Den forbudte elven av Chigozie Obioma

Bildet er hentet fra www.fontforlag.no

Fire brødre sniker seg ut for å fiske mot sine foreldres vilje. De møter en gal spåmann som gir dem en profeti om at Ikenna (den eldste broren) kommer til å bli drept av en av brødrene. Først blåser de av profetien, men sakte, men sikkert begynner den å tære på dem. Familien kommer opp i store problemer. Kan de få stoppet de forferdelige hendelsene, eller gjør spådommen at det er deres skjebne?

Faren har vestlige idealer og har store ambisjoner for sønnene sine. Han har et ønske om å sende noen av sønnene til Canada hvor han har kjente. Drømmen er at guttene skal bli lege, advokat, ingeniør og flyver. Men det er vanskelig å styre fremtiden når sterke krefter jobber imot dem. I farens fravær prøver guttene å ordne opp i det meste selv og holder ting skjult som de kanskje burde vært ærlige om.

Den forbudte elven er rett og slett en skikkelig god historie. En annerledes oppvekstfortelling som er både rå og nær.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Forfatteren finner ut at hans jødiske svigerfamilie bodde i huset til Rinnanbanden etter krigen. Hvordan kunne de det etter alt det grusomme som hadde skjedd der? Glimtvis får vi deler av familiehistorien. Tragedier og hverdag under krigen og ettervirkningene etter krigen.

Ble Henry Rinnan formet av oppveksten sin eller var han grunnleggende ond? Forfatteren går inn på både Rinnans bakgrunn og om hva som drev han til å begå grusomme handlinger under krigen. Han problematiserer kildene om Rinnan som ikke helt stemmer overens, og han tillater seg å dikte der han ikke vet. Det er altså en skjønnlitterær bok, ikke en biografi om Rinnan. Fortellingen blir etter hvert veldig spennende, spesielt hvis man ikke husker helt akkurat hvordan det var med han derre Rinnan.

Boka er som tittelen viser bygd opp som et leksikon fra A til Å. Det er et interessant grep som gjør boka litt annerledes. Her flettes nåtid, fortid, fantasi og fakta sammen til en skikkelig god bok!

Her er en beskrivelse av boka som ble skrevet i gruppearbeid på nettverksdagen til skolebibliotekarene i Akershus 30.11.18:

Det finnes et ondskapens hus. Det ligger i Trondheim. Henry Rinnan er en av Norgeshistoriens mest forhatte menn. En av de siste som ble henrettet etter andre verdenskrig fordi han var nazist og torturist. Romanen handler om han, men også forfatterens jakt på sin kones familiehistorie. De er nemlig tett knyttet sammen. Hennes jødiske familie har bodd i ondskapens hus etter krigen. Hvordan kunne de det? Inderlig og spennende roman om ondskap, overlevelse og hendelser vi ikke må glemme.

The virgin suicides av Jeffrey Eugenides

Bildet er henta fra www.goodreads.com

I en forstad i Michigan på midten av 70-tallet ser vi livet til de fem Lisbon-søstrene Mary, Therese, Bonnie, Lux og Cecilia gjennom naboguttenes øyne. Guttene følger med på alt jentene gjør, og har full oversikt over livene deres. Dette høres jo litt creepy ut, men jeg tenker egentlig ikke at guttene er stalkere heller. I nabolaget er jentene myteomspunne og mystiske, fordi de aldri får lov til å gå ut. Herr og fru Lisbon fører et strengt og religiøst regime hjemme, og det eneste jentene har tillatelse til er å gå på skolen. Når Cecilia, den yngste jenta, prøver å ta sitt eget liv, bestemmer foreldrene seg for å fire litt på de strenge reglene, og lar jentene invitere til sin første (og eneste) fest. Festen ender med at Cecilia gjør et nytt forsøk på å dø, og denne gangen lykkes hun. 

Vi følger jentenes liv etter Cecilias død, og de blir om mulig enda mer sammensveiset. Det er tydelig at Cecilias død går hardt inn på alle i familien, og kanskje spesielt faren. Faren, som er lærer og underviser på jentenes skole, observeres ofte i samtale med seg selv. Og det er kanskje nettopp det at faren er såpass omtåket som gjør at skolens kjekkeste gutt klarer å overtale ham til å ta med Lux på skoleballet. De andre søstrene får følge av noen av de andre guttene, og moren går motvillig med på å la jentene dra på ballet. Hun syr kjolene selv:

 “it made no difference which pattern of their dream dresses the girls chose: Mrs Lisbon added an inch to the bust line and two to the waist and hems and the dresses came out as four identical sacks.”

Som leser skjønner vi at det er for godt til å være sant at jentene omsider får lov å ha det fint, og bare venter på at dette skal ende dårlig. Og det ligger jo litt i tittelen hvordan det hele ender, for så vidt. 

Dette er en velskrevet, og ikke minst ganske rar oppvekstroman. Jentene blir helt klart utsatt for omsorgssvikt, men jeg vil egentlig ikke si at den bare handler om omssorgssvikt heller. Perspektivet er det mest spennende her syns jeg. For vi ser alt gjennom guttenes øyne, vinduer og kikkerter, og det er det som gjør historien såpass spesiell. I tillegg er alt skildret ned til minste detalj, noe som Sofia Coppola, som har regi på filmen har gjort en kjempejobb med å gjenskape.

Jeg anbefaler både boka og filmen (filmen er verdt å se bare pga. Josh Hartnett i burgunderrød 70-talls fløyelsdress, terningkast seks).

Hjertets usynlige stormer av John Boyne

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Cyril blir født som et uekte barn i Dublin i 1945. Hans biologiske mor gir han til en liten pukkelrygget nonne som gir han videre til adoptivforeldrene Maude og Charles Avery. Charles understreker stadig vekk at Cyril ikke er en ekte Avery og han blir ikke behandlet som en del av familien. Adoptivforeldrene har derimot et svært distansert forhold til gutten som får en temmelig spesiell oppvekst. Maude er forfatter og stenger seg inne på arbeidsrommet i en sky av røyk og skriver. Hun vil absolutt ikke at bøkene hennes skal bli bestselgere, det virker egentlig ikke som hun bryr seg så mye om sitt publikum.

Som liten har han ingen venner og er veldig usikker på hvordan han skal nærme seg andre. Han blir svært fasinert av Julian Woodbead som er med faren sin på besøk i Avery-huset. Facinasjonen går over i forelskelse når Cyril møter Julian igjen på kostskole. De utvikler et tett vennskap som har sine opp- og nedturer gjennom årene. 

Cyril lever etterhvert et omflakkende liv og vi følger han gjennom flere land etter at han tar anstand fra det trangsynte og katolske Irland. Vi følger Cyril gjennom hele livet og jeg kunne ikke annet enn å bli glad i han, samtidig som jeg ble sint og oppgitt. 

En herlig bok med mange rare karakterer, engasjerende temaer, pussige tilfeldigheter og mye annet.  

Honningtunger av Helene Uri

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Eva, Tamara, Sara og Liss samles hver tredje uke til syklubb. De syr så klart ikke, men setter høy standard i å lage best hjemmelaget mat, drikke vin og skravle overfladisk med hverandre. Men underveis i sammenkomstene gir de fire vennende hverandre små, sviende stikk kamuflert i komplimenter, men alikevel ikke er godt ment. "Det er så deilig befriende med en hjemmeværende kvinne som ikke tar det så nøye med at det er litt skittent i huset, sier Tamara etter en kort pause." Det er så mange "sukkersøte" kommentarer at man nesten blir helt dårlig når man leser boken. Konkurransen om å lage den beste maten og ha det flotteste hjemmet er høy og spydighetene flyr når en av dem forsvinner for å gå på toalettet, eller ikke har kommer litt for sent til selskapet.

Tamara og Sara har vært hjertevenninner siden de var små og var ganske slemme mot Liss før de en de ut av det blå bestemte seg for å bli venner med henne. Liss hadde blitt overlykkelig, for Sara og Tamara var (og er) de mest populære damene. Eva har kun kjent venninnene i noen år. Når syklubben feirer 25 år, bestemmer de seg for å ta en tur til København og alle får være med! Til og med Eva som kun har vært med i syklubben i 2 år. På denne turen ligger alt til rette for et realt oppgjør. Det er mange hemmeligheter blant damene som har ligget og ulmet lenge som kommer opp til overflaten.

Boken er lett å lese, men det er mye å lese mellom linjene. Man får helt vondt av spydighetene som flyr, det påtatte vennskapet og alt det overfladiske. Jeg kjenner jeg er ekstremt glad for at jeg ikke har slike venninner som dette! Her møter vi nåtidens ondskapsfulle kvinner på sitt beste. (eller verste!)

Jenta i veggen av Lena Lindahl

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Jenta i veggen er bygget på brevene og notatene til en norsk jødisk jente, Betzy Rosenberg. Hun greide å slippe unna nazistene da resten av familien ble depotert til Auschwitz fra Trondheim i 1942. Takket være kjæresten Anders klarte hun å gjemme seg i huset hans, via et lite lufttett hemmelig rom i veggen helt til krigen var slutt. Anders risikerte mye ved å skjule Betzy. Nazistene og Rinnan-banden var i nabohuset, så de to var alltid på vakt og Betzy var alltid klar til å løpe inn i rommet i veggen. Hverdagen var derfor preget av mye angst og usikkerhet, hvis Betzy måtte sitte lenge i veggen, kunne hun risikere å dø av for lite oksygen siden hullet måtte være så tett at ikke hunder skulle kunne lukte henne hvis de skulle komme inn i huset. De hadde også klar en pistol i nattbordskuffen med to kuler for bruk hvis ikke Betzy skulle rekke å gjemme seg. De så på dette som et mye bedre alternativ enn å bli tatt, en vane Betzy holdt på helt til hun døde i 2004, 84 år gammel. 

Nord av Mertethe Lindstrøm

Jeg har rollen som dystopileser på Mailandbruket og det tror jeg både norsklærere og RysjeKristin synes er like greit:) Det er jo ikke tvil om at man kan bli litt nedstemt innimellom av elendigheten som kan foregå mellom to bokpermer, men det er tipp topp å kjenne innholdet når det skal veiledes på dystopier til fordypningsemnet på vg 3. I tillegg var Nord nominert til P2 lytternes romanpris og slo godt an hos en del av juryen og vekket dermed min nysgjerrighet.

Denne romanen passet godt inn i de dystre voksendystopiens verden. Hovedpersonen er en ung mann som er født med en misdannelse i ryggen som gjør at det ser ut som han har vinger. Dette er noe som har preget oppveksten og påført både skam (familien var ikke så fornøyd med dette) og senere mobbing og trakassering da han satt i fangenskap i forbindelse med krigen som har snudd opp ned på tilværelsen.

Nå er han på vei mot Nord og slår seg sammen med en yngre gutt som han møter på reisen (jeg vil ikke røpe så mye om akkurat dette, men det dukker opp noen overraskelser som har med følgesvennen å gjøre). Et stykke av veien har de også følge med et lite barn som de ikke klarer å gå i fra.  Jeg tror ikke helt jeg fikk med meg akkurat hva det var de skulle i Nord annet enn å unnslippe krigens elendighet og starte et bedre liv. På veien mot Nord er det skildringer som står i fokus og det blir malt fine beskrivelser av både landskapet og folkene de møter på sin vei.

 Jevnt og trutt  blir vi servert tilbakeblikk til da den unge mannen var alvorlig syk (etter å ha unsluppet fangeleiren) og ble tatt vare på av Aneska, en kvinne som nylig var blitt enke og som ville at vår hovedperson skulle ta  sin avdøde manns plass. Litt rart der altså.

Boka har et fint og poetisk språk og det i seg selv kan kanskje være nok ettersom historien i seg selv ellers er litt svevende for min smak. Jeg tenker at Merethe Lindstrøm er flink til å skrive, men jeg likte ikke boken spesielt godt. Den hadde litt for lite handlingen rett og slett.  Til fordypning kan den helt sikkert brukes og det at den attpåtil er kort gjør at elevene blir glade:)

Lindstrøm, M. (2017). Nord: roman. Oslo: Oktober.

-Anne Brit-