fredag 8. mai 2020

Linjeskift av Joseph Ponthus

Bildet hentet fra Aschehoug forlag

"Linjeskift" kan klassifiseres som arbeiderlitteratur ettersom romanen handler om hvordan det er å arbeide i fabrikk. Joseph Ponthus skildrer det harde, ensformige slitet ved samlebånd og skinner i matindustrien med fisk og kjøtt som skal videreforedles. Som leser kan vi virkelig få et innblikk i hvor lange og monotone dagene med slikt arbeid er, hvor utslitt man blir etter en lang arbeidsdag med så mye fysisk slit. Den gir også et unikt og levende bilde på denne type industri, hvor kynisk arbeiderne blir utnyttet, spesielt vikarene som denne hovedpersonen er. Man blir ringt opp en time før og må stille på jobb til lange skift, man må jobbe overtid om man ikke rekker dagens kvote. Og man blir omdirigert dit hvor det trengs mest slik at hverdagen kan bli veldig uforutsigbar.

Samtidig får man et bilde på kjøttindustrien og hvordan dyrene blir slaktet, det er mye blod, innvoller og kadaver. Hvordan hovedpersonen kan spise kjøtt etter å ha jobbet et sånt sted, er ikke lett å skjønne!

Samtidig er språket og formen i romanen vakker og poetisk noe som kan virke motstridende til innholdet. Men Ponthus makter å gi liv til denne fortellingen ved å skive fram scener om både slit, hvile og samhold -  morgenkaffe, arbeidsnon, ta en pause med røyk og kaffe. Og han skriver nærmest i frie vers som et langt episk dikt:

På veg inn i fabrikken
Førestilte eg meg sjølvsagt
Lukta
Kulda
Frakta av tung last
Slitet
Arbeidsforholda
Produksjonslinja
Det moderne slaveriet

Eg kom ikkje dit for å lage ein reportasje
Enda mindre for å førebu revolusjonen
Nei
Fabrikken er for pengane si skuld
Ein jobb for å livnære seg
Som ein seier
Altså er det
Matindustri
Mat
Som dei seier
Ein bretonsk fabrikk for produksjon og transformasjon
og koking og alt slikt av fisk og reker
Eg kom ikkje hit for å skrive
Men for pengane

Det nevnes jo stadig at mye litteratur blir skrevet av og om middelklassens liv og væren. Denne romanen er på mange måter en motvekt til dette, fordi den tar opp arbeiderklassens liv, og spesielt det usikre i å være en som ikke er fast ansatt. Det har jo blitt satt en del fokus på dette de siste årene, blant annet med den nye prisen for arbeiderlitteratur som LO deler ut annet hvert år på litteraturfestivalen i Odda.

Jeg syns absolutt at denne boka fra Joseph Ponthus kommer godt ut av det, og den er oversatt fra fransk til et flott nynorsk av Margunn Vikingstad.

fredag 24. april 2020

Ser du dette? av Sigrid Agnethe Hansen

Foto: Samlaget

Dette er en viktig bok om hvordan sosiale medier kan snu opp ned på livet til en tenåring.
Anna blir forelsket i Lars. Og vi vet hvordan det er å bli forelsket -  å bare tenke på den personen hele tiden, ser alt det fine og gode med den personen. Og man ønsker å være nær. Men så kommer skuffelsen hvis man blir sviktet. Og Anna blir sviktet på en grusom måte.
Boka har en god fortellerstruktur. Sakte blir historien om hva som skjedde rullet ut. Vi får høre hvordan hun har det nå, og hva som skjedde før i annethvert kapittel. Heldigvis har Anna familie og venner som er gode til å forstå og hjelpe.
Her er noen omtaler av boka fra andre på Goodreads:
Ingvild Larsen Røkke
Mar 04, 2020 rated it it was amazing
Shelves: nynorsk
En viktig historie som jeg tror mange unge kan ha godt av å lese!
Marie the Librarian
Apr 08, 2020 rated it really liked it
For en fin og viktig bok. Jeg likte den veldig godt! Og likte at fokuset var på tiden etterpå, og om å komme seg videre. Og hvor vanskelig det er og kan være.
Els
Apr 01, 2020 rated it it was amazing
En viktig bok om ulempene med ungdom og sosiale medier. Livet kan bli snudd opp-ned bare på 10 sekunder.
Henriette Kvaalshagen
Mar 21, 2020 rated it it was amazing
Shelves: e-books, nynorsk, ya-books
Denne var veldig god! Likte alt ved den.
Bør absolutt leses, av alle!
Lill-tove
Apr 15, 2020 rated it really liked it
En veldig fin og sår bok om et aktuelt og viktig tema. Must-read for alle ungdommer, og forsåvidt voksne også.


Be my guest av Priya Basil


"The ability to put oneself in the place of everyone else - is also the foundation of hospitality, for it too usually extends from empathy. But hospitality can also be claimed, obliging us to be courteous, generous against our wishes" (s. 115).

Hentet fra forlaget Canongate



Det å samles rundt et bord og dele et godt måltid, gir de fleste av oss stor glede. Maten appellerer til alle sansene våre: lukter, farger, smaker og konsistenser. Samværet med de andre rundt bordet bidrar til stemningen. Priya Basil er en matglad dame. I "Be my guest" undersøker hun alle tenkelige og utenkelige sider ved det å spise sammen. Dette er et eventyr av en bok som er til å både kjenne seg igjen i og utvide perspektivet med. 

Priya sier om seg selv at hun var et grådig barn som hele tiden forlangte mer - av alt! Det er en fryd å lese om forholdet til bestemoren og hennes kokekunst. I likhet med mange andre indere, flyttet bestemoren til Nairobi i Kenya etterat britene trakk seg ut av India. Her regjerte hun som den ubestridte dronningen i kjøkkenet. For Priya blir bestemorens kjøkken et uuttømmelig skattkammer av opplevelser som senere i livet når som helst kan bringes fram igjen i hukommelsen bare ved lukten av et krydder. Under lesningen ble jeg fraktet rett tilbake til kjøkkenet til min egen bestemor. Hos henne fikk vi av og til lov til å spise brødskiver med smør og sukker på. Hvilken lykke! En uslåelig kombinasjon av nytelse og å gjøre noe forbudt.   

Undertittelen på boka er: "Reflections of Food, Community and the Meaning of Generosity". Kan man alltid være gjestfri? Er  fullstendig generøsitet uten grenser egentlig mulig? Eller ønskelig? Priya Basil henter inn tanker fra både filosofi, religion og politikk. Hun er nå bosatt i Berlin og teksten bærer preg av hennes politiske arbeid med flyktninger. Hva betyr det å være generøs i Europa i dag er et spørsmål hun stiller.  

Et sted i boka sammenligner hun det å vise gjestfrihet med å fortelle historier: fortellinger innebærer en form for gjensidig gjestfrihet. Hva er en fortelling om ikke en oppfordring til å bli?, skriver hun (min oversettelse). Og det er jo det filmer og bøker kan tilby oss - et sted å være. Denne boka fikk meg på sporet av en andre historier også. Karen Blixen ga ut en liten fortelling i 1958 kalt "Babettes gjestebud" som du kan lese på nettet via Nasjonalbiblioteket. En fransk kvinne har funnet trygghet i en liten nordnorsk by som husholderske for to søstre. Via et lotteri får hun mulighet til å invitere til et festmåltid som viser seg å ha kraft i seg til å endre relasjonene mellom menneskene i det puritanske samfunnet. 

Den andre boka jeg tenker på, er Ivo de Figueiredas "En fremmed ved mitt bord" fra 2016. Her er det ikke så mye om mat, men familiehistorien (fra India via Nairobi til Europa) er den samme. Anbefales! Og hvis du ikke har fått nok av mat: se Julie og Julia på HBO.

Et spørsmål fra Priya Basil til slutt: De som aldri forsyner seg med det siste kakestykket, er det fordi de er hensynsfulle eller er det egentlig fordi de ikke har lyst på det?

Jeg sier bare: god appetitt!


torsdag 23. april 2020

Moxie av Jennifer Mathieu

"Attention grrrls of East Rockport High! If the Words you've read make sense to you - Draw some ♥and★on your hands before School next FRIDAY OCTOBER 5. Find Girls who feel like you! (Mathieu, 2017, s. 50).



Vivian bor i en småby i Texas og føler at guttene på skolen tar alt for mye plass. Skoleguttene får lov til å oppføre seg som mannsjåvinister,med nedlatende kvinnesyn, uten at rektor ved skolen griper inn. Faktisk er han en dust som favoriserer guttene på alle måter. Da guttene begynner med konseptet "dulteklå" får Vivian nok og trykker i hemmelighet opp blader med feministisk* innhold som hun deler ut på skolen. Flere av jentene melder seg umiddelbart til kamp mot guttas bedritne oppførsel og snart begynner endringer å skje på skolen. Dette til guttas og rektors store fortvilelse. Det er en spennende og tankevekkende bok om hvordan man kan skape endringer når de greie gutta (for selvsagt er ikke alle guttene på skolen duster) og de kampklare jentene slår seg sammen for å ta rotta på drittsekkene. Sånt kan vi like🙂

*Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn (Aas & Ikdahl, 2019).

- Anne Brit-


Kilder:
Aas, K. N., & Ikdahl, I. (2019, april 16). Feminisme. Hentet 14. november 2019, fra Store norske leksikon website: http://snl.no/feminisme

Mathieu, J. (2017). Moxie. London: Hodder books.

mandag 30. mars 2020

Opposite of always av Justin A. Reynolds


"The last time, on this very day, she was lying in a hospital bed. But this time, things are different, I tell myself. This time things are better" (Reynolds, 2019, s. 261)




Her kommer det noen avsløringer som uansett blir gitt leseren i løpet av noen få sider, så boken er ikke spoilet😊 Jack King er snart klar for college! Han har vært hemmelig forelsket i sin beste venn Jillian i flere år, men har innfunnet seg med at hun har det fint sammen med kjæresten sin, som forøvrig er Jacks andre bestevenn, Franny.
Her ligger det  kanskje klart for litt intriger, men heldigvis dukker Kate opp og stjeler Jacks hjerte. Hun dukker opp på en fest og de blir umiddelbart tiltrukket av hverandre.  Alt ser ut til å gå ganske knirkefritt , helt til Kate plutselig og helt overraskende (hold deg fast!) dør. Men ingen grunn til å fortvile, for Jack får sjansen til å oppleve tiden med Kate på nytt, denne historien inneholder nemmelig litt tidsreising. Jeg vil likevel helt klart sette denne boka på hylla for kjærlighetshistorier, for det er ingen snev av science fiction i det hele tatt.
Når Jack skjønner at han har havnet i en tidsloop (altså at han opplever den samme tidsepoken igjen og igjen) vil han gjøre alt for å både redde Kate og samtidig gjøre livet litt enklere for sine venner. Det går ikke alltid går på skinner, for gode ideer er ikke alltid like gode når de gjennomføres. Her får du en fin historie om ung kjærlighet, utfordringer som må løses, familieutfordringer, vanskelig valg og verdien av vennskap. En fin og varm kjærlighethistorie:)


 Reynolds, J. A. (2019). Opposite of always. Pan Macimillian.

- Anne Brit-

torsdag 5. mars 2020

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

"Ingen skulle ta meg vekk fra mamma, ingen skulle ta vekk den kjærligheten jeg stjal fra henne når hun sov, når jeg strøk henne over ansiktet med en klut, og hun ikke dyttet meg vekk" (Fonn, 2018, s. 43).

Bildet er hentet fra forlagets omtale av boken


I denne boken blir vi kjent med  Charlotte som bor sammen med moren sin. Dessverre klarer ikke Charlottes mor å ta vare på datteren, men er hyppig fraværende eller følelsesmessig ustabil. I tillegg bytter hun kjæreste litt for ofte. Charlotte gjør så godt hun kan i lojalitet og kjærlighet til sin mor og passer på at ingen skal forstå hvor dårlig stilt det er hjemme.

Så flytter overgriperen inn og Charlotte slipper ikke unna. Det blir mange overgrep og de gjør stor skade på den lilla jenta. Det er visstnok veldig varierende hvordan de som er utsettes  for overgrep klarer seg i ettertid og Charlotte, som vi møter i denne historien, klarer seg ikke særlig bra. Hun føler skam og illojalitet "Jeg så på den dumme jenta som ikke gjorde noe for å kjempe i mot, som ikke sa nei, som bare lå der som et lik" (Fonn, 2018, s. 101). Overgrepene fører til kaos i følelser og deretter svært uheldige valg og det går fort mot stupet.

Jeg er veldig glad for at jeg har lest denne romanen fordi jeg føler at jeg har forstått mer av hvor forskjellig sorgreaksjoner kan komme til uttrykk, og det tror jeg er viktig kunnskap å ha når man jobber med mennesker.


Fonn, M. K. (2018). Kinderwhore ([E-bok Bookbites]). Oslo: Aschehoug.