Americanah av Chimamanda Ngozi Adicie

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Ifemelu og Obinze er tenåringer i Lagos, og har hele livet foran seg. Nigeria er under militært diktatur, og universitetene streiker så ofte at det blir lite undervisning på paret. Obinze drømmer om USA. Ifemelu kommer inn på universitetet i Philadelphia og er den som får muligheten til å reise dit først. Hun kan bo hos tanten mens hun leter etter jobb og leilighet. Men livet i USA byr på flere utfordringer enn Ifemelu hadde forventet. Tanten er ikke den samme blide og inkluderende personen som hun var i Nigeria. Og det er vanskelig, så å si umulig å få jobb. Ifemelu har verken penger til mat eller husleie, og bestemmer seg motvillig for å ta en jobb hos en tennistrener som "trenger hjelp til å slappe av". Ifemelu angrer bittert på at hun sa ja til jobben, og selv om hun bare går dit en gang blir dette et vendepunkt for henne, spesielt psykisk. Hun bryter kontakten med Obinze, går inn i en dyp depresjon. Når hun omsider stabler seg på beina igjen blir livet ganske annerledes enn hun hadde tenkt seg, både på godt og vondt.

Jeg er en sucker for "store" romaner som spenner over flere år hvor man blir godt kjent med en eller flere karakterer. Og det blir vi her. I tillegg tar boka opp viktige ting som kulturforskjeller, rasisme og identitet. Ifemelu sier på et tidspunkt noe sånt som "I didn't feel black until I came to America", og det er jo et tankekors. Boka er velskrevet og engasjerende og gir deg god innsikt i det å komme til et nytt land og få drømmene dine om ikke knust, så i hvertfall sprukket og forsøkt limt sammen igjen.

Homegoing av Yaa Gyasi

Bildet er henta fra www.amazon.com

Denne fortellingen starter i Ghana på 1700-tallet og ender i nåtidens USA. Vi blir først kjent med Effia, som gifter seg med slavehandleren James og bor i et slott på gullkysten. Noen etasjer ned i slottet møter vi Effias halvsøster Esi, som er tatt til fange og blir solgt videre som slave. De neste 300 årene følger vi barna, barnebarna, oldebarna osv osv til de to søstrene. Esis etterkommere ender i USA, mens Effias etterkommere for det meste holder seg i Afrika. 

Dette er stor fortelling som både rommer mye av Afrikas og USAs historie, men som også skildrer familier, oppvekst, kjønnsroller, skikker og ikke minst følelser på tvers av generasjoner. 
Boka er velskrevet, og selv om den ikke er direkte lettlest flyter språket bra, og for meg ble det en skikkelig pageturner fordi jeg hele tiden ville vite hvordan det går med neste generasjon. Selv om boka beskriver mye fælt og mange karakterene går gjennom mange tunge opplevelser er det også en fortelling med mye håp og varme. Anbfeales til de som ikke syns det er så dumt å lære noe samtidig som de får servert en skikkelig god historie.

Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie

Hovedpersonen Kambili vokser opp i Nigeria i en velstående familie. Hun har en eldre bror Jaja. Livet deres er velordnet, de har alt de trenger av materielle goder, de bor i vakre omgivelser, de går på en god skole, de har tjenere som varter dem opp. Man kunne tenke seg at Kambili og Jaja kunne leve et godt liv innen disse rammene. Men det som viser seg er at deres far er en fanatisk kristen, og han er utrolig streng og autoritær. De får knapt lov til å besøke sin farfar som ikke er kristen, ja de får stort sett ikke lov til å gjøre annet enn det faren bestemmer for dem. Han holder dem borte fra mange opplevelser som andre ungdommer på deres alder naturlig får ta del i. Faren er likevel ikke bare tyrannisk, for han kan være raus og gavmild med andre utenfor familien.

En kontrast til dette altfor strenge velordnede livet er representert gjennom tante Ifeoma, farens søster, som er universitetslektor og selv har tre barn på samme alder som Kambili og Jaja. Ifeoma er et varmt, forståelsesfullt menneske, hun er velutdannet og frittalende. Hun får overtalt sin bror til å la Jaja og Kambili komme på besøk til seg for en stund. Hos Ifeoma og hennes familie er det latter, diskusjoner rundt bordet, og også en god del kaos. Kambili undrer seg på dette, hvordan er det mulig ha det sånn? Hvorfor er hun selv så gledesløs og uselvstendig? Det er det også andre som undrer seg over. Man kan ane et begynnende opprør. Starten på boka gir oss et frampek og vi blir forespeilet hva som kan komme til å skje.

Romanen er vellykket i å beskrive hovedkarakterenes følelser og skjebne, samtidig som vi får et innblikk i det nigerianske samfunnet med alle sine motsetninger. Det har vært et kupp og de nye makthaverne er brutale og bruker vold mot sivile, de begrenser ytringsfriheten og stenger aviser. Det er mangel på drivstoff og lærere får ikke lønningene sine.

 Denne romanen rommer mye. Jeg syns det var en sterk leseropplevelse, og ikke minst syns jeg det er viktig for meg å se verden fra et annet sted enn vesten av og til.  Romanen ble også nominert til flere priser da den kom ut i 2004.