torsdag 28. september 2017

En moderne familie av Helga Flatland

Bildet er henta fra www.aschehoug.no


Søsknene Liv, Ellen og Håkon har reist til Italia sammen med resten av familien for å feire farens 70-årsdag. Under bursdagsmiddagen forteller foreldrene at de skal skilles. Søsknene reagerer på hver sin måte. Liv går delvis i oppløsning, Ellen tar det med litt mer fatning, og Håkon er tilsynelatende uberørt, han mener uansett at ekteskap er en rar konstruksjon og at mennesket ikke er laget for å være monogam. 

Boka veksler mellom Liv og Ellens stemmer, og til slutt Håkons. Liv er så berørt av foreldrenes skilsmisse at hun faller fra hverandre og lar det gå utover mannen barna. Ellen er oppslukt av sitt eget liv, hun og samboeren prøver desperat å bli gravide og foreldrene og søsknene er ikke førsteprioritet for henne. Håkon, med alt sitt prat om å være fri og ikke forplikte seg, har gått hen og blitt hodestups forelska. 

Dette er en lettlest roman om alt som rører seg i en velfungerende familie. Flatland skriver godt, men denne klarte ikke helt å engasjere meg helt. Tror kanskje det ble for "vanlig" for meg, selv om jeg skjønner at det er mye av poenget med boka. Samtidig syns jeg det er fint med en roman som undersøker forholdet mellom foreldre og barn uten at det er noen ekstreme faktorer inne i bildet. Det er også interessant at forfatteren gjør et poeng ut av at foreldrene er mennesker med egne liv, noe Liv spesielt ser ut til å slite med å akseptere, for henne har de liksom alltid vært mamma og pappa, men hun har ikke reflektert nok rundt hvem de er utover det.

Lufte Gaupene av Julie T. Stangeby

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no


I Lufte Gaupene møter vi en jeg person som vi ikke får vite noen ting om. Ikke navnet hennes og ikke bakgrunnen hennes. Hun lever i nåtiden hos kjæresten som heter Victor, i et nærmest utslettelig forhold. Vi forstår at hun er hjemmeværende, sliter mye med migrene og bruker dagene til å sove og leke med naboens katt. Ovenfor Victor later hun som hun søker på jobber, leser nyheter og vasker. Victor på sin side er over snittet opptatt av at det skal være rent og ryddig, nesten på grensen til det nevrotiske. 

Jeg person i boken virker ensom og lever livet sitt gjennom Victor og hvordan han oppfatter henne. Det kan nesten virke som om hun ikke vet hvem hun er, uten noen å holde fast ved som kan definere henne. Hun har hatt et forhold til en venninne, Pernille før, som tydeligvis ble faset ut når hun møtte Victor. Dette forholdet beskrives også på en anstrengt og utslettende måte. Pliktskyldig gjør de slik venninner skal gjøre, som å dra på Roskilde. Jeg personen virker like avhengig av Pernille i fortiden, som hun er av Victor i nåtiden. 

Man blir nesten irritert på jeg personen mens man leser, og vil egentlig at hun skal ta seg sammen og gjøre slik hun selv vil, og ikke være den personen Victor vil at hun skal være. På denne måten er det et godt virkemiddel at vi i tillegg ikke får vite noe om hvem jeg personen er, eller navnet hennes. Boken er sår og ensom og gir et innblikk i hvordan det er å føle seg utelatt, eller trekke seg ut av fellesskapet.

onsdag 27. september 2017

Ondskapens kall av Robert Galbraith

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Ondskapens kall er den tredje krimboka om Cormoran Strike. J.K. Rowling skriver under pseudonymet Robert Galbraith, men skriver like godt her som i Harry Potter-bøkene. Jeg vil absolutt anbefale å lese bøkene i rekkefølgen de har kommet ut da historien om hovedpersonene er vel så viktig som mordsakene de etterforsker. 

Robin Ellacott er privatdetektiv Cormoran Strikes sekretær. Eller var det assistent eller partner? Hun elsker å jobbe med etterforskning og går virkelig opp i sakene. I denne boken er hun ikke bare etterforsker i saken. Hun får tilsendt et avkappet kvinneben i posten! Men hvem kommer benet fra? Og hvorfor ble det sendt til akkurat Robin?

Det blir tydelig at noen er ute etter å ramme Strike ved å gå etter Robin. Strike ser for seg fire personer fra sin fortid som kan være mulige kandidater til å begå grusomme forbrytelser. En nervepirrende etterforskning er i gang og både Strike og Robin utsetter seg for stor fare.

Samtidig skjer det mye i privatlivene deres. Strike har en ny kjæreste og Robin skal gifte seg med sin samboer Matthew. Etterforskningen preger forholdet mellom Robin og Matthew. Matthew setter ikke pris på at Robin prioriterer etterforskningen og Strike og risikierer sitt eget liv. 

Spennende, velskrevet og ekkelt, en av de beste krimseriene jeg har lest.  

tirsdag 19. september 2017

Senteret av Victoria Durnak

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no


En ung alenemor med fødselsdepresjon har flytta til et sted der hun nesten ikke kjenner noen. Hun svarer unnvikende når familie og venner spør om få komme på besøk. Hun føler seg distansert fra babyen sin, men klarer likevel (og heldigvis) å ta vare på henne ganske greit. Hun spør om fødselsdepresjon på forum på internett. Hun stresser med at hun enda ikke har gitt barnet et navn. Går på senteret. Gjør litt klønete forsøk på å få nye venner. Observerer andre. 

Akkurat som "Torget" som kom for et par år siden (og som jeg likte veldig godt) er Senteret skrevet i en observerende, litt oppramsende stil. Det er noe med skrivestilen til Victoria Durnak som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som fascinerer og tiltaler meg veldig. Hun er en mester på å skrive lett om veldig tunge temaer. For selv om det er mye ensomhet og tristhet i denne boka så syns jeg aller mest at den hadde en fin balanse mellom det såre og morsomme. Og selv om bokas tema er temmelig dystert syns jeg mest av alt at jeg sitter igjen med en følelse av håp etter å ha lest Senteret.

Nøkken av Nathan Hill

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Når arbeidsdagen er over låser professor Samuel Andresen-Anderson (10/10 etternavn her altså) døra på kontoret sitt og spiller online rollespill i timevis. Han er lei jobben på universitetet. Lei studentene som jukser og er under middels interessert i litteraturfaget hans. Forskuddet for boka han skulle skrive for mange år siden er brukt opp for lengst, men det ble aldri noen bok. 

Et annet sted i landet kaster en eldre kvinne småstein på en høyrepoplistisk politiker. Hendelsen filmes, og kvinnen vareteksfengles og omtales om "pensjonistterroristen". 

Noen dager senere får Samuel en telefon fra kvinnens advokat. Det viser seg at pensjonistterroristen er Samuels mor, og advokaten ønsker at Samuel skal avgi vitneforklaring om hvor harmløs, god og snill moren har vært slik at dommerne kan blidgjøres og straffen reduseres. Problemet er bare at moren forlot Samuel og faren da Samuel var liten, og han har ikke snakket med henne siden. Samuel er ikke interessert i å hjelpe moren og avslår advokatens forespørsel.

Men så får Samuel en henvendelse fra redaktøren sin, som forteller at han enten må levere et manus eller betale tilbake forskuddet han fikk for boka han aldri skrev. Samuel og redaktøren øyner muligheten for å gi ut boka om "pensjonistterroristen", og Samuel reiser for å snakke med moren. 

Dette er en snodig, humoristisk, varm, men også uendelig trist fortelling. Litt John Irvingsk med en omfattende familiehistorie og karakterer man lett blir glad i. Jeg både koste meg med og kjente meg igjen i alle de rare og delvis ødelagte menneskene her. Boka er velskrevet, har masse tørr humor og mange såre partier. Slutten ble litt MacGyver-aktig, men jeg valgte å kjøpe den fordi jeg likte resten av boka såpass godt.

torsdag 14. september 2017

Tåkens hersker av Carlos Ruiz Zafón

Hentet fra www.juritzen.no


Max og familien hans flytter til et lite hus på stranden sommeren 1943, i en liten landsby ved Atlanterhavet. Krigen herjer fortsatt og faren vil ut av byen til den roligere landsbygda, for å jobbe som urmaker og selge klokker.

Huset de flytter til er gammelt og har en mystisk hage med statuer i, som det alltid ligger et lag med tåke over. Faren til Max finner også noen gamle filmer i garasjen til huset, uten noen påskrift, som viser bilder av kirkegården og medlemmer av en sirkustropp...  Max får fort noen nye venner, Ronald som er litt eldre og bor i en hytte ved havet og bestefaren hans som styrer fyrtårnet. Ronald tar med seg Max og søsteren for å dykke ved et skipsvrak for å lete etter skjulte skatter på havbunnen.  Etter hvert begynner merkelige ting å skje både med statuene i hagen og på havbunnen.

Det er vanskelig å si noe mer om innholdet i boken, uten å avsløre for mye. Forfatteren har kalt boken for en grøsser, men jeg synes at den passer mer inn fantasy-sjangeren og er mer spennende enn direkte skummel. Boken er godt skrevet og forfatteren klarte å fange meg hele veien, slik at jeg ville lese videre for å se hvordan det hele endte.

mandag 11. september 2017

Fri vilje av Helga Hjorth

Omslaget er henta fra www.kagge.no


Ja nei.. hva skal man si om denne her? 

Her får vi Helga Hjorths versjon av det som skjer i søsteren Vigdis' bok Arv og miljø fra i fjor. Sånn rent bortsett fra at romanen er interssant som fenomenet "nå har jeg skrevet en roman som er et svar på en annen roman jeg følte meg uthengt i", så tenker jeg at dette er en relativt svak bok som ikke står på egne bein. Den forteller altså hvordan resten av Hjorth-familien (med fiktive navn, selvsagt) står sammen etter en av søstrene har gitt ut en roman som røper en familiehemmelighet (at hun har blitt misbrukt av faren). 

På en side er det interssant at saken belyses fra flere sider. Men på den andre siden, så minner dette aller mest om offentlig skittentøyvask. Det er også tydelig at bokas hovedperson Nina alltid har følt at hun har vært i skyggen av sin søster Vera og at hun har levd mye av livet uten å føle seg sett. Vi følger Nina og familien etter hvert som søsterens bok blir omtalt av de store avisene, desperasjonen når de skjønner hva boka handler om og til slutt det at Nina bestemmer seg for å "svare i form av en roman". Denne boka skulle vel egentlig renvaske eller beskytte familien, men for min del ender den nesten opp med å gjøre det motsatte. Familiemedlemmene som fremstår falske og manipulerende i Arv og miljø fremstår om mulig enda verre her, syns jeg. Pluss med boka er at den er veldig lettlest og at den egner seg godt til f.eks. elever som vil skrive om virkelighetslitteratur.