mandag 6. mai 2013

Jorden sett fra himmelen av Solveig Moen Rusten

Bildet er hentet fra kurerforlag.no

I Jorden sett fra himmelen møter vi Thomas, en aldrende forfatter som har bestemt seg for å skrive en roman om sitt eget liv. Han vokste opp på Namnå, rett nord for Kongsvinger. Her bodde han sammen med en mor som legger kort for alle i bygda og ser inn i fremtiden deres, og en far som stort sett driver med sitt. I det lyseblå nabohuset bort Helga Åsgård med mann og to barn. Thomas og Helga har et forhold som de tror er godt skjult, men hun blir banket av mannen sin med jevne mellomrom. En kveld brenner det lyseblå huset.

Som student møter Thomas Ingeborg og gifter seg med henne. De får en datter, Siri. Som voksen får Siri datteren Mathilde. Når vi møter Thomas bor han alene i Oslo ved St.Olavs plass. Han er skilt fra Ingeborg etter en opprivende episode og har sjeldent kontakt med datteren. Han beveger seg stort sett mellom hjemmet, caféen Tekehtopa og forlagskontoret ved Sehesteds plass. Dagene tilbringer han på caféen hvor han jobber med idéfasen til boken sin. En dag kommer det en eldre kvinne inn på caféen. Thomas skjønner at det er Ingeborg som sitter og følger med på ham. Etter flere dager kommer de i snakk, og hun er ikke overvettig begeistret for at han skriver selvbiografisk. I løpet av samtalen dem imellom viser det seg at de begge to har skjeletter i skapet, noe som førte til at de gikk ifra hverandre for to år siden.

Da jeg hadde lest halve boken tenkte jeg å gi den etiketten "kjedelig bok", men så tok det jo helt av! Dette er en ulv i fåreklær som i begynnelsen virker stillestående og at historien aldri kommer i gang. Det stemmer ikke.

Jorden sett fra himmelen er en historie som beveget meg (bare jeg kom halvveis i boken), og som med sine 155 sider går raskt å lese på omtrentlig to timer. Historien fortelles gjennom Thomas i nåtid som over 13 dager vekselsvis ser tilbake til tiden rett før nabohuset i Namnå brant, samtidig som han konfronteres med nær fortid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar