Everything I never told you av Celeste Ng

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Lydia er død. Familien vet ikke dette enda, og dagen begynner som vanlig. Men når Lydia ikke dukker opp til frokost blir moren Marilyn bekymret og etterlyser henne. 
Etter hvert finner politiet Lydia død i innsjøen rett ved der familien bor, og den skjøre konstruksjonen som har holdt familien sammen raser. Det kommer for en dag at det som har vært et tilsynelatende idyllisk familieliv blir gradvis avslørt. 

Dette er en bok om relasjonen mellom foreldre og barn og alt som forblir usagt. Moren Marilyn har hele tiden favorisert Lydia, og de to andre barna har blitt stående i skyggen. Marilyn identifiserer seg mest med Lydia og har prøvd å leve sitt liv gjennom henne.
Det er også en bok om kjærlighet og å drive fra hverandre uten at man egentlig kan forklare det. Jeg liker måten boka er skrevet på, og at man får sett historien fra forskjellige synsvinkler, inkludert Lydias. Boka er veldig godt skrevet, og fin uten at den blir sånn "smijernsportbok"-fin.  

Danielle av Ida Jackson

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

 

Danielle på 16 år bor sammen med moren sin i en liten leilighet i Oslo øst. Moren har mange utfordringer og er ikke en typisk omsorgsfull mor som passer på datteren. Hun er i grunnen mer opptatt av å drikke seg full og å være sammen med venninnene sine. Men Danielle bryr seg ikke så mye og er mer redd for at barnevernet skal komme enn at moren ikke skal passe godt nok på henne. 

 

Utfordringene står i kø for Danielle også, men har også veldig høye tanker om seg selv, hun hever seg litt over alle andre. Og fordi Danielle har vokst opp under fri dressur har hun prøvd alt tidlig, røyk, alkohol, sex og narkotika. Kimma er Danielles bestevenn og på en måte kjæresten og de kjenner hverandre ut og inn. Men når Danielle gjør noe dumt og Kimma blir sint blir hun redd og skjønner at hun er i skikkelig trøbbel. Og hun trenger egentlig noen nye venner. Danielle blir med venninna Ellinor på møte i Rød ungdom. Der møter hun William som er helt forskjellig fra Kimma og andre gutter Danielle kjenner. Kanskje det kan være fint med noen nye venner som ikke er gærne? 

Danielle er langt fra en a4-person og ikke alltid like lett å identifisere seg med. Men for meg virker hun troverdig. Boka er intens med et godt driv og godt språk.

 

 

Mosquitoland av David Arnold

Bildet er henta fra forfatterens nettside

"I am Mary Iris Malone, and I am not okay"

Sånn åpner Mosquitoland. Og det er spot on, for det går ikke så bra for Mary Iris Malone, eller Mim, som hun kaller seg. Etter at Mims foreldre fortalte henne at de skulle skilles har verden gått i tusen knas. Mim har flytta sammen med faren og stemora Kathy. Mammaen til Mim har inntil nylig sendt henne brev, men nå har brevene opphørt, og Mim har bestemt seg for å reise fra Mississippi til Ohio for å finne ut hva som har skjedd med henne. Hun kjøper en billett på en Greyhound-buss med penger hun har stjålet fra Kathy. Med seg i sekken har hun "krigssminken" (morens gamle leppestift), en bok som hun skriver brev til sin ufødte lillesøster i og et pilleglass med med medisiner mot schizofreni. 

Vi følger Mim på den lange ferden fra Mississippi til Ohio, og historien inneholder blant annet et busskræsj, seksuell trakassering, nye vennskap, bilkjøp, tilløp til ran, baseballkamp og matforgiftning. Å finne moren er det opprinnelige målet med Mims reise, men på slutten av reisen tror jeg hun finner ut at målet egentlig er noe helt annet.

Denne boka føyer seg inn i rekka av velskrevne, vittige ungdomsbøker med Michael Cera-i-Juno-aktige-hipsterkarakterer-som-av-og-til-er-for-smarte-for-sitt-eget-beste i hovedrollen, og kan anbefales til alle som liker John Green, David Levithan, Jandy Nelson, Rainbow Rowell og den gjengen der.

Behind the Scenes at the Museum av Kate Atkinson

Bildet er hentet fra amazon.com

Jeg ble veldig begeistra for Kate Atkinson da jeg leste Liv etter liv, så denne gangen prøvde jeg meg på Behind the Scenes at the Museum som er hennes kritikerroste debutbok.

Ruby Lennox blir født inn i en familie med en mor og far som knapt nok klarer å kommunisere og søstre som er veldig forskjellige, både fra hverandre og fra Ruby. Vi følger Ruby helt fra hun blir unnfanget og opp gjennom hele barndommen og ungdommen.

Familien Lennox er mildt sagt dysfunksjonell. Spesielt Rubys mor har problemer med å forholde seg til og snakke med resten av familien, og er en lite kjærlig mor. Familien driver og bor over en dyrebutikk i York. De kommer seg såvidt gjennom hverdagen, uten så mye hjelp og støtte fra hverandre. Flere ulykker preger også familien, men det hele er fortalt med humor og underfundighet. 

Gjennom tilbakeblikk får vi også moren og hennes families historie, både det hverdagslige og det tragiske og avgjørende. Det er vanskelig å skrive så mye om hva boken handler om uten å avsløre for mye. 

Jeg likte Ruby og den skranglete familien hennes veldig godt. Boka er full av hemmeligheter og merkeligheter fortalt av en forteller som vet for mye, det er vel ingen som husker sin egen unnfangelse? Boka er ikke lettlest, men gir leseren mye glede!

Instructions for a heatwave av Maggie O'Farrell

Bildet er hentet fra www.tinderpress.co.uk

London, 1976: Det er hetebølge som gjør at alle er litt på siden av seg selv. Riordan-familien støter på helt nye utfordringer da Robert Riordan plutselig forsvinner. Kona Gretta sitter forvirret igjen i leiligheten og vet ikke hva hun skal gjøre. Hvordan i alle dager kan han bare forsvinne på den måten? Gretta tar kontakt med de tre voksne barna for å få hjelp. Aoife, Monica og Michael Francis har sitt å slite i sine egne liv, men alle reiser hjem til moren for å hjelpe til. 

Aoife og Monica har ikke snakket med hverandre på noen år. De var veldig nære selv om det er stor aldersforskjell. Begge savner den andre å støtte seg til, spesielt fordi de begge er tynget av store hemmeligheter. Aoife har skapt seg et nytt i New York, men det faktum at hun ikke kan lese gjør det vanskelig å fungere i jobb og hverdag. Monica er skilt og gift på nytt, men klarer ikke å skape et godt forhold til stedøtrene. Michael Francis har også problemer i ekteskapet, og han og kona glir fra hverandre. Gretta og Robert har også sine hemmeligheter og problemer, og alle i familien er gode til å holde på hemmeligheter. Med dette utgangspunktet skal familien forsøke å finne Robert.

Det er først etter Gretta kommer med noen avsløringerer at familien kan begynne å nøste i trådene og finne ut hva som har skjedd og hvorfor. Synsvinkelen i boka skifter stadig mellom de forskjellige familiemedlemmene, noe som gir boka en god dynamikk. Vi får alles bakgrunnshistorie, og dette er en vel så viktig del av boka som det er å finne ut av hva som har skjedd med Robert. Boka er veldig godt skrevet og spenningen bygger seg opp sakte, det er et fint og bedagelig tempo gjennom boka. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde fått svar på akkurat nok av det jeg lurte på, samtidig som jeg satt igjen med noen spørsmål som gjorde at boka ble hos meg en liten stund etter at jeg var ferdig med å lese. 

Europa av Amalie Kasin Lerstang

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

 

Denne boka vant i 2014 Tarjei Vesaas debutantpris.

 

Den navnløse jenta som er hovedperson i Europa takler ikke hverdagen så godt. Ekskjæresten har skrevet en bok som har fått gode kritikker, men i boka står det noe som tydeligvis setter hovedpersonen i et svært dårlig lys. Hovedpersonen leser innimellom litt i boka, men gjemmer den så bort igjen, hun orker ikke en gang se på den. Hun holder seg hjemme fra jobben, klipper selv håret kort foran badespeilet, bleker selv håret så det svir i hodebunnen og flytter hjem til moren. En slags desperate forsøk på forandring. Så skjer det en stor forandring som hun ikke klarer å forholde seg til; hun er gravid. 

 

Hovedpersonen bestemmer seg for å reise. Hun reiser til en storby i Europa i økonomisk nød. Hotellet er stusselig, butikker legges ned, folk mister jobben. Hun forsøker å komme i kontakt med folk, og får til slutt en slags venn. De utvikler et merkelig forhold hvor det er klart at begge lyver og de kan ikke stole på hverandre. Vennen lever i stor nød og mister jobben. Samtidig forsøker hovedpersonen å oppretteholde forholdet til moren og til bestevenninnen, men kommunikasjon er vanskelig for henne.

 

Det hele er sårt, mørkt og vanskelig, men velskrevet og tankevekkende. Og litt provoserende. Jeg sitter igjen med så mange spørsmål til slutt, men det jeg lurer mest på er hva i alle dager det står om henne i boka til eksen?

Pappa er et postkort av Ida Løkås



Bildet er hentet fra www.schibstedforlag.no
 

Jeg likte forfatterens debutbok Det fine som flyter forbi og prøvde meg på andreboka. Den henvender seg til et noe yngre publikum, sannsynligvis ungdomsskolealder og tidlig videregående.

Hovedpersonen Una har aldri kjent faren sin, men har hvert år på bursdagen fått et postkort fra ham. Så - på 16-årsdagen – kommer det ikke. Una begynner å lure – har han glemt henne, eller enda verre: Er han død? Og hvem er han egentlig, går det an å finne han?

Bursdagsselskapet er en hjemme-alene-fest som involverer en del alkohol, og neste morgen våkner hun med en ukjent og mystisk men kjekk filmstudent i senga si. Han skal lage en dokumentarfilm som prosjekt på skolen og ønsker å bruke Una og hennes forsvunne far som tema. Dermed er jakten i gang, godt hjulpet av at Una faller hodestups for filmstudenten og lar seg drive med. På mange måter blir det hans jakt og han som driver prosjektet framover, mens Una i utgangspunktet er noe mer tilbakeholden.

Et sidetema er spørsmålet om hvorvidt Una vil komme inn på dramalinja på den skolen ønsker seg. Moren hennes er skuespiller, og hun ønsker å gå samme vei. Eller gjør hun egentlig det når det kommer til stykket?

Det handler om identitet og om å «finne seg sjøl», som det ofte gjør i ungdomsromaner. Denne er lett å lese, ganske spennende og inneholder både romantikk og mystikk. Det er ledetråder,ikke alle vendinger er like overraskende, og slutten er heller ikke lukket. Språket er godt. Den kan være rett bok for flere av våre lesere, men passer kanskje best for jenter?

Min mor sier av Stine Pilgaard

Bildet er hentet fra forlagets nettside:
http://pelikanen.no

handler om å arbeide seg langsomt gjennom en kjærlighetssorg.

Romanen består av korte kapitler med dialoger og gjengir samtaler mellom hovedpersonen og hennes (tidligere) kjæreste, hennes mor, hennes far, hennes lege (som hun håper skal kunne hjelpe til i helbredelsen) og ikke minst hennes venninne Mulle, som angriper problemet med sin hang til systemer og diagrammer.

 Gjennom samtalene i knapp, refererende stil blir vi også kjent med personene rundt hovedpersonen: Kjærlige foreldre, deres nye partnere, legen og spinndoktorvenninnen. Ofte snakker de forbi hverandre, og det oppstår underlige bilder og komiske situasjoner.
Hovedpersonen har vanskelig for å gi slipp på det som har vært, hun oppsøker kjæresten og prøver å finne ut hva som gikk galt. Smått om senn går det likevel rette veien.

 Hovedpersonen mener at hun har en "usedvanlig hukommelse som hindrer meg i å komme videre i livet" (s. 20). Legen hennes forklarer da at den bevisste overføringen fra korttids- til langtidshukommelse skjer i et område i hjernen som heter hippocampus - det latinske ordet for sjøhest. Hun begynner å skrive ned minnene og overføre dem til langtidshukommelsen samtidig som hun fjerner seg fra de smertefulle nåtidsopplevelsene. Innimellom samtalene er det derfor tolv kapitler med "monologer fra en sjøhest", der hun langsomt kommer seg gjennom smerten og begynner å se framover.

Dette er både en underholdende og en alvorlig bok. Den er lett å lese og har korte kapitler, og kan anbefales til mange. Temaet å jobbe seg ut av kriser er evig aktuelt.

Forfatteren er dansk, og boka er hennes debutroman.

Rydde ut av Helene Uri



Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I Rydde ut følger vi to historier, forfatterens egen og romanfiguren Elinors fortelling.

Helene Uri skriver på en ny bok om språkforskeren Elinor Smidt. Elinor har ingen lysende karriere, og er ikke veldig engasjert i jobben sin. Allikevel blir hun tilbudt en prosjektstilling i Finnmark hvor hun skal forske på sjøsamisk språk. Litt mot sin vilje blir hun engasjert i prosjektet og menneskene hun møter. Samtidig har hun dårlig samvittighet for sin gamle demente far som er på sykehjem hjemme i Oslo. Faren er den eneste Elinor har av nær familie. Forholdet mellom Elinor og faren er godt og rørende skildret, og gjenkjennende for de som har opplevd demens på nært hold.

Helene Uri skriver ikke bare på den nye romanen, hun tar seg også av sin gamle mor og bedriver litt slektsforskning. Hun finner plutselig og uventet ut at farfaren hennes var same, og hun blir nysgjerrig og vil finne ut mer om farens familie. Men hun har ingen å spørre, faren døde for flere år siden. Gjennom samtaler med andre slektninger og litt graving i historien, finner hun ut flere ting hun ikke visste om sin fars familie.

Midt oppi det hele dør Uris egen mor og det utløser en stor sorg. Denne sorgprosessen er nydelig skildret, jeg følte med henne og lot meg virkelig rive med.

Rydde ut er engasjerende, trist, spennende og nydelig skrevet om å både finne og miste noe viktig i livet.

Kom hjem av Mari Lindbäck

Bildet er hentet fra tiden.no

Katten min er borte.
Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya.
Den er nydelig.
Silkemyk å ta på.
Jeg elsker den.

(s. [7])

Lisbeth slutta på skolen som 15-åring etter at mora forlot henne for å flytte til Thailand og realisere seg selv. Lisbeth kom aldri så langt som å ta videregående. Utslagsgivende for dette valget var et møte hos helsesøster der læreren og helsesøster vekslet blikk over hodet hennes. Hun gidder ikke være en som de voksne snakker om og "forstår seg på" bak ryggen hennes.

I stedet jobber hun nå som narko-kurer for en eldre fyr som kalles Svensken, så hun har til mat og husleie. Hun liker å være hans beste kurer og at han ser henne og setter pris på henne.

Det er stadig pakker som skal leveres eller varer som skal hentes i København. Da er Lisbeth student og har lærebøker i samfunnsgeografi liggende på togsetet ved siden av seg - er bare på vei til eller fra Asker "på besøk hos foreldrene". Streite klær og markeringstusj og penner i veska gjør forkledningen troverdig.

Til søsteren, som bor i nord sammen med faren deres, som Lisbeth aldri har kjent, forteller hun at hun jobber i dyrebutikk og tar opp fag fra videregående ved siden av. Det er ingenting i veien med fantasien, og hun juger svært overbevisende.

Fortellerstemmen i boka er altså Lisbeths egen, og hun er så overbevisende framstilt at man også som leser sitter og lurer på om man oppfatter hva hun egentlig sier og hva som faktisk er tilfelle.

Katten, som er blitt borte, er nok egentlig hennes eneste virkelige venn, selv om hun har et stort kontaktnett innenfor «bransjen» sin. Hun viser selvinnsikt idet hun forteller at hun nok ikke alltid var like snill mot den før den ble borte, og det angrer hun på. Da katten kommer til rette, er det imidlertid for seint. Den er påkjørt og så hardt skadet at den må avlives. Hun får den med hjem fra dyrlegen i en gul plastpose, men kaster den i en grøftekant før hun hopper på bussen og glemmer det hele.

I løpet av boka knytter hun seg imidlertid til den 12 år gamle datteren til Svensken, men ender opp med å bruke henne som kurer for å hevne seg på Svensken.

Vi får etter hvert vite en del om oppveksten. Det kommer tydelig fram at familien hører til nederst på samfunnets rangstige. Det er fattigdom og et ganske stusselig liv, husleie som kanskje ikke er betalt og en  tilværelse på tå hev, på huseierens nåde. Av moren sin har hun lært overlevelsesstrategier når verden blir vanskelig, og det har tilsynelatende aldri vært mangel på kjærlighet og omsorg, sånn som hun fremstiller det. Men som sagt aner man en undertekst, ett eller annet som ennå ikke har kommet til overflaten?

I alle fall framstår hun som temmelig avstumpet, bitter, kynisk og manipulerende, selv om hun savner å bli elsket for den hun er. Kanskje er det dette som er blitt hennes egentlige overlevelsesstrategi i en tilværelse preget av ensomhet, vold og vanskelige traumer.

Mot slutten skimtes  liksom et slags glimt av håp, idet hun tar sjansen på å innlede et forhold til narkolangeren Nolan og får litt etterlengtet ømhet. Han velger hennes side mot Svensken, som hun har kommet i konflikt med, og  datteren til Svensken melder seg selv til Barnevernet for å be om en ny familie. For henne er det kanskje håp.

Men for Lisbeths del er det jo bare samme historien om igjen…. Er kattens skjebne et forvarsel om hvordan det skal gå med henne til slutt? Dessverre er det vanskelig å se for seg at hun virkelig kommer hjem i dette livet, så deterministisk det enn kan høres.

Klassekampens anmelder karakteriserer boka som en naturalistisk roman (23.02.2013). Kanskje den kan brukes sammen med bøker av Amalie Skram i fordypningsoppgave?

Hemmeligheter av Kate Morton

Bildet er hentet fra schibstedforlag.no

Hemmeligheter er Kate Mortons fjerde bok. Kate Morton skriver populære bøker som i stor grad leses av kvinner. Hemmeligheter er skrevet etter samme formel som de tre første bøkene hennes. Det er velkjent og noe klisjefylt, men allikevel spennende og gripende, jeg lar meg rive med. Kate Morton skriver ikke stor litteratur, men det er virkelig god underholdning.

I 1961 blir Laurel vitne til en forbrytelse som bryter barndommens og ungdommens idyll. Hendelsen slutter aldri å plage henne og hun grunner stadig på hvorfor det skjedde. I 2001 reiser hun tilbake til barndomshjemmet for å besøke sin gamle og syke mor, Dorothy. Hun er ivrig å få svar fra moren før det er for sent. Laurel og broren, som også var vitne til forbrytelsen, prøver å finne ut mest mulig om morens fortid og menneskene hun omga seg med før hun traff faren deres. Dorothy har fortalt veldig lite fra sin fortid.  

Vi følger Dorothy, kjæresten Jimmy og venninnen, Vivien, gjennom noen avgjørende måneder i London under andre verdenskrig. Hvordan ble disse tre menneskenes liv viklet sammen, og hva skjedde egentlig den siste dagen de var sammen? Det er flere tvister underveis, og da jeg trodde jeg hadde tak på hva som hadde skjedd og hvorfor, ble jeg overrasket igjen.

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring

Bildet er hentet fra oktober.no

Venterommet i Atlanteren er en fin liten bok om Olivia. Olivia er 25 år, har nettopp blitt singel og jobber på smelteverket selv om hun egentlig ville bli arkitekt. Hun ble på det lille stedet hvor hun vokste opp fordi moren ikke ville at hun skulle reise avgårde for å studere. Allikevel virker det ikke som hun har et veldig nært forhold til moren sin, og faren er helt fraværende.

Men så skjer det to ting som blir vendepunkter i Olivias liv. Hennes gamle tante dør, og testamenterer overraskende nok sin villa i Reykjavik til Olivia. Bé dukker også opp i Olivias liv. Først vet ikke Olivia helt hvordan hun skal forholde seg til verken Reykjavik eller Bé, hun er forvirret i forhold til det meste i livet. Høvring skriver godt om kvinner, forhold og om å finne seg selv. Boka er skrevet på samnorsk, men det plaget ikke meg, jeg vil ikke tro det er noe de fleste legger så mye merke til. 

I skyggen av store trær av Kristine Storli Henningsen

I denne romanen møter vi to unge voksne hovedpersoner, som føler at livet er i ferd med å gå fra dem.

Regine ser at folk rundt henne etablerer seg med barn og hus og hjem. Hun konstaterer at hun får mindre og mindre til felles med sine gamle venninner, der hun "pusler" omkring som blomsterdekoratør i en nedleggingstruet blomsterbutikk og venter på at Den Rette skal dukke opp. Nå er hun til alt overmål blitt gravid med sin eldre, gifte elsker, som hun egentlig innser at aldri hadde tenkt å forlate sin kone for Regines skyld. Hun er 34 og ”allerede på overtid” (s.14). Elskeren forlanger at hun skal ta abort, men Regine er ikke så sikker på det.

Bildet er hentet fra gyldendal.no

Karl Henrik er også i 30-årene og jobber i et lite produksjonsselskap som produserer en populær TV-serie, der han skriver alle dialogene mens kollegaen tar æren for suksessen og reiser rundt på møter hos TV-selskapene og mingler med kundene. Karl Henrik har i alle år bodd sammen med sin mor, en svært krevende og dominerende kvinne, som gjør sitt beste for å manipulere sønnen dit hun vil ha ham.

Ved en tilfeldighet møtes disse to på sykehuset, der Karl Henrik besøker moren, som er døende av kreft, og Regine har vært til ultralyd og fått kniven på strupen mht å bestemme seg for om hun skal beholde barnet.

Boka er full av pussige episoder, originale replikker og uventede omskiftinger. Det er en romantisk og morsom feel-good-roman med et underliggende alvor. Skildringen av hvordan hovedpersonene nærmer seg hverandre med forsiktighet, nysgjerrighet og sterk skepsis, er underholdende og sår. Begge har mye å tape, samtidig som den biologiske klokka tikker ubønnhørlig og tilsier at her må det snart handles før det plutselig er for seint.

Men er det mulig at det kan bli full klaff mellom en blomsterdekoratør, som ikke har innfridd sin sterke mors forventninger om studier og karriere, og en tøffelhelt av en mammadalt, som bare har språket og replikkunsten sin å hjelpe seg med? Og hvordan skal de begynne å leve som selvstendige individer, skakkjørt som de er etter hittil å ha levd fullstendig i skyggen av sine dominerende foreldre?

Dette er forfatterens debutroman. Den kan minne litt om boka På høye hæler over Grønland av Siri Østli fra 2009.

Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal er ei interessant og spennende bok fra et til nå ganske lukket miljø, nemlig det norske forsvaret. Den handler om ei 20 år gammel jente som verver seg til det norske forsvaret og begynner på befalsskole.

Det handler om å ta valg og om å stå for de valgene man har tatt, selv om det blir ubehagelig. Fittekvote handler også om å bli voksen og om å finne seg selv.

Victoria er en ganske alminnelig jente som lever et behagelig, men kjedelig liv. Hun jobber i morens frisørsalong, har kjæreste og henger sammen med vennene sine, som vanlige ungdommer. Når kjæresten søker seg til befalsskolen, slenger også Victoria i all hemmelighet inn en søknad - for å få være sammen med kjæresten. Han blir mildt sagt forbanna når han oppdager det, men Victoria trosser ham, klarer mot alle odds opptaksprøvene og blir tatt inn som rekrutt.

En tidligere fenrik har bidratt i forbindelse med utgivelsen av boka og sørget for at den gir et ganske realistisk bilde av hva det innebærer å ta militær utdanning i Det norske forsvar.
Den ene forfatteren, Skårdal, er selv yrkesbefal, men boka framstår ikke som noen uforbeholden reklame for forsvaret. Rekruttene settes på beinharde prøvelser, fysisk og psykisk. Befalet er strenge, og spesielt er det en kvinnelig fenrik som er ekstra ute etter jentene. Det er ikke lett å være eneste jente på laget blant gutter som mener at den eneste grunnen til at hun er der, er at hun er kjønnskvotert - tatt opp på ”fittekvote”. Kvinnelig fenrik gjør ikke saken bedre, snarere tvert imot.

Befalselev 2010 Bakke får et enda mer anstrengt forhold til moren sin. Moren mener at Victoria ikke passer i militæret og heller burde holde seg til frisørjobben.

Hun sliter også med et uavklart forhold til faren sin, som ikke bor sammen med dem. Hun har med seg hendelser fra barndommen som plager henne og gir henne mareritt om natta, men som moren har nektet å snakke om.

Boka ble opprinnelig laget som filmmanus. Forfatterne ville lage film, men fikk avslag på søknad om støtte til det. Dermed ble det bok i stedet.

Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein

Bildet er hentet fra oktober.no

Trude Marsteins bok fra 2000 problematiserer morsrollen. Hovedpersonen er en ung mor i tjueårene.
Hun er student og skriver på hovedfagsoppgaven sin. Datteren Sara er fire år. Moren vil gjerne være en god mor, hun vil ikke at Sara skal få traumer, bli uselvstendig, gå inn i en uheldig jenterolle. Moren tenker veldig mye på på hvordan hun bør være ovenfor datteren slik at dette ikke skal skje, men klarer ikke å gjennomføre det i praksis. Det er faktisk ganske forferdelig hvordan hun bryter datteren ned. Sara er en naturlig og harmonisk unge, men måten moren behandler henne på gjentatte ganger gjør henne usikker og engstelig. Moren handler helt ulogisk og impulsivt på en veldig uheldig måte overfor Sara. Hun lar seg rive med av humørsvingninger og raseriutbrudd.

Boken tematiserer kvinners behov for frigjøring av vante kjønnsroller, men også egoisme og selvsentrerthet. Saras mor tar høyere utdannelse, hun har mange menn, hun vil ta seg godt ut og vil også være en perfekt mor. Men hun klarer det ikke, hun er altfor opptatt av kontroll på alle mulige måter, hun er også  utrolig kritisk til seg selv og alle rundt seg. Hun tenker blant annet at mange følelser og situasjoner er klisjefylte og vil ungå å sette seg selv i slike situasjoner, men unngår dermed ofte å reagere naturlig og avslappet i møte med både datteren og partnere.

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring

Bildet er hentet fra oktober.no

Venterommet i Atlanteren er skrevet av Mona Høvring 2012

Olivia, en ung kvinne i tyveårene er i en slags krise. Hun har vokst opp med en alenemamma som ikke vil gi slipp på henne. Men hun må videre i livet, studere eller arbeide. Hun velger å begynne og arbeide på en fabrikk og flytte inn med en kjæreste. Men verken arbeidet på smelteverket eller kjærligheten går særlig bra. Samtidig blir det kjent at hennes tante på Island er død og at Olivia er enearving, blant annet til en nydelig villa i Reykjavik.

Olivia får et nytt kvinnebekjentskap, Be. Hun ber Be med seg til Island for å se på huset hun har arvet.
Romanen tar en vending i det Olivia skjønner at hun er tiltrukket av kvinner og hun finner ut at hennes avdøde tante også har levd sammen med en kvinne. Olivias forhold til andre mennesker er problematiske, kanskje fordi hun egentlig ikke helt har funnet ut av seg selv.
Boka er nominert til Ungdommens kritikerpris 2012