Jenta i veggen av Lena Lindahl

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Jenta i veggen er bygget på brevene og notatene til en norsk jødisk jente, Betzy Rosenberg. Hun greide å slippe unna nazistene da resten av familien ble depotert til Auschwitz fra Trondheim i 1942. Takket være kjæresten Anders klarte hun å gjemme seg i huset hans, via et lite lufttett hemmelig rom i veggen helt til krigen var slutt. Anders risikerte mye ved å skjule Betzy. Nazistene og Rinnan-banden var i nabohuset, så de to var alltid på vakt og Betzy var alltid klar til å løpe inn i rommet i veggen. Hverdagen var derfor preget av mye angst og usikkerhet, hvis Betzy måtte sitte lenge i veggen, kunne hun risikere å dø av for lite oksygen siden hullet måtte være så tett at ikke hunder skulle kunne lukte henne hvis de skulle komme inn i huset. De hadde også klar en pistol i nattbordskuffen med to kuler for bruk hvis ikke Betzy skulle rekke å gjemme seg. De så på dette som et mye bedre alternativ enn å bli tatt, en vane Betzy holdt på helt til hun døde i 2004, 84 år gammel. 

1957 av Jon Ewo

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Hva kunne ha skjedd med Norge hvis tyskerne vant krigen? 1957 er en såkalt kontrafaktisk historie, en historie om det som kunne skjedd.

Oslo i et alternativt 1957: Heinrich Himmler og SS styrer Norge, og Monika er på den "riktige" siden. Hun er 16 år og renrasert arier som vokser opp på et pikehjem, hun er foreldreløs. Moren var en norsk jente og faren var en SS-mann, men det er alt Monika vet. Alle jentene på pikehjemmet oppdras til å kjempe for et raserent Nord-Germania, men de skal ikke kjempe på samme måte som mennene. De skal gifte seg med SS-menn og føde barn og dyrke familieverdier.

Giftemålet med SS-mannen Erik nærmer seg og Monika gleder seg. Erik er helt riktig for Monika. Men så møter hun Hans som er helt feil. Hans er mørk, på den røde siden politisk, bor i feil bydel og om nettene sloss han mot SS. Monika blir hodestups forelsket og sniker seg rundt med Hans om kveldene. Men det er ikke så lett å holde det skjult som Monika tror.

Boka er i starten mest en kjærlighetshistorie med et dystert bakteppe. Men underveis snur fokus, Monika begynner å stille spørsmål om foreldrene sine og om alt SS gjør er riktig. Det blir veldig spennende og masse action! 

Jon Ewo skriver godt og boka er lettlest og fengende. Boka er litt annerledes, veldig spennende og får en til å tenke. Boka er en av de fem nominerte til Uprisen 2015.

Den største forbrytelsen av Marte Michelet

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Dette er den andre boka om 2. verdenskrig jeg leser i år. Og jeg kjenner at det blir lenge til neste bok om krigen. 

Vi følger ekteparet Braude fra de slår seg ned på Grünerløkka på starten av 1900-tallet og fram til slutten av andre verdenskrig. Sara og Benzel får barna Helene, Isak, Charles og Harry. Vi blir godt kjent med alle, det er litt som å lese en roman fra gamle dager. Og jeg skulle egentlig ønske at dette var en roman, for da hadde jeg sluppet å vite at alt det grusomme som skjer med familien Braude var sant. 

I tillegg til familien Braude møter vi flere sentrale personer i norsk krigshistorie, blant annet Stian Bech jr. og Wilhelm Wagner. Vi får detaljerte beskrivelser av jødenes historie i Europa og Norge, og vi får titte bak fasaden til både Nasjonal Samling og SS. 

Det er mye man kan si om denne boka. Den er godt skrevet og godt gjennomarbeidet, og har en drøss med referanser og kilder, og det er tydelig at forfatteren har gjort svært grundig arbeid. Men genistreken ligger nok i det at vi følger familien Braude, vi blir glad i dem og vil så gjerne at det skal gå bra med dem, kanskje akkurat de var heldige og slapp unna? Men det var de selvfølgelig ikke. Vi blir med dem helt til de går i døden, og det er rett og slett hjerteskjærende og trist og grusomt. Det blir liksom et dobbelt sjokk å lese denne boka. Både fordi boka er veldig detaljert og mange av tingene som foregår i fangeleirene er så grusomme og fordi det er vanskelig å fatte at nazistene virkelig kunne behandle mennesker på denne måten, og ikke minst at de var overbevist om at dette var det eneste riktige. Men samtidig er det en viktig del av historien og det er viktig at den ikke blir dysset ned. Vi må aldri glemme at dette faktisk har skjedd.

Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg

Ida Jacksons bok Morfar, Hitler og jeg gjorde et dypt inntrykk på meg. Det er en bok som er skrevet for å komme seg ut av fortrengningen og familiehemmeligheten om at morfaren var en idealistisk nazist under andre verdenskrig.

Morfaren, Per Pedersen Tjøstland, var både redaktør for tidsskriftet Germaneren med idealistisk NS profil, og han var en av de første i Norge som meldte seg frivillig til å kjempe på nazistenes side på østfronten. Her ble han vitne til store folkemord og jødepogromer i nåværende Ukraina. Divisjon Wiking, som Per Pedersen Tjøstland var med i, skulle gjennom dette herde sitt germanske vikingblod og rense vekk alt uønsket slik som jøder, sigøynere og folk med funksjonshemming. Han var med på og var vitne til helt ufattelige mennesklige lidelser, samtidig var det dette nazistene, inkludert han selv, ønsket og oppfordret til.

Ida Jacksen oppsporer kilder og intervjuer familiemedlemmer for å følge i morfarens fotspor, og hun løser oppgaven veldig godt. Hun har stor vilje til å sette seg inn i hva som kunne få morfaren til å melde seg inn i NS og handle slik han gjorde. Han er tross alt en av hennes nærmeste og en morfar som hun var svært glad i og som var en støttende person for henne i oppveksten. Nettopp det at hun har et så sterkt personlig forhold til den Per Pedersen Tjøstland, gjør at vi som lesere får et unikt innblikk i biografien til en nazist og nazismen som ideologi i praksis.

Selv om jeg har lest om dette i historiebøker tidligere, levendegjorde denne personlige historien temaet på en sterk måte, og den gir god innsikt i nazistenes ideologi og propagandavirksomhet. Dette er en god bok som jeg vil anbefale både til elever og lærere i vgs.

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

I går leste jeg ferdig denne boka. I natt har jeg hatt mareritt om Østfronten. 

Ida Jackson fant ut at morfaren hadde vært nazist ved å google seg selv. Hun fant en kort og mangelfull biografi på Wikipedia, og begynte å nøste i morfarens fortid. Familien hadde hele tida unnlatt å snakke om Per Pedersens fortid, fordi den var ubehagelig, vond og helst bare burde glemmes. Men Ida blir mer og mer interessert, og plutselig har han brukt mange år på å finne ut så mye hun kan om morfaren. Og denne boka er produktet av alt hun har funnet ut. 

Dette er velskrevet. Og vondt. Og uhyre reflektert. Å finne ut at en du er veldig glad i har  deltatt i folkemord må være grusomt. Og det legger ikke forfatteren skjul på at det er, heller. Men på sitt eget finurlige vis klarer hun å gå under huden på morfaren, prøve å tenke hva han kan ha tenkt, og ved å sammenligne med sitt eget politiske engasjement (riktignok i helt andre enden av det morfaren stod for), gjør hun det lettere for leseren å forstå hvordan de som ble nasjonalsosialister og SS-menn kan ha tenkt. 

Dette er kanskje en av de viktigste bøkene som gis ut i høst. Den er også spot on for elever som er interessert i andre verdenskrig, og jeg tenker at den passer fint til fordypningemnet.

Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg har hørt Bernhard Hvals forsnakkelser på lydbok. Bernhard Hval er det man kan kalle en pussig skrue. Selv kaller han seg kantete. Han har mengder med tics, hangups og tvangstanker og glir ikke helt inn i mengden.

Bernhard ble født i 1900 og vokser opp på beste vestkant på Besserud i Kristiania. Faren har en nålefabrikk og lenge går det veldig bra, før det plutselig ikke går bra i det hele tatt. Moren ansetter og avskjediger hushjelper veldig hyppig, og ryktene går på Besserud. Berhard skjønner etterhvert at moren har et spesielt forhold til mange av hushjelpene. Skolegangen er ikke enkel for Bernhard, han passer ikke inn og både elever og lærere syns han er rar. Men han er flink og gjør det godt på skolen. Etter endt skolegang begynner Berhard å studere medisin og han blir kjent med Sigrid som han blir forlovet og senere gift med. Han blir også kjent med doktor Lund og hans kone som tar seg litt av Berhard. 

Men den viktigste personen i Berhards liv er Notto Fipp. Berhard møter Notto Fipp når Notto gjør det han liker best, han går. Notto går og går og tilbakelegger lange strekninger og er som Bernhard kantete. Bernhard er facinert av Notto, på grensen til besatt. De utvikler et slags vennskap og Bernhard er Nottos lege og trener og skaffer oppmerksomhet rundt Nottos kappgang.

Boken veklser mellom fortid og nåtid, hvor Bernhard er en gammel mann. Handlingen hopper litt hit og dit, men det går greit å følge med. Boken er godt skrevet og jeg ble både provosert og facinert. Jeg likte veldig godt skildringene av Bernhard og familien hans, det syns jeg er det beste i boka. Det som handlet om Bernhard og Notto syns jeg blir vel merkverdig, og noen av skildringene fra Bernhards karriere som lege blir vel detaljerte for meg. Men alt i alt en lesverdig bok.