Med himmelen under oss Av Anja H. Hagelund

Bildet er hentet fra www.livforlag.no

Enda en bok om psykiske lidelser, men denne skiller litt ut fra alle de andre som er på bokmarkedet i og med at den har en god dose humor blandet inn med all elendigheten. 

Erika som er 25 år, sliter med psykisk sykdom og tvangslidelser. Hun liker å føle at hun har kontroll på alt, men har alikevel en avtale med naboen som gjelder søpla hennes, i tilfelle hun ikke orker å ordne det selv en dag. Hun må også gå på biblioteket hver onsdag. Erika liker ikke å innrømme for seg selv at hun har problemer og unnskylder eller bagatelliserer tvangslidelsene sine som "faste rutiner" hun må gjøre for at alt skal gå bra i hverdagen hennes. Men plutselig i et "svakt" øyeblikk ringer hun sykehuset og blir innlagt med en gang, siden hun også har tanker om selvmord.

På sykehuset er det Ole, en av legene som hun har mest kontakt med og som følger henne. Erika liker ikke Ole og synes ikke han er flink til noen ting! Hun liker ikke å føle at legene og Ole vet bedre enn henne, så hun leser bøker om psykologi og psykisk helse, slik at hun kan vise pleierne at hun vet hva som foregår med henne selv. På denne måten kan hun være litt mindre sårbar i situasjonen hun er i. Selv om vi ser at Erika vil være selvstendig og gjerne vite best selv, knytter hun seg sterkt til Ole, litt uten å innrømme det for seg selv, 

Boken skiller seg positivt fra alle de andre bøkene om psykisk helse i og med at det er mye humor i den. Den er lettlest og ganske kjapp å komme igjennom og jeg tar meg stadig i å smile av situasjoner som man vanligvis ikke smiler av. Jeg likte boken godt og vil tippe at den passer godt til fordypningsemnet hvis man skal skrive om noe relatert til psykiske lidelser.

#alfahann av Jan Tore Noreng

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Kan du føle at du ikke har noenting når du tilsynelatende har alt du trenger? Ja.

Torstein, 15 år, er smart, populær, godt trent, likt av alle og har den fineste kjæresten som dessuten er ett år eldre enn han og går på videregående. Han får gode karakterer på skolen og når han blir ferdig med skolegangen vil han inn på krigsskolen. Torsteins bestekompis er Mats. De har alltid vært bestekompiser, men i det siste har de sklidd litt fra hverandre. De trener sammen, fester sammen, henger på kafeen på kjøpesenteret sammen. 

Men så snur noe for Torstein. Det har alltid vært om å gjøre å være best, kulest, tøffest, bli likt av flest jenter. Men nå går han enda hardere inn for det, og setter virkelig inn støtet når det gjelder treningen. Han blir kjent med to gutter på treningssenteret som overtaler han til å prøve noe som kan booste treningsresultatene. Herfra ruller snøballen veldig raskt ned en veldig bratt bakke for Torstein. 

Egentlig er jeg ganske motstander av å si "dette er en bok som passer for jenter" eller "dette er en bok som passer for gutter", jeg syns liksom alle skal kunne lese alt uten at vi behøver å ha merkelapper på det. Men det er liten tvil om hvilken målgruppe forfatteren har hatt i tankene når han har skrevet denne. Jeg tror mange gutter vil kjenne seg igjen her. Leseren får nøye innføring i Torsteins tankesett, hvilke strategier han bruker i sosiale medier, hvordan han planlegger å legge an på jentene, hvordan han analyserer kameratgjengen, og hvordan han til slutt mister kontrollen over hva som rett og hva som er galt. Dette er en spennende, lettlest og tankevekkende ungdomsroman.

Meto 1 : Huset av Yves Grevet

Bildet er henta fra www.mangschou.no

Da denne ble presentert på ungdomsbokgildet tidligere i høst fanga den interessen min umiddelbart. 

64 gutter er innesperret i et stort hus. Guttene kommer til huset når de er ganske små, og blir inndelt i farge etter alder. De får romersk-klingende navn. De husker ingenting av hvem de var eller hva de gjorde før de kom til huset. Det vet ikke hvordan kvinner ser ut, eller at de i det hele tatt finnes. I huset foregår en masse aktiviteter, alle styrt av ledere som heter Cæsar 1-8. Etter en endt dag med undervisning og aktiviteter sovner alle guttene samtidig. Etter hvert som guttene blir eldre sprekker sengene deres, de forsvinner på mystisk vis ut av huset, og yngre gutter kommer til. 

Dersom guttene ikke gjør det godt nok i aktiviteter eller gjør noe feil (som f.eks. havner i slåsskamp) får de harde straffer. Den strengeste straffen er "kjøleskapet", et iskaldt rom der de stenges inne i x antall dager ut fra hvilken feil de har begått. Flere har dødd i kjøpeskapet, og flere har måttet amputere ledd etter opphold der.

Ingen har stilt spørsmål. Fram til nå. Meto, bokas hovedperson, får ansvar for å ta seg av den nye gutten, Crassus, som kommer til huset etter en av de eldre guttene har forsvunnet. I det Meto skal forklare den lille gutten om husets regler begynner han å tenke på hvor rart det er at alle bare følger reglene slavisk og at ingen stiller spørsmål. Etter en feil Crassus gjør havner Meto i kjøleskapet i fire dager. I kjøleskapet dukker en gutt ved navn Romulus opp.Romulus gir Meto noen vage hint. Etter hvert forstår Meto at han er en del av et opprør.

Dette er noe av det mest spennende og originale jeg har lest av ungdomslitteratur de siste årene. Det er ikke en typisk dystopi (sammenligna med de andre dystopiene vi har lest i det siste, i hvertfall), det er ingen overnaturlige vesener, det er ingen kjærlighetshistorie, det er ingen klisjeer, det er bare utrolig spennende og fascinerende med dette egne samfunnet inni huset og alle de psykologiske og organisatoriske aspektene rundt det. Manschou forlag skriver at neste bok i serien kommer våren 2016, og jeg gleder meg så fælt at jeg egentlig håper "våren 2016" betyr "desember 2015".

I morgen er alt mørkt : Marlens historie av Sigbjørn Mostue

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

 

En av fjorårets ungdomsbokfavoritter for meg var Sigbjørn Mostues I morgen er alt mørkt : Brages historie. Den var overraskende rå, tankevekkende og en skikkelig pageturner. Her er Marlens historie, og den er minst like brutal (tilstår at jeg måtte skumme gjennom de mest grafiske skildringene, da jeg er litt eh... overfølsom for blod og gørr) og skummel.

I denne boka blir vi kastet rett inn i Marlens hverdag. Marlen er den nye jenta i klassen, og er av den stille, litt grublende typen. Hun har ikke mange venner på skolen, og nå som viruset har brutt ut er uansett de andre elevene spredd og hun har ikke kontakt med noen i klassen. Hun, moren og stefaren diskuterer seg i mellom hva de skal gjøre av seg, og valget faller på skolen. Sammen med et par andre familier finner de veien dit, men ikke før de er i trygghet er de ikke i trygghet lenger; forrykte (de menneskene som har fått viruset) dundrer på dørene og hele situasjonen er temmelig uhåndterlig. 

Vi får bli med Marlen, moren og de andre videre, innimellom er de i sikkerhet, innimellom er de truet, og ikke bare av de forrykte. Tidligere i høst var jeg så heldig å få dra på Ungdomsbokgildet i Drammen der Sigbjørn Mostue fortalte om denne bokserien. Han sa at noe av grunnen til at han ville fortelle denne historien var for å få ungdom til å tenke over hvilke goder vi har og hva som skjer med oss dersom alt brått blir revet bort fra oss. Forfatteren klarer både å formidle dette (men uten å lage moralpreken av det) og å skape skikkelig spennende ungdomslitteratur.

Det jeg liker best med denne serien er at selv heltene har sine svakheter, og de er ikke redde for å innrømme det. Det er veldig lite svart/hvitt og en hel del grått. Jeg gleder meg veldig til neste bok i serien!

Jeg og Earl og jenta som dør av Jesse Andrews

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Greg vil helst ikke at de andre på skolen skal legge merke til han. For å gli ubemerket gjennom hverdagen har Greg funnet forskjellige strategier for å ikke skille seg ut. Det er viktig å ikke bli for god venn med noen, men heller ikke ta for stor avstand fra noen. Kunsten er å snakke litt med den ene og litt med den andre, ikke ha sterke meninger eller gjøre mye ut av seg. Greg har full oversikt over skolen og har satt alle de andre elevene i båser. Allikevel har Greg en slags venn, eller er det mer en kollega. De lager i alle fall filmer sammen. 

Earl har det ikke så greit. Det er greiere å være hos Greg å se på og å lage film enn å være hjemme. Moren har stengt seg inne og Earl og brødrene må klare seg selv. Det er best å være stor eller voldsom for å ha noe å si. Hjemme hos Greg er det derimot ganske rolig. Og faren til Greg har mange gamle og rare filmer som guttene ser på og gjenskaper. Filmene de lager selv er temmelig dårlige og ikke ment for publikum.

Rachel og Greg er selvsagt ikke venner, Greg har jo ingen venner. Men når Rachel får kreft ber moren til Greg han om å besøke Rachel. Gregs mor og Rachels mor kjenner nemlig hverandre. Og Rachel trenger alle vennene hun kan få nå. Men vil Rachel ha en venn som kommer bare fordi moren hans har bedt han om det? Og hvordan er det egentlig å være venn med en jente som antagelig skal dø?    

Barneloven av Ian McEwan

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Fiona er høyesterettsdommer i familieretten i London. Hun har mange kompliserte saker hvor det må tas hensyn til både barn og foreldre. I løpet av en dag tar hun mange vanskelige avgjørelser, men hun er trygg og kompetent i jobben. Privatlivet til Fiona har vært stabilt og rolig, uten barn, men med en trofast ektemann. Men etter en stor krangel flytter mannen ut, og Fiona blir usikker på seg selv og alt livet er bygget på. 

En dag får Fiona en sak med en gutt på 17 år som trenger blodoverføring. Saken kunne vært veldig enkel, men gutten og familien er Jehovas vitner og nekter blodoverføring. Men for å redde gutten sier sykehuset blodoverføring er eneste mulig. Fiona er for en gang skyld rådvill. Hun reiser til sykehuset for å snakke med gutten og får seg en overraskelse. Gutten er veldig reflektert og han og Fiona får en spesiell tilknytning. Fionas valg får store og uante konsekvenser for både Fiona og gutten.

Ian McEwan skriver veldig godt og reflektert. Spenningskurven holder seg godt, og boka byr på både rørende og provoserende øyeblikk.  

 

Du, jente! av Fatima Sharafeddine

Bildet er hentet fra: http://www.mangschou.no

I Du, Jente! Møter vi Faten som alltid har vært best på skolen. Hennes største drøm er å bli sykepleier, noe som virker uoppnåelig i den situasjonen hun er i. Familien hennes begynner å bli for stor for at faren kan ta seg av alle. Derfor må Faten slutte på den videregående skolen hun går på, for å reise til en annen by og arbeide som tjenestepike og tjene penger til familien. Hun får ha veldig lite fritid og veldig lite kontakt med familien. I tillegg blir alle pengene hun tjener hentet av faren. På denne måten blir det umulig for Faten og spare til utdannelsen hun vil ha. Familien synes heller ikke at det så viktig med utdannelse, siden hun likevel skal gifte seg og ta seg av mann og barn når hun blir eldre.

Familien Faten blir tjenestepike for har en datter som heter Dalia som er like gammel som Faten. Dalia synes at alt skolearbeidet er kjedelig og prøver stort sett og sluntre unna. Hun vil heller male og utvikle sine kunstneriske ferdigheter. Faten synes at Dalia er bortskjemt og ikke vet hvor heldig hun er som får lov til å fortsette på skolen. Dalia på sin side føler seg nok like fastlåst som Faten, siden foreldrene stadig kommer med nye ungkarer som er et passende gifte for henne og krever at hun skal gifte seg så fort som mulig. Noe Dalia på ingen måte har lyst til selv. Dette gjør også at Dalia ikke føler at det er noe vits i å fortsette på skolen, siden hun skal giftes bort når som helst uansett.

Men krigen raser i landet, følger vi jentene der de prøver å tilpasse seg situasjonene de lever i. Boken er veldig lettlest og jeg synes det er interessant og se hvordan kvinner uavhengig av rikdom og sosial status, lider samme skjebne. Alle kvinner skal giftes bort unge, for å sikre familiens fremtid og trenger ikke utdannelse eller arbeid for dette i familiens øyne. Boken viser oss hvordan det er å være kvinne i Midt-Østen i dagen samfunn, som fortsatt holder på gamle tradisjoner om hva kvinnenes rolle i samfunnet er. Samtidig får vi se hva stort pågangsmot og styrke til å stå opp imot normene kan føre til.

Fatime Sharafeddine er en anerkjent forfatter i midtøsten innenfor arabisk ungdomslitteratur. Dette er en av de første ungdomsbøkene på arabisk som er oversatt til norsk. Vi får se en litt annen hverdag enn vi er vant til å se i de norske bøkene, noe som er poenget med Mangschous nye serie: «Nærvær - nærmere verden» Dette er oversatte romaner, som skal bringe verden og annen kultur nærmere norsk ungdom.

Evna av Siri Pettersen

Den som venter på noe godt, osv. Endelig er Evna her!

Hirka har gått gjennom portene igjen, og har havnet i Dreysil. Hun er hos sitt eget folk, de blinde. Men er noen egentlig Hirkas folk? Hun føler seg (som vanlig, får vi kanskje si) utafor. Hun er frossen og sulten. Og skjønner fort at Skerri, som skal lede henne til familiens hus, har svært lite til overs for henne, faktisk virker det som hun regelrett hater henne, selv om de knapt kjenner hverandre.
Evna er borte fra Dreysil. Den har vært borte lenge. Hirka er håpet som skal lede de blinde i krigen mot Ymslanda for å befri Evna. Men for hva? For å skape enda større klasseskille i Dreysil enn det allerede er? For at det hun en gang kalte hjemme skal gå i oppløsning? I Ymslanda kjemper Rime sin egen kamp, og alt ser bare mer og mer svart ut.

Det er duket for krig, familiehemmeligheter, allianser. Spørsmål om tilhørighet og identitet. Og det er bra. Veldig bra. Presist, rått og vondt. Jeg har en soft spot for karakterer som reiser seg igjen uansett hvor mange ganger de tryner. Som fortsetter å ha trua på ting kan ordne seg. Og sånn er Hirka.

Jeg trodde det skulle være trist å lese den siste boka i serien. Så for meg at jeg kom til å ligge i fosterstilling på sofaen, begravd i Kleenex og stirre apatisk ut i lufta. Men i steden blei jeg liksom… stolt. Av Hirka, alt hun klarer, alt hun er og alt hun blir. Av å ha fått følge henne hele veien. Av fantasyleserne, både de på 15 og de på 60. Og ikke minst stolt på forfatterens vegne for å ha tatt sjanser og for å ha skapt noe helt eget og fantastisk bra.

Siri Pettersen har uten tvil banet vei for norsk fantasy de siste tre åra, og jeg gleder meg til å følge henne videre.

Hør vinden synge og Flipperspill 1973 av Haruki Murakami

Bildet er hentet fra www.pax.no

Dette er de to første bøkene til min favorittforfatter Haruki Murakami. Bøkene har aldri vært oversatt til norsk før. Veldig fint å få en for meg ny Murakami-bok mens jeg venter og håper på at det snart kommer noe helt nytt fra denne fantastiske japaneren. 

Hør vinden synge og Flipperspill, 1973 er to kortromaner som går over i hverandre og en første og andre del i "Serien om Rotta". Bok nummer tre er Sauejakten og Dans dans dans er nummer fire. 

Jeg-personen i disse to bøkene har en kompis som heter Rotta. I Hør vinden synge henger de sammen på Jay's Bar sommeren 1970 og snakker om alt og ingenting mens de drikker øl og hører på musikk. Hovedpersonen møter også en merkelig jente, og tenker tilbake på andre jenter han har kjent.

I Flipperspill, 1973 bor hovedpersonen sammen med to rare jenter som er tvillinger. De dukket plutselig opp i leiligheten hans en dag. Han jobber som oversetter og er sånn passelig fornøyd med jobben og livet. Men han klarer ikke å glemme et fantastisk flipperspill som han for noen år siden hadde rekorden på. Rotta derimot henger fremdeles på Jay's Bar i hjembyen mens alle andre har flyttet. Han er ensom og føler at han ikke har mer i gjøre i hjembyen. Hovedpersonen klarer ikke å glemme flipperspillet og gjør alt han kan for å finne det igjen. 

Murakami skriver svært godt med en herlig blanding av realisme og surrealisme. Jeg syns disse to bøkene er en veldig god start på et fantastisk forfatterskap som har gitt meg mye leseglede.  

Divergent 3: De lojale av Veronica Roth

Bildet er hentet fra www.schibsted.no

Dette er den spennende avslutningen på Divergent-trilogien. Tris og Tobias reiser ut av Chicago hvor de i praksis vært innestengt hele livet. Verden utenfor er stor og annerledes og overveldende. I verden utenfor får Tris sjokkerende nyheter om familien sin. Den store omveltningen og alt det nye de finner ut tærer på Tris og Tobis forhold. Kan det noen gang bli det sammen igjen. Det er veldig vanskelig å finne ut hvem de kan stole på og hvilken kamp de skal støtte.

Dette er en bok proppfull av action, sorg, vanskelige valg, kjærlighet og vold. Og slutten vil garantert overraske!

I 2016 kommer neste film i serien, jeg gleder meg.

 

Stupekontroll av Neha Naveen

Bildet er hentet her

Chi og Pari er to norsk-indiske tvillinger som vokser opp i Oslo. De er veldig forskjellige, men har et tett forhold seg imellom. Deres store felles hobby er stuping.

Chi har gått ett år på skole i London, og det har påvirket forholdet deres. Det er ikke lenger like selvfølgelig å dele alt, man kjenner på at man er veldig forskjellige og ingen av dem ønsker å være den med mange problemer av dem. Dermed går disse to søstrene rundt hver for seg og skjuler hemmeligheter for hverandre som de tidligere har kunnet dele. Chi har fått et dårlig forhold til venninna Pia etter Londonoppholdet. Pia er misunnelig på alt hun har opplevd, og hun gjør hverdagen vanskelig for Chi. Pari på sin side er på mange måter den snille og stille typen som lever opp til foreldrenes forventninger. Hun sliter imidlertid med en eks-kjæreste som ikke behandler henne bra. Han er voldelig mot henne og småkriminell.   

Boka tar opp mange temaer som er relevante for ungdom i dag. Jeg synes den er velskrevet, og dette er forfatterens debutroman. Umiddelbart synes jeg boka minnet mye om Rainbow Rowells Fangirl som jeg tidligere har blogget om her. Les selv og sammenlign om du vil:)

-Kristin-

Naveen, N. 1986-, & Brox, H. 1985-. (2015). Stupekontroll. [Oslo]: Gyldendal.