The Road av Cormac McCarthy

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Vi møter far og sønn i et apokalyptisk Amerika. Mesteparten av landet er brent ned, og det finnes knapt folk igjen. Grenser mellom statene er visket ut, alle dagligvarebutikker er tømt for lengst og alle hus står tomme.
De er på vei mot kysten i håp om at de kan finne et bedre liv der. Med seg har de bare klærne de står og går i, en pistol og en tralle med mat og et par andre ting de har funnet langs veien. Gutten er som nysgjerrige smågutter flest, og spør hele tida faren om alt mulig. Faren svarer etter beste evne. Innimellom får vi små glimt av livet de hadde før. 

Dette er en sånn bok der man bare venter på at noe fælt skal skje, og vi skjønner egentlig at far og sønn er ganske sjanseløse i en verden som ser ut til å gå under hvert sekund. Men samtidig syns jeg det er mye håp også, og forholdet mellom de to er veldig rørende og fint. Men det kan være lurt å ha en pakke Kleenex på lur.

Lyden av asfalt av Yngve Kveine

Yngve Kveine er debutant og har skrevet en forrykende roman om å vokse opp i Groruddalen. Lyden av asfalt er en musikalsk dannelsesroman om en gjeng gutter som vokser opp på Linderud i Oslo på 80- og 90-tallet. Den fikk meg til å minnes opplevelsen av å lese Beatles for første gang.

Jeg-personen vokser opp i blokk og sovner til lyden av dekk over asfalten.  Foreldrene skiller seg, og mora flytter til andre sida av Trondheimsveien. Det er mobbing og rivalisering med andre gutter, problemer med lærere og skolen. Vennskapet og samholdet guttene imellom, gjennom barndom, ungdom og starten på voksenlivet er skildret i et røft østkantspråk, men med mye humor, varme og kjærlighet. Gutta digger Jokke & Valentinerne og har alle sine referanser i Jokkes tekster. Kapitlene har navn etter sangtitlene: Tida er inne, Verdiløse menn, Tomgang osv. Gutta sjøl har kallenavn som Snikern, Hevneren, Slegga og Slaktern, og kjellerstua der de pleier å møtes, kaller de Penthousen. Etter militæret blir også Kongen av Tønsberg en av gjengen.

De har stolthet - og lengsler og drømmer som bare venter på å få utløp når de endelig når det forjettede land – voksenlivet. Men ikke alle drømmer er like oppnåelige. Damer er for eksempel umulig å forstå seg på, og nederlagene står formelig i kø. Men gutta gir ikke opp, hver helg er det ut på byen og nye fyllekuler.

Hovedpersonen drømmer om å bli forfatter, men slites mellom ønsket om å bryte ut og gjøre egne ting og tryggheten i å bare følge med strømmen. Han sliter med å få en retning på livet sitt og komme seg videre, realisere drømmer og bli voksen.

 

Det var grønt av Kjersti Anfinnsen

Bildet er hentet fra kolonforlag.no

Hovedpersonen i Det var grønt holder seg stort sett for seg selv. Han jobber som tannlege eller sitter hjemme alene i leiligheten sin og ser på tennis. Han treffer skjelden andre mennesker utenom på jobb, men han har litt kontakt med sin alkoholiserte mor. Det har blitt noen forhold, men han har avsluttet alle før det ble for seriøst. Nå holder han seg heller til horer, det er mye greiere. Livet møter han med angst og en negativ holdning.

En dag kommer det en brev fra barnevernet. En ekskjæreste er død, og spørsmålet er om han vil ha kontakt med sønnen. Han vet om sønnen fra før, han har bare aldri brydd seg noe om han. Men 11 år gamle Steffen vil ha kontakt, og oppsøker faren helt selv. Etterhvert slipper han Steffen inn i livet sitt, han skaffer seg en katt og begynner å jobbe litt mindre. Men alt føles ikke bra allikevel. Han blir redd for hva han kan gjøre når angsten tar overhånd. Endringene som skjer hos hovedpersonen er veldig godt skildret. 

Boka er engasjerende, sår og spennende. Jeg heier på Steffen og pappaen hans. Boka har et muntlig og enkelt språk. Kjersti Anfinnsen var debutant i 2012, og jeg håper hun snart kommer med ny bok! 

Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg har hørt Bernhard Hvals forsnakkelser på lydbok. Bernhard Hval er det man kan kalle en pussig skrue. Selv kaller han seg kantete. Han har mengder med tics, hangups og tvangstanker og glir ikke helt inn i mengden.

Bernhard ble født i 1900 og vokser opp på beste vestkant på Besserud i Kristiania. Faren har en nålefabrikk og lenge går det veldig bra, før det plutselig ikke går bra i det hele tatt. Moren ansetter og avskjediger hushjelper veldig hyppig, og ryktene går på Besserud. Berhard skjønner etterhvert at moren har et spesielt forhold til mange av hushjelpene. Skolegangen er ikke enkel for Bernhard, han passer ikke inn og både elever og lærere syns han er rar. Men han er flink og gjør det godt på skolen. Etter endt skolegang begynner Berhard å studere medisin og han blir kjent med Sigrid som han blir forlovet og senere gift med. Han blir også kjent med doktor Lund og hans kone som tar seg litt av Berhard. 

Men den viktigste personen i Berhards liv er Notto Fipp. Berhard møter Notto Fipp når Notto gjør det han liker best, han går. Notto går og går og tilbakelegger lange strekninger og er som Bernhard kantete. Bernhard er facinert av Notto, på grensen til besatt. De utvikler et slags vennskap og Bernhard er Nottos lege og trener og skaffer oppmerksomhet rundt Nottos kappgang.

Boken veklser mellom fortid og nåtid, hvor Bernhard er en gammel mann. Handlingen hopper litt hit og dit, men det går greit å følge med. Boken er godt skrevet og jeg ble både provosert og facinert. Jeg likte veldig godt skildringene av Bernhard og familien hans, det syns jeg er det beste i boka. Det som handlet om Bernhard og Notto syns jeg blir vel merkverdig, og noen av skildringene fra Bernhards karriere som lege blir vel detaljerte for meg. Men alt i alt en lesverdig bok.