The tale of one bad rat er den tegneserieromanen som er nest mest lånt ut på amerikanske bibliotek. Jeg skjønner hvorfor.
Helen har vokst opp i et hjem med en mor som ikke vil ha henne og en far som stadig begår overgrep mot henne. Etter ti år får hun nok, tar med seg rotta si og Beatrix Potter-bøkene sine og stikker hjemmefra. Livet som hjemløs i storbyen er tøft, kaldt og vått. Hun blir kjent med Ben, som tilbyr henne rom i et okkupert hus. Helen takker ja til å bo der, ettersom det tross alt er bedre enn å bo i en pappeske (bokstavelig talt), men år med overgrep og dysfunksjonelle forhold med andre mennesker gjør at hun syns det er vanskelig å stole på noen og stort sett trekker seg unna. Når en løskatt dreper rotta hennes pakker hun sakene og reiser videre. Hun haiker til landsbygda og kollapser utenfor en pub. Eierne av puben lar henne få husrom og etter hvert får hun også jobb på puben. Vennskapet med pubeierne og den befriende følelsen av å være ute av byen og langt borte fra foreldrene gjør at Helen begynner å forstå at hun må ta et oppgjør med fortida for å kunne komme seg videre.
Dette er en utrolig sterk og vakker historie som utnytter tegneseriemediet til det fulle. Det sies jo at et bilde sier mer enn tusen ord, og det gjelder definitivt for denne boka. Tegningene er svært detaljerte og beskrivende og skildrer overgrep, ensomhet og usikkerhet på en helt annen måte enn det en romantekst ville kunne gjort.
Boka kan trygt anbefales til de som vil å skrive om vanskelig oppvekst i fordypningsemnet, og til de som vil ha en god og rørende roman som tilfeldigvis har fantastiske tegninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar