Bildet er henta fra www.goodreads.com
Ifemelu og Obinze er tenåringer i Lagos, og har hele livet foran seg. Nigeria er under militært diktatur, og universitetene streiker så ofte at det blir lite undervisning på paret. Obinze drømmer om USA. Ifemelu kommer inn på universitetet i Philadelphia og er den som får muligheten til å reise dit først. Hun kan bo hos tanten mens hun leter etter jobb og leilighet. Men livet i USA byr på flere utfordringer enn Ifemelu hadde forventet. Tanten er ikke den samme blide og inkluderende personen som hun var i Nigeria. Og det er vanskelig, så å si umulig å få jobb. Ifemelu har verken penger til mat eller husleie, og bestemmer seg motvillig for å ta en jobb hos en tennistrener som "trenger hjelp til å slappe av". Ifemelu angrer bittert på at hun sa ja til jobben, og selv om hun bare går dit en gang blir dette et vendepunkt for henne, spesielt psykisk. Hun bryter kontakten med Obinze, går inn i en dyp depresjon. Når hun omsider stabler seg på beina igjen blir livet ganske annerledes enn hun hadde tenkt seg, både på godt og vondt.
Jeg er en sucker for "store" romaner som spenner over flere år hvor man blir godt kjent med en eller flere karakterer. Og det blir vi her. I tillegg tar boka opp viktige ting som kulturforskjeller, rasisme og identitet. Ifemelu sier på et tidspunkt noe sånt som "I didn't feel black until I came to America", og det er jo et tankekors. Boka er velskrevet og engasjerende og gir deg god innsikt i det å komme til et nytt land og få drømmene dine om ikke knust, så i hvertfall sprukket og forsøkt limt sammen igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar