onsdag 11. desember 2013

Det finnes ingen helhet av Helga Flatland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 

Det finnes ingen helhet er siste bok i en trilogi. Bok 2 i trilogien Alle vil hjem. Ingen vil tilbake har vært omtalt her på bloggen før.

Helga Flatlands triologi handler om fire unge menn som verver seg til krigen i Afghanistan, men bare en av dem kommer tilbake. Tarjei, Trygve og Kristian ble drept av en veibombe, Bjørn reiste hjem alene. En artikkel i Aftenposten fem år etter guttene ble drept setter følelser i sving for flere av innbyggerne i bygda. Historien fortelles gjennom Ragnhild, bygdas lege, Karin og Hallvard, Tarjeis foreldre og Bjørn som kom alene tilbake fra Afghanistan. Vekslingen mellom de forskjellige synsvinklene fungerer veldig bra og gir boka et godt driv. Flatlands fremstilling av følelser og skildring av enkeltmenneskenes kamp for å komme tilbake til hverdagen er veldig god.

Ragnhild har hatt en viktig rolle i sorgarbeidet, spesielt for Karin. Men Karin finner egne strategier for å komme seg tilbake til hverdagen, og Ragnhild får et tomrom i livet sitt når Karin klarer seg mer selv. Hallvard og Karin er fremdeles veldig usikre på hverandre og hvordan de skal møte hverandre i sorgen. Forholdet dem i mellom er så skjørt og usikkert at det gjør litt vondt å lese. Bjørn sliter med ensomheten i tillegg til sorgen. De tre som ble drept fikk heltestatus, Bjørn ble glemt.

Flatlands trilogi kan leses enkeltvis, men jeg anbefaler å lese hele trilogien. Den er velskrevet, sår og gripende.

tirsdag 26. november 2013

Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle


 
Biblioteket har kjøpt inn to av Guy Delisles tegnede reisedagbøker. Guy Delisle er fra Canada og har fått internasjonal oppmerksomhet rundt sine tegnede beskrivelser fra Kina, Burma og Pyongyang i Nord Korea. Med både tekst og bilder får vi førstehånds innblikk i steder og regimer som vi ellers ikke vet så mye om. Fascinerende og lærerikt på en gang.

Vi har anskaffet Pyongyang - a Journey in North Korea og den siste fra 2013 - Opptegnelser fra Jerusalem.

I Jerusalem er Delisle småbarnsfar med kone som arbeider for Leger uten grenser og vi får et unikt bilde på hvordan Israel-Palestina konflikten innvirker på folks hverdag og hvordan man må innrette seg etter forholdene. Dette er journalistikk på en personlig og original måte. Anbefales å prøve!

fredag 22. november 2013

Matched-trilogien av Ally Condie

Trilogien om Cassia består av Matched, Crossed og Reached (norske titler Cassias valg, Flukten og Opprøret). Jeg har lest bøkene på engelsk, derfor bruker jeg de engelske titlene. Denne trilogien føyer seg inn i rekken med dystopiske ungdomsromaner og kan sammenlignes med Hunger Games og Uglies som jeg leste for et par år siden. Disney har kjøpt filmrettighetene, så forhåpentligvis kommer det en serie med filmer etter hvert. Matched-serien har jeg lest over et par år, og jeg forsøker å skrive om serien som en helhet.

Bildet er hentet fra www.mangschou.no
 
I Matched lever Cassia i et dystopisk samfunn som er gjennomregulert av funksjonærene. De bestemmer hva du skal spise, hvor du skal jobbe, hvem du skal gifte deg med, hvordan du kan tilbringe fritiden din, ja de bestemmer stort sett alt, til og med når du skal dø. Innbyggerene har ikke lov til å skape noe selv og de har et veldig smalt utvalg av litteratur, film osv.

Cassia, moren, faren og lillebroren lever et helt vanlig liv og følger samfunnets regler. Når Cassia skal matches dukker bestevennen Xanders ansikt opp på skjermen, og det virker helt logisk for Cassia. Men plutselig dukker et annet ansikt opp, nemlig Kys. Ky er mystisk og spennende og Cassia blir trukket mot han. I Matched gjør Cassia et valg mellom Xander og Ky samtidig som hun finner ut mer om samfunnet hun lever i og hvordan samfunnet var før. Cassias familie er mer spennende enn de virker ved første øyekast. Kan hun bli på sin velregulerte plass når hun vet det hun vet, og føler det hun føler?

 Bildet er hentet fra www.mangschou.no
 

I Crossed har Cassia gjort et valg, både i forhold til kjærligheten og i forhold til hvordan og hvor hun vil leve livet sitt. Men dette valget gjør at hun ikke kan bli i samfunnet. Hun må flykte i ødemarken med en gruppe ungdommer på jakt etter andre som lever utenfor samfunnet. Hvem er den mystiske Piloten? Nytter det å gjøre opprør mot samfunnet?

Bildet er hentet fra www.mangschou.no

I Reached(norsk tittel Opprøret) avsluttes historien og Cassia. Opprøret er i gang og det er godt organisert. Er det litt for velorganisert? Sykdom herjer og Cassia, Xander og Ky hjelper til så godt de kan. Men det er ikke lett å vite hvem man kan stole på. De lever i en usikker verden, men også en verden som sakte begynner å blomstre.

Serien er ikke lettlest på engelsk, men spennende og engasjerende. Fremdriften i bøkene er noe varierende, men alt i alt en god leseopplevelse.

Rydde ut av Helene Uri


Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I Rydde ut følger vi to historier, forfatterens egen og romanfiguren Elinors fortelling.

Helene Uri skriver på en ny bok om språkforskeren Elinor Smidt. Elinor har ingen lysende karriere, og er ikke veldig engasjert i jobben sin. Allikevel blir hun tilbudt en prosjektstilling i Finnmark hvor hun skal forske på sjøsamisk språk. Litt mot sin vilje blir hun engasjert i prosjektet og menneskene hun møter. Samtidig har hun dårlig samvittighet for sin gamle demente far som er på sykehjem hjemme i Oslo. Faren er den eneste Elinor har av nær familie. Forholdet mellom Elinor og faren er godt og rørende skildret, og gjenkjennende for de som har opplevd demens på nært hold.

Helene Uri skriver ikke bare på den nye romanen, hun tar seg også av sin gamle mor og bedriver litt slektsforskning. Hun finner plutselig og uventet ut at farfaren hennes var same, og hun blir nysgjerrig og vil finne ut mer om farens familie. Men hun har ingen å spørre, faren døde for flere år siden. Gjennom samtaler med andre slektninger og litt graving i historien, finner hun ut flere ting hun ikke visste om sin fars familie.

Midt oppi det hele dør Uris egen mor og det utløser en stor sorg. Denne sorgprosessen er nydelig skildret, jeg følte med henne og lot meg virkelig rive med.

Rydde ut er engasjerende, trist, spennende og nydelig skrevet om å både finne og miste noe viktig i livet.

fredag 15. november 2013

Brenn huset ned

                                                         Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg liker Frode Grytten. Jeg liker The Clash. Da liker jeg sikkert denne boka, tenkte jeg. Og det gjorde jeg. 

Denne lille boka handler om The Clash, deres storhetstid og fall. Den er fin og sår og ikke minst trist, og gir et godt bilde av hvordan det var å være pønker på åttitallet (innbiller jeg meg da). Boka skildrer turnélivet, og det er temmelig uglamorøst. Faktisk på grensa til ugreit. Jeg liker språket til Grytten. Det er kort, det er ribba for jåleri, og det er ekte.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at denne boka er ganske smal, og at den nok passer best for The Clash-fans eller folk som er interessert i pønk. Men de er det jo noen av, heldigvis.

fredag 8. november 2013

Vi ses i morgen

                                                       Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg er alltid klar for ny bok av Renberg. Og da jeg skjønte at det ikke var nok en Jarle Klepp-bok blei jeg ekstra glad, for det finnes få karakterer her i verden som irriterer meg mer enn Jarle Klepp (men jeg fortsetter å lese bøkene om han, fordi bikarakterene er fantastiske og Renberg skriver sabla godt). 
Å lese denne boka er som å konstant våkne opp fra mareritt og ha panikkangst. Og for de som ikke er så kjent med hvordan det funker kan jeg nevne stikkord som hjertebank, skrekk og paralysering. Ordentlig trivelige saker, med andre ord. Denne boka er stressende. Språket fosser avgårde. Det er nesten som om noen har putta en femmer på Renberg og latt han skrive hele boka på tjue minutter. Ikke sånn å forstå at denne boka er noen form for hastverksarbeid. For det er den på ingen måte. Den er sydd sammen på en elegant måte. Men den er så intens. Og stemninga er så ekkel. Og jeg blei kvalm. Og jeg bare leste, og leste, og leste. Boka har seks hundre sider og jeg kunne sikkert lest den i en jafs hvis det ikke hadde vært for at man må gjøre sånne kjedelige ting som å jobbe, spise og sove. 
I boka møter vi igjen noen av karakterene fra kortromanen "Videogutten" (men man trenger ikke å ha lest "Videogutten" for lese "Vi ses i morgen"), men vi møter også en del andre triste skjebner. Faktisk bare triste skjebner. Pål (fra "Videogutten") som har gjeld og trenger en million kroner. Emo-Tiril som er sint på verden. Jesus-Sandra på 16 som har funnet den store kjærligheten i Daniel som har slitt ut to fosterfamilier. Adhd-Rudi og Jan Inge og Cecilie (også fra "Videogutten") som er selve definisjonen av white trash. Handlinga i romanen går over tre dager. Tre ekstremt intense dager. 

Jeg anbefaler denne boka, men advarer om at den har en gjennomgående ekkel stemning.

fredag 1. november 2013

Bryllup og begravelser


                                                            Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg leste en anmeldelse av denne i natt og dag. Anmelderen var imponert og jeg fikk lyst til å lese boka. Så lettpåvirkelig er jeg. 

Boka handler om Jens, som mistet faren sin da han var 22. Selv om han hadde et godt forhold til faren, har han hele livet følt seg litt oversett, eller tilsidesatt. Familien er stor. Begge foreldrene er gifit og skilt, Jens har mange søsken og familieforholdet er et aldri så lite sammensurium (men heldigvis står de viktigste karakterene lista opp i permen på boka slik at leseren skal holde tunga rett i munnen). Jens gifter seg med Tea, og sammen får de to barn. Vi følger Jens i en hulter til bulter-beskrivelse av barndom, nåtid, framtid.Han funderer på hvem han er, han sitter litt fast, han er litt lei, og han funderer på om hjerteproblemene som tok livet av faren også vil ramme han.

Jeg er ikke like begeistra som natt og dags anmelder. Denne boka er litt mitt på treet i oppvekstromansjangeren. Men innimellom glimter den til med noen skikkelige finurlige og velformulerte sekvenser, og derfor blir den liksom litt over middels allikevel. 


Odinsbarn

                                                               Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg fikk høre om Odinsbarn via Twitter og ble nysgjerrig. Fra før visste jeg egentlig bare at Siri Pettersen var kul på Twitter, jeg visste ikke at hun var forfatter også. Det viser seg at hun faktisk er en innmari god forfatter. 

Hirka er femten. Hun mangler hale. Den stakk ulven av med da hun var liten. Det er i hvert fall den offisielle historien. Men etter hvert begynner det å bli en del brister ved denne historien faren har servert henne i alle år. Faren forteller henne at hun er et odinsbarn og at hun fører råttenskap med seg inn i verden. Hun mangler også Evna, som alle andre har. Dette har hun klart å holde skjult enn så lenge, men nå nærmer Ritet seg. Når Rådet finner ut at hun ikke har Evna er hun dødsdømt. Hirka må rømme. Men hvor? Og hvorfor er det flere enn Hirka og far som kjenner den sanne historien? Hvem kan hun stole på? Kan hun stole på noen i det hele tatt?

Det er minst fire grunner til at denne boka er så bra. 

  • Godt språk. Er det labert språk i ei bok legger jeg den fra meg tvert. Men her er det god flyt, det er lekent, og fremmede navn og uttrykk glir lett inn i språket, det virker ikke unaturlig selv om det er ting vi aldri har hørt om før. 
  • Et univers SOM FUNKER. Det er tydelig at forfatteren har tenkt nøye gjennom hvordan denne verdenen er bygd opp. Alt er sydd svært godt sammen. 
  • En ujålete hovedkarakter som man ikke kan annet enn å bli glad i. Jeg liker outsidere. Er kanskje litt outsider sjæl. Tøff jente som rundlurer alle opptil flere ganger? Ja takk. 
  • Original historie. Dette er en god og spennende historie med skikkelig driv. Og den er ikke skrevet etter lånemetoden, altså at man kan se tydelig hvilke andre fantasybøker forfatteren har henta handling og karakterer fra. F.eks. er Harry Potter litt Bilbo Baggins. Men Hirka er bare Hirka. Og det er kult. 

 "Odinsbarn" kan anbefales til alle som vil ha en god fantasybok, eller rett og slett en god bok. Man trenger ikke å være så veldig nerd for å ha glede av boka.

onsdag 23. oktober 2013

Parissyndromet av Heidi Furre

 
 
Mange av oss har drømt om å reise til Paris, lære fransk, se alle de kjente stedene, vandre på broer og i gater, drikke vin og spise baguette på små hyggelige kafeer - klisjene om byen over alle byer er mange, og det er kanskje lett å bli skuffet i møte med virkeligheten når forventningene er så høye. Derav tittelen Parissyndromet. Visste dere at det faktisk er en diagnose som man gir til japanske turister som kommer til Paris og får alle drømmer knust? Man får en fysisk reaksjon, feber, hjerteklapp, panikk og mest av alt kjenner man seg bedratt når man ser at Paris er full av hundedritt, fattigdom og faenskap.
(Furre s.50 )

Hovedpersonen i boka drar til Paris etter studier, vil komme seg ut, oppleve noe nytt. Hun har fått jobb som barnevakt hos en amerikansk overklassefamilie. Boka har en jeg-forteller som vi kommer nær innpå. Erfaringen med å komme alene til Paris, finne seg et sted å bo, finne venner, streve med språket, kjenne seg veldig alene i en fremmed storby er fint beskrevet. Også hjemlengselen:  plutselig, når man får alt på avstand, er Oslo med trikken, kafeer, snø og mennesker med ullgensere et sted å lengte tilbake til.

Men hun treffer venner, flytter inn sammen med en annen norsk jente i et bofelleskap og de deler mange parisiske hverdager sammen. De går også ut på byen, fester, treffer mennesker. De utvikler et sterkt og varig vennskap. Det gode vennskap er faktisk sentralt i romanen.

Dette er en debutroman av en ung forfatter Heidi Furre, som skriver godt om erfaringer som mange på et eller annet tidspunkt vil kjenne seg igjen i. Anbefales.

Gitt ut på Fakkel forlag 2013

fredag 4. oktober 2013

Serena av Ian McEwan

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Serena Frome er på vei ut av det trygge redet og vet ikke mye om den store verden. Hun har lyst til å studere litteratur, hun elsker å lese romaner. Men hun ender opp med å studere matematikk, litt mot sin vilje. Studiene ved Cambridge fullfører hun med middelmådige karaterer. Og hva nå? Serena blir rekruttert til MI5 av sin eldre elsker. Forholdet ender dramatisk, men Serena begynner på gulvet i MI5. Hun syns jobben er kjedelig, og ser hvordan mannlige kollegaer stiger mye raskere i gradene enn kvinnene. Et at Serenas oppdrag er å vaske en leilighet, ellers er det lite spionviksomhet og mye kontorarbeid. 

Serena fortsetter å lese romaner og dette kommer sjefene for øret, og Serena får i oppdrag å ta seg av en ung forfatter, Tom Hadley. Gjennom operasjon "Søtmons" skal Serena skal tilby et stipend gjennom en falsk stiftelse, forfatteren skal ikke vite at han er støttet av MI5. Hun skal sørge for at Hadley skriver i tråd med regjeringens politiske standpunkter. Men hva gjør Serena? Jo, hun forelsker seg i Tom. Jobben holder hun skjult, hun lever et liv på jobb mandag-fredag og i helgene er hun sammen med Tom som er lykkelig uvitende om hvem som finansierer stipendet hans. 

Jeg følte virkelig med Serena og To, og jeg skjønner at dette ikke kan vare. Serena kan ikke klare å holde dette skjult for Tom til evig tid, og hvordan skal hun klare å kontrollere hva kjæresten skriver? Det er også andre skjær i sjøen i forholdet deres, og Serena har problemfylte forhold til familie, venner og kollegaer. Boka er både spennende og velskrevet, og en god og litt annerledes kjærlighetshistorie. 

mandag 16. september 2013

Noen roper navnet mitt av Eva Jensen



Monika er 17 år og vet ikke helt hva hun vil, og hun vil helst ikke tenke for mye på hva hun skal gjøre med livet sitt. Etter moren nesten forsvinner ut av Monikas liv står hun litt forvirret tilbake. Faren er heller ikke så mye til stede, hans fokus er på Monikas småsøsken. Men hun skal bo hos faren hvor hun ikke føler seg helt hjemme. Det er sommerferie og hun orker ikke ta stilling til om hun skal fortsette på skolen til høsten.

Sommerferien tilbringer hun i morens hjembygd. Der slår Monika forsiktig rot, men alle forventer at hun skal reise tilbake til faren og familien, og fortsette på skolen. Monika må ta noen valg som hun må leve med lenge.

"Noen roper navnet mitt" er en fin liten bok om familie, identitet og de vanskelige valgene. Og med sine 72 sider er den rask å pløye gjennom.

fredag 13. september 2013

Farmor har kabel-TV. Videogutten. av Tore Renberg

Farmor har kabel-tv og Videogutten er to kortromaner utgitt som én bok. Begge romanene har handling fra Stavanger-området på 80-tallet da de aller fleste kun hadde én kanal på TV-en. Kabel-tv og video var stas og noe utenom det vanlige, og det er med på å drive handlingen fremover i de to historiene.

I Farmor har kabel-tv møter vi de to guttene Jonas og Arve. De synes det er blodig urettferdig at de ikke har Sky Channel hjemme. De vil se musikkvideoer, og da må man ha Sky. En dag møter de Atle sin farmor på S-laget. Atle har ikke hatt kontakt med henne på mange år og kjenner henne knapt. Han oppdager at farmor bor i lavblokkene, og der har de kabel-tv. Da får han en motivasjon til å besøke farmor. Sammen med Jonas kommer de på daglig besøk etter skoletid for å se på musikkvideoer, noe som er til glede for alle tre så lenge det varer. Farmor er en gammel dame som egentlig er klar for å dø, men daglige besøk av ungdommen gir henne et nytt syn på livet.

I Videogutten møter vi Hasse og Pål som er kamerater. Det er stort sett bare de to som henger sammen. Den nye gutten i klassen inviterer dem til en som kalles Videogutten, en merkelig figur som bor tilsynelatende alene i et hus litt i utkanten. Her kommer det flere underlige typer for å se voldelige filmer på VHS, drikke cola og røyke. Det er helt klart at det foregår mer i huset enn bare filmtitting. En dag de er hos Videogutten går Pål på do. Når han kommer tilbake er han helt forandret.

Hele boken er på 219 sider, hver av kortromanene er på drøye 100 sider hver. Videogutten er filmatisert.
De to kortromanene er ganske forskjellige. Der Farmor har kabel-tv er hyggelig men trist er Videogutten gjennomgående guffen og vemmelig.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay



Julia Jarmond bor i Paris, er journalist i et magasin og får i oppgave å dekke 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. I Frankrike og i Julias svigerfamilie er det knyttet sterke følelser til de tragiske hendelsene under andre verdenskrig. Tusenvis av jøder ble samlet sammen og sendt til konsentrasjonsleirer av fransk politi. Julia blir besatt av å finne ut mer om disse hendelsene og om Sara spesielt. 

Sara bor i Paris frem til juli 1942 sammen med sine foreldre og lillebror. Under oppsamlingen av jødene låser Sara lillebroren inne i et skjult skap i leiligheten. Hun vil komme tilbake og slippe han ut senere. 

Saras nøkkel er en spennende og til dels gripende bok hvor jeg lærte mye om Frankrike under andre verdenskrig. Jeg likte best de delene av boka som handler om Sara, og jeg er facinert over at jeg stadig lærer nye ting om andre verdenskrig. Andre deler fenget ikke like mye, det er noen litt langtekkelige deler om Julias liv mot slutten av boka. Boka rommer familietragedier, hemmeligheter, mysterier, konflikter, krig og kjærlighet, den er en typisk god fortelling og "fin bok".

Boken har blitt en bestselger og er også filmatisert. 

Looking for Alaska

                                                    Bildet er hentet fra forlagets nettside


Miles er 16 år og har bestemt seg for å gjøre ferdig high school på en internatskole. Han har få venner på hjemstedet og vil bare starte på nytt. Han får seg venner ca to minutter etter han har ankommet skolen. Han er endelig en del av en gjeng, føler seg godtatt og har det gøy. I tillegg til kompisene får han også en jentevenn, Alaska. Alaska er tøff. Søt. Pen. Vågal. Og har kjæreste. Miles blir forelska, men tar til takke med å bare være venner med henne. Gjengen gjør vanlige ting vennegjenger gjør når de er 16. Smugrøyker. Drikker vin. Finner på practical jokes. Sladrer. Spiller Playstation. Gjør lekser. Spiser junkfood. Men så en dag skjer det noe uventa som får store konsekvenser for vennegjengen. 


Helt til jeg kom halvveis i denne boka var jeg sikker på at det skulle være en slags fantasybok. Det er det ikke. Det er derimot en fin, morsom og sår bok om å være ungdom, og om å skjønne at man ikke er uovervinnelig selv om man er 16 og har livet foran seg. Første halvdel av boka er litt så som så, men vendepunktet er en skikkelig knyttneve i magen. Dette er en ungdomsbok, men kan gjerne leses av voksne også. 

Game of thrones


                                                      Bildet er hentet fra forfatterens nettside


Da jeg jobba i bokhandel syns jeg alltid han derre George R. R. Martin var skrekkelig irriterende, for jeg huska aldri rekkefølgene på bøkene, noen var delt opp, de var dødstjukke og tok opp all plassen i hylla og stakkars Terry Pratchett fikk nesten ikke plass til noen titler. Og etter å ha falt av lasset halvveis i Wheel of time tenkte jeg at jeg aldri skulle begynne på herr Martins bøker. 

Men i sommer slang jeg meg på bølgen og så Game of thrones-serien, alle episodene på to uker. Også syns jeg universet var ganske spennende. Også lasta jeg ned boka på Kindle. Også etter noen uker med iherdig lesing på bussen til og fra jobb hadde jeg lest åtte hundre sider om Eddard, Arya, Sansa, Jon og co. 

Det er duket for kamp om tronen i Westeros. Eddard Stark fra Winterfell blir utnevnt til å være kongens høyre hånd. Fra det øyeblikket Eddard Stark kommer til King's Landing, hovedstaden, skjønner han at noe ikke er helt som det skal. Han begynner å etterforske. Det skal koste ham dyrt. 

Det tar for lang tid å ramse opp all handlingen her, men jeg kan si at boka handler om maktspill, intriger og politikk. Det er mulig jeg hadde hoppet av boka halvveis dersom jeg ikke hadde sett tv-serien fra før og følte at jeg "kjente" karakterene. For det kan til tider bli ganske tungt. Men samtidig tenker jeg at det er et fascinerende, og ikke minst ekstremt stort univers. Jeg tar av meg hatten for herr Martin og ber om unnskyldning for at jeg syns han var irriterende for noen år siden. Nå har jeg begynt på bok nummer to. 


Parissyndromet



                                                       Bildet er hentet fra forlagets nettside

Hovedpersonen i boka vil bort. Hun velger seg Paris. Paris velger seg ikke henne sånn helt i starten, men etter hvert går det seg liksom til, litt etter litt. Hun leier en liten leilighet sammen med en annen norsk jente, Anna. Anna går på teaterskole og har planene klare. Bokas hovedperson, not so much. Hun må kanskje lære seg litt fransk. Og få seg en jobb. Og noen venner. Hun får seg jobb som barnepike for en amerikansk jente. Og hun får seg en venninne til. Fransken går det så som så med. Innimellom lengter hun hjem, ganske mye. Til han hun var sammen med før. Til bestevenninna Benedikte. Og ikke minst til bestemor. Livet i Paris går seg sakte men sikkert til. Hun får flere nye venner, drar på fester, begynner på franskkurs. Men samtidig er det mye som ikke er som det skal. Er Paris riktig by? Er Oslo riktig by? Er noen by i det hele tatt riktig?

Denne boka handler kanskje ikke om så mye. Men stemninga dere, stemninga! Vakkert språk, og fantastiske "bilder" av Paris. Hvis denne boka hadde vært en film ville den vært en krysning mellom Lost in Translation og Den fabelaktige Amelie fra Montmartre. Jeg gleder meg allerede til neste bok av Heidi Furre. 


fredag 30. august 2013

Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren

Bildet er hentet fra oktober.no

Som tittelen indikerer er dette en roman om et kjærlighetsforhold mellom en veldig ung jente og en langt eldre mann. Hun er skolejente på 13 år som danser i en ballettforestilling når hun blir sammen med en av musikerne. Forholdet blir komplisert og fullt av angst. De må holde forholdet hemmelig og selv etter at hun er blitt atten, kan de ikke leve ut forholdet i full offentlighet.

Synsvinkelen veksler mellom han og henne, det er virkningsfullt på flere måter. Av og til tar det litt tid før vi skjønner hvem som forteller og den tvilen er virkningsfull. Dessuten får vi føle på den utryggheten det er for en eldre mann å innlede et forhold til en så ung jente, han kan aldri være helt ærlig overfor seg selv, og han blir utenfor sammen med venner på sin egen alder. Hun på sin side har erfaringer som gjør henne modnere enn sine skolevenninner. Hun blir sjalu når han reiser bort i ulike musikkoppdrag. Han vil gjerne bort, kanskje gjøre det slutt, men klarer ikke å gjøre det.

Handlingen er lagt til Bergen, og jeg ble veldig tatt inn i stemningen med turer på sykkel og til fots i regnværet. Alt regnet og fuktigheten på den ene siden og varme ullskjerf og varm te på den andre.
Dette sammen med et skjøre forholdet som trenger å holde på varmen og kjærligheten, men som ikke lykkes gjør dypt inntrykk.

En flott debut, og de mange litteraturreferansene i romanen røper at forfatteren er en erfaren leser allerede. Og selvfølgelig  - temaet ung jente, voksen mann føyer seg inn i rekken av lolitalitteratur fra Nabokov til Knausgaard.

Eline Lund Fjæren er en 19 år gammel debutant fra Lierfoss i Aurskog-Høland.

torsdag 30. mai 2013

Kom hjem av Mari Lindbäck

Bildet er hentet fra tiden.no
Katten min er borte.
Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya.
Den er nydelig.
Silkemyk å ta på.
Jeg elsker den.

(s. [7])

Lisbeth slutta på skolen som 15-åring etter at mora forlot henne for å flytte til Thailand og realisere seg selv. Lisbeth kom aldri så langt som å ta videregående. Utslagsgivende for dette valget var et møte hos helsesøster der læreren og helsesøster vekslet blikk over hodet hennes. Hun gidder ikke være en som de voksne snakker om og "forstår seg på" bak ryggen hennes.
I stedet jobber hun nå som narko-kurer for en eldre fyr som kalles Svensken, så hun har til mat og husleie. Hun liker å være hans beste kurer og at han ser henne og setter pris på henne.
Det er stadig pakker som skal leveres eller varer som skal hentes i København. Da er Lisbeth student og har lærebøker i samfunnsgeografi liggende på togsetet ved siden av seg - er bare på vei til eller fra Asker "på besøk hos foreldrene". Streite klær og markeringstusj og penner i veska gjør forkledningen troverdig.
Til søsteren, som bor i nord sammen med faren deres, som Lisbeth aldri har kjent, forteller hun at hun jobber i dyrebutikk og tar opp fag fra videregående ved siden av. Det er ingenting i veien med fantasien, og hun juger svært overbevisende.
Fortellerstemmen i boka er altså Lisbeths egen, og hun er så overbevisende framstilt at man også som leser sitter og lurer på om man oppfatter hva hun egentlig sier og hva som faktisk er tilfelle.
Katten, som er blitt borte, er nok egentlig hennes eneste virkelige venn, selv om hun har et stort kontaktnett innenfor «bransjen» sin. Hun viser selvinnsikt idet hun forteller at hun nok ikke alltid var like snill mot den før den ble borte, og det angrer hun på. Da katten kommer til rette, er det imidlertid for seint. Den er påkjørt og så hardt skadet at den må avlives. Hun får den med hjem fra dyrlegen i en gul plastpose, men kaster den i en grøftekant før hun hopper på bussen og glemmer det hele.
I løpet av boka knytter hun seg imidlertid til den 12 år gamle datteren til Svensken, men ender opp med å bruke henne som kurer for å hevne seg på Svensken.
Vi får etter hvert vite en del om oppveksten. Det kommer tydelig fram at familien hører til nederst på samfunnets rangstige. Det er fattigdom og et ganske stusselig liv, husleie som kanskje ikke er betalt og en  tilværelse på tå hev, på huseierens nåde. Av moren sin har hun lært overlevelsesstrategier når verden blir vanskelig, og det har tilsynelatende aldri vært mangel på kjærlighet og omsorg, sånn som hun fremstiller det. Men som sagt aner man en undertekst, ett eller annet som ennå ikke har kommet til overflaten?
I alle fall framstår hun som temmelig avstumpet, bitter, kynisk og manipulerende, selv om hun savner å bli elsket for den hun er. Kanskje er det dette som er blitt hennes egentlige overlevelsesstrategi i en tilværelse preget av ensomhet, vold og vanskelige traumer.
Mot slutten skimtes  liksom et slags glimt av håp, idet hun tar sjansen på å innlede et forhold til narkolangeren Nolan og får litt etterlengtet ømhet. Han velger hennes side mot Svensken, som hun har kommet i konflikt med, og  datteren til Svensken melder seg selv til Barnevernet for å be om en ny familie. For henne er det kanskje håp.
Men for Lisbeths del er det jo bare samme historien om igjen…. Er kattens skjebne et forvarsel om hvordan det skal gå med henne til slutt? Dessverre er det vanskelig å se for seg at hun virkelig kommer hjem i dette livet, så deterministisk det enn kan høres.
Klassekampens anmelder karakteriserer boka som en naturalistisk roman (23.02.2013). Kanskje den kan brukes sammen med bøker av Amalie Skram i fordypningsoppgave?

torsdag 23. mai 2013

Hemmeligheter av Kate Morton

Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Hemmeligheter er Kate Mortons fjerde bok. Kate Morton skriver populære bøker som i stor grad leses av kvinner. Hemmeligheter er skrevet etter samme formel som de tre første bøkene hennes. Det er velkjent og noe klisjefylt, men allikevel spennende og gripende, jeg lar meg rive med. Kate Morton skriver ikke stor litteratur, men det er virkelig god underholdning.

I 1961 blir Laurel vitne til en forbrytelse som bryter barndommens og ungdommens idyll. Hendelsen slutter aldri å plage henne og hun grunner stadig på hvorfor det skjedde. I 2001 reiser hun tilbake til barndomshjemmet for å besøke sin gamle og syke mor, Dorothy. Hun er ivrig å få svar fra moren før det er for sent. Laurel og broren, som også var vitne til forbrytelsen, prøver å finne ut mest mulig om morens fortid og menneskene hun omga seg med før hun traff faren deres. Dorothy har fortalt veldig lite fra sin fortid.  

Vi følger Dorothy, kjæresten Jimmy og venninnen, Vivien, gjennom noen avgjørende måneder i London under andre verdenskrig. Hvordan ble disse tre menneskenes liv viklet sammen, og hva skjedde egentlig den siste dagen de var sammen? Det er flere tvister underveis, og da jeg trodde jeg hadde tak på hva som hadde skjedd og hvorfor, ble jeg overrasket igjen.

onsdag 22. mai 2013

Fjøset av Kristin Friis

Bildet er hentet fra oktober.no
Leste du Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvoll? Denne boka her er litt i samme gate.

Den gamle bondekona sitter klar med kveldsmaten på kjøkkenet og venter på at mannen skal komme inn fra fjøsstellet. Men det drøyer og drøyer... Imens blir vi gjennom tanker og tilbakeblikk kjent med livet hennes fra hun kom som ung og nygift til gården og til hun nå sitter og ser forfallet rundt seg.
Vi føler med henne i hennes fortvilelse over mannes og hennes egen utilstrekkelighet.

Akkurat som i Skomsvolls bok er det komiske situasjoner, men det tragiske overskygger det meste.
Anbefal gjerne denne dersom noen skal skrive om ensomhet eller aldring.

tirsdag 21. mai 2013

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. av Helga Flatland

Bildet er hentet fra aschehoug.no
I boka blir vi kjent med et lite bygdesamfunn som tragisk nok mistet 3 av sine ungdommer under tjeneste i Afghanistan. Dette er fortsettelsen av en bok med en like spennende tittel,
nemlig "Bli hvis du kan.Reis hvis du må", der vi får vite litt om hvorfor de tre valgte å reise og hvordan det gikk med alle dem som ble igjen i bygda.

Fortellingen er oppdiktet, men vi vet jo alle at unge mennesker mister livet i krig, i tragiske bilulykker, under utøvelse av fritidsaktiviteter...og tilbake sitter foreldre og venner med sine spørsmål og sine selvbebreidelser, sin bunnløse sorg og sine tapte forventninger og ikke minst hverdaglivets aldri hvilende krav.

Bøkene skrives dels på bokmål, dels på nynorsk. Vi følger fortellingen gjennom ulike
personer, og ofte fortelles samme historie fra flere synsvinkler. Dette må være en drøm av en bok å bruke i undervisningssammenheng. Språklige virkemidler og fortellertekniske grep bygger opp under handlingen. Et gripende innhold inspirerer til etisk debatt.

mandag 6. mai 2013

Min tid kommer av Nina Vogt-Østli

Bildet er hentet fra cappelendamm.no
Hans Petter er skolens hakkekylling. Han er blitt mobbet gjennom hele skoletida, og heller ikke siste året på ungdomsskolen går han fri.
Boka inneholder nådeløse skildringer av de mest utspekulerte påfunn fra skolens verste bølle og plageånd: Andreas og gjengen hans. De ser ut til å drives av regelrett systematisk ondskap. Ondskap er på flere nivå et sentralt tema i boka.
Hans Petter har ikke mye tiltro til sine medelever eller til tafatte lærere og maktesløse foreldre. Han tilbringer mye tid alene, ofte på nettet. En dag blir han kontaktet på chat av ei jente som kaller seg Fera og vet urovekkende mye om han. Hun påstår at hun lever i framtida, i år 367 etter noe hun kaller Katastrofen, og sier at hun har funnet Hans Petter på en liste med navn, der Andreas også står oppført.
Hans Petter  er overbevist om at det er Andreas selv som står bak henvendelsen og prøver å lure ham til å utlevere seg. Han utviser i grunnen bemerkelsesverdig nettvett i starten på bekjentskapet med Fera. Etter hvert blir han imidlertid sjarmert av og nysgjerrig på denne merkelige chatte-venninnen. Det er ikke dagligdags at noen vil bli venn med akkurat han.
Fera forteller de villeste historier om tiden og samfunnet hun lever i. Hun prøver også å advare Hans Petter når det gjelder den kommende katastrofen. Ondskapen kan skjule seg der man minst aner det…
Dette er en spennende bok, med en litt brå og uavklart slutt. Men den setter tanker og følelser i sving.

Jorden sett fra himmelen av Solveig Moen Rusten

Bildet er hentet fra kurerforlag.no

I Jorden sett fra himmelen møter vi Thomas, en aldrende forfatter som har bestemt seg for å skrive en roman om sitt eget liv. Han vokste opp på Namnå, rett nord for Kongsvinger. Her bodde han sammen med en mor som legger kort for alle i bygda og ser inn i fremtiden deres, og en far som stort sett driver med sitt. I det lyseblå nabohuset bort Helga Åsgård med mann og to barn. Thomas og Helga har et forhold som de tror er godt skjult, men hun blir banket av mannen sin med jevne mellomrom. En kveld brenner det lyseblå huset.

Som student møter Thomas Ingeborg og gifter seg med henne. De får en datter, Siri. Som voksen får Siri datteren Mathilde. Når vi møter Thomas bor han alene i Oslo ved St.Olavs plass. Han er skilt fra Ingeborg etter en opprivende episode og har sjeldent kontakt med datteren. Han beveger seg stort sett mellom hjemmet, caféen Tekehtopa og forlagskontoret ved Sehesteds plass. Dagene tilbringer han på caféen hvor han jobber med idéfasen til boken sin. En dag kommer det en eldre kvinne inn på caféen. Thomas skjønner at det er Ingeborg som sitter og følger med på ham. Etter flere dager kommer de i snakk, og hun er ikke overvettig begeistret for at han skriver selvbiografisk. I løpet av samtalen dem imellom viser det seg at de begge to har skjeletter i skapet, noe som førte til at de gikk ifra hverandre for to år siden.

Da jeg hadde lest halve boken tenkte jeg å gi den etiketten "kjedelig bok", men så tok det jo helt av! Dette er en ulv i fåreklær som i begynnelsen virker stillestående og at historien aldri kommer i gang. Det stemmer ikke.

Jorden sett fra himmelen er en historie som beveget meg (bare jeg kom halvveis i boken), og som med sine 155 sider går raskt å lese på omtrentlig to timer. Historien fortelles gjennom Thomas i nåtid som over 13 dager vekselsvis ser tilbake til tiden rett før nabohuset i Namnå brant, samtidig som han konfronteres med nær fortid.

tirsdag 30. april 2013

Det var grønt av Kjersti Anfinnsen

Bildet er hentet fra kolonforlag.no

Hovedpersonen i Det var grønt holder seg stort sett for seg selv. Han jobber som tannlege eller sitter hjemme alene i leiligheten sin og ser på tennis. Han treffer skjelden andre mennesker utenom på jobb, men han har litt kontakt med sin alkoholiserte mor. Det har blitt noen forhold, men han har avsluttet alle før det ble for seriøst. Nå holder han seg heller til horer, det er mye greiere. Livet møter han med angst og en negativ holdning.

En dag kommer det en brev fra barnevernet. En ekskjæreste er død, og spørsmålet er om han vil ha kontakt med sønnen. Han vet om sønnen fra før, han har bare aldri brydd seg noe om han. Men 11 år gamle Steffen vil ha kontakt, og oppsøker faren helt selv. Etterhvert slipper han Steffen inn i livet sitt, han skaffer seg en katt og begynner å jobbe litt mindre. Men alt føles ikke bra allikevel. Han blir redd for hva han kan gjøre når angsten tar overhånd. Endringene som skjer hos hovedpersonen er veldig godt skildret. 

Boka er engasjerende, sår og spennende. Jeg heier på Steffen og pappaen hans. Boka har et muntlig og enkelt språk. Kjersti Anfinnsen var debutant i 2012, og jeg håper hun snart kommer med ny bok! 

fredag 26. april 2013

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland

Bildet er hentet fra bjornsortland.no
Ivar er en kristen fundamentalist med sterk tro på sin gud og ekteskapet. Han er ikke gift og mener selv at han forelsker seg i alle kvinner han er alene i et rom med. Han er også forfatter på eget forlag. En dag får han en forespørsel fra en fengselsprest om han kan holde et skrivekurs for to eksnarkomane kvinner som bor sammen i en leilighet. Der bor også Sonya, en rødhåret dame opprinnelig fra Russland. Hun bruker venninnene leilighet som dekkleilighet mens hun er på flukt fra en ganske stor narkogjeld.

Ivar forelsker seg i Sonya og foreslår at alle fire drar til Spania og fortsetter kurset der nede. Tanta til Ivar har en leilighet der nede som de kan bo i og Ivar spanderer villig på jentene. Etterhvert forstår han at noen er ute etter Sonya, og at han må hjelpe henne ut av uføre.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er en humoristisk bok om flere alvorlige temaer. Boka ser tykk ut, men med et lite format og 205 sider (med hyppige illustrasjoner) er den ikke helt uoverkommelig. Omslagsbildet og tittelen på boka kan virke tiltalende og inspirerende.

torsdag 25. april 2013

Ho som var så søt av Rune Belsvik

Bildet er hentet fra cappelendamm.no
Da Berit gikk det siste året på videregående ble hun voldtatt mens hun leste til eksamen på et stille hotell. Dette gir henne et skjevt syn på seksuelle forhold og sin egen seksualitet.

I boken møter vi henne som en godt voksen dame. Hun sliter med angst og har blitt avhengig av beroligende piller. Jan, mannen hennes som hun møtte i studietiden elsker henne høyt og steller for henne så godt han kan. Hun får jevnlig besøk av en psykiatrisk sykepleier som driver terapi i hjemmet.

Historien veksler mellom Berit i dag og Berit som barn, ungdom og student. Det er ofte når Berit har tatt piller og hun er sløvet ned eller når hun sover at vi går tilbake i tid. Hun bruker pillene for å glemme, men jo mer hun tar, jo mer husker hun tilbake. Ved de første vekslene er det ikke alltid så lett å forstå at det foregår et tidssprang, men man venner seg til det raskt. Berit som ungdom og student er en ganske annen enn Berit som voksen. Hun er svært usikker på innsiden med mye skyldfølelse, med et selvsikkert ytre. Gutter bruker hun til både å oppnå nærhet og for å kunne såre dem. Hun opplever flere overgrep før hun til slutt møter Jan.

Ho som var så søt er en gripende historie om hvordan en voldtekt eller annet seksuelt misbruk kan ødelegge et liv og få større konsekvenser for offeret enn man kanskje tenker å til vanlig. Boken er på 171 sider.

Vareopptelling av Erlend Loe

Foto: Kine


Det er jo ingen hemmelighet at bøkene til Erlend Loe er ganske rare. Og "Vareopptelling" var som forventa ganske rar. Men jeg liker det rare. Jeg liker å le av karakterene, bli forferda av deres til tider uortodokse handlinger, flire av den enkle, men fantastiske dialogen. Jeg liker Erlend Loe, og kommer nok til å lese alt han gir ut.

Boka handler om Nina Faber, en aldrende lyriker som endelig har kommet seg litt til overflaten etter mange ugreie år. Nå har hun gitt ut bok igjen, hun gjør comeback, og venter spent på at anmeldelsene skal tikke inn. Det kommer ikke så mange anmeldelser. Og de som dukker opp, er ikke så positive. Faktisk er de såpass dårlige at Nina Faber føler hun må ta affære. Og når bokhandelen hun skal ha opplesning i plutselig ringer og sier at hun ikke kan komme fordi de skal ha vareopptelling, er nok nok. Hevnaksjonen er i gang. 

Denne leses på en time. Ypperlig for de som vil ha seg en god latter og en litt absurd historie.

Furuset av Linn Strømsborg


Bildet er hentet fra flammeforlag.no
                                                     

Jeg har ikke vokst opp på Furuset, men allikevel kjenner jeg meg igjen i veldig mye av denne boka. Jeg leste flere anmeldelser da den kom, og gleda meg til å lese boka, men var litt redd for at dette med forfatterens forhold til bandet Kent skulle ta litt overhånd. Jeg liker nemlig ikke Kent. Men det gjorde ikke noe. Dette er ei bok du leser med et smil om munnen og en klump i halsen, samtidig. Den er fin, lett, skjør, den handler om alt, den handler om ingenting. Jeg elsker bøker som handler om ingenting, men som allikevel handler om alle de viktige tingene. Dette er ei sånn bok. 

Boka handler om Eva, som nettopp har gjort ferdig masteroppgaven sin. Kollektivet hun har bodd i løses opp, og Eva må flytte ut. Hun gjør ingen innsats for å finne et sted å bo, og som resultat ender hun opp hos foreldrene sine på, ja du gjetter riktig, Furuset. Stedet hun aldri skulle tilbake til, stedet som kvalte henne litt da hun var 15. Men nå sitter hun her igjen, og aner ikke hva hun vil med livet. Det viser seg at den gamle vennegjengen hennes fortsatt bor her, alle sammen. Og plutselig er hun en del av gjengen igjen. Hun begynner å henge med bestekompisen fra gamle dager, hun tar seg jobb i den lokale videosjappa, steker pizza og selger smågodt er ganske fornøyd med det. Hun stiller få krav til livet og har det egentlig helt greit med å bo på jenterommet og spise middag med foreldrene sine hver dag. 

Boka skifter fortellerstemme innimellom, og det funker forbausende bra. Kapitlene er korte, språket er lett, muntlig og herlig å lese. Denne kan anbefales til alle som vil ha en lettlest roman om livet i fortid, framtid og nåtid. En ny favoritt i oppvekstromansjangeren.

onsdag 24. april 2013

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter på rad, først Monstermenneske som kom ut i fjor, og etter å ha lest den fikk jeg lyst til å lese debutboka hennes som heter Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Monstermenneske handler om hvordan Kjersti Annesdatter skrev debutboka og om ME-sykdommen, så de to romanene henger sammen på en måte. Men det er debutboka jeg vil omtale nå: Den handler om Mathea. Hun er en gammel orginal dame. Hun er gift med Epsilon, og forholdet deres er nokså skrantete på flere måter. Han jobber i statistisk sentralbyrå og er ganske nerdete innenfor sitt felt. Selv om de har en godhet for hverandre, klarer de ikke å nå helt fram til hverandre.

Mathea har alltid hatt problemer med å bli sett og med sosiale relasjoner. Etter mange års ekteskap med Epsilon har ikke dette endret seg, heller tvert i mot, og hun gjør noen ganske desperate forsøk på å bli sett. Den er en veldig trist tekst, men skrevet med komiske innslag. Selv når Mathea er så full av sorg og ensomhet at hun vil gjøre slutt på livet ligger tragikomikken på lur:

Jeg legger brudekjolen på bakken ved siden av meg. Så tar jeg av meg skoene og strømpebuksa, og trusa kaster jeg borti en busk.

Jeg setter føttene på den grumsete bunnen, vannet er kaldt, og jeg trekker lua lengre nedover ørene. Jeg er ikke redd for å dø lenger, jeg er bare redd for å dø alene og det har jeg allerede gjort.

Det er en helstøpt liten roman, bare 124 sider. Men den trenger slett ikke være lenger. Kjersti Annesdatter Skomsvold har skapt et underfundig lite romanunivers.


tirsdag 23. april 2013

Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg har hørt Bernhard Hvals forsnakkelser på lydbok. Bernhard Hval er det man kan kalle en pussig skrue. Selv kaller han seg kantete. Han har mengder med tics, hangups og tvangstanker og glir ikke helt inn i mengden.

Bernhard ble født i 1900 og vokser opp på beste vestkant på Besserud i Kristiania. Faren har en nålefabrikk og lenge går det veldig bra, før det plutselig ikke går bra i det hele tatt. Moren ansetter og avskjediger hushjelper veldig hyppig, og ryktene går på Besserud. Berhard skjønner etterhvert at moren har et spesielt forhold til mange av hushjelpene. Skolegangen er ikke enkel for Bernhard, han passer ikke inn og både elever og lærere syns han er rar. Men han er flink og gjør det godt på skolen. Etter endt skolegang begynner Berhard å studere medisin og han blir kjent med Sigrid som han blir forlovet og senere gift med. Han blir også kjent med doktor Lund og hans kone som tar seg litt av Berhard. 

Men den viktigste personen i Berhards liv er Notto Fipp. Berhard møter Notto Fipp når Notto gjør det han liker best, han går. Notto går og går og tilbakelegger lange strekninger og er som Bernhard kantete. Bernhard er facinert av Notto, på grensen til besatt. De utvikler et slags vennskap og Bernhard er Nottos lege og trener og skaffer oppmerksomhet rundt Nottos kappgang.

Boken veklser mellom fortid og nåtid, hvor Bernhard er en gammel mann. Handlingen hopper litt hit og dit, men det går greit å følge med. Boken er godt skrevet og jeg ble både provosert og facinert. Jeg likte veldig godt skildringene av Bernhard og familien hans, det syns jeg er det beste i boka. Det som handlet om Bernhard og Notto syns jeg blir vel merkverdig, og noen av skildringene fra Bernhards karriere som lege blir vel detaljerte for meg. Men alt i alt en lesverdig bok.

fredag 19. april 2013

Until I find you av John Irving

                                                     Bildet er hentet fra forfatterens nettside



Etter noen måneders lesetørke var jeg litt skeptisk til å starte på denne mursteinen. Men skepsisen forsvant fort. Her har vi 850 sider fylt med det John Irving gjør best, nemlig interessante, rare og komplekse karakterer som man følger gjennom 40 år. Jeg har valgt denne bort i mange år, nettopp pga. av nevnte mursteinutseende. Men plutselig var jeg midt inni en fantastisk historie om Europareiser, tatovører med trebein, prostitusjon, nære vennskap, vanskelige familieforhold, Hollywood-glamour, Hollywood-glamourens bakside, boksing, kostskoler, hvite løgner og svarte løgner. Dette høres jo mye ut, og det er det. Men samtidig er alt utrolig fint sydd sammen, og Irving rører stadig ved det såre og kompliserte ved det å ha et vanskelig forhold til familien sin.
 Dette er en roman jeg vil anbefale til alle som liker en god historie. Jeg leste den på engelsk, og om den ikke var direkte lettlest, så syns jeg ikke den var spesielt tung heller.
Hva handler så denne mursteinen om?

Vi møter Jack Burns, fire år. Han bor sammen med moren, Alice, som er tatovør og alenemor. Sammen legger Jack og Alice ut på en lang reise i Europa, for å finne William, faren til Jack. William har forlatt dem, og Alice mener det er på høy tid at han blir kjent med sønnen sin. Alice skaffer seg lærlingplass i flere tattoosjapper rundt om i Europa, og jakten på William er i gang.
Europareisen er starten på denne romanen. Alice og Jack møter mange interessante folk underveis på reisen, og Jacks minner formes av det Alice forteller han. Men er alt egentlig sant? Og hvorfor mister Jack og Alice kontakten mer og mer etter hvert som Jack blir eldre? Og finner de William? Det finner du ut hvis du leser boka.


fredag 12. april 2013

Stasia av Peter Franziskus Strassegger

Bildet er hentet fra cappelendamm.no
Armin og Stasia bor hos mormor i Norge. Foreldrene deres driver en omreisende entreprenørvirksomhet i Europa. En dag kommer de for å hente barna sine. Det kommer frem at mormor er syk og ikke kan ta vare på dem lengre. De reiser gjennom Europa til Slovakia der faren og onkel Janko bygger et hus. Hos foreldrene blir Armin og Stasia utsatt for omsorgssvikt. Barna sover innelåst i bilen og det er mye fyll og krangling mellom de voksne. Av og til utvikler kranglingen seg til vold og slåssing.

Stasia er 15 år og på vei til å bli voksen. Hun vil tjene penger på egenhånd og rømme fra foreldrene. På en gjennomreise i Tyskland selger hun seg til menn på toalettene langs Autobahn. Armin drømmer om at han skal bli som henne bare han får hår i rompa. En dag forsvinner Stasia mens hun er på et toalett med en mann. Etter det blir Armins virkelig vanskelig å følge med på og det blandes inn mye fantasi i historien.

Det er Armin som har fortellerstemmen i boken. Vi får ikke vite hvor gammel han er, men i løpet av boken kommer han i puberteten og oppdager sin egen seksualitet. Det er barnets naive stemme som forteller, og med tanke på alt det mørke og triste som fortelles skapes det store kontraster mellom det som fortelles og det som faktisk skjer. Virkeligheten Armin skildrer er så brutal at det ikke er lett for leseren å skille mellom det som faktisk skjer, indre handling og Armins fantasier.

Historien provoserte meg, og jeg lurer på hvor mye misbruk og omsorgssvikt det er mulig å stappe inn på 168 sider? Tydeligvis mye! Men det at jeg får en reaksjon på boken er et kvalitetstegn for meg. Det er en godt fortalt historie som du skal være svært kald for ikke å bli beveget av.

Stasia er Peter Franziskus Strasseggers debut og er utgitt i serien 20 under 30 fra Cappelen Damm.

fredag 5. april 2013

Demonenes by av Cassandra Clare


Folkens! Jeg har funnet en bok som er vannvittig, fantastisk spennende! Det er første bok i serien Skyggejegerne Demonenes by (Clare, 2013). 
Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Denne boka er et funn for deg som liker demoner, helter, vampyrer, hekser, drama, kampen mellom det onde og det gode, vanskelige familieforhold og ulidelig komplisert kjærlighet!  Det beste er at boken er lang, slik at vi kan lese lenge, og at det skjer noe nytt og spennende absolutt hele tiden! Godt gjort! Jeg som vanligvis ikke har særlig god tid til å lese måtte bare frese gjennom denne boka.

I boken møter vi Clary Fray som ved en ren tilfeldighet oppdager at hun tilhører en skjult verden. Bakgrunnen hennes er slett ikke som hun alltid har trodd og på et blunk er hele hennes verden snudd opp og ned. Vi får en dose vanskelig kjærlighet i forholdet mellom barndomskompisen, Simon, og den usannsynlig kjekke demonjegeren, Jace, som plutselig blir en del av bildet. Når demoner blir hverdagskost er det ikke lenger så ille å ha en sprø nabokjerringa med tarotkort og katter . Vi møter vampyrene som har inntatt et gammel nedlagt hotell, kloke men skumle munker i en underjordisk katedral og det avdekkes en stor og skjult verden i New York. Denne verden kan selvsagt kun  sees av Clary og hennes likemenn som tilhører den (slik det ofte er i denne typen bøker.). Jeg kan vel driste meg til å røpe at Clarys mor forsvinner og at kampen for å redde henne er i gang. 


-Anne Brit-

Clare, C. (2013). Demonenes by (Vol. 1). Oslo: Schibsted

torsdag 4. april 2013

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er hentet fra simonandschuster.com
Etter å ha sett filmen The perks of being a wallflower måtte jeg lese boken. Det som er spennende er at forfatteren, Stephen Chbosky, også har skrevet manus og regissert filmen. En skulle tro at det ville gjøre filmen nær romanen, men det er flere mindre forskjeller som tilsammen utgjør ganske mye. Men selve grunnhistorien er den samme.

Handlingen skriver jeg ikke noe om, den kan du lese i bloggposten min om filmen. Boken er skrevet i epistelform der Charlie skriver brev til en for oss ukjent person. Det fremkommer at Charlie vet hvem det er, men vedkommende vet muligens ikke hvem Charlie er.

Jeg har lest romanen på engelsk ettersom den norske oversettelsen ikke er forventet utgitt før senere i år. Det er ikke så ofte jeg leser skjønnlitteratur på engelsk, men det var ingen problemer for min del når det gjaldt språket. Charlie sitt språk er ungdommelig og ganske greit. Han bruker ikke mange fremmedord og jeg hadde ikke behov for å slå opp noen ord i ordbok.

I romanen får vi en dypere innsikt i Charlies psyke, den lettere dysfunksjonelle familien hans og det seksuelle misbruket han opplevde som barn. Noen karakterer blir mer utbrodert og vi får et bedre bilde av dem som personer og historiene deres, mens andre karakterer er mindre synlige enn i filmen.

Boken er på 231 sider, så det er langt i fra uoverkommelig. At den er skrevet som brev gjør at det både er mye luft og det er stor variasjon på hvor lange kapitlene er. Charlie har mye på hjertet, og det er lett å la seg rive med.

tirsdag 2. april 2013

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring

Bildet er hentet fra oktober.no
Venterommet i Atlanteren er en fin liten bok om Olivia. Olivia er 25 år, har nettopp blitt singel og jobber på smelteverket selv om hun egentlig ville bli arkitekt. Hun ble på det lille stedet hvor hun vokste opp fordi moren ikke ville at hun skulle reise avgårde for å studere. Allikevel virker det ikke som hun har et veldig nært forhold til moren sin, og faren er helt fraværende.

Men så skjer det to ting som blir vendepunkter i Olivias liv. Hennes gamle tante dør, og testamenterer overraskende nok sin villa i Reykjavik til Olivia. Bé dukker også opp i Olivias liv. Først vet ikke Olivia helt hvordan hun skal forholde seg til verken Reykjavik eller Bé, hun er forvirret i forhold til det meste i livet. Høvring skriver godt om kvinner, forhold og om å finne seg selv. Boka er skrevet på samnorsk, men det plaget ikke meg, jeg vil ikke tro det er noe de fleste legger så mye merke til.