kunne ta stilling til om man er religiøs eller ikke, samt hvordan han etter hvert finner sin egen vei og slutter å definere seg selv som kristen. Det er lite dramatikk involvert, Jeffreys foreldre godtar valgene hans selv om de unektelig syns det er rart at han ikke er troende. Jeffrey lærer seg etter hvert hvordan han skal snakke med sin egen sønn om tro, og denne delen er spesielt søt og fin syns jeg. Bok er tankevekkende og reflekterende uten å bli for filosofisk.

Drageløperen tegnet roman av Khaled Hosseini (ill. Fabio Celoni og Mirka Andolfo)

Dette er en adaptasjon av Drageløperen, en roman som brukes mye i engelskundervisningen på min skole.

Vi er i Afghanistan på 70-tallet og møter Amir og Hassan. På tross av at Amirs far er husets herre og Hassans far er tjeneren hans er guttene bestevenner. Under den årlige drageturneringen i Kabul blir Hassan utsatt for et tragisk overgrep og vennskapet mellom guttene blir ødelagt. Senere må Amir og faren flykte til USA under den sovjetiske invasjonen. I 2001 mottar Amir en telefonsamtale som fører til at han vender tilbake til landet han forlot, et land som nå er styrt av Taliban og ført langt tilbake i tid. Det er fortsatt mulig å gjøre godt igjen det som skjedde med Hassan.

Den tegnede romanen har med seg essensen i historien fra romanen. Allikevel er det fasetter som ikke kommer fram for leseren. Om de savnes er et spørsmål. Historien er skåret til benet og forteller hovedtrekkene fra romanen uten at den virker hverken forhastet eller fragmentarisk, enda den er svært komprimert (130 sider tegneserie mot 380 sider i romanen). Tegningene er uttrykksfulle og forteller mye handling uten ord. Tegneserien står både for seg selv og som et supplement. Det er Hosseinis italienske forlag som står bak produksjonen. 

Forfatteren har ikke hatt noe med utgivelsen å gjøre selv, men han skal ha uttrykket at han er fornøyd med resultatet. 

Jeg tenker dette kan brukes i fordypningsemnet i norsk om man vil se på adaptasjon fra roman til tegneserie og kanskje ta med filmen i tillegg.

Fallteknikk av Inga H. Sætre

                                                       Bildet er henta fra forlagets nettside

Rakel flytter hjemmefra for å gå siste året på videregående. Hun og bestevenninna Ingrid spiller i band og begynner på kampsport. Selv om livet tilsynelatende skal være bra, føler Rakel seg litt utafor, og plutselig skjer det noe som gjør at livet til Rakel blir drastisk forandret.

Jeg leste denne tegneserien som en roman. Det vil si at jeg ikke tenkte så veldig over at det var en tegneserie. Rakel er til tider en ganske ordknapp frøken, men der hun sier/tenker lite kommer tegningene henne til unnsetning. Inga H. Sætres strek er både som en knyttneve i magen og gåsehud på en gang. Tekst og tegninger skildrer utrolig godt hvordan det er å være ung, ha venner men samtidig føle seg utafor, være hjelpeløs, og å miste kontrollen. Dette er ikke noen «happy go lucky»-bok, men forfatteren balanserer det triste og det fine, det såre og det fortvilende, og klarer å beskrive en vond situasjon uten at det blir for trist.

Jeg kommer til å anbefale denne boka til elever som vil skrive om temaet oppvekst i fordypningsemnet. Og til alle som liker en god tegneserie og/eller roman.

Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle

 

Biblioteket har kjøpt inn to av Guy Delisles tegnede reisedagbøker. Guy Delisle er fra Canada og har fått internasjonal oppmerksomhet rundt sine tegnede beskrivelser fra Kina, Burma og Pyongyang i Nord Korea. Med både tekst og bilder får vi førstehånds innblikk i steder og regimer som vi ellers ikke vet så mye om. Fascinerende og lærerikt på en gang.

Vi har anskaffet Pyongyang - a Journey in North Korea og den siste fra 2013 - Opptegnelser fra Jerusalem.

I Jerusalem er Delisle småbarnsfar med kone som arbeider for Leger uten grenser og vi får et unikt bilde på hvordan Israel-Palestina konflikten innvirker på folks hverdag og hvordan man må innrette seg etter forholdene. Dette er journalistikk på en personlig og original måte. Anbefales å prøve!